Ja ser abselutt at dette ble blink tur også leseverdig godt stoff
Men så er det den ene uka som Konamatata og jeg har i lag på ferie som kom i veien prates her om prioritering for fred i huset
Grus & Gourmet 2023 Det blei suksess - igjen
-
kvase
- Posts: 4043
- Joined: 04 Oct 2016 10:43
- MC: Dyslektiker
KTM 1290 SAR 21/22 mod
Er dyslektiker min verden kan være nesten slik som i artiklen her
http://www.dagbladet.no/2016/03/09/nyhe ... /43421895/ - Contact:
Re: Grus & Gourmet 2023 Det blei suksess - igjen
Skulle ha hivd meg på der ja ser det nå
Ja ser abselutt at dette ble blink tur også leseverdig godt stoff
Men så er det den ene uka som Konamatata og jeg har i lag på ferie som kom i veien prates her om prioritering for fred i huset
Ja ser abselutt at dette ble blink tur også leseverdig godt stoff
Men så er det den ene uka som Konamatata og jeg har i lag på ferie som kom i veien prates her om prioritering for fred i huset
Vi ble født for å være Ekte ikke perfekte
https://locatoweb.com
For turplanleging å sporinger GPX etc. https://www.myrouteapp.com/routelab
https://locatoweb.com
For turplanleging å sporinger GPX etc. https://www.myrouteapp.com/routelab
-
Kant1
- Onkel
- Posts: 3201
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus & Gourmet 2023 Det blei suksess - igjen
Å våkne på Brimi Sæter er en spesiell opplevelse.
Iallefall om du sover fram mot klokka 07.
Da er det melking av kyrne som står på programmet, og det går på ingen måte lydløst for seg.
Men etter en lett fuktig aften i forkant, blir jeg liggende en liten stund til, pakker ned ting og tang i sideveska før kroppen helt har forlatt senga.
TAM derimot, han kjører fortsatt motorsag borti nabokøyen, og må ristes liv i, det fine med snorkinga hans er at den holder ulv og bjørn unna lavvoen.
Frokost på Brimi Sæter er akkurat like fantastisk som middagen, og er definitivt ikke noe man "haster" seg igjennom.
Her er alt man har lyst på, men min favoritt er og blir frokostvaflene med nyrørt syltetøy. Og rømme.
Kanskje ikke helt i tråd med de siste kostholdsrådene fra Helsedepartementet, men her oppe tror jeg det gjelder andre regler.
ca halv ti er vi på vegen, sørover fra Brimi Sæter, langs Tessevann, vegen stiger etterhvert opp i høyden før nedturen retning Randsverk begynner. Herfra er utsikten helt fantastisk, tilbake i den retningen vi kom, Tessevann er virkelig et lite innlandshav
Kjenner jeg er noe redusert idag, tre dager og kvelder med kjøring/drikking og god mat setter merker i kroppens indre, så tempoet kunne sikkert vært høyere. Men jeg kjenner flere som var takknemlig for dagens trafikale framferd.
Etter Randsverk kommer Murudalen Vest, og her hadde jeg tenkt å teste gjengen på en ånkli offroad-rute ute i furuskogen, men dette var tydeligvis morgenen da noen lokale pensjonister fant ut de skulle ut og rusle i furuskogen.
På en søndag!?
FØR kirketid!!?? I alle dager....
Jeg vil ikke provosere unødig, så jeg og "halen" med de andre i turfølget drar videre sørover.
Vi tar en stopp ca halvveis ved den fine sætra som ligger der, og hilser på en flokk med geiter som er ganske nyskjerrige
Selv om veien går nede i skogen, synes jeg at Murudalen er en kjekk vei, mulig det henger sammen med forventninger, for uansett hvilken retning man kommer fra, er det noen kjekke veier i vente.
Man kan dra vestover Jotunheimsvegen i retning Bygdin, eller sørover rundt Olstappen (vegen rundt innsjøen, vi kjørte der i går..og derfra igjen åpner det seg flere andre muligheter, asfalt gjennom Espedalen, videre østover på grus, (også der i kom i går) og helt sikkert flere andre muligheter.
Slik også idag. Vi skal nå engang vestover, så Jotunheimsvegen er eneste opsjon, med mindre man har ubegrenset med tid.
Men Jotunheimsvegen i sol og vakkert vær skal man ikke være misfornøyd med, og det er fortsatt tidlig formiddag når vi drar over her.
Greit tempo, ingen klager på hverken sånn eller slik.
Ut på asfalt ved Bygdin, og derfra ruller vi uten stans vil vi er på Beito, og tar av mot Slettefjellsvegen, som er neste grusparti.
Her har jeg vært over maaaaange ganger etterhvert, så jeg er begynt å lukte på alternativer for å finne en morsom veg vestover.
Men idag, er det over Slettefjellet, og på toppen har vi en liten «kunstpause», det er flere enn undertegnede som er litt redusert idag.
Dog ingenting verre enn at litt skjiitprat og en hvil, samt vann og noe sukker får oss noenlunde på rett kjøl, og vi ruller videre, nedover mot Ryfoss, og deretter på asfalten nedover langs vassdraget mot Røn.
Dette veistykket er bare SÅ mye kjekkere å kjøre enn E16 på «hin siden» av elva, det er for kriminalitet å regne å kjøre der, når du er på vei øst eller vest langs Valdres.
Så nå vet du det, holde deg på rette sida, på den smale veg.
Vi skal inn på enda smalere veger, og tar oss opp til hyttefeltet på Vaset og videre innover Panoramavegen.
Om Panoramavegen kan man sikkert si mye, men den har aldri imponert meg, noe nevneverdig. Brei fin grusveg, utrolig fast og lite løs grus , og utsikten mot baksida av Hemsedalsfjella er jo vakker.
Men det tar liksom ikke helt av for min del, men det er kanskje jeg som har feil her.
Kanskje ta meg bedre tid neste gang jeg drar over her.
Etterhvert krysser vi sporet vårt fra fredag formiddag, og kjører vestover på demningen ved Storfjorden, og snart eter videre på asfalt mot Hemsedal.
Selv om dette skal være Grus & Gourmet, så gjøres det unntak når kjøregruppa er enig internt.
Så til lunch blir det så «ugourmet» som det kan få blitt, nemlig burger på Shellstasjonen.
De andre folka smatter og forsyner seg som om det står om liv, men jeg savner nå engang hvit duk på bordet og tøyservietter, og gjerne en oppmerksom kelner, med en ørliten knekk i håndleddet, som på den minste oppfordring er frampå og fyller stetteglassene med edle dråper.
Men la gå, vi får se på det som en aklimatisering mot det virkelige liv.
Vi blir mett, får påfyll av næringstoffer og relativt opplagte gir vi oss i kast med det som normalt vil være den siste «store» opplevelsen på helga, Fanitullvegen. Idag fra Hemsedal mot Leveld i Hallingdal, 34ish kilometer med grus, utsikt, natur...
Jeg elsker turen over her, men enda litt mer, når jeg er på vei østover, da ligger turen «forran» meg og ikke bak, på en måte.
Men lev i nuet, nyt øyeblikket, står det ofte i slike kloke sitater.
Jeg prøver, og det går på et vis. Utsikten er gjerne best å nyte i denne retningen.
Fra Leveld drar vi videre vestover på vegen mot Vats, og avslutter grushelgen med Varaldsetvegen over fjellet og ned til Hol.
Det var det, herfra blir det asfalt helt til vi er hjemme.
Tankfylling med takk og farvel på Geilo, før vi gladgasser oss over Hardangervidda i et nydelig vær .
Tempoet er det ingenting å si på (skulle bare mangle, var jo på tur med representanter fra politi og lensmannsetaten) så på rekordtid ruller vi nedover Måbødalen, hvor vi infiltrerer køen som fyller nedre tredjedel av nedoverbakken mot Måbø gård.
Vel ute av nederste tunnellen slår varmen imot oss, her samler varmlufta seg og jeg leser brått 30 varmegrader i displayet.
Vi tråkler oss forbi resten av køen, og nede i Eidfjord (ved fjorden er det komfortable 21 grader.
Etter enda et titalls forbikjøringer vinker vi farvel i rundkjøringen i fjellet ved Hardangerbrua’s østside.
Google maps har påstått at det ikke er sakte eller stillestående kø mellom her og Kinsarvik.
Nå står det ganske klart for meg at Google og jeg har litt ulik oppfatning av begrepet «sakte» men etterhvert ankommer jeg Kinsarvik, deretter Odda og til slutt Dimmelsvik.
GSAngela parkeres under tak, og jeg parkerer meg selv i ene hagestolen, og nyter «en kald en»
Fordi jeg fortjener det
For en helg <3 sykkelen er kjempeskitten, og kroppen er ikke helt nyvasket den heller.
Men nå blir det orden på iallefall EN av de to
Gleder meg til neste år Nå skal jeg snart ut og «scoute» noen nye ruter/spor jeg har sett meg ut på kartet
PS: Påmelding er alltid åpen.
Iallefall om du sover fram mot klokka 07.
Da er det melking av kyrne som står på programmet, og det går på ingen måte lydløst for seg.
Men etter en lett fuktig aften i forkant, blir jeg liggende en liten stund til, pakker ned ting og tang i sideveska før kroppen helt har forlatt senga.
TAM derimot, han kjører fortsatt motorsag borti nabokøyen, og må ristes liv i, det fine med snorkinga hans er at den holder ulv og bjørn unna lavvoen.
Frokost på Brimi Sæter er akkurat like fantastisk som middagen, og er definitivt ikke noe man "haster" seg igjennom.
Her er alt man har lyst på, men min favoritt er og blir frokostvaflene med nyrørt syltetøy. Og rømme.
Kanskje ikke helt i tråd med de siste kostholdsrådene fra Helsedepartementet, men her oppe tror jeg det gjelder andre regler.
ca halv ti er vi på vegen, sørover fra Brimi Sæter, langs Tessevann, vegen stiger etterhvert opp i høyden før nedturen retning Randsverk begynner. Herfra er utsikten helt fantastisk, tilbake i den retningen vi kom, Tessevann er virkelig et lite innlandshav
Kjenner jeg er noe redusert idag, tre dager og kvelder med kjøring/drikking og god mat setter merker i kroppens indre, så tempoet kunne sikkert vært høyere. Men jeg kjenner flere som var takknemlig for dagens trafikale framferd.
Etter Randsverk kommer Murudalen Vest, og her hadde jeg tenkt å teste gjengen på en ånkli offroad-rute ute i furuskogen, men dette var tydeligvis morgenen da noen lokale pensjonister fant ut de skulle ut og rusle i furuskogen.
På en søndag!?
FØR kirketid!!?? I alle dager....
Jeg vil ikke provosere unødig, så jeg og "halen" med de andre i turfølget drar videre sørover.
Vi tar en stopp ca halvveis ved den fine sætra som ligger der, og hilser på en flokk med geiter som er ganske nyskjerrige
Selv om veien går nede i skogen, synes jeg at Murudalen er en kjekk vei, mulig det henger sammen med forventninger, for uansett hvilken retning man kommer fra, er det noen kjekke veier i vente.
Man kan dra vestover Jotunheimsvegen i retning Bygdin, eller sørover rundt Olstappen (vegen rundt innsjøen, vi kjørte der i går..og derfra igjen åpner det seg flere andre muligheter, asfalt gjennom Espedalen, videre østover på grus, (også der i kom i går) og helt sikkert flere andre muligheter.
Slik også idag. Vi skal nå engang vestover, så Jotunheimsvegen er eneste opsjon, med mindre man har ubegrenset med tid.
Men Jotunheimsvegen i sol og vakkert vær skal man ikke være misfornøyd med, og det er fortsatt tidlig formiddag når vi drar over her.
Greit tempo, ingen klager på hverken sånn eller slik.
Ut på asfalt ved Bygdin, og derfra ruller vi uten stans vil vi er på Beito, og tar av mot Slettefjellsvegen, som er neste grusparti.
Her har jeg vært over maaaaange ganger etterhvert, så jeg er begynt å lukte på alternativer for å finne en morsom veg vestover.
Men idag, er det over Slettefjellet, og på toppen har vi en liten «kunstpause», det er flere enn undertegnede som er litt redusert idag.
Dog ingenting verre enn at litt skjiitprat og en hvil, samt vann og noe sukker får oss noenlunde på rett kjøl, og vi ruller videre, nedover mot Ryfoss, og deretter på asfalten nedover langs vassdraget mot Røn.
Dette veistykket er bare SÅ mye kjekkere å kjøre enn E16 på «hin siden» av elva, det er for kriminalitet å regne å kjøre der, når du er på vei øst eller vest langs Valdres.
Så nå vet du det, holde deg på rette sida, på den smale veg.
Vi skal inn på enda smalere veger, og tar oss opp til hyttefeltet på Vaset og videre innover Panoramavegen.
Om Panoramavegen kan man sikkert si mye, men den har aldri imponert meg, noe nevneverdig. Brei fin grusveg, utrolig fast og lite løs grus , og utsikten mot baksida av Hemsedalsfjella er jo vakker.
Men det tar liksom ikke helt av for min del, men det er kanskje jeg som har feil her.
Kanskje ta meg bedre tid neste gang jeg drar over her.
Etterhvert krysser vi sporet vårt fra fredag formiddag, og kjører vestover på demningen ved Storfjorden, og snart eter videre på asfalt mot Hemsedal.
Selv om dette skal være Grus & Gourmet, så gjøres det unntak når kjøregruppa er enig internt.
Så til lunch blir det så «ugourmet» som det kan få blitt, nemlig burger på Shellstasjonen.
De andre folka smatter og forsyner seg som om det står om liv, men jeg savner nå engang hvit duk på bordet og tøyservietter, og gjerne en oppmerksom kelner, med en ørliten knekk i håndleddet, som på den minste oppfordring er frampå og fyller stetteglassene med edle dråper.
Men la gå, vi får se på det som en aklimatisering mot det virkelige liv.
Vi blir mett, får påfyll av næringstoffer og relativt opplagte gir vi oss i kast med det som normalt vil være den siste «store» opplevelsen på helga, Fanitullvegen. Idag fra Hemsedal mot Leveld i Hallingdal, 34ish kilometer med grus, utsikt, natur...
Jeg elsker turen over her, men enda litt mer, når jeg er på vei østover, da ligger turen «forran» meg og ikke bak, på en måte.
Men lev i nuet, nyt øyeblikket, står det ofte i slike kloke sitater.
Jeg prøver, og det går på et vis. Utsikten er gjerne best å nyte i denne retningen.
Fra Leveld drar vi videre vestover på vegen mot Vats, og avslutter grushelgen med Varaldsetvegen over fjellet og ned til Hol.
Det var det, herfra blir det asfalt helt til vi er hjemme.
Tankfylling med takk og farvel på Geilo, før vi gladgasser oss over Hardangervidda i et nydelig vær .
Tempoet er det ingenting å si på (skulle bare mangle, var jo på tur med representanter fra politi og lensmannsetaten) så på rekordtid ruller vi nedover Måbødalen, hvor vi infiltrerer køen som fyller nedre tredjedel av nedoverbakken mot Måbø gård.
Vel ute av nederste tunnellen slår varmen imot oss, her samler varmlufta seg og jeg leser brått 30 varmegrader i displayet.
Vi tråkler oss forbi resten av køen, og nede i Eidfjord (ved fjorden er det komfortable 21 grader.
Etter enda et titalls forbikjøringer vinker vi farvel i rundkjøringen i fjellet ved Hardangerbrua’s østside.
Google maps har påstått at det ikke er sakte eller stillestående kø mellom her og Kinsarvik.
Nå står det ganske klart for meg at Google og jeg har litt ulik oppfatning av begrepet «sakte» men etterhvert ankommer jeg Kinsarvik, deretter Odda og til slutt Dimmelsvik.
GSAngela parkeres under tak, og jeg parkerer meg selv i ene hagestolen, og nyter «en kald en»
Fordi jeg fortjener det
For en helg <3 sykkelen er kjempeskitten, og kroppen er ikke helt nyvasket den heller.
Men nå blir det orden på iallefall EN av de to
Gleder meg til neste år
Nå skal jeg snart ut og «scoute» noen nye ruter/spor jeg har sett meg ut på kartet PS: Påmelding er alltid åpen.
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no