Nordfareres sommerutflukt 2021
Posted: 23 Dec 2021 01:52
Vi har passert vintersolverv og jul står for døren. Vi legger nok ett år med pandemi og pålegg eller begrensninger bak oss Ute er det lite som minner om sene, behaglige sommar kvelder og tur på 2hjul. Vintermørket kan gjøres betydelig lettere å hanskes med når det planlegges nye turer eller minnes sommerens utskeinger
I slutten av September skrev vår kjære Onkel «bella bella bella» i en viss blogg på forumet, med hint om alpesvinger og sørlige breddegrader. Dum som ett nek som jeg var, takket jeg nei Sanheten er att sjelen har aldri noensinne har vært så rastløs, reisesjuk og urolig etter det Neste år skal det fares sørover - åkke som…
Av grunner som ikkje skal nevnes ble Corsica utsatt i fjor og i år skjønte alle hvilken vei høna sparka Dermed ble det tørket støvet av mine årelange ønsker om Lofoten og Nordkap. Ferien ble flyttet fra September til slutten av Juni og starten av Juli. Planleggingen i gang. Bamsefar var ikke sen med å få med seg planer med ruteutkast, å slang seg med på lasset. Han hadde dog to betingelser, Senja og ett par omveier i Nordland for å få med oss noen go - veier. Eg har lært å lystre når de erfarne kommer med råd og velretta tips, dermed snek vi oss avgårde siste helgen i Juni
Ett løsaktig ruteutkast var utformet med ønske om Lofoten, Andøya, Senja, Nordkapp og Grense Jakobselv som hovedmål ble laget. Der er deilig å ha en rute på gps´en å kunne surre etter, for så å improvisere når enn føler for det eller noe intresant dukker opp.
Som seg hør og bør møtes vi på Langebru Gjestegård, det er en tradisjon for de fleste utfarter av østlandsgjengen. Mens vi nyter morgenkaffen fra 7-11, kommer vi på det viktigste må unnagjøres først – Polet Edle dråper trylles ned i sidekoffertene, blandt telt og primus. Arne har da vært på tur før, å mente telt var kjekt å ha. Vi kom helt sikkert til å miste en ferge eller to nordover eller møte overfulle campingplasser, da er telt en flott backup å ha.
Fra Langebru setter vi nesa nordvestover og møter etterhvert regnet, som forventet. Men hva gjør da litt våt asfalt i starten av ferien? Planen var en overnatting i Indre Ofredal og en foreining som restaurerer og holder vedlike gamle hus i ett lite sted innerst i Sognefjorden. Absolutt verdt ett besøk om muligheten byr seg og enn er litt historie intressert eller lyst på en litt udda destinasjon og overnatting.
Vel, verdensvandt som Jarle er, kommer han i godt driv ut av Fodnestunellen, nyter synet av Sognefjorden som møter oss. Mens han nonsjalant stryker forbi hele køen med biler og rett ombord på den ventende fergen, som akkurat har begynt å slippe ombord bilene Sånn midt på fjorden kommer jeg brått på vi skulle da ikke ta noen ferge for å komme til Årdalstangen og Indre Ofredal. Nuvel, veien blir til som vi går. Litt tankegang, ett par telefoner og en tur om nærbutikken for kveldsmat. Så var alle tiladelser klare for å låne hagen til den gamle overlegeboligen på Harastølen Sanatorium klar. Nøkkelen til huset fikk jeg ikke tak i på stående fot, men hva gjør da det når vi kan krype ut av teltet og opp på verandaen, til utsikt over Sognefjorden?
Aursjøvegen er også noe som har stått på The Bucket List en god stund, egentlig en god omvei for å få til på vei nordover, men Arne insisterte på vi skulle ha med oss denne. Selvsagt hadde Bamsefar fått med seg den, flere ganger. Via Lom og Ottadalen var planen en natt på campingen i Ørsta og hilse på Snikkeren, når vi først var i området. Noe han mente var en usedvanlig dum idé, han hadde da en soffa vi kunne låne.
Som de fleste vet nå, lever min gps sitt eget liv, jeg tror nok ikke Snikkeren kjører hjem via en sykkel og gangvei hver dag Men å holde orden på alle disse trafikk skiltene er da ganske besverlig og har enn faktisk gjort noe ulovlig om lovens lange arm ikke ser deg?? Det ble en hyggelig kveld med godt selskap av Snikkeren og Spirit.
Tidlig dagen etter er vi på veien, når jeg og Arne sier tidlig, ja da er vi på 11-draget utover formiddagen. Det er da ferie
Via Rv660 - en virkelig nydelig vei, som vi ikke fikk øynene opp for før vi kjørte den andre veien på vei hjemover, så entrer vi Eikedalen med Eikedalsvannet i nydelig solskinn. Å for ett vakkert dalføre! Har du ikke vært innover her kan dette virkelig annbefales på det varmeste.
Rent nydelig er det innover når asfalten ender og grusen tar over oppover Aursjøvegen. Arne annbefalte å ta tiden til hjelp, stoppe, ta bilder og nyte veien. Det gikk fullstendig i glemmeboken til tider...
Tankene løper løpsk, hodet går i alle veier. Tempoet? Jo, jeg trooor jeg ikke var så ille. Husket til og med til slutt å stoppe ved ett par anledninger også. Dette skal helt klart oppleves på ny. Ren terapi och själavård Dagen ender i en hytte på Gjøra Camping, det er på tide med en dusj. Da nyter vi også luksusen med en hytte, som har bålplass rett på utsiden.
Vi stresser ikke og er dermed ikke på veien før etter 12, med nesa mot nord, via Sundalsøra, Fv65, Orkanger, sikter vi på å ta kysten oppover Nordland. Fergene traff vi uforskammet godt på, ventet gjorde vi ikkje meir enn max 5min før vi trillet om bord. Utme kysten, langs Rv715 drar brått Arne forbi med en finger i været - som tegner sirkler. Det er ikke bare jeg som vil ha U-svinger Det viser seg han hadde sett en vik, med krakk og gressplan. Akkurat passe for ett par telt.
Det blåste litt for primusen i Breivika, men vi vet da råd
Etter hvert som vinden la seg, ble det også bål på camp´en etter en tussletur, primært for å strekke på beina. Tilbake kom vi med planker, kvist og bålmat
Jeg er ikke kjent nordover, men Arne ville ha med Kystriksveien, E6 kunne vi spare til senere. Det skulle vi se seg å være meget innafor. Små og lite trafikerte riksveier er i en helt annen liga enn E6. Via Tronfors og handling i Hattfjelldal, forsetter vi nordover via Villmarksvegen. Planen er å hilse på @DrGreve i Mo i Rana.
Planene ble litt modifisiert etter vi bråbestemte oss for en natt i telt ved Røssvatnet, omtrent midt på Villmarksvegen. Det måtte dyttes på en dag.
Kaffe ble det dagen etter i Mo i Rana, doktoren var bekymret for reisefølget og hadde med seg hjemmelaget proviant som kunne nytes utpå kvelden.
Fra Kilboghavn ble det ferge forbi Polarsirkelen i strålende solskinn, uten en sky på himmelen. En nydelig fergetur å for ett brutalt vakket og flott land vi bor i!!
Etter dåktoren hørte litt av planen vår videre, fikk vi tips om å legge turen om Langsanden, dit burde være en passendes dagsetappe. Det skulle vise seg doktoren virkelig viste hva han snakket om. Å stranden levde opp til navnet sitt!
Her var vi ikke alene, men fordelen med mc og telt, er vi kommer frem overalt og alltid finner ett overnatting sted. Langsanden annbefales varmt for de som er i nærheten
Planen dagen etter var nordover, via Saltstraumen, til Bodø og ta ferge ut til Moskenes. Andre ville nok ha bestillt billett, men det gjør da ikke vi. Klart de har plass, alle fergene vi har tatt nordover trillet vi bortimot rett inn på når vi entrer fergekaien. Det er nesten rent skremmende god flaks til tider.
Plass er det, men det fikk absolutt alle andre også. Som sild i tønne kommer vi oss over til Moskenes, det blir en 3timers prøvelse
Litt sent ute var vi til fergen, så jeg tenkte att bensinstasjon finnes selvsagt i Moskenes for de med tom tank. Det gjorde det ikke. Men rett i nærheten skulle det være en – Ett eller annet sted. Etter mye leting ender jeg med 0km i range og en heller misslykket guiding via gps Måtte vi høre med noen lokale, de forklarer veien inn til Reine, der fant vi både bensin og vann til drikkeflaskene. For de som lurer, etter 2 km med «0» i range er det forsatt over ½-literen igjen på tanken til en XR.
Pur Lykke!
”Å” måtte selvsagt besøkes, om ikke annet for å ha vært der. I passe turist tempo cruiser vi først utover mot «Å» deretter innover. Egentlig uten noen destinasjon. Nytt av året var att fricamping var forbudt i store deler av Lofoten. Det var det flere som helt tydelig ikke hadde fått med seg. Lovlydige som vi er, utfordrer vi ikke skjebnen.
Vi surrer oss avgårde via viker og fiskevær, Lofoten er ett flott sted, men jeg har følelsen av alt er stillt opp for fotografering, men én vei gjennom. Som alle skal kjøre på, dermed kan enn heller ikke stoppe hvor som helst. Vi svinger av til ett par campingplasser som viser seg i ikke friste særlig. Etter litt synsing ender vi på Unstadstranden, ett sted som helt tydelig er forbeholdt surferene. Ei aldeles nydelig vik liggendes helt for seg selv, ett sted der veien stopper og havet tar over.
Morgen etter skal selvsagt nytes med frokost og kaffekoking, vi er som vanlig ikke på veien før kl12. Dog har vi ingenting vi skal rekke...
I Henningsvær ble det vedtatt is-pause nede ved Joker´n, en liten demper var tekstmeldingen vi begge fikk om lokalt Covid-19 utbrudd. Isen blei nøte for oss sjølv på brygga, vi hadde en ferie å passe på
Vi kommer oss fort avgårde og tar snart av ned mot Laukvik, jeg hadde i planleggingen ønske om å unngå E-veien, om mulig. Men med denne avstikkeren, mistet vi også turens første ferge i Fiskebøl. Neste gikk ikke før om ett par - tre timer, så Vesterålen fikk heller vente til neste gang.
Arne hadde på forhånd yttret ett av få krav - Senja, dermed siktet vi heller via E10 til Rv82 opp til Andøya. Her svingte vi av på Fv974 for å følge kystsiden nordover. Det tørr jeg påstå – Lofoten kan slenge seg i veggen med sine fiskevær når det kommer til Andøya sin brutalt vakre natur med fjellene innover øya på ene siden av veien og havet rett utenfor på andre siden. Dette skal oppleves en gang til, med mye bedre tid. Lokalkjent som Bamsefar er, guidet han oss til Stave Camping. Det hadde vært en heller kjølig dag, med mye vind, så vi var helt enige om en hytte - om mulig. Det hadde de ikke, med en Budget Apartment var ledig. Den tok vi, ønske om en varm seng samt å slippe og sloss med telt i vinden etter en lang dag sto høyt i kurs.
Det ble en deilig kveld med både dusj og mørkt øl
Morgenen etter. På en umenneskelig tidlig tid av døgnet, så går vekkerklokken av på mobilen Vi må rekke morgen fergen fra Andenes til Senja. Hva klokken var er fortengt for lengst, men 8.30 parkerer vi på fergekaien. Det var første og eneste gang vi våknet til vekkerklokke i løpet av ferien eller var på veien før 10.30 på formiddagen. Ferie er tross alt ferie
I sprakende blå himmel krysser vi havet over til Senja, Arnes største krav for turen. Jeg har lært meg å høre når Arne har noe på hjertet, han har vært ute en vinternatt før. Å selvsagt viste han hva han snakket om når det kom til Senja Like brutalt vakkert var det der, som på Andøya i mine øyne. I rolig turist tempo ruller vi inn og ut av fjordarmer langs nordsiden av øya, det kan oppsumeres i ett ord – spektakulært
Når vi først var på Senja, måtte vi selvsagt også innom Husøy, kjent fra en viss TV-serie. Selve øya fikk vi ikke sett mye på, annet enn den lokale macken. Jeg merker med mine 21 liters speedjuce-tank så kan det være langt mellom stasjonene her i nord, men ikke mer enn hva det går. Enn tanker når muligheten byr seg, ikke når det trengs.