Bikeridr - om alt og ingenting
- kvase
- Posts: 4053
- Joined: 04 Oct 2016 10:43
- MC: Dyslektiker
KTM 1290 SAR 21/22 mod
Er dyslektiker min verden kan være nesten slik som i artiklen her
http://www.dagbladet.no/2016/03/09/nyhe ... /43421895/ - Contact:
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Kondulere -tenk vakkert
Vi ble født for å være Ekte ikke perfekte
https://locatoweb.com
For turplanleging å sporinger GPX etc. https://www.myrouteapp.com/routelab
https://locatoweb.com
For turplanleging å sporinger GPX etc. https://www.myrouteapp.com/routelab
- hakhap
- Mr Illustrator
- Posts: 2930
- Joined: 06 Oct 2015 06:50
- MC: Aprilia Tuono V4 1100 RR
- Location: Buskerud
- Contact:
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Kondolerer
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Jeg opplevde det samme i begynnelsen av måneden. Man er ikke så forberedt som man tror man er. Kondolerer.
- Roargutten
- Roargubben
- Posts: 534
- Joined: 07 Oct 2015 10:36
- MC: 2020 Yamaha T7
2014 Suzuki V-strom 1000 - Location: Årnes
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Leit å høre. Kondolerer Bikeridr
You only live once, but if you do it right, once is enough.
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Kondolerer
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Kondolerer
- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4564
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Takk for kondolanser og omtanke.
Ja, man tror man er "forberedt". Det er man ikke. Det er alltid for tidlig. Men ja, Pappa lever i minnene og om enn trist, det er jo livets gang.
Ja, man tror man er "forberedt". Det er man ikke. Det er alltid for tidlig. Men ja, Pappa lever i minnene og om enn trist, det er jo livets gang.
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Det eneste vi kan være 100% sikre på er at jo eldre man blir jo oftere vil man oppleve familiemedlemmer og andre forsvinne fra oss. Jeg merker at livet begynte på en måte og "snu" for min del etter at jeg rundet 30-årene. Helsen blir veldig gradvis dårligere og den skjer så gradvis at man nesten ikke merker det, før man tenker 10 år tilbake...
Heldigvis er det positive sider med å bli eldre også. Man tenker annerledes, men er "klokere" og liver er normalt sett mer stabilt med tanke på forhold og økonomi etc. Man kan på en måte slappe mer av rent mentalt.
Min far døde av komplikasjoner etter lungekreft operasjon da han fikk infeksjon og "stive lunger". Jeg satt der og holdt han i hånden når han sovnet inn på sykehuset etter gjentatte turer frem og tilbake i sykebil for å tømme lungene for vann. En natt holdt han på og drukne i sine egne lunger.
Jeg skrev "sovnet inn" over, men jeg skal love deg at det er et meget fint ord på hva som faktisk skjedde. Jeg skal unnlate detaljer, men det er noe av det værste jeg har sett og absolutt ikke et øyeblikk jeg ønsker å huske. Jeg ble ikke imponert av servisen han fikk av helsevesenet de siste timene før han døde.
Det tok noen måneder før jeg fikk de siste timene på avstand og i dag sitter jeg igjen kun med de gode minnene. Heldigvis.
Jeg håper din far sovnet inn på en langt mer fredelig måte.
- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4564
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: Bikeridr - om alt og ingenting
Takk for varme ord, @Bjerknez
Pappa døde også etter sykeleie. Han hadde en større operasjon i juli, og så tilsynelatende ut til å komme seg bra. Men så ble han mer og mer dårlig. Dog ikke sengeliggende og han sovnet inn hjemme.
Jeg var hos ham på morgenen og på tidlig ettermiddag. Senere på kvelden fikk jeg en følelse at jeg "måtte" bortom.
Pappa var da vandret. Han døde "med tøflene på", sannsynligvis mens han gikk og var nok vandret før han landet, slik jeg fant ham.
Men ja, livet går videre og som du sier, det blir flere av slike. Jeg har vært gjennom to oldeforeldre og alle mine 4 besteforeldre, så vet jo hvordan livet farer med oss.
Men nå skal vi bevare minnene og tenke og fungere fremover. Man gråter ikke for det som har skjedd, man gleder seg over det som har vært.
Pappa døde også etter sykeleie. Han hadde en større operasjon i juli, og så tilsynelatende ut til å komme seg bra. Men så ble han mer og mer dårlig. Dog ikke sengeliggende og han sovnet inn hjemme.
Jeg var hos ham på morgenen og på tidlig ettermiddag. Senere på kvelden fikk jeg en følelse at jeg "måtte" bortom.
Pappa var da vandret. Han døde "med tøflene på", sannsynligvis mens han gikk og var nok vandret før han landet, slik jeg fant ham.
Men ja, livet går videre og som du sier, det blir flere av slike. Jeg har vært gjennom to oldeforeldre og alle mine 4 besteforeldre, så vet jo hvordan livet farer med oss.
Men nå skal vi bevare minnene og tenke og fungere fremover. Man gråter ikke for det som har skjedd, man gleder seg over det som har vært.