I begynnelsen var det ingenting,..... ingen planer om å dra til Adv.Days 2021 iallefall.
Men så kom en melding fra min venn hos det som før var Touratech i Lidkjøping, nå Ride Nordic... om jeg hadde planer for langhelga 22-26 sept?
Det hadde jeg forsåvidt ikke, men jeg fikk det snart.
når spørsmålet kom: "Om du har lyst å være turleder på Adventure Days" blei plutselig den helga streket ut i kalenderen.
ukene gikk som vanlig fort og plutselig var det mandag 22.
Ingen kunder ville få noe av meg denne dagen, så jeg stakk hjemmefra i 11 tida etter en romslig frokost, både tids og innholdsmessig.
Sykkelen var pakket og klar, og ekstra felgsett skulle være med et stykke av turen
I tilfelle alpetur etter Adv.Days ville jeg ha på mer asfaltvennlige dekk, og Valter som også skulle til Säfsen kunne ta de med i bilen fra Eidfjord.
Okay, avgårde, men kom bare et stykke utover fjorden fra Odda, før dette møtte meg:
Så en halvtimes forsinkelse blei det her, før jeg smatt forbi. I Kinsarvik blei det en matbit før jeg forsatte til Eidfjord og satte fra meg felgene på bensinstasjonen der.
opp til Dyranut i et fint tempo,
Tok en tur inn til Tinnhølen, et stykke grusvei som går innover mot nasjonalparken, før jeg drog videre østover forbi Geilo og ned til Hol.
Kjørte over Varaldset for n'te gang i år, og dette veistykket har vokst seg på meg.
litt gråvær denne dagen men det var fint lell... for meg
Videre til Vats, og opp igjen, litt krinkelkronkel gjennom noen gårdstun oppi der, før jeg tok fatt på Fanitullvegen over til Hemsedal. Dette er også et nydelig stykke fjellovergang som kan kjøres av alle sykler, selv om det er grusdekke. Anbefales!
Fra Hemsedal tok jeg beineste veien ned til Gol, for å besøke BusaTrond m familie, de stod midt i flytting og hadde begrenset med tid til en rekandes kar.
Men kjekt å treffes, og jeg gleder meg til å komme på besøk i nye huset deres. (de har kjøpt noe litt høyere oppi lia)
Kvelden kom sigendes på, og jeg tok inn på førte hotellet jeg såg, Solstads? tror jeg det het.
Helt greit rom, og en fantastisk frokost neste dag,
Startet tirsdagen med å undersøke noen tynne streker på kartet mellom Hallingdal og Hemsedal, og det blei noen små perler denne morgenen, brukte nok ettpar timer her i overskyet oppholdsvær.
Eiendom med "potensiale" i lia overfor Torpo
Enda opp nedenfor Hydnefossen i Hemsedal, før jeg tok fatt på veien videre østover Golsfjellet
Noen ytterst få kilometre langs Rv52, før jeg kryssa over til øvre Hemsedalsveg, og inn på Golsfjellet.
Her ved Oset Høyfjellshotell:
Videre rundt Tisleifjorden, der jeg fant en sånn "GS" veg, og det passer jo bra. Det viste seg at det var visst Gang og Sykkelveg det var snakk om, men så feil kan man altså ta. Men når gjennomkjøringshinderet er perfekt tilpasset GSAen er det ikke så lett heller å tolke skiltinga
Noen få kilometer seinere fant jeg denne flotte "veien" som tok meg ned til Jokerbutikken nede vet hotellet på Rv52 over Golsfjellet
Et fint sted for å prøve å ta en kjøreselfie, men enda opp med å ta en video og screenshotte fra den
På Jokerbutikken tok jeg en kaffe (voksenpoeng) og et wienerbrød, og kjøpte noe øl. Jeg ante ingenting om det, men navnet var jo fantastisk.
Who doesnt know a sheepshagger??
Videre nedover Tisleidalen tok jeg veien rundt Ølsjøen, og enda opp nede på asfaten på veien mellom Rv51 over Golsfjellet og Vestringsbygda i Valdres.
Tre hundre meter nedover her, og så skulle jeg innpå grusveier sørøstover mot Reinli Stavkirke.
Passerte en vakker støl/seter, der det var dyr av alle slag, og videre innover skauen blei veien dårligere og dårligere, helt til den blei kjempemorsom. I en høyresving (eller et slags veikryss, definisjonen der må være noe flytende) stod et slags innkjøring forbudt skilt. "Ålmen motorferdse er ikkje tillate"
Jeg blei noe usikker på om jeg burde forsette. Veien var greit kjørbar, men jeg visste ikke hva som var i andre enden, om jeg ender opp på en en annen grusvei uti hutta heiti er det null problem, om jeg derimot ender opp i et gardstun med en misfornøyd grunneier, stiller det seg litt annerledes... jeg kjører 500 mtr innover mens jeg tenker meg om, men ender opp med å snu og kjøre tilbake.
Her må noen med lokal kunnskap konsulteres først.
Jeg kjørte tilbake til veikrysset, sjekket for alternative ruter og jammen hadde ikke GPSen et forslag... til venstre istedet for høyre, sett fra den retningen jeg kom fra.
Det var ikke mye til vei, men at noen traktorlignende kjøredoning hadde kjørt her for mange år siden var sikkert nok. Tydelige spor... men også masse nedfallstrær, som måtte ryddes bort, og fine "bekkefar" i de bratteste nedoverbakkene. Jeg håpte inderlig at jeg slapp å møte noen bommer langs vegen ..... for jeg vil ikke, eller kommer ikke opp igjen her på egen hånd. Ikke uten mye plunder og heft.
Men jeg ender opp etterhvert i et gammelt hogstfelt, og en slags vei tar form under hjula mine. Stopper og tar et bilde nå pulsen roer seg litt
Etter noe tid er jeg tilbake på veien jeg kom fra, og siden klokka aldri tar pause, kjører jeg tilbake til asfaltveien som tar meg ned til Vestringsbygda, og videre til Bagn. Ikke på E 16 nei, denne smale svingete veien med nylagt asfalt går på andre siden av dagen, forbi Reinli. Og har du ikke kjørt den ennå, tar du gjerne turen til neste år. Anbefales!!
Fra Bagn går turen opp lia mot radiomasta på Høljerast, rundt bygda Leirskogen på hard fin grusveg og ned til asfaltveien mot Dokka.
Etter dette blei det å piske asfalt mot Dokka, fylle opp tanken, ta en hot dog, og suse videre gjennom Snertingdal og over Mjøsbrua og videre sørøstover til Tjuratekk .
Her venter Palma med en varm "fattigstue",
jeg får servert fårikål (årets første, og aldeles framifrå god på smak) heimelaga øl (god) og Jægermester.
Samt utsøkt bakverk...
Det står ikke på gjestfriheten innpå skauen altså... men det er nok kjekt for de å treffe folk i blandt.
Etter en god natts søvn i den ytterste stillhet våkner jeg til en deilig solrik morgen,
så blir det frokost i 8 tida, og Palma har tilogmed laget eggerøre fra særs kortreiste egg... Han var kanskje og plukket dem på morran? Fru Palma (ved døpenavn Anne --> kanskje derfor jeg føler meg så hjemme der) blir veldig imponert og sier "jeg visste ikke du kunne sånt jeg!"
men det kunne han altså, og frokosten drar litt ut i tid, for få plasser har jeg vært hvor det er så fint og koselig som på tunet til Tjuratekk.
Men til slutt river vi oss løs fra en intellektuell diskusjon, og mens noen må jobbe, skal jeg kjøre MC.
Sveariket... here comes the hotstepper
Innover mot grenseovergangen ved Rotnemoen møter jeg ikke mange biler, og jeg lærer hvorfor...
Grensa er sperret, og i en Gelendewagen der sitter 6 av kongens menn og passer på.
En sersjant kommer ut av bilen og bort til meg...
"Kan ikke du ta deg kjøretur?" spør jeg
"Hva, skal jeg ta meg en kjøretur??" svarer han..
"Ja, du tar deg i kjøretur i den retningen, så forsvinner jeg i en annen" sier jeg....
"Skal JEG ta meg en kjøretur, sier du"?
Det demrer for meg at befalskolen enda ikke har innført "humor" som hverken valgfag eller obligatorisk sådann, så jeg svarer bare
"ja jeg skulle inn i Sverige, men visste ikke grensa var stengt"
"Jaaa, men jeg kan slippe deg over og inn i Sverige, men du kommer ikke inn denne veien igjen, da må du sørover til Riksåsen", sier han, og peker ut retningen med hele armen og flat hånd (sånn som de gjør på serjanters vis)
Well, en happy man svinger på utsida av bommen, og så er jeg i EU for første gang på leeeenge.
Garmin Zumo XT har fått beskjed om "adventoures route" til Säfsen, men etter endel bomturer (bokstavelig talt)
der jeg kjører meg inn på stengte veier igjen og igjen, velger jeg bort "adventoures" og tar "kortere tid"
To timer, og et antall trafikkale lovbrudd seinere, er jeg på hytta i Säfsen.
En øl og litt spekemat smaker digg selv om klokka ikke er så langt på ettermiddagen.
Etterhvert renner det på med mer folk, noen gamle kjente, og noen kjenninger fra Facebook sin OTC gruppe, og ikke minst BMW Klubben Norge.
Klokka 18 er det middag, og en time seinere er det turledermøte. Etterpå noen øl til, og så er det natta.
Klokka 08 neste morgen er det frokost, og så tar jeg og en svenske oss en kjentmannsrunde innpå skauen. Å si at det regnet ville være et understatement, det var vått. skikkelig vått.
Så blei det en Advanced Scenic tur kl 14, ca 10 mil, drøye tre timer. Og etter middag var det en Basic tur i mørket, ca 35 kilometer
Turene deles inn i Basic, Advanced Scenic, og Advanced Tempo. Basic er lette veier og rolig tempo, Scenic er raskere og mer teknisk... og tempo er.. vel...rask. Til dels veldig raskt. og teknisk. Her skal du ha roen på hjulskrens og bruk av høyrehånda, for bremsene trenger du ikke så mye.
Kveldsturen var regnfull og mørk, men likevel spennende. Noe jeg ikke hadde gjort før-
Lite øl og festing etterpå, det var rett på hytta for å legge seg.
Romkameratene mine fra Gruskollektivet var vel litt skuffa over guiden, men jeg var litt ferdig kan du si...
Tidlig frokost, og første tur kl 0800 fredag.
Herlig å kunne ligge i front, og pushe litt, men når bakspeilen blir tom for følgesvenner, må tempoet ned.
Vi er aldri veldig langt unna Säfsen Resort, og det går på kryss og tvers innpå skauen, og det heftige regnværet dagen før har satt sitt spor i de brattere opp og nedoverbakkene. De er ganske krevende, og ofte på grensa av hva jeg vil si er "Scenic"
en passering over en smal, glatt bro, der man måtte gasse litt for "vippe" seg opp på broa gikk bra for de fleste, men kar på gruppa før meg, bomma litt, og tok nok bussen hjem fra Säfsen
Så mye tid til bilder blei det ikke, desverre.
etter lunch var det tid for Advanced Tempo tur, og Oscar (den andre turlederen) proklamerte at "det kommer til å gå fort" og om du ikke var komfortabel med det, finn deg en annen tur. (det går turer hvert 20.minutt)
Og tempo blei det, jeg følte jeg kjørte på mine 100% i drøye 10 mil. Og enda kjørte Oscar sin gruppe vesentlig raskere. Var mye pøbel med KTM i den gruppa. En tvilsom gjeng.
Mer BMW i min flokk, og som turleder var jeg nesten litt som en "Führer".
Jahwohl
Klokken 18.30 var det kveldskjøring i skumring og mørke.
Og middag og noen øl etterpå, føltes perfekt. Var fortsatt ikke helt "nede" etter den tempoturen, men når jeg landa, sov jeg som en unge
Lørdag morgen, første tur kl 0850, Scenic.
Denne turen blei prega av at en cornerman ikke plasserte seg skikkelig og 16 deltakere suste forbi og forsvant.
Vi måtte vente i drøye 45 min før alle var samlet igjen, vi delte gruppa opp i to, og utpekte to sweepere, en raskere gjeng, og så meg med rask gruppe.
Det blei en herlig tur i fin flyt, og strålende sol.
Ettermiddagsturen var min siste på Adv.Days 2021, og her gikk det heller ikke helt på skinner. Turen gikk strøkent, men når jeg kom til endepunktet, fikk jeg melding om at det var 20 km med cornermen ute i løypa. Noe hadde tydeligvis skjedd.
Det blei litt telefoner, og så måtte jeg som turleder, bare kjøre tilbake for å se hva som hadde skjedd.
Men vel tilbake på sporet, såg jeg ingen cornermens, og ingen annen trafikk forøvrig. Det blei å kjøre 30 km tilbake til det siste stedet vi var samlet for en pause.
Vel, ingen der, men jeg hadde fått en SMS om at det var ryddet opp i, og alle var tilbake.
Okay, ikke mer å stresse med.
Sola var på vei ned, og jeg kunne nyte en rolig tur i ensomhet.
Drakk meg sjarmerende salongberuset på en deilig Amarone denne kvelden, men var ikke sein i seng.
Det blei hjemtur og ikke alpene for min del, og kl 07 var GSAngela ferdig pakket. Etter frokost, la vi avgårde i den kjølige morgenen
9 timer og 750ish kilometer seinere var jeg tilbake på Heimdal og middagen var servert umiddelbart.
For ei helg
fikk forresten kjøpt meg ny hjelm i Säfsen, den var fiiin
Nedsatt fra 7570 SKr til 2500. Var bare å ta den med seg