3-4 (5) dager TET 28-31 Juli-->> 1. August

[intruder]

Klaffet ikke med kaffetreff på Løten dessverre...
så her sitter jeg og venter på Borgs hjemkomst og reisereferat

[Borg]

Nå sitter vi på hytte i Alvdal. Hadde tenkt å legge inn litt bilder men Flicker er ikke venner med mobilen så får bli noe mer utfyllende når vi kommer hjem.
Har vært lange dager, ble 20:30 i dag, hvilket var tidlig

Dag en 57 mil, dag to 43 og 33 mil i dag. Men det er kjekke mil som legges bak oss. Var mye regn dag en og det merket vi godt opp en gresskledd bakke i går. Da ble vi varme i hjelmen begge to.

Er utrolig mange fine fjelloverganger å oppleve med litt av et landskap. Får legge ut litt når vi kommer hjem.

Untill then, Knutk og Borg over å ut

[Borg]

Med ny adventure bike i hus var lysten til å komme seg på eventyr stor og søknad ble lagt inn i heimen i løpet av ferien. Dato ble satt og utstyr ble gjennomgått. Det var vel omtrent så langt planen strakk seg før reisefølge ble etterlyst på forumet. Gleden var stor da Knutk meldte sin interesse.
Tanken var å ikke bare introdusere sykkelen for naturen men også teltet som ble kjøpt inn i løpet av våren. Værmeldingen lovet mye regn første døgnet og muligens også dag to, men så skulle det være opphold. Beslutningen til å bestille hytte første natt ble dermed tatt, men når vi først var i gang med hyttebestilling tok reisefølget seg av resten av nettene også og telt ble dermed overflødig og er fortsatt like ubrukt.

Oppmøte ble tirsdag på Lier 09:00. Begge var like turklare og punktlige så kursen var derfor snarlig satt mot sydlig startpunkt av Norske TET ved Finnskogen som nok var det mest kjente området for begge, takket være tidligere GIØ turer. Vi ankom startpunktet et sted mellom 11 og 12 og nå startet det virkelige eventyret. Ut på grus. Noen av veiene kjente vi igjen, mens andre var mindre kjente.

Underlaget ble litt dårligere og før vi visste ord av det var vi kommet hit.


Ikke rart alle lander i denne rundkjøringa når den ligger midt i TET løypa. Men da måtte det selvfølgelig dokumenteres.

Turen gikk videre og middag ble inntatt på Elverum. Ingen elgeburger men kjøttkaker og en elgekarbonade ble det mens vi kunne kikke ut på regnværet som nå skulle holdes mer eller mindre kontant frem til vi ankom hytta på Sjusjøen i 22 tia på kvelden.

Det viste seg at turkameraten ikke hadde kommet like godt ut av forhandlingene med frua, han hadde fått plikter i heimen på kommende lørdag og hadde lagt opp til å klare over TET på 4 dager (inklusive veien opp til start). Men innstilt på å få full valuta med hele løypa var han, og dermed var strekkene mellom hyttene ambisiøse. Det viste seg også i ankomst-tidspunktene våre. Hver kveld ringte vi campingen og varslet sen ankomst som skulle vise seg å veksle mellom 20:30 til 22:00.
Vi syntes sykkelen var skitne etter dag en, men nå ble de brukt til hva de var ment for:)


Men det var en som lurte på hvor det var blitt av «gullet» hans…

Vi var litt sent i gang dag to, men var på veien et sted mellom 10 og 11. Vi trottlet tilbake til sporet fra Sjusjøen og var i gang igjen. Regnværet var ikke helt ferdig med oss, men var beskjedent sammenlignet med første dagen.

Det er noen naturperler som bare dukker opp rundt en sving. Vi kom opp en bakke og det var som vi kjørte rett inn i et vann. Her ble det stopp, primusen kom frem og snart var kaffen klar.


Per Gynt veg dukket opp. Her var det nok av turister og en kassebil av en nederlender som bestemte seg for å forsøke å «krokke» meg av veien. Her skulle ingen forbi. Det skal i samme munnfull nevnes at vi kjørte hensynsfullt gjennom hele turen. Ikke noe villmannskjøring her nei og like flinke var vi til å fore alle bomveiene vi møtte (er jo imponerende hvor mange grusveier som vedlikeholdes rundt omkring). Per Gynt hadde et par avstikkere på lager. Vi kom til en grind som vi pent lukket etter oss etter passering. Smilene sto bredt da vi nå nærmet oss virkelig kjekke veier.

Lite tenkte vi på konsekvensene av to dagers regn, men det skulle vi snart oppdage. Vi møtte turens hardeste oppoverbakke med en «flott» blanding av søle, grass, og dype spor. Da vi omsider nådde toppen var det to svette karer som dugget i hver sin dampbolle (les hjelm).

Perlene sto i kø denne dagen. Siste fjellovergang var i 8- tia og det var på tide å komme seg til hytta, men da vidda åpna seg var det bare å stoppe, roe helt ned å koke mer kaffe )


Nå begynte fargen på syklene å bli alt annet enn orginalfargen. Senere på kvelden da vi ankom Vågå ble det en lett sykkelvask, siden vaskehallen likevel lå ved siden av camping plassen.

Dag 3; Først en avstikker opp til radiomasten i Vågå. Dette ble mest gjort siden jeg ikke hadde vært der før. Her møtte vi også den vrangeste campingbil- føreren på turen (faktisk den eneste "vrange"). Han savnet Audi’en sin og hadde ingen planer om at noen skulle nå toppen før han, selv om det gikk i 30

Denne dagen bydde også på fantastiske fjelloverganger som førte til nye kaffestopp.


Her må linselusa få lov å utfolde seg litt før turen går videre.


Kvelden endte i Alvdal, og påfølgende dag (som skulle bli siste TET dag) startet turen opp til telemastene i Alvdal. Dette var muligens den dyreste bomveien vi møtte, men ikke så rart når man ser på veien som vedlikeholdes her.


Det ble også en avstikker som strakk seg langt av gårde, før vi endte ved ei seter. Vi tok en rast langs veien får å nyte naturen. I forkant av denne lille veien gikk det mye på løst gruslag. Fikk etter hvert mye trening på denne typen underlag.


Denne dagen bydde ikke på de mest spennende veiene. Det var noen innslag, men også noen lange strekker langs elver, som nok var laget for å tilgjengeliggjøre områdene for alle som ville fiske. Men også denne dagen fant vi noen fine plasser for stopp. Langs ei elv hadde de laget ny bru. Den gamle hadde de elegant satt til sides og laget rasteplass ut av, og må vel si at resultatet ble bra:)

På slutten var kun målet å fullføre. «Plutselig» var turfølget vekk. Antok han hadde stoppet for å ta den «vanlige» telefonen til campingplassen, men da han ikke dukket opp var det bare å snu å putre tilbake. Etter en kilometer eller to, sto det en blid kar i veikanten å vinket (med mitt skilt). Det hadde jo ristet litt de siste dagene og her var resultatet. Så da var det bare å dra frem verktøyet å finne en løsning for å feste skiltet igjen. Da dette var på plass var det å komme seg gjennom et langt parti med grusvei før vi omsider traff svenskegrensa hvor vi kunne dokumentere «end of TET».

Så var det bare å sette kursen for Trysil, hvor vi hadde overnatting. Her ankom vi så sent at all servering var stengt. Men på et hotell fikk vi noe sparsommelig å gnage på, men øl’et derimot var lokalbrygget og smakte fortreffelig:) det satte en god punktum for eventyret.

Dag 5 var det hjemreise. Her hadde vi også eneste hytte hvor eieren insisterte på at de selv måtte stå for «Corona- utvask» selv. Jaja, dyrt nok men "Safety first", så kunne vi til gjengjeld sitte å nyte formiddagen på hytte- «verandaen» før vi satte kursen hjemover.
TET kan anbefales og en stor takk til de som tar seg jobben med å holde sporet oppdatert!

[Kant1]

Aaahh
MEGET oppegående referat....

Kjekt å se sykler brukes skikkelig, slik de er bygget for.

Gleder meg til å se de nye syklene deres på GiØ

[ArcticTiger]

Veldig bra! MEN: jeg ser jo at dere har Tåpp-Båkser begge to, men hvordan i allverden har dere fått med dere den Raste-benken

[ojda]

Knallbra lesing og flotte bilder
Begynner å få trua på at dette kan tilogmed jeg få til
Men det blir ikke denne uka, å neste er det 3 uker ferie nordover
Jajaja! Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

[hakhap]

Flotte bilder og god lesing.

Takk

[Tommas]

Det var skikkelig bra!

[knutk]

Et velformulert referat som oppsummerer en særdeles hyggelig tur på en fin måte
Når man sitter og ser på bildene i ettertid tenker man at MC kjøring er så mye mer enn kaffe på Tyrigrava og Vindfjelltun.

@AT. Toppboks er et av verdens 8 underverk. Du har selv nevnt benken, men den rommer så mye mer.
Selv tok jeg med den store Giviboksen, som nesten kan benyttes som hybel om det kniper

Men litt mer alvor: Det er ikke ideelt med noe tungt så høyt og langt bak. Man tenker ikke over det før man tar av boksen og kjører uten. Men samtidig må det nevnes at det går greit også å kjøre med boksen på. Og det er rasende praktisk, I den store boksen hadde vi en kjølebag som inneholdt alt vi trengte ved pauser. Så ved kaffestopp var det bare å åpne lokket, ta ut kjølebaggen, og i løpet av få minutter var kaffevannet oppkokt og maten servert. Likeledes kunne vi pakke sammen på 1 2 3.

Gjennomføring av TET ruta ble ikke hindret av at vi brukte toppboks.
Ser at enkelte syntes at TET ruta kunne bydd på flere komplikasjoner. Til alle med slike tanker bidrar jeg herved med et lite tips.
Ta turen når bakken er skikkelig bløt, og så tar du med kjærringa bakpå...

[JRO]

Veldig bra skrevet Borg og fine bilder som utfyller fortellingen. Men kunne dere begge skrive litt om syklene deres, Borg din T700er jo helt ny for deg fungerte den bra og du knutk har vel også en veldig ny 850GS som du kunne si noen ord om.

Og jeg skjønner nødvendigheten og at toppbokser er fornuftige, men på grusveier blir det mye risting og det er vel ikke det beste for store toppbokser. Hadde kanskje vært bedre med sideboksene?

[ojda]

En form for rullebag er jo helt knall til slikt.
Her en S.W-moteck på 35 liter.
Bruker den normalt til ferdigpakket telt/køye kolli
Raser ned til Graarud i morgen for å suplere med en 60 liter for nordnorge-turen

Sent from my SM-G930F using Tapatalk

[ojda]

Hahaha, glemte bildet

Sent from my SM-G930F using Tapatalk

[Palma]

Det der var godt å se og lese. To staute karer på tur i balanse!

[Bikeridr]

Godt referat, dette
Spørs om jeg ikke må ta "lillegutt" (AKA "Frosken") ut i de latviske skoger når jeg kommer hjem

[knutk]

@JRO ber om litt sykkelvurdering.
@Borg har dratt til Bukkerittet, så han har vel annet å tenke på, selv om slik aktivitet i seg selv best beskriver hvordan han opplever sykkelen

Om BMW F850GSA:
Jeg hadde fra før en F800GS, og den ble byttet til fordel for 850GSA pga. spesifike planer, ikke grunnet misnøye med 800GS.
Dog er det kanskje relevant å sammenligne den ene mot den andre.

F850GSA er lillebror til R1250 GSA, og er som storebror bygget for komfort, lang rekkevidde og lang fjæringsvei som muliggjør kjøring på ujevnt underlag. Sykkelen er for tung til å skulle skyves og løftes på, en egenskap den deler med de fleste andre syklene i denne størrelse-klasse (dvs tosylindret motor på over 700cc). Den er blant de tyngre modellene i gruppen, men man merker lite av vekten når den kjøres som tiltenkt.
Motor er en paralelltwin med 270/450 veiv ( ene stempelet går opp når det andre går ned), Sammenlignet med F800, med 360/360 veiev, hvor stemplene går opp og ned samtidig) er den kvikkere i turtall over 7K. Slaglengden er omtrent lik, hvor begge har relativt lang slaglengde (77mm, sammenlignet med feks KTM 790 66mm). Dette gir motor god punch i lave turtall, og den drar godt på girene, greit når man står og kjører). Quick shift virker både for opp og ned giring, også kjekt å ha.

For kjøring i TET ruten funker F850 greit. Den ekstra vekten merkes kun når man må støtte opp sykkelen, så om man kjører mye hvor der foreligger slike behov bør man se seg om etter noe annet.
Fjæringen er selvsagt tilpasset vekten, men det er ikke til å stikke under en stol at om man kjører mye i store humper hvor hele sykkelen beveger seg opp og ned minner den litt om en tungt lastet båt i grov sjø. Det går greit så lenge man moderer farten, men man skal slite med å vinne noe race med en 850 GSA.
Elektronikken til BMW funker veldig bra. ABS funker også på løst underlag, og den tillater litt spinning. Modus skiftes lett mens man kjører, så ikke noe behov for å tukle med ABS på/av eller antispinn på/av. Når man skifer kjøremodus tilpasses også støtdemperne tilsvarende.

De fleste BMW GS modeller ruller nok flest km på asfalt, og her tilbyr 850GSA grei kjørekomfort. Den cruiser uanstrengt i 150, så en alpetur med transport i utenlandske hastigheter kan gjøres uanstrengt. Værbeskyttelsen er grei, og lite turbulens fra vindskjerm (for min kroppshøyde).

I forhold til F800 synes jeg at den er like lett å handtere i sakte fart. Motor er sterkere i bunndrag og kvikkere i topp og lettere og handtere ved krypkjøring. Bensinforbruket ørlite lavere. Stående kjøring gir en mer behagelig kjørestilling enn forgjengeren.
I TET løypa låg bensinforbruket på 0,4L/mil, så man hadde en reel rekkevidde på 57 mil

Oppsummert kan vel sies at sykkelen trives best på underlag hvor man kan kjøre en vanlig SUV. Mer krevende underlag kan utføres, men om man ønsker å prioritere krevende underlag er der andre alternativ som handterer det på en bedre måte.