Flere steder passerer vi velkjente skilt som henger over området som en mørk skygge fra fortiden

Det samme gjør mange av hva jeg trodde var landsbyer på GPS´en, det hadde nok vært en landsby før krigen. Etter kulehullene i husveggene, sammenraste hus og små kirkegårder / gravplasser vi passerte vitnet om en dyster fortid og forlatte områder

Vi har beveget oss innover i landet og over på noe skikkelig grisgrendt strøk. Det ble ett stykke mellom stoppestedene, en butikk kunne vi se langt etter og enda lenger mellom ett hotell eller tilsvarende.
På det positive siden ble sporet mer utfordrende

Først i Udbina finner vi Pink Panther som har ledig rom. De reklamerer med å være såkalt ”biker friendly” med egen garasje for mc. I tillegg til balkong på rommet, som er helt uvurderlig deilig etter en lang og varm dag i salen


Rommet derimot var helt innafor, enda bedre ble humøret etter en dusj og øl fra butikken ved siden av

Vi bunkrer frokost fra samme butikk morgenen etter. Hvitt brød med pålegg i form av tomat, salami og røkt skinke. Litt frukt hører med og for min noe urolige mage - yoghurt

Magen krangler aldri, men de siste dagene har Arne flere ganger kommentert odøren på badet samt den stadig økningen i flatulensen


Temperaturen holder seg stabil rundt hva vi gjetter er 35-ish grader, stekende sol og vindstille. Det skulle ikke hjelpe på utfordringene vi kom til å støte på de neste 2 dagene. Sør i Kroatia gjør sporet 2 ”looper”, jeg hadde ikke minste aning om hva som ventet oss

Det ble den desidert mest krevende dagen til nå. En lett blanding av skogsbilvei, steinurer og gress sletter møtte oss. Utfordringene kom så tett som hagel, til og med Doffen ble så sliten att han måtte ta seg en liten pause

Ett ikke helt uvanlig syn for Arne. Jarle peker i riktig retning idet ett kryss er passert


Midt ute i ingenmannsland endte vi etter en feilnavigering ned til en for lengst nedlagt jernbanestasjon, før det var mulig å snu uten for mye jobb

Terrenget gjennom dagen var av den kuperte typen, med mye grov stein. Det gjorde ikke bedre med noen feilnavigeringer fra min side, men hva gjør nå det i den store sammenheng?
Flere steder er bakkene krevende, så enn ikke bør miste farten pga løst og grovt underlag, men etter å mistet Arne av syne i speilene en stund er det ingen valg.
Er enn sammen på tur, kjører enn ikke fra hverandre og det er heller ingen konkurranse om å komme først frem! Pausen i bakken trengs for oss begge, å komme i gang kan bli en utfordring, men den tar vi senere

Utover dagen tussler i rolig tempo på en skogsbilvei hvor sporet forsvinner over kanten på høyre side. På med blinklyset og gladgasser ut og opp en liten bakke på høyre hånd. På toppen rakk jeg på ny å tenke ”Å s@t#n” før det røk rett ned en helvetes traktor sti



Jeg er veldig glad for vi kom nedover flere av de bakkene og ikke skulle opp dem. Bilder gjennom dagen ble det dessverre få av.
Linesman hadde heldigvis lagt inn noen ”pause etapper”/gress sletter her nede i enden av loopen, hvilket passet utmerket og var artig innslag

Mot tampen av dagen er vi begge fullstendig utslitte og er klare for en kald dusj og puste ut. Skjebnen ville det att jeg klarte tidenes blemme, som egentlig er ganske vanlig - Å svinge av feil i ett kryss


Vi er begge utslitt og velger å fortsette, vi orker ikke å kjøre løsgrus tilbake til krysset med feilnavigeringen, for så å finne overnatting
Via Booking finner vi leilighet, men aller først butikk. Jeg traver Lidl rundt etter snop, vin og øl. Mens Arne beundrer 2 sykelister som sliter med å pakke dagens handletur på utsiden. Vi er på stadiet hvor de klippet av de friske urtene og kastet pottene i søppla


Vi ender dagen i en privat leilighet som leies ut via Booking, av en utrolig hyggelig dame som akkurat hadde startet opp med utleie. Balkongen var akkurat stor nok å sitte på, men stuen og aircondition var himmelsk forlokkende etter å vært gjennomvåte av svette gjennom dagen. Dette var desidert den mest slitsomme dagen jeg har vært med om på tur, noensinne!
Med øl og pottis samler vi krefter igjen, før det er ned til nærmeste restaurant etter middag

Morgenen etter er det å bære ned alt 2 etasjer til bakgården hvor syklene står. Vi er ikke kjent for å være oppe og hopper med småfuglene om morgenen, så det begynner allerede å bli varmt ute.
Før vi når 2:ans väksel renner på nytt svetten, solen steker fra blå himmel. Enn må like å plage seg selv litt på slike turer