tshansen - *Shoot & Ride*

Skriv litt om deg selv, hva du gjør, hobbyer osv.
knutk
Posts: 2359
Joined: 15 Jul 2009 07:56
MC: BMW R1250GSA, F850GSA, R90S

Re: tshansen - *Shoot & Ride*

Post by knutk »

Har også fulgt debatten som har versert det siste par døgn.

Paradokset opp i det hele er at faktoren som trigger debattanten i Bergen er en tredjeparts (MC avisa) sin lemfeldige holdning med respekt for kilder og opphavsrett.

Hver i sær tror jeg ingen av partene har konspirert.
MC-avisa blir driftet av MC-entusiaster, ikke drevene journalister. De mangler således kanskje de innebygde klokkene som bør ringe når man videre formidler innsendt materiale. Samme kan sies om de andre aktørene. I og for seg ikke greit, men alle har agert i god tro og med de beste hensikter.
Nå er det nå engang slik at veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner.
Bergenseren skal ikke skyldes for å være hårsår, jeg skjønner godt at en får et forhold til sitt skaperverk (her: bilder og video), og man blir provosert når de publiseres uten at man har samtykket. Men samtidig har han gitt bildene videre uten å instruere om sine restriktive ønsker. Man bør her ta innover seg at å dele bilder uten at de potensielt blir videreformidlet er litt som å fortelle en pikant hemmelighet til kjærringa. "Nei, jeg sier det selvsagt ikke bort. Eh.. kanskje bare til mamma. Men hun holder alltid tett..."

Så jeg anmoder partene om feks. å følge Voodoodoo's råd, eller noe tilsvarende. Tenk nå på all hyggen en har hatt, fine turer og positiivt samvær, er det virkelig verdt å bli spolert pga. av en sak som i bunn og grunn har blitt provosert frem av en tredjepart som slomser?

Drister meg også til å minne om at negative personkarakteristikker sjelden bidrar til noe positivt.
Busa Trond
Quizmaster
Posts: 1323
Joined: 07 Oct 2015 17:23

Re: tshansen - *Shoot & Ride*

Post by Busa Trond »

voodoodoo wrote:Noen bør kjøre mc til et avtalt sted, campe og drikke øl sammen. Så bør de innrømme at de har driti seg litt ut og drikke enda mer før de ler og forteller skrøner.
Så bør de bli enige om at de aldri aldri mer skal krangle på forum som en gjeng sinte bloggere før de forlater hverandre som venner...
Faen dere er jo fine folk hele gjengen
Hør jenter :thumleft
User avatar
ashland
U-Svingen
Posts: 2632
Joined: 11 Oct 2015 20:11
MC: BMW R1250GS Rally -22
KTM 690 Enduro R -20
Location: Halden

Re: tshansen - *Shoot & Ride*

Post by ashland »

Kjære jenter, nå må dere ikke ta livet av tastaturer eller hverandre!
Skru nå heller heller av skjermen noen timer og kom dere ut på tur, det virker som flere trenger det nå
fun is not a straight line
User avatar
Pål
Posts: 100
Joined: 11 Jun 2011 01:07
MC: BMW G310 GS "18
Location: Stavanger

Re: tshansen - *Shoot & Ride*

Post by Pål »

Holy f*"#"%ing shit! Her går det hett for seg [-X

Jeg blir rett å slett lei meg av å lese gjennom dette. Jeg opplever at det er så mange missforståelser og tolkninger i alle retninger at jeg blir helt svimmel. :-#

Jeg ønsker å stille et spørsmål. Hva er det vi egentlig ønsker ? Altså, hvilket formål har vi her? på forumet? på pcen? på MCen?

Jeg tror at vi alle ønsker å kose oss med å kjøre MC, dele våre gleder (og sorger) for en gruppe annerkjennede likesinnede. Mennesker som får være seg selv, som kan utrykke seg på sin egne forskrudde måte. Vi må ikke gi hverandre motiver eller overdrevne karakteristikker. Vi er her for samme formål, det handler om underholdning, det handler om samhold, det handler om vennskap, det handler om gadgets, det handler om frustrasjon, det handler om glede, det handler om diskusjon og så mye, mye mer.

La oss prøve å være enige om at det er bør være gjensidig akseptert å være uenige. Vi lever alle i våre særeegne spesielle bobler. Vi kan ikke alle forstå hverandres tanker eller synspunk. Og det er helt greit.

For de av oss som har for mye tid på hånd kan bruke litt tid på å lese dette om annerkjennde kommunikasjon, har du ikke tid nå, ta deg tid ved en annen anledning. Lag deg en god kopp kaffè, en øl, en whisky eller en gløgg, og les deg gjennom alt :) Det er ikke rettet mot en enkeltperson og jeg synes vi alle burde lese det. Ja, jeg vet det er langt...

ANNERKJENNENDE KOMMUNIKASJON (Konflikt)

Hvordan kan du unngå å bli misforstått?
Hvordan kan du bli mer akseptert og oppleve mer trygghet og mestringsglede i møte med andre?
Jo, ved å kommunisere tydeligere.Det er lett å være til stede og skape drømmelivet sitt når man sitter isolert i en hule.
Det er i møtet med andre at det ofte skjærer seg.
Hva er det som skjer i det møtet?
Hva er det som egentlig driver oss?
Jo, det får vi kontakt med igjennom fem steg hvor de to siste stegene handler om hva du egentlig vil og hva den andre egentlig vil.Ved å følge disse fem stegene vil du få en ny forståelse av kommunikasjon og få gode spørsmål for å trenge helt inn til kjernen av det som driver oss og hvordan du kan skape dyp personlig kontakt.
I del én av dette kapittelet skal jeg presentere fem enkle steg for å unngå å bli misforstått, få mer frihet og bli akseptert.

Innhold:
Steg 1- Fakta
Steg 2 - Jeg tenker
Steg 3 - Jeg føler
Steg 4 - Jeg trenger (mine behov)
Steg 5 - Hva trenger du? (andres behov)
Loven om gjengjeldelse


Steg 1 - Fakta

La oss begynne med det aspektet som veldig mange tror er selve kommunikasjonen, nemlig fakta. Fakta er å komme med informasjon, for eksempel via et informasjonsskriv eller et reglement. Dette er fakta du kan forholde deg til, slik som for eksempel trafikkreglene våre. I samtale tror vi ofte at veldig mye av kommunikasjonen vår er faktabasert, også for eksempel i en konflikt. Det er den sjelden, og derfor er det lurt å bli bevisste på hva av kommunikasjonen som er objektive fakta, altså de tingene som alle kan være enig om er sant.

Hvis vi er sammen i et rom kan vi være enige om at vi er i et rom. Så har vi forskjellige meninger om rommet, om i hvilken grad deter stort, lite, kaldt, varmt etc. Hvis du er på et foredrag vil du høre stemmen til foredragsholderen, og alle i samme rom vil kunne være enig i at de hører stemmen til vedkommende. Det som blir sagt blir derimot tolket forskjellig av forskjellige folk.

For å bli effektiv i kommunikasjon er det viktig å skille mellom det som er fakta og de fire påfølgende stegene. Det du kan si da er «jeg ser dette og dette», eller «jeg hører dette og dette». «Jeg ser veggen her, jeg hører denne stemmen». Du kan sette ord på det du ser og hører, og prøve å gi en nøytral beskrivelse av det. Det er fakta, og det er ikke så mye av helhetsbildet, men det er nok til å sette i gang kommunikasjonen.

Steg 2 - Jeg tenker

Neste steg i denne måten å kommunisere på handler om fortolkning og antakelser. Dette nivået består primært av tanker. Da kan vi si «jeg hører denne stemmen og jeg tenker at kunnskapen som formidles kan være nyttig å dele med kollegene mine». Eller «jeg ser dette rommet her og jeg tenker det kan være et bra møterom». Hva enn det er, så kan du begynne med «jeg tenker», og så får du tak på den subjektive tolkningen som er inne i hodet ditt. Den er forskjellig fra person til person.

Mellom steg nummer en og to går det et fullstendig skifte, fra det som er objektivt sant til det som er en subjektiv opplevelse. Som et eksempel kan det være objektiv enighet om hvilke ord som står trykket på en gitt avsnitt i denne teksten, men hvis du skal videreformidle innholdet og ta det i bruk, vil det høres forskjellig ut fra leser til leser.

Hvert eneste sekund har vi 11 millioner sanseimpulser som treffer kroppen vår og sansene våre. Heldigvis tar vi ikke alt inn og pro-sesserer det samtidig. Vi har en «trakt» som kalles RAS, som sitter bak i hjernestammen vår og er et filtreringssystem. Dette filteret reduserer 11 millioner impulser ned til kun 40. Det er en sterk og nødvendig filtrering

På samme måte som du har lyskastere på en teaterscene med forskjellige fargefiltre som skaper en stemning, har du også disse filtrene som tar inn og filtrerer ned all den informasjonen som kommer. Den filtreringen er basert på dine tidligere erfaringer, personligheten din, hvem du er og hvilke verdier, holdninger og trossystemer du har om verden.

Vi tolker altså ting forskjellig. I dette sekundet mottar du 11 millioner sanseimpulser, og hadde jeg sittet ved siden av deg hadde jeg antakelig plukket ut 40 impulser derfra som er annerledes fra de 40 du plukker ut. Ved å være mer bevisste på dette kan vi skape et større rom for forståelse. Vi kan akseptere at vi er forskjellige og opplever verden forskjellig. Min virkelighet og din virkelighet kan altså synes lik utenfra, mens hver og en av oss kan oppleve den veldig forskjellig. Klarer vi å akseptere dette kan det gi oss en stor frihet.

Mye er gjort hvis vi kan huske at noe av kommunikasjonen er faktabasert, mens det meste er subjektiv fortolkning. Bare det første steget i denne modellen forholder seg til det som er objektivt, alle de påfølgende fire stegene er subjektive steg.

Steg 3 - Jeg føler

Hvis du virkelig vil ha en dyp kontakt med et annet menneske beveger du deg et hakk dypere, fra hodet til brystkassa. Der sitter følelsene våre. Når vi snakker om følelser er det viktig å skille mellom to typer følelser:

1- Gamle emosjoner, som er ubearbeidede
2- Følelser, som eksisterer her og nå, og gir deg et signal om hvordan du har det akkurat nå

De gamle emosjonene stammer fra vanskelige opplevelser tidligere i livet som ikke ble bearbeidet ordentlig, og de kan komme ut plutselig. De er ubevisste og plutselig trigges de. Det kan være via en situasjon eller at noen sier noe, og plutselig oppstår det en større reaksjon på det som skjer enn det som er vanlig og nødvendig. Antakelig vil omgivelsene og kanskje også den som har reaksjonen bli overrasket, fordi reaksjonen ikke står i forhold til situasjonen her og nå. Den er ute av proporsjoner og uhensiktsmessig, blåst opp og svær. Det skaper masse konflikter fordi andre tar det personlig. Et viktig råd når slike emosjoner dukker opp i andre, er nettopp å ikke ta det personlig. Det handler svært sjelden om deg, så la folk få være i emosjonene, uten at du du trenger gå inn i å håndtere det, det holder at du er der. Sett også dine egne sunne grenser, i respekt for deg selv og den andre.

Følelsene, som er her og nå, fungerer derimot som en varsellampe. De eksisterer i øyeblikket som en respons på det som skjer nå. Føles det bra for deg akkurat nå, så er det et varsel om at noe er godt for deg, at det er noe dypere i deg som trives med det du driver med akkurat nå. Hvis du har en dårlig følelse er det et varsel om at det er noe her som ikke er slik du ønsker at det skal være. Ofte sitter akkurat disse følelsene i magen, gjerne som en anspenthet. Den varsellampen er nesten det samme som du har på dashbordet på en bil, som varsler deg om hvordan det står til med motoren din. Hvis du har kjørt en bil så skjønner du hva jeg mener. Hvis det lyser i en oljelampe eller et bremselys, så betyr det noe viktig. Hvis du overser det vil det skape ordentlige proble-mer for deg. Med lysende oljelampe vil bilens motor skjære seg, hvis du ikke gir problemet – varsellampa – oppmerksomhet. Med et bremselys vil du plutselig kunne få et problem med en utforkjøring, og det er skummelt.

Å benevne følelsene

Hvordan kan vi begynne å benevne disse følelsene og emosjonene i kommunikasjon? Hvis en følelse får lov å komme ut, men uten å benevnes, så kan den oppleves som voldsom for omgivelsene. Det kan bli mye, både for oss selv og dem, fordi det mangler uttrykt bevissthet rundt det som skjer. Det er mye lettere å håndtere både for oss selv og omgivelsene hvis vi benevner følelsene, og det gjør vi sånn: «jeg føler XXX» eller «jeg kjenner XXX». I sammenheng blir det: «jeg ser dette, jeg tenker dette, og jeg kjenner sånn og sånn».

Det høres kanskje stilisert ut akkurat nå, fordi det er presentert som steg i en formel. Det kan være lurt å lese kapittelet flere ganger så du kan integrere det og gjøre det til ditt. Da kan du bruke dette på en måte der du får det til å flyte inn i samtalene, i stedet for at det virker kunstig. Det er viktig at du forstår disse fem stegene så du kan bruke dem når de trengs, på en flytende, dynamisk måte.

Nærhet avvæpner verbale angrep

Å bruke ordene «jeg føler» og «jeg kjenner» vil ofte skape en nærhet i relasjonen. Den nærheten er ofte det som er ønsket i kommunikasjon. Jeg kommer snart tilbake til nettopp hva folk egentlig vil oppnå i kommunikasjon, altså hvorfor vi kommuniserer. Det er ikke alltid vi er oppmerksomme på våre dypere behov i kommunikasjonen, og du kan ikke gå ut fra at alle andre kjenner til den kunnskapen du tilegner deg nå, men ved å bruke kunnskapen jeg formidler kan du likevel avvæpne aggressive verbale angrep. Jeg skal gi et eksempel:

En gang ble jeg angrepet verbalt av en kvinne. Jeg opplevde at hun prøvde å såre meg og gjennom det antakelig prøvde å skape en dramatikk for derigjennom å få en dypere kontakt, for å sørge for at jeg var helt tilstede med henne. Hun sa noe om hunden min – det kjæreste vesenet i mitt liv den gang, en hund jeg har tatt vare på, som hadde separasjonsangst, og som jeg var sammen med hele tida. Hun sa «du neglisjerer hunden, du er ikke sammen med den hunden, du driter i den hunden og du gir ikke hunden nok oppmerksomhet». Det var de mest sårende ordene jeg kunne få. Da sa jeg «når du sier det så kjenner jeg at jeg blir skikkelig lei meg, for jeg tenker at det ikke er sant». Da jeg sa det var jeg sårbar og ekte, og jeg benevnte følelsene, heller enn å gå inn i dramaet, eksempelvis ved å si «åh jeg blir så lei meg, hvordan kan du si det?». Jeg benevnte følelsene og jeg var ekte og sann med det heller enn å angripe tilbake og miste kontakten med meg selv. Dermed falt hele angrepet bort. Det ble ingen krig, det ble nærhet i stedet. Det ble heller ikke nødvendig med en unnskyldning, umiddelbart oppstod det en nærhet mellom oss, bare ved at jeg kunne bruke disse tre første stegene. Nå kommer de to siste stegene, og det er her det virkelig begyn-ner å bli juicy.

Steg 4 - Jeg trenger (behovene mine)

Jeg nevnte at følelsene er som en varsellampe, men hva varsler de om? Jo, noe som sitter mye dypere i oss. Det dypeste, som driver oss hele tida, er behovene våre. Hvis vi skal sette ord på behovene våre må vi først kjenne etter «hva er det jeg trenger?», eller «hva er det jeg har behov for?», «hva er det jeg ønsker meg?», «hva er det jeg vil?» og du kan begynne med det akkurat nå.

Hva er det egentlig du ønsker deg når du kommuniserer? Se for deg en spesifikk hendelse, et prosjekt eller en kommunikasjon du skal inn i eller som du står i som ikke er helt forløst. Hva du ønsker å si kan bli mye tydeligere for deg hvis du finner ut hva du faktisk vil. Hvis du vet det, så blir resten – følelsene, tankene, og hva som er fakta – mye tydeligere. Du blir klar og tydelig i kommunikasjonen, og andre vil kunne møte deg mye lettere. Du vil få det du ønsker deg mye lettere hvis du vet hva du vil.

Så gjør det nå. Tenk på denne situasjonen eller dette prosjektet du er opptatt av... Hva vil du egentlig?

Når du har kjent på det, kan du si «jeg trenger XXX», «jeg vil XXX» «jeg ønsker XXX» eller «jeg har behov for XXX». Det i seg selv å uttrykke det vil gjøre at den andre som du kommuniserer med vil kunne ta deg mer på alvor og gi deg mer aksept. Du vil bli hørt. Samtidig er det farlig om du blir for opphengt i ønskene dine om hvordan den andre skal respondere. Hvis du ber den andre om anerkjennelse, om å bli sett, respektert, møtt med likeverd, kjærlighet etc, så blir det veldig ustabilt hvis du ikke samtidig kan gi den andre frihet til å si «nei, det passer ikke for meg».

Det er viktig å begynne med å gi deg selv det du trenger, ved at du først blir klar over det og så gir det til deg selv. En øvelse er å stå foran speilet og fortelle deg selv nøyaktig det du trenger å høre fra noen andre, helt til du begynner å tro på det selv. Det kan ta noen uker, eller det kan ta et øyeblikk. Se deg selv i speilet, se deg selv i øynene, og si det du vil at andre skal si til deg. Det kan for eksempel være «jeg har stor respekt for deg, jeg føler jeg kan stole på deg og jeg aksepterer din måte å gjøre ting på.» Dette er en veldig sterk øvelse for å få opp handlekraft og selvfølelse.

Du kan også visualisere (og føle) at du fyller de ønskelige kvalitetene på i deg selv, som om det var en flytende væske du fyller på. Hvis du for eksempel trenger respekt, så kan du føle at du fyller på fra toppen av hodet ditt og fyller hele kroppen din med respekten du trenger.Hvis disse to øvelsene høres rare ut så er det helt greit, men test det ut hvis du trenger mer av ett eller annet. Da skal du se at du får mye sterkere og større frihet i forhold til å få ting fra andre. Når du har gitt det til deg selv, kommer andre løpende for å fylle på de også. Det har med utstråling å gjøre. Det er mye lettere å gi noen noe de allerede har.

Steg 5 - Hva trenger du? (andres behov)

Når du blir tydelig på egne behov kan du også stå veldig stødig i steg nummer 5, som er den andres behov. Den andres behov får du tak i ved å stille spørsmålet «hva vil du?», «hva trenger du?», «hva har du behov for?» eller «hva ønsker du?». Lek med det, finn den varianten som faller naturlig i din munn.

Når du stiller dette spørsmålet, bør du være klar over at dette er et spørsmål som vedkommende kanskje ikke har hørt før. Hvis du har følelsen av at det er tilfelle, kan du først si «jeg skal stille deg et spørsmål, og det er kanskje et litt ukjent og uvant spørsmål å få. Det er enkelt, men det er veldig kraftfullt – så du skal få lov å kjenne på hva som er riktig svar for deg, og komme tilbake når du er klar til å svare.» Når du gir frihet på den måten trenger det ikke ta mange uker før svaret kommer, det kan ta to minutter. Du stiller spørsmålet «hva vil du?» eller en av de andre variantene, og så gir du den andre rom. Hvis den andre ikke tar det på alvor, spør et hakk dypere «hva er det egentlig du vil, hvis du kjenner etter?» Da kommer vedkommende ofte i kontakt med det.

Å bli møtt med kjærlighet

Hva er det dypeste behovet vi mennesker har i mellom-menneskelig kontakt? Hva er kvaliteten som kjennetegner hvordan du vil bli møtt? Jeg har spurt mange tusen mennesker om det, siden jeg har undervist mange tusen mennesker i det. Folk svarer ofte at de vil bli sett, hørt, respektert, akseptert og anerkjent samt å oppleve likeverd og å komme gjennom med budskapet sitt. Hvis du legger alt dette sammen, får vi et dypt ord som stadig flere blir klare for å si høyt – de ønsker å bli møtt med kjærlighet. Da snakker jeg ikke om romantisk kjærlighet mellom et par, jeg snakker om en indre tilstand av åpenhet, aksept og å ønske det beste for seg selv og andre. Den tilstanden kan vi oppleve i oss selv, og vi kan oppleve den i en relasjon der vi rommer hverandre og elsker hverandre. Dette er den dypeste måten vi kan være sammen på. Det er dette vi egentlig ønsker. Så la oss gå tilbake til steg nummer fem, spørsmålet «hva vil du?»

Gjennom det spørsmålet møter jeg det dypeste behovet i deg. Jeg møter deg, ser deg, gir deg rom så jeg hører deg. Jeg aksepterer deg, respekterer deg, anerkjenner deg og elsker deg. Det er det som skjer når jeg stiller det spørsmålet. Dermed faller overfladis-ke behov ofte helt vekk, i hvert fall mister de litt av kraften sin. Når noe annet dypere blir møtt, blir de vikarierende behovene mindre viktige. De må selvfølgelig møtes, men de kan møtes på en helt annen måte, noe som gir en mye sterkere frihet.

Loven om gjengjeldelse

Jeg er veldig tydelig på mitt ståsted hvis jeg går gjennom alle fire stegene sammen med deg – jeg ser sånn og sånn, tenker sånn og sånn, føler sånn og sånn, jeg trenger det her. Så spiller jeg ballen over til deg via det femte steget – hva med deg, hva vil du? Da er du helt fri til å velge noe annet enn det jeg vil, eller velge det jeg vil. Du setter den andre fri ved å stille det spørsmålet. Samtidig vil den andre ofte ønske å gjengjelde deg, fordi du har vært subjektiv – du har brukt jeg-form hele tiden – og det er enormt kraftfullt, fordi du skaper en respekt. Du tråkker ikke inn på den andres banehalvdel med antakelser om den andre, du eier din egen sannhet og lar den andre være. Gjennom dette aktiverer du loven om gjengjeldelse – reciprocity på engelsk – der den andre ønsker å gi noe tilbake, fordi du har gitt en autentisk, ekte opplevelse til dem.

Altså er paradokset at du setter den andre fri, men samtidig gjør at den andre gjerne vil møte deg og gi noe tilbake. Vedkommende vil ha dyp kontakt og vil gjerne fortsette relasjonen. Til og med hvis det som er sant for den andre er å velge noe annet, så skilles dere i det minste som venner, i hvert fall så godt det er mulig.

Dette er det jeg kaller en anerkjennende kommunikasjon, og det har gått rett hjem hos mange mennesker. Det er veldig mange som bruker dette i møte med familien, nære venner og omgangskretsen sin. Det kan brukes også på jobben, med lederen, medarbeiderne, teamet ens og med kunder man møter. De fleste av oss er i en situasjon der vi tjener andre mennesker, for eksempel i et kundeforhold. Da er det kraftfullt å bli interessert i behovet deres, i stedet for å fokusere på det vi selv kommer med. Bli genuint opptatt av å finne ut hva den andre egentlig trenger. Hvis det er noe du prøver å levere, tjene noe på eller selge, så skal jeg love deg at du ser en kraftfull endring hvis du spør «hva er det egentlig du trenger nå»? Dermed går samtalen på den andres pre-misser, vedkommende føler seg sett, hørt, anerkjent, respektert og elsket. «Rapport» – en måte å ha likeverd og samstemthet mellom oss på – er etablert.

Sjekk om dere har forstått hverandre

De fleste konflikter bunner i misforståelser, både i arbeidslivet og privat. Jeg skal nå fortelle litt om hvordan du kan unngå å bli misforstått. La oss først gå tilbake til at vi hvert sekund bombarderes med 11 millioner impulser, og så plukker vi ut 40 hver per sekund. Hva vi plukker ut avhenger av hvilket filter vi ser virkeligheten gjennom, på bakgrunn av oppvekst, tidligere erfaringer etc. Altså er virkeligheten veldig forskjellig for oss, vi forstår ting forskjellig. Når budskapet ditt møter dette filteret hos en annen eller når en annens budskap møter filteret ditt, glemmer vi ofte å avklare hva som faktisk kommer gjennom filteret.

Etter at du har kommunisert det som du tror er helt klart, er det noen fantastiske spørsmål du kan legge til for å sjekke at alle har hørt det du mente å si. Da slipper du å oppleve å komme tilbake en uke etterpå og se at alle har misforstått deg. Spør «hva hørte du nå, kan du gjenta det jeg sa med dine egne ord?» Hvis du gir rom for det, vil du skjønne hva som kom gjennom filteret hos den andre. Da har du en gyllen mulighet til å oppklare det og få en dia-log. Det er enormt berikende, budskapet ditt blir mye tydeligere, og igjen kan du få mye mer av det du ønsker deg. Dette går begge veier. Når det er du som lytter kan du tro at du hører den andre klart, at du har forstått nøyaktig hva den andre mener – men det er slett ikke sikkert. Derfor er det lurt å spørre «forstod jeg deg riktig?» eller «mente du dette? XXX» Det er en veldig fin måte å sjekke om du faktisk har fått med deg det riktige på.

Frihet fra forventninger

Jeg fortalte innledningsvis at de aller fleste ønsker seg frihet. Hva er det som holder oss igjen fra å ha den friheten? Det kan være flere ting, men veldig mye av begrensningene når det kommer til kommunikasjon handler om tankene våre om hva andre tror om oss og forventer av oss. Da er det fire setninger som virkelig vil sette oss fri hvis vi tar dem på alvor. De kommer fra Fritz Perls, gestaltterapiens far. Han sa «jeg er ikke her for å leve opp til dine forventninger». Si det høyt til deg selv nå, kjenn hva som skjer da. Kjenn hvor fri du blir. Allerede der er det en stor frihet, fordi veldig ofte prøver mange av oss å leve opp til det andre forventer av oss – og enda viktigere, det vi tror andre forventer av oss. Så la det falle bort.

Neste setningen er «du er ikke her for å leve opp til mine forventninger» – altså det samme prinsippet, sett fra den andres ståsted.

Neste steget er «jeg er ikke her for å leve opp til mine forvent-ninger». Den indre kritikeren eller piskeren som alltid jager oss videre, har masse urealistiske forventninger som gjør at vi blir ufrie – vi løper og løper og løper, uten å vite hvorfor. Så kommer det fjerde steget: «du er ikke her for å leve opp til dine forventninger.»

Med disse setningene kan vi sette den andre fri og oss selv fri. Hvis du gjør dette som en øvelse og kjenner på hva som skjer med deg, hva er det som er igjen da? Jo, friheten i deg selv. I den friheten er det ikke bare tomt, det kommer også en ny impuls og mulighet til å gjøre det du ønsker deg.

Tilstedeværelse er en forutsetning

Å følge disse stegene gir oss mer frihet. Gjør vi dette blir vi akseptert, vi får muligheten til å bli mer ekte, ta bort maskene, bli trygge, og kan utøve lederskap og kommunikasjon rett fra hjertet.

Det er bare én hake ved det hele, og den er som følger: dette fungerer helt fantastisk optimalt hvis vi er tilstede. Det fungerer mindre bra hvis tankene våre løper framover i tid til å planlegge og grue oss til noe, eller bakover i tid til å angre på noe vi har gjort eller ikke har gjort eller dveler ved et minne. Det fungerer dårlig hvis vi lar oss fange av følelser som overmanner oss, noe som lett kan skje hvis vi ikke er oppmerksomme på signalene.

De fem stegene til økt nærvær er et fantastisk redskap for å kunne se ting klart, kunne se hvilke prosesser som skjer og gjøre noe med det. Hvis vi ikke er tilstede får vi ikke med oss detaljene i det som skjer, og da kan vi heller ikke bruke disse verktøyene. Hvis vi ikke er tilstede vil vi lett kunne ta ting personlig, gå i forsvar, skape konflikt, usikkerhet, misforståelser og såre hverandre. Vi skaper dårlig kommunikasjon og dårlig lederskap, og vi får ikke de resultatene vi ønsker oss – hva det enn er du ønsker deg.
Locked