Her kommer referat:
Innsjekk lørdag morgen kl. 08.00 i knallvær.
Alle kurs er fulle, og arrangør har flytta litt på deltagerne for å få noenlunde likt antall i gruppene.
Det er fire grupper. Hvit, grønn, gul og blå. Hvit er helt basic, grønn er for de fleste gatesyklister, gul er for de med r-sykkel og kneputer og blå er nesten road racing.
Jeg hadde meldt meg på grønn, men hadde blitt flytta til gul. Det var både TDM’n og jeg en smule skeptisk til, men tenkte vi fikk gjøre et forsøk. Her var det bare å ta av toppboksen!
Gul gruppe.jpg
Kl. 09.00 er det førermøte for alle. Kjøreregler, flaggregler og opplegg for dagen gjennomgås. Det legges stor vekt på sikkerhet.
Gruppene kjører i “pass” på 15 minutter. Etter hvert pass er det førermøte i gruppa, og så er det hvile til neste pass. Det kan høres ut som lange pauser og lite kjøring, men man får kjørt mer enn nok. Passene er intense og man trenger pausene. Førermøtene er veldig gode. Mye konstruktiv kritikk og åpent for spørsmål. Man kan be om spesiell oppfølging i neste pass om man syns man trenger det. Veldig gode instruktører.
Førermøte alle.jpg
Første pass brukes til å bli kjent med banen. Da er samtlige instruktører med alle grupper. Man kjører to og to med en instruktør, og første runde går sakte rundt for å bli kjent med banen. Så inn i depot for instruksjon om at neste runde er sporvalg. Vi kjører to runder i litt kjappere tempo og bytter plass etter en runde slik at begge få ligge tett bak instruktør, og slik at de får sett oss an.
Instruktører første runde.jpg
Når det er unnagjort fordeles instruktørene på sine respektive grupper, som de følger resten av dagen(e).
Det viser seg kjapt at det er ganske stor forskjell på grønn og gul gruppe. De gule er gode, de vil kjøre fort og de har redskap til det. Første pass prøver jeg å henge på, men innser at det ikke er noen vits. I hvert fall ikke hvis jeg skal lære noe, siden jeg har mer enn nok med å holde meg på banen. Og ganske riktig, førstemann ryker ut i langsvingen i andre passet. Visstnok litt stor fart, litt kalde dekk og litt mye nedlegg. Langsvingen ser ut som en vennlig og rund 180 grader, men den kniper på slutten. Det gikk fint med fører, og nesten fint med sykkelen.
Noen må være dårligst i klassen, og TDM’n og jeg innser at i dag er det oss. Instruktørene understreker at for å lære skal du ikke overskride 70% av maks kapasitet. Holder du deg på det nivået har du trygghet nok til å være bevisst hva du gjør og kunne foreta justeringer.
Rått parti.jpg
Det er satt opp sjikaner på langstrekket for å få ned toppfarten for, som instruktørene sier: “alle kan kjøre fort rett fram.” Vi skal ha fokus på sving, og i gul gruppe handler det om å lene kroppen og ikke sykkelen. Altså kunne kjøre raskere og sikrere i sving med en mer oppreist sykkel. Vi får en del verktøy: “Hode over hånd”. “Løs og ledig overkropp. Forankring med knærne”. “Trykk på fotpinnene” (det heter ikke fothvilere på bane). “Blikk”. “Blikk”. “Blikk”.
Jeg lener sykkelen ALT for mye. Er nedi og skraper rett som det er, og prøver å flytte overkroppen - men syns det er vanskelig og får det ikke til.
En instruktør tar tak i meg. Sporvalget mitt er feil, for det første. Jeg går for tidlig inn i sving og får trøbbel i utgangen. Dårlig flyt. Han kjører foran, venter ut svingen, og brekker sykkelen mye bråere ned enn jeg har gjort. Jeg hermer, det funker bedre og flyten følger meg inn i neste sving, som er en S. Moro!
Fotpinne.jpg
Bruker hele dekket.jpg
Etter som dagen går, kjenner jeg at jeg blir bedre. Jeg har bedre blikkbruk, bedre forankring, kan kjøre fortere og sikrere (samtidig), men ikke f..n om jeg får flytta overkroppen nok. Jeg legger fortsatt sykkelen for mye.
Lean in.jpg
Dag 2 (fortsatt knallvær) er halve gruppa ny og vi starter på samme måte som dag 1 slik at de skjønner opplegget. Vi “gamle” har funnet en rytme og kjørt av oss horna, de nye må gladgasse litt på rettstrekket før de roer seg. Helt greit, forbikjøring fungerer helt fint så lenge vi holder oss til reglene og viser hensyn.
Jeg terper videre på mitt og prøver å få overkroppen ut og fram. Syns jeg blir litt flinkere, men i følge instruktørene stemmer nok ikke det helt. Jeg har mye å gå på. Veldig mye.
Trøsten er at de også sier at dette lærer du ikke over natta, det er bare å fortsette å øve.
Det gjelder å ikke gi seg, og som en av instruktørene sa til meg: “De er de eldste bukkene som har de hardeste horna.” Tar med meg den.
Forøvrig må jeg ikke glemme TDM’n. Den gjorde seg ikke på noen måte bort. Æres den som æres bør.
Knallhelg. Anbefales.
Førermøte Hvit gruppe.jpg
