Nord-Norge, et sant Eventyr 2016

[tshansen]

Nord-Norge og Nordkapp m.m

https://locatoweb.com/map/single/055775539



Det var en gang.....for lenge lenge siden!
Hvor skal en begynne etter en slik tur? Jeg får prøve å spole tilbake noen uker å begynne helt fra begynnelsen.

Det var lenge usikkert på om jeg skulle klare å få med meg denne turen, men siden jeg er så heldig å bo la med en som har forståelse for alle mine diagnoser og lidelser, skulle det ordne seg med langtur i år også. Doktoren (Halvard) hadde luftet tanken om at vi måtte prøve å få til en felles Nord-Norge tur for de på forumet som hadde muligheten til dette.

Den endelige ruten ble vel spikret i sammarbeid med et par andre og en "lang" brain storming i Nord-Norge tråden. For de som har prøvd å lese gjennom den tråden, så er det faen ikke lett å nøste opp i alle trådene Uansett, for at ingen skal føle seg glemt, så tror jeg det hadde seg slik at det endelige resultatet av turen kom av et samlet flertall.

Måneder ble til uker, å veldig snart ble uker til dager! Det nærmet seg tur. Jeg skulle ha meg en uke i Danmark med familien, å hadde god tid til å glede meg noe helt enormt til denne turen.
Et par dager hjemme før avreise gikk med til prøvepakking og klargjøring av biken.





Jeg har som sagt før, litt OCD når det kommer til å ha system i sysakene. Jeg liker å vite hvor ting er, samt at jeg liker å ha en ca plan i forkant av avreise, selv om jeg veldig ofte forandrer planene fortløpende underveis

Jeg, Ojda, Gielas og BMWilly ble enige om å møtes i Støren, rett sør for Trondheim å kjøre samlet ut til Tråsåvika Camping hvor vi skulle ha første overnatting. Gutta krutt fra Østlandet ville kjøre minst mulig på E6, forståelig nok. Så Støren ble det mest naturlige møtepunktet på denne ruten. Da ble det ikke unødvendig mange ekstra mil eller kjdelig kjøring på E6.

Den store dagen var endelig kommet. Det var endelig avreise dag....det kriblet i gasshånden og alt var klart for sommerens store eventyr. Jeg kan ikke huske å ha gledet meg slik til tur før. Det kan vel ha noe med at jeg vet langt mer hva det går i nå, enn jeg gjorde før Europaturen i fjor?
Uansett, jeg tok korteste vei til Voss. Det er lite trafikk denne morgen, å jeg kan cruise ganske uforstyrret i optimal reisefart. Cruisecontrol er en gudegave



Jeg gjør unna et par nødvendige stopp på Voss, handler inn litt proviant på Rema 1000, kjøper inn favoritt saften og litt pulverkaffe. Sørger for å oppdatere alle som sitter på kontorene rundt om hva jeg bedriver med via snapchat.
Jeg har også annonsert at jeg skal prøve å oppdatere underveis, så det haglet inn en del venneforespørsler på snapchat denne morgenen. Noen er mer glad i selvpining enn andre tror jeg



Jepp, en pakke WetWipes i hver boks er obligatorisk når The WetWipes er på tur

Jeg vet ikke hvordan det er for andre, men jeg er liksom ikke skikkelig på tur før jeg er kommet meg en god time unna hjemme. Da slår liksom roen og eventyrlysten over på et helt annet spor. I dag var ingen unntak. I det jeg skal til å trille ut fra Rema 1000 parkeringen får jeg tommelen opp fra et par eldre karer som står sparker dekk på sine godt brukte Toyota Yaris Jeg vinker som jeg alltid gjør å antar at de satt pris på å se en skikkelig traktor

Jeg fortsetter raskeste rute (E16) mot Øvre Årdal, men kjører selvfølgelig innom Stalheimskleiva. Tunneler er det mer enn nok av på dette strekket Å jeg har litt samme sjuka som Onkel når det kommer til tunneler. De unngår vi for en hver pris (der det er mulig)



Det er veldig skiftende skydekke, men holder seg heldigvis tørt fra oven.



Norsk natur på sitt beste. Jeg får alltid litt gåsehud på armene når jeg kjører i slike naturskjønne omgivelser. Fy faen vi har det bra luksus på denne fronten i dette langstrakte landet vårt



Det er fortsatt tidlig på dag for min del, jeg vet at Willy skulle sove litt frampå etter nattskift. Så jeg har egentlig god tid. Det er bare å nyte veien og landskapet og ingen grunn i verden til å stresse avgårde. Gielas skulle starte fra Sandefjord omtrent samtidig som meg, møte gutta på Elverum før de samlet kjørte oppover "dalen" mens jeg skulle kjøre over fjellet. Jeg vet jo hva som venter meg over Tindevegen og Sognefjellet Er ikke feil å starte turen med slike veier.







Gjennom Gudvangen og Lærdalstunnelen er det bare å sette på cruise-controllen, tenke positive tanker og prøve å motstå fristelsen fra å teste sykkelen på "lukket område"
Når jeg kjører gjennom disse tunnelene går tankene automatisk mot den hendelsen som vi hadde for litt tilbake. At det ikke gikk menneskeliv her når det brant er bare helt urolig. Fy faen de må ha vært bra redd de som befant seg inne i tunnelen når det stod på som verst. Jeg har jo kanskje bedre innsikt i hvordan røyk og varme oppfører seg i lange tunneler, å slikt kan være litt vanskelig for "sivile" å sette seg inn i. Men for meg som har dette som jobb, så går det en kule kaldt gjennom kroppen.

Jeg kjører gjennom Lærdal når jeg endelig kommer hit også. Ser hvor brannen startet og hvor mye som er blitt bygget opp igjen allerede. Lærdal har virkelig stablet bygda på bena igjen, å de skal prise seg lykkelig for at så mange bønder var snarrådig og gjorde den innsatsen som de gjorde. Rett og slett imponerende.
Men for å ikke spore alt for mye av, fortsetter jeg gjennom sentrum, å finner meg en benk hvor jeg tar en liten matbit.



Jeg er nok ikke den første som har tatt bilde her Det stod tjukt med turister langs elvebredden å knipset bilder når jeg kom. Det satt et hyggelig Nederlandsk par på benken ved siden av meg, men de var så dårlig i Engelsk at det gikk mest i tegnespråk. Kan du forstå at folk i Europa er så satans dårlig i fremmedspråk? Det må da være i alles interesse å kunne gjøre seg forstått på et felles språk?



Et par polarbrød med stryneskinke, litt drikke og en kaffekopp senere er det på høy tid å sette kursen mot Øvre Årdal. Men siden vi har en på forumet som får alvorlige ticks av søleri i diverse bilder, har jeg tatt en del bilder i "Ojda modus"

Trodde vi hadde snakka ferdig om teknisk forurensning i romantikk-rustikke fotografier Lordshaft

Det begynner å minne om sommer i luften. Solen gløtter mer og mer fram gjennom skydekkene og når jeg kommer til Øvre Årdal viser temperatur måleren på sykkelen hele 19 grader Dette er jo bare helt fantastisk, men i retning Sognefjellet er det tunge skyer, relativt lavt, så jeg benytter anledningen til å ta på windstopperen under kjørejakken. Greit å slippe å stoppe på toppen når flyten er som best.



Jeg har ikke mer enn akkurat fått på meg utstyret igjen å startet sykkelen før to motorsyklister suser forbi meg. Tyske skilter! Jeg legger meg bak de å tenker jeg skal slå følge oppover. Men det gikk ikke mer enn en sving før jeg skjønte at her må jeg forbi. Det er faktisk mulig å kjøre opp her på tomgang uten å velte. Det gikk så tregt at jeg kunne trillet sykkelen oppover her raskere Jeg kjører forbi, hilser og fortsetter ferden alene oppover. Jeg er stort sett alene helt opp til bommen, bortsett fra et par mosjonister som jogger oppover her. Fy feite, her snakker du manndomsprøve





Bilen i siste bildet rekker akkurat å kjøre forbi meg før jeg kommer meg på sykkelen igjen. Så jeg havner bak han når vi skal gjennom bommen her. Sist jeg sjekket kostet det vel 80,- kroner å kjøre gjennom Uansett så betalte fyren i bilen, å jeg stod høfflig å ventet til at bommen skulle gå ned så jeg kunne betale jeg også, men det skjedde ikke!? Etter 5 min venting, var jeg frekk nok til å passere uten å betale. Mulig de som styrer greien så at jeg stod med sykkel å ville sleppe meg gjennom gratis? Eller så kan det hende jeg får en jævlig bot i posten Uansett så satser jeg på at det gikk greit.

Det var langt mindre snø over her i dag enn når jeg og quattrokim var her sist



Så høye temperaturer vi har hatt her på Vestlandet i Mai, er det ikke veldig overraskende at snøsmeltingen har vært såpass høy som den har. Det er uansett utrolig fascinerende å få muligheten til å oppleve Tindevegen med og uten snø på under en måned.

Det blåser litt, temperaturen har sunket til hele 6 grader. Jeg er glad jeg kledde på meg før jeg kom på toppen. Det er bare å krøke seg ned bak vindskjermen, å rulle videre nedover mot Lom. Det rumler litt i magen igjen, det er overraskende seigt det strekket ned til Lom. Alltid mye lengre enn jeg husker. Jeg har hørt så sjukt mye positivt om Bakeriet på Lom. Her skal de vist ha landes beste boller/brød og andre bakevarer. Så hvorfor ikke stoppe her å ta en matbit?

Det var en god tanke lengre opp i dalen. Men når jeg stoppet på parkeringen så jeg fort hvor forbanna dårlig idé det var



Det var faen meg lang kø utenfor butikken?? Er det mulig? Er maten her så god?



Jeg gikk inn der det var skiltet "utgang". De hadde laget en form for sluse system for å få flest mulig folk gjennom kasse området og ut igjen. De stakkars jentene som stod bak kassen jobbet på spreng, det var tilløp til amper stemning i køen, å jeg fikk klar beskjed fra en sulten gjest, at jeg måte faen ikke prøve å snike i køen Jeg bare ristet på hodet, forsikret han om at jeg bare var innom for å se galskapen, hvorpå han ble noe snurt Jentene som jobbet her var nok ikke ansatt for sine fagbrev i bakeryrket, selv om de hadde relativt store og fremhevede "brød" selv Jeg tuslet klokelig videre. Det er mulig maten her er i en annen klasse, men å stå slik i kø for å få seg en bolle, nei det byr meg imot

På Fv438 (vet du hvor den går Doktor) (kommer en forklaring på dette senere) stoppet jeg å tok på meg regndressen. Det var litt små yr i luften, å jeg kjente tydelig på gikten at det kom til å komme langt mer regn videre nordover. Jeg hadde jo også sett, i forkant av turen at spådamene på TV2 kunne melde tungt med nedbør i området rundt Dombås.
Det kom riktignok ikke mange dråpene før Dombås, men reis på skogen så det bøttet ned over Dovre Det var helt sjukt. Så nok en gang, 96 på gps fart med cruise controllen. Å drømme seg vekk til sydligere strøk. Det fortsatte slik helt til jeg kom til Oppdal. Her var det som noen skrudde av bryteren med regn og solen gløttet nok en gang fram bak skyene.



På Shell stasjonen her, møtte jeg en Trønder som drev å kledde på seg regndressen. Han spurte om det hadde regnet mye over Dovre? Han var på vei sørover på en hjemmesnikret Harley Davidson, å misunnet meg jævlig den type sykkel i dag. Den var ikke alt for god å kjøre langt på den HD'en Uten å ha kjørt HD selv, så må jeg si at den så lite fristende ut ja

Han kunne melde om langt bedre vær lengre nord, og anbefalte meg å ta turen innom "Bakeriet" når jeg likevel var i området. Jaja, ingen dum idé, jeg må jo uansett ha middag snart.







Utrolig spennende "Bakeri" med ekstremt mye godt fra lokale aktører. Men lite som fristet som hurtig middag, så det ble en tur bort på Cirkle K, få på litt speed juice på sykkelen og 2 hot dogs i magen. Nødproviant!!

Jeg kikker på klokken, jeg kikker på BMWilly sin LocaToWeb sporing, å ser jeg ligger godt foran skjema. Så jeg setter kursen mot Støren og benytter muligheten til å ta en lengre hvil her før gutta fra Østlandet dukker opp. Når jeg endelig kommer fram, skal det vise seg at jeg har i overkant av en time å slå ihjel. Jeg har allerede blitt hardt angrepet av akutt eksem mot E6, så jeg bruker tiden på å plukke med meg en cache og gjøre unna nødvendige oppdateringer på det store internettet



Fikk prata litt med fruen og Sneipen på Facetime (helt genialt) Jeg kikker igjen på klokken å lurer på hvor i HEL**** gutta blir av. Hvor lang tid kan de bruke da? Sjekker sporingen deres en gang til. Fy faen for noen kjekke venner da gitt. De har kjørt rett forbi meg å var på god vei mot Campingen Forbanna tatere, tenkte jeg

Jeg kaster meg på sykkelen å kjører strake veien til Campingen selv.
Vel framme på campingen, ble det litt fliring og vennskapelig mobbing. Litt feilkommunikasjon gjorde at de hadde duret videre, mens jeg stod å ventet. Ingen krise for noen av oss. Jeg hadde booket hytte et par dager i forveien, så jeg tok ansvaret for å få tak i nøkkelen. Å for en gledelig jobb det skulle bli. En særdeles nydelig jente som stod i resepsjonen, kun ødelagt av en mindre pen dialekt (sorry, men jeg hælit trønder dialekten) Fikk grei pekepinn på hvor hytten lå, hvor sanitær anlegget lå og ble ønsket en god natt og håpte vi fikk et hyggelig opphold Dæven for en rype





Hytten var ikke av største, ei heller flotteste alternativet. Men til den prisen er det vel ikke forventet så mye mer.



Vi har jo alle hatt gleden av å møtes før, så praten går løst fra første stund. Vi inntar en bedre Middag/kvelds på benken utforbi hytten, før myggen blir så innpåsliten at vi velger å trekke inn i stuen på hytten
Middagen bestod av potetskruer og pils/brennevin... både salt og paprika Kulinarisk sjeldenhet med andre ord.



Arne er alltid så beskjeden på bilder
Vi var selvfølgelig alle litt lei oss for at BusaTrond ikke hadde muligheten til å være med denne gangen. Men Willy hadde tatt med seg noe Ildvann som Busa hadde satt igjen forrige helg, så han var med oss i tankene, å det er vel strengt talt det viktigste?



Å det er i kveld jeg skal få oppleve noe såpass sykt at jeg var lenge usikker på om jeg skulle tørre å skrive om det her på forumet Vår kjære Willy, uhøytidelig amatør komiker, født på Sunnmøre, men er fra hele landet.... hadde vann i cognacen VANN!? jeg trodde først han var på slankeren, prøvde å begrense inntaket av kalorier, men det skulle visst ikke ha noe med dette å gjøre heller
Det ble naturligvis mye fliring og mobbing rundt dette tema denne første kvelden.
Vi var alle spent på hva turen kom til å bringe, å vi valgte å hive oss i seng ikke alt for sent. Vi skulle jo tross alt tidlig opp å kjøre dagen etter også



Noen er tidligere oppe enn andre denne morgenen. Det er fint vær, fuglene kvitrer og solen har allerede begynt å varme. Jeg er vanligvis tidlig pga småen, men denne morgen er det helt andre grunner til at jeg er tidlig oppe.

Det har seg slik at vår gode venn Willy, han har lagt på rygg hele natten. Noe som bidrar til at det kommer ganske karakteristisk lyd på både inn og utpust! Han snorket noe så jævlig. Å vår kjære venn Jon i sengen under, snorket enda høyere! Ikke bare at han snorket, men han snakket noe voldsomt i søvne Jeg vet ikke hvem han kranglet med denne natten, men det var intense diskusjoner på et språk ikke jeg forstod.

Ikke nok med at Knoll og Tott lå der å hadde live show hele natten, så lå vi i akkurat litt for små senger (for en på 2 meter) så gjorde at jeg lå med hodet helt inni ene vangen på senge. Å helt inntil sengen stod det et satans kjøleskap å dura hvert 15 min. Hahaha... omtrent 15 på frustrasjons skalaen



En etter en våkner til live, det blir mye fliring denne morgen når jeg og Arne legger all skyld på Jon for at vi ikke fikk sove i natt. Han kunne jo dradd ut kontakten til kjøleskapet som vi lå å irriterte oss over, det måtte jo han forstå

Vi tar oss en enkel matbit før vi triller avgårde mot Brekstad. Siden vi ikke har noe hastverk av noe slag, tar vi turen og eventuelt den fergen som passer oss. Det var noen fine svingete parti utover mot fergen. Her gikk det i vekslende tempo, å når vi omsider kom oss ut på fergekaien hadde vi god tid til neste ferge





Jeg har vært i kontakt med JK95 opp til flere ganger i dagene før turen, å han var interessert i å møte oss, samt kjøre deler av turen her oppe. Dette er jo i hans hage, å for en hage det skulle vise seg å være.

Jeg benyttet også anledningen til å ta en cache som lå ute på et berg ved siden av fergekaien. Her var et et par som hadde slått opp telt, å fruen i teltet lå å solte seg uten veldig mye klær Nyskjerrig som jeg er, måtte jeg jo kaste et blikk i riktig retning Det var igrunn utrolig flott utpå her. Varmt var det også. Jeg trasket litt rundt før vi så fergen runde piren. Det var tydeligvis sommerruter eller noe slikt, fergen kom mye raskere enn vi forventet, så her var det bare å komme seg på syklene og trille ombord.



Jeg blir alltid like fascinert av disse kjøretøy dirigentene som er hevet over alt annet her i samfunnet Er det bare kulturen som skaper denne holdningen til oss bilister, eller blir man slik av å ha jobbet forlenge ombord?



Dirigenter får være dirigenter, vi lot ikke slikt ødelegge en flott tur. Vi sparket litt dekk ombord, å ble enige om å finne en butikk på andre siden, finne noe å spise og lunsje i det fri. Willy hadde primus med seg, så han skulle koke vann til pulverkaffen. Rett og slett lage litt koselig stemning Bare synd Arne hadde lagt igjen duftlysene hjemme

Jeg husker ikke helt når vi traff på JK95, men vi suste forbi han i en eller annen bygd etter vi hadde handlet. Han kastet seg på hjul å tok oss raskt igjen.





Alle hadde vel hatt gleden av å hilse på JK95 før, så praten gikk løst fra første stund. Det ble en bedre lunsj, med både polarbrød, spekemat og epler til dessert Willy var også her, lokalkjent på kysten med bysse erfaring Han fortalte en historie om hvorfor tenneren på primusen ikke fungerte lengre... Når jeg så hvordan han "fulgte" med når han kokte vann, så var det ingen overraskelse at tenneren ikke virket lengre



Bare så det er sagt... Det er bare vennskapelig mobbing dette! Vi hadde en utrolig hyggelig tone hele veien, og slengte hverandre full i drit hver gang noen la hodet på huggestabben Så les referatet med en hyggelig og sarkastisk tone



Etter å ha utvekslet et par røverhistorier, fleipet og fliret litt var vi alle enig om at turen måtte gå videre. Det var jo noen mil å kjøre denne dagen også. Det skulle vise seg å bli en veldig humpete tur. Heldigvis er dempere og demperoppsett på BMW i en klasse for seg selv. Så selv med mye telehiv er det overraskende god komfort. Akkurat her er jeg sikker på JK95 ikke var like fornøyd Fy faen for et strev han må ha hatt. Å vi snakker ganske mange mil med slik vei.

Det var lite å ta bilder av, det var stort sett bare svingete, humpete vei i skog, men plutselig blinket JK oss inn til siden.



Jeg husker ikke hva det hette her, men fint var det hvertfall! Her var det rett og slett mye imponerende natur.



Også må jo vi ha et bilde til Hakhap



Jeg mener fast bestemt på at dette var på riksvei 715, men ikke sikker... Godt mulig de lokalkjente eller Doktoren kan bekrefte eller avkrefte dette.



Vi tok omsider farvel med JK95, takket så mye for følget og ønsket han god tur hjem, på humpete vei
Vi satte kursen mot Namsos, Norges Rocke hovedstad. Tråklet oss gjennom noe trange gater og vips, der stod vi utenfor en pizzeria! Willy hadde loset oss rett til den lokale pizza sjappa! Jeg var rett og slett imponert over hvor målrettet han hadde guidet oss. Jeg måtte jo spørre om han hadde bodd her også? Neida, han hadde jukset med GPS'en

Det var litt tidlig enda, men vi var igrunn klar for middag alle sammen. Så pizza var igrunn en strålende idé....



Vi fant oss et hjørnebord, rett under en TV som stod å surra på, ja vent på det.......
Fuglefjellet - Minutt for minutt Å ikke nok med at det var et jævlig mas med måkeskrik, det var faen meg med kommentator også Siden Arne satt nærmest, fikk han det ærefull oppdrag med å dempe lyden. Jeg er redd jeg hadde slitt hele TV'en av veggen

Jeg var godt fornøyd med både pizza og service! Noe jeg oppfatte at ikke alle var enig med meg i? Uten å være helt sikker? Husken er ikke den den en gang var.

Herfra var det ikke lange betan før vi var inne på Snork6... Her skulle vi dure samlet noen mil før vi skulle møte selveste doktoren Å jeg må være ærlig, dette var et møte jeg gledet meg veldig til.
Det var mørke skyer i horisonten, å doktoren kunne melde på locatoweb'en at det regnet voldsomt lengre nord. Vi krøp inn i regndressene å fortsatte Nordover.



Når vi endelig kom oss til Namskogan satt Dr.Greve (bare kalt doktoren heretter) under en presenning med en smokkabellos i neven å ønsket oss velkommen Han hadde såtte på en utedriter, i ly for verste regnet. Men dere måtte være der for å skjønne hvor morsomt det var. Det må liksom fortelles med nordlandsdialekt og glimt i øyet

Et kraftig håndtrykk, en hilserunde og praten var igang. Arne og Jon hadde hatt gleden av å hilse på Doktoren tidligere, men for meg å Willy var det første gang. Det gikk ikke lange tiden før isen var smeltet og alle "slengte litt med lippa" Akkurat slik vi liker det

Det regner fortsatt, men bare små drypp. Jeg har bare et ønske før vi stopper på campingen for kvelden. Det er å stoppe ved Nordlandsporten å få tatt noen bilder. Dette var et forståelig ønske for strikkeklubben grei.



Jeg har vært mange ganger i Nord-Norge, men aldri med sykkel. Det har enten vært med båt (militæret) eller med fly. Så da må en jo ta seg tid til en liten foto session



Gutta forteller skrøner mens jeg gjør meg ferdig med mine sysler Takk for tålmodigheten gutter



Vi fortsetter turen til Svenningdal Camping på snork6. Doktoren har med seg kvelds/middag til oss, så vi skal trylle i oss når vi kommer på campen. Vi måtte ha oss en stopp å handle litt pils og chips før vi fortsatte. Her er vel mitt første møte med den Nordlandske myggen. Det AULET!! fy faen, lite viste jeg hva jeg kom til å ha i vente



Doktoren har booket 2 hytter for natten. En med og en uten dusj. Siden jeg kjenner de fleste vaner og uvaner til vår alles kjære Bamsefar, ble det naturlig for oss å dele hytte denne natten. Vi hadde også begge et lite ønske om å ta igjen litt av den søvnen vi hadde blitt frarøvet natten før





Doktorens beryktede Cowboy middag. Her snakker vi smaksbombe som tok meg rett tilbake til barndommen! Fy faen for et festmåltid. Selv om det ikke nødvendigvis ser så delikat ut, så smakte det helt strålende
Doktoren liker å lage mat sier han. Ikke bare liker han å lage mat, men han liker å stelle for "gjestene" sine og gode venner. Et slikt måltid, en slik service bekrefter mange av de inntrykkene jeg har hatt av denne mannen i forkant av dette møtet.







Vi har naturligvis mange gode historier å dele. Løsninger på diverse verdensproblemer og masse humor! Det er rett og slett jævlig trivelig å sitte ute, ta en dram å bli bedre kjent. Vi passer naturligvis på å minne Jon på hvor grei han var med kjøleskapet natten før, og blir enige om at Willy må få bytta ut til skikkelig sykkel neste år



På nabohytten bor der 2 par som har vært på Norgestreffet, alle kjører Guzzi (fysjom) og den ene er tydeligvis en gammel kjenning av Halvard. De inviterer seg bort på en prat. Hyggelig folk å prate med, så vi deler skjenk å fortsetter å fortelle skrøner Vi skal tross alt tidlig opp å kjøre i morgen, så vi klarer å begrense oss alle mann! Det har vært nok en fantastisk dag på 2 hjul. Å i morgen startet jo den "egentlige" turen. Da skal doktoren ta oss med på eventyr, et eventyr jeg aldri hadde kunnet forestilt meg på forhånd

Vi takker for i kveld, ønsker hverandre god natt å finner være respektive sengeplasser. I morgen, ja i morgen!!!

Jeg bråvåkner tidlig denne morgen, jeg sliter meg ut av soveposen å fomler desperat etter døren...LUFT Jeg hadde sovnet uten å åpne vinduet. Å det relativt trange soverommet på dagens hytte er ikke mer luft i enn det må være. Jeg var klam, nei jeg var våt. Soveposen var våt, å jeg hadde noe som kunne minne om fyllasyken

Arne hadde lagt seg på sofaen i stuen denne natten, det tror jeg var et veldig klokt valg. Her hadde ikke vært luft nok til oss begge

Vi hadde blitt enig med gutta i andre hytten om å komme oss avgårde tidlig i dag. Doktoren har som vanlig planlagt ruten ned til minste detalj, så vi er alle enig om at det er bedre å ha litt tid på dagen, så ikke det blir alt for mye stess å nå de innlagte fergene på dagens etappe.

Jeg er, merkelig nok litt treg med å dille meg ferdig denne morgenen, så de andre er klar når jeg triller opp til hytten. Jeg får meg en kjapp frokost som Doktoren har kokkelert tidlig på morra kvisten. Lurer meg på om han ikke var oppe å hengte opp solen i natt. Det er tungt skydekke, men noen skybrudd med blå himmel. Vi tar på oss regndressen, for det ser meget faretruende ut.
Doktor kan berolige oss med at det er meldt langt lettere vær nord for Mo i Rana. Vi legger iveg, vi skal kjøre Villmarksveien denne morgen.



Villmarksveien begynte vel i det vi svingte inn på Fv291? Vi tok oss hvertfall en stopp her. Doktoren la fram generelle kjøreregler, som er veldig greit å ha når så mange ulike "ryttere" kjører på tur ilag. Han måtte ha seg en blås, så han sendte "fotografen" først avgårde
Det er ikke bare at han har noen greie regler å kjøre etter, men han tar seg faen meg tid til å gå bort til alle, slik at alle har forstått det som er blitt sagt. Slike små pedagogiske detaljer, er jeg selv veldig opptatt av. Det er slik du når fram til "folket"



Doktoren sørger for at alle er på hjul



Det er utrolig fin vei over her. Det er ikke så forferdelig mye å se, så rent naturmessig er det ikke den fineste opplevelsen. Men veiene her er absolutt noe å få med seg om en er på disse kanter.



Noen av oss trenger fylling, må ha mere go go juice.. Å en ting ikke jeg hadde tenkt på i forkant. Det er ikke like lett å få tak i drivstoff på disse kanter av landet. Så vi blir enige om å møtes på Bleikvassli, her er en lokal "Domus" som har pumper utenfor.



Blir et par foto stopp underveis. Arne er aldri vond å be, heller ikke når det kommer til å bli tatt bilder av. Må vite at mannen er stolt av tigerbærta si. Eller så er han kanskje kjempekry for den nye hjelmen sin



Å en til, til ære for fotografen



Måtte stoppe å ta bilde av dette skiltet. Her er noen som driver ap med oss, eller så har kara drukket på jobb



Jeg tar meg selv i å tenke på ny rem til kamera mitt. Slik jeg kan ha det hengende klart rundt hodet når jeg vet at jeg kjører på plasser hvor det er behov for å ta mye bilder.

Arne kjører et stykke foran meg, plutselig ser jeg han kommer tilbake?? Jeg bremser naturligvis ned å lurer på hva som er gale?? Men det er bare han som har kjørt forbi en liten stikkvei, å er klar for å utforske litt. En liten grusvei som gikk ned til et vann her. Meget lekkert.



Ja sykkelen altså



Viktig å prøve å skape inntrykk av at en har det jævlig fint på tur. Men sannheten er det at her ble det løping ned til vannkanten, og opp igjen. Myggen var ikke akkurat beskjeden her oppe... Vi hadde det selvfølgelig fint på tur, men jeg kunne godt klart meg uten den forpulte myggen!!!

Vi stoppet for fuel, men domusen var selfølgelig stengt, så vi måtte gamble på at Doktoren hadde nok suppe til vi kom til Korgen. Doktoren har jo selvfølgelig vært på tur tidligere. Så han hadde slange under salen, om det skulle bli rottefelle

Jeg fikk instruksjoner om å kjøre gjennom skogen. Følg den veien sier han, her kommer du ned på en bro å får fantastisk utsikt. Også må du knipse et bilde av oss Det skulle jeg få til.
Veien ned til Korgen er helt strålende, mye flotte svinger å vi kjørte forbi noen slike gryter, som jeg måtte spørre gutta hva var for noe



Noen har jo vært her før, men det skinner gjennom i hele reisefølget at nå, nå koser vi oss





Utsikt ned mot Korgen Her stoppet vi for litt traktorsaft. Vi hadde ikke veldig god tid, siden Bikeridr hadde avtalt å møte oss i Mo i Rana. Så vi valgte å ta en kjapp fylling også bare blåse på siste stykket inn til Mo. Her måtte også Doktoren hjemom å pakke om litt! Han hadde noe mat liggende i fryseren som han skulle ha med seg videre. Å hjelpe meg sier jeg bare. Jeg får faen meg vann i munnen bare jeg tenker på det. Mer om det, kommer senere



Holdt på å glemme bildet til hakhap

Turen til Mo, går selvfølgelig inn på Snork6 igjen. Her er det så lite spenning og så mye 70 soner, kun avbrutt av 50 soner hver 500 meter. Ja rett og slett til å bli sinnsyk av. Forbanna MONGO fartsgrenser

I Mo i Rana, stopper vi på en bensinstasjon å tar en Kaffe. Doktoren svir avgårde hjem, mens vi venter på Bikeridr og Bikkjemannen. De kommer trillende ikke mange minuttene etter. Men hva i helvete er det vi ser??





En gammel doning med tidenes "overbygg" Hjemmesnikret innretning for å kunne ha med hunden (les=Shakira) på tur Vi hilste pent på både Bikkjemannen og Bikeridr alle sammen. Jeg har jo hatt gleden av å hilse på Bikeridr før, men er første gang jeg hilser på Bikkjemannen. Å bare så det er sagt, Bikkjemannen er en mann av veldig få ord, så det ble dessverre ikke så veldig mange ord utvekslet ved førte møte, men det kom seg heldigvis underveis i turen

Bikeridr derimot, han er litt som meg, står på sending hele døgnet. Hvertfall de tidene på døgnet jeg har truffet han (så langt) hehe. To kraftige håndtrykk og praten gikk løst. Vår kjære Willy spør pent om det ikke er på tide å rulle avgårde igjen snart? Det er tross alt farlig nært avgang på den fergen vi MÅ rekke, hvis ikke blir det langt å kjøre rundt. Å det er ikke alt for mange avgangene i døgnet på denne fergen.
Vi saler opp å ruller videre.

Jeg har en sånn fin innretning på sykkelen min som heter GPS. Det er noe sånn nymotens greie som viser kart, hvor du er og hvor langt det er til neste veipunkt (om du har lagt inn dette) Den skulle vise seg å farlig nøyaktig. Å vi hadde ca 1 min margin å rekke fergen på hehe. Så her var det bare å krølle seg ned bak vindskjermen å gi jernet der det var mulig.

Lite trafikk å god flyt ga litt bedre slingringsmon i forhold til fergen. Nå hadde vi 3 min å gå på Jeg kom over en plass jeg bare måtte ta et bilde. Jeg vinker gutta videre, kaster meg av sykkelen å løper ned i fjøra!





Jeg løper opp til sykkelen igjen, å legger meg på hjul! Her går det noe friskt, men jeg måtte ta igjen tapt tid. Å takke faen for det. Når jeg omsider ruller inn på fergekaien er jeg og bikkjemannen de siste som får kjøre ombord. Fergen er smikk full, å det står mange igjen på kaien. Jeg vil karakterisere dirigenten på denne fergen som noe ufin og på grensen til uspiselig. Men la gå! Jeg kom nå med fergen



Eneste jeg husket når jeg rullet ombord, var smilet til Doktoren og latteren i ansiktet hans. Bedre sent enn aldri haha På det berømte håret

La bare en ting være sagt. Ferger nord for Trondheim kan ikke sammenlignes med ferger sør for trondheim. Det er en helt annen liga. Ja jeg vil være på grensen til å karakterisere det som båt, som kan frakte kjøretøy Her stropper du sykkelen din. Gjør du ikke det, ja da er du bare dum. For disse overfartene er lang, værhard og i gamle skuter med skrått dekk Heldigvis er folket som jobber her veldig nazi på hvordan en stropper. Så det skal godt gjøres å gjøre noe feil.





Vi finner oss en plass inne, helt akter i salongen. Her får noen seg en matbit, noe drikke, en kaffe og "noen" får stimulert søtsuget







Doktoren gjør det han kan best, forteller skrøner med høyt innhold av lokalhistorie og diverse fun facts! Det er utrolig artig å lytte når Doktoren prater. For her kommer gullkornene på rekke og rad. Han kan også fortelle om at vi er i ferd med å krysse Moralsirkelen Denne berykta sona har jeg naturligvis "hørt" mye om





Her får vi også muligheten til å bli litt bedre kjent, hvertfall for de som ikke har snakket så mye ilag før. Praten går løst mellom oss, vi passer på å fleipe litt om sykkelvalget til Willy, og ikke minst omtanken Jon viste den natten med kjøleskapet
Bikeridr diskuterer veinummer og stedsnavn med doktoren. Å det er liten tvil om dette er to karer som er godt lokalkjent, men jeg satt igjen med følelsen av at Doktoren trakk lengste strået med sine antydninger til autistiske trekk



Dekk er selvfølgelig åpnet for å trekke diverse varianter av luft. Noen foretrekker diverse innhold i luften mer enn andre Det var en som ikke var like fornøyd med å måtte stå ute på dekk under hele overfarten.



Vi begynner å nærme oss Jektvik. Her skal vi iland, men har bare noen få mil å kjøre før vi skal ta en ny ferge. Her har vi veldig god tid. Så det er ingen grunn til å stresse. Vi har også fått litt regn på turen, så vi velger å kaste på oss regndressene før vi turer videre.







Det begynner å nærme seg storslått natur, jeg har jo naturligvis ingen anelse om hva som er i ferd med å møte meg videre på turen. Men jeg er glad jeg kjørte denne veien, for hadde jeg fått med meg lofoten før dette hadde det på ingen måte blitt like imponerende

Jeg lot gutta kjøre i forveien når vi kom iland. Her var det bare å la gutta kjøre, å la meg ta meg av fotograferingen Siden vi hadde såpass god tid, tok jeg meg litt tid. Nøt hver cm av veien og landskapet. Jeg har en litt sånn sær interesse for flott natur. Det rører meg langt inn i sjela! Kom til en liten bro der det sto en kar å fisket. Han hadde tydeligvis ikke fått så mye denne dagen. For det lyste frustrasjon på lang vei



Han hadde med seg fruen på tur også, kunne han fortelle. Hun var sendt lengst mulig vekk. Hvem faen er så dum at de har med fisk på fisketur liksom. Han var tydelig irritert. Jeg kan ikke konkludere med annet enn at hun hadde fått fisk, men ikke han



I det jeg rullet inn mot Reppa, fikk jeg øye på en flokk av fluoriserende kyllinger. Her hadde gutta tatt en pust i bakken, vi kunne like godt sitte her, under tak å vente på fergen, enn på fergekaien hvor det ikke fantes plass til å sitte under tak.



Her ble det naturligvis rom for mye skrøner og latter igjen. Faen det er så mye humor når så mange raringer samler seg Den ene verre enn den andre. Humøret er på topp, selv om været henger over oss å spyler oss med jevne mellomrom.



Det er ingen ting å si på topografien her oppe ...

Vi tar oss god tid, før vi omsider ruller videre mot fergen. I følge soluret ut til Doktoren, skulle det passe greit å legge i vei de siste km nå. Så sant som gjort, vi ankom fergekaien akkurat i det den la fra kai. Det hadde sluttet å regne, men dette var iskaldt beregnet hevdet Doktoren. Det var denne vi kunne rekke, men vi hadde valgt å vente til neste. Men det skulle vise seg at vi fikk et lite gløtt av sol, å soluret til Doktoren skulle endelig vise riktig tid. Vi klarte faen meg å bomme på riktig ferge Dette gikk selvfølgelig ikke ubemerket hen, men doktoren la seg langflat å inviterte folket på kaffe rundt bordet på kaien



Hu snella som sprang rundt å tok betaling, var såpass ålreit å hvile øynene på, at Doktoren ble kjapt tilgitt



I min bok er jo dette litt av det med å være på tur. En kjører etter lysten og ikke etter klokken. Å vi hadde jo det på ingen måte travelt. Det ga bare rom for enda mer preik, fliring og noe bilde knipsing fra min side







Denne fergen tar ikke lange tiden, å når vi kommer iland på Halsa fortsetter vi på Fv17, men tar oss en liten stopp på "utkikkspunktet" hvor du kan se Svartisen. Her kom Doktoren med litt lokalhistorie, men beklageligvis klarer jeg faen ikke å huske igjen hva som ble sagt. Det var hvertfall noe om selve isenbreen.





Det ser alltid så bra ut når en flokk med syklister står med hvert sitt kamera, knallgul regndresser å prøver samtidig å unngå å bli våt Her delte gruppen seg igjen. Her var vi ikke langt unna Ørnes, hvor Jompa hadde avtalt å møte oss. Så noen kjørte avgårde med en gang. Jeg og Bikeridr tok oss tid til å ta en cache på stedet før vi også rullet videre. Når så store grupper kjører ilag er det helt klart en fordel at en deler seg litt opp. Så en slipper å ta hensyn til alle sine lyster. Da er det greit med en Doktor som har lagt inn naturlige pauser underveis

Jeg legger meg bak i gruppen. For her begynner virkelig fjellene å strekke seg, å det er ganske spektakulær utsikt mange plasser.



Hva er det vi skimter i horisonten? Der er faen meg sola En eller annen, husker ikke i farten, lurer på om det var Johnny som annonserte strålende vær i Bodø, så vi kunne nok helt sikkert kaste regndressen for kvelden



Det er så mange plasser en har lyst å stoppe for å ta bilder. Det er så sjukt mye fin å se på denne kanten av Norge. Jøsse navn for noen postkort motiv som haglet forbi. Jeg får faktisk gåsehud bare av å fortelle det.





På Vikingen sitter en kar å venter spent på gutta fra sør. Jompa har funnet seg en plass i skyggen å har allerede kommet langt inn i første skrønen når jeg ruller inn på plassen.
Jeg har som mange andre, aldri truffet Jompa før, men jeg har hatt mye glede av han på forumet. Å hadde naturligvis høye forventninger til dette møtet



Jeg kremtet høyt, blåste meg opp! Viktig å framstå litt truende når du møter folk for første gang Haha. Jompa slenger fram neven å hilser pent. Vi slenger litt med leppa begge to, ler litt og praten går løst! En Altaværing skal en ikke kimse av sier et gammelt jungelordtak. Vi fikk ikke tid til å prate så veldig mye der å da, men det skulle bli langt flere muligheter til det senere på turen. Uansett så var det et veldig hyggleig første møte, men jeg måtte spørre etter bensinstasjon, å fortalte at jeg bare fortsatte rolig videre. Det var så mye jeg hadde lyst å ta bilder av, at gutta kom nok til å ta meg igjen før jeg kom i "mål" for kvelden.

Borte på bensinstasjonen stod der en dame å fylte, samme gjorde en unggutt... som tydeligvis var litt betatt av dette kvinnemennesket. Å jeg kan godt forstå det. For hu var så ufin i kjæften at selv jeg ble flau der jeg stod. Han prøvde alle sjekketriksene i boken. Forbanna amatør tenkte jeg Jeg hadde nesten litt lyst å hjelpe han der han stod å fomlet med upassende strofer fra Pyton bladene på 90 tallet.
Han avsluttet med å si "første mann til Bodø",- rett før hun skulle sette seg i bilen. Avtale sa jeg høyt! Det ble det litt latter av. Så med det satt jeg punktum å fortsatte på min vei Dårlig selvtillit jeg?

Jeg runder neset/pynten/odden eller hva faen jeg skal kalle det. Å for et syn!!!



Her kommer noen bilder som jeg selv syns er litt ålreit i forhold til å prøve å sette litt inntrykk på hva som er i ferd med å møte oss. For uansett hva jeg prøver å skrive, så vil det ikke måle seg med synet som møtte meg. Å dette var bare en liten smakebit på hva vi hadde i vente










hakhap?

Allerede her hadde jeg begynt å reflektere kanskje hardt over hvor forbanna heldig jeg er. Som er i den situasjonen jeg er. Har så mange gode venner rundt om i hele landet. Å ikke minst får muligheten til å være med på slike turer. Ja det ble nesten litt emosjonelt hele greien. Vi bor i et fantastisk land. Doktoren skal jaggu ha skryt for å ta initiativet til denne turen. Å det gleder meg helt enormt at så mange valgte å hive seg med.
Jeg er også forbanna fornøyd med valg av sykkel. For en turmaskin dette er Jeg driter som sagt i hva som står på tanken, det viktigste er at jeg liker utseendet og at det er en sykkel som passer mitt bruk. Å jeg begynner så smått å forstå hvorfor dette er verdens mest solgte sykkel.



Til glede for alle som måtte ha ønske om å se mannen bak kamera Strøkent, om jeg får si det selv

Vi skal overnatte i Bodø i natt. Det begynner å bli sent, så vi durer igrunn videre, uten så alt for mange stoppene. Vi fikk gleden av å møte Elg på veien også, det er faktisk første gang på sykkel
Jeg måtte jo naturligvis ta noen bilder for å glede Jompa også.





Her hadde jeg funnet igjen noen av følge, eller de hadde vel tatt igjen meg. Å det er få som har med seg dressert kamerafører med kamera i brystlommen. Jeg bare strekker hånden i luften, så tar han opp kamera å knipser. Rett før hadde vi kjørt forbi en Elg, jeg signaliserte og Arne, som alltid snur å tar bilder av den Fantastisk.

Hvis dere zoomer inn å kikker nøye på neste bilde får dere litt humor!



Bilde av han som tar bilde av han som tar bilde



For de som ikke ser hvilken bro det er, så kan jeg fortelle at dette er broen som går over Saltstraumen... å hvilken vei er det Doktor



Det begynner å nærme seg kveld, solen står lavt og det gir utrolig flott lys å ta bilder i. Så jeg har jo mest lyst å bare ta bilder. For her er så mye fint å ta bilder av. Jeg skal definitivt ha meg en tur tilbake her, men da skal jeg ha langt mer tid på hver plass



Gullars er med oss på tur også. Helvete så mye komikk det skulle bli med Jon. For dere som ikke har hatt gleden av å bli skikkelig kjent med Gielas, så kan jeg bare si gled dere. Han kan virke litt stille og rolig i begynnelsen, men det er faen meg bare lureri



Vi tar oss en liten stopp på Godøystraumen Rasteplass. Får samlet deler av troppene igjen, snakket med en kar som tilfeldigvis kjørte forbi. Å hva gjorde jeg? jo jeg knipset bilder







Vi måtte komme oss videre, Doktoren hadde fått melding med både ArticTiger og Heidi, de var på campingen å ventet på oss. Doktoren hadde også planlagt en bedre middag, som vi i utgangspunktet hadde tenkt å spise på veien ett sted, men valgte å gjøre det til en bedre kvelds i stede



Vi takker for praten å ruller videre. Herfra går det strake vegen til Bodø og Bodø Camping. Jeg ruller inn porten, å der står det en gjenkjennelig skikkelse ved siden av et smykke av en sykkel. ArticTiger. Jeg hilser, sier takk for sist å blir nesten klemt i knestående! Helvete for noen ausekar den mannen har! Jeg er jo en stor gutt selv, men blir smågutten ved siden av Gaute Han hadde tydeligvis bommet litt å tiden han også, for han hadde stått der en stund å ventet

Vi har 3 hytter denne kvelden. Willy kjører innom å henter guttungen som tjenestegjør på i Bodø. Han skal være med oss på deler av turen. Kjempeartig at han vil være med på turen la med oss. Når de forskjellige krabatene har funnet seg en seng i ledige hytter er det klart for middag. Doktoren har faen ikke mer enn akkurat kommet seg av sykkelen før han løper til pannene igjen. Den mannen er faen meg bare helt unik Vi fikk også gleden av å hilse på ho "mor" i følget. Venninnen til Doktoren, Heidi! Hun hadde vært her en stund hun også. Utrolig kjekt å hilse på





Vi spiser litt på skift, så alle får sitte og alle får seg litt varmt å spise. Det er ris og svinegryte? Jeg husker ikke helt hva som var oppi det som ble servert denne kvelden, men jeg husker er at det var forbanna godt!!! Det er helt utrolig hvor godt det smaker med slik mat når en er på tur. Dette er akkurat slik jeg liker det. Det blir både pils og dram denne kvelden. Jeg har med meg chilli kuler for de som har lyst å prøve dette. Noen er helt klart mer vant til sterk mat enn andre. Willy holdt på å gå i stans. HAHAHA Han syns tydeligvis ikke noe om de. Mener å huske Bikkjemannen syns dette ble i "varmeste" laget

Johnnykn som bor i Bodø var også innom å hilste på folket. Han skulle overnatte hjemme i natt, men møtte oss å ble med videre på turen fra neste morgen. Å her skal jeg si at jeg fikk turens største overraskelse når det kom til å hilse på folk. Jeg var ikke forberedt på å møte en Østlending bak det nicket! Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde sett for meg, men det var noe helt annet som møtte meg (does not make sense) Men fy flate for en hyggelig type. Han påstår at han er 50 år også, men han hadde sluppet unna med 40 om han sa det.



Johnny takker for seg, ønsker oss god natt. I samme stund har Bikeridr vært innom ene boksen sin å funnet fram Riga Balsam. Dette ildvannet som skal være så berykta. Jeg ble veldig overrasket, det smakte langt bedre enn jeg hadde trodd. Ikke at det var direkte godt, men langt ifra så vondt som Arne ville ha det til

Jeg har også noe som kan diagnoseres som mild asberger Jeg klarer liksom ikke unngå å være ærlig, eller si/spørre rett ut når det er noe jeg lurer på. Det blir som et myggstikk som klør, du bare må klø litt
Det var hyggelig stemning, folk fortalte skrøner å jeg bare må spørre Jompa hvordan i alle dager han kunne velge å bli moderator på andre siden

Det var å tråkke litt i salaten kan du si, men jeg da var liksom isen litt brutt, å vi fikk lagt den ballen død Jeg så at det ble litt klein steming, å det beklager jeg. For det var på ingen som helst måte ment å lage dårlig stemning. Heldigvis ble det ingen dårlig stemning av det heller. Jompa er definitivt en friskus som kan snakke for seg

Kveld ble til natt Selv om det ikke føles slik så langt nord. Vi går hver til vårt! Å i morgen MÅ vi rekke fergen tidlig. Denne tar over 3 timer, å går bare 3 ganger i døgnet. Å det kan vel sies å være den viktigste fergen vi tar på hele turen



Det er tidlig morgen, alarmen på telefonen min vibrer som et sexleketøy som er i ferd med å gå tom for strøm (har jeg hørt) Jeg er først oppe denne morgen, Arne ligger fortsatt i slumremodus og jeg hører bevegelser fra andre soverommet hvor Willy og sønn har sovet i natt. Jeg gjør unna diverse morgenrutiner før jeg skrur på lyd å sørger for at resten av folket er våken. Denne morgen er vi avhengig av å komme oss avgårde i god tid, så vi rekker fergen over til Moskenes.

Mens jeg står der i bokseren å klør meg på unevnelige steder, skimter jeg en kar som er klar for å komme seg avgårde.



Gaute fyrer opp Ducatien sin, det er nesten så jeg skulle ønske jeg sov litt til. For den lyden er faen ikke feil å våkne til. Han måtte jo smøre kjede må dere vite Kørv'en til Willy er tydeligvis vant til å bli purret opp om morgenen fra Forcen, for han hadde allerede kommet seg i armybootsa og hadde begynt å stappe soveposen i "etuiet" sitt. En kunne skimte bevegelser på tunet og en kunne høre en ny motordur. Johnnykn kom trillende inn på "tunet"



Det er ikke verdens største hytter vi har booket, så det blir noe folksomt når 4 voksene karer skal pakke pikkpakket sitt samtidig Men vi kommer oss omsider inn i kjøreklærne, får pakket på syklene og fortalt et par skrøner. Noen tar seg en kaffekopp, mens vi venter på at alle skal bli klar.



Jompa blir ikke helt enig med seg selv om hvilken sykkel han liker best, men skal vi tro blikke til Gaute så er nok GSA tøffeste sykkelen Eller kanskje det er toppboksen min han står å sikler på



Doktoren legger siste slagplanen la med de andre lokalkjente i følget å annonserer snarlig avgang mot Bodø sentrum å fergen. Johnny som bor i Bodø, kan fortelle om stor pågang og mye kø på denne fergen i perioder. Så det har langt mer for seg å kjøre dit å vente i stede for å sitte "her". Noe som støttes av samtlige, dette er ikke dagen å misse fergen



Doktoren har kjørt drosjebil i sin ungdom, så han vet akkurat hvor han skal plassere oss, å er på fornavn med "personalet" kan det se ut som. Vi finner oss tilrette på kaien der, det er fortsatt en stund til vi skal ta fergen å doktoren forsikrer seg om at vi får plass med hun reima som går rundt å tar betaling.

Jeg går litt rundt på kaien, slår ihjel litt dødtid. Kommer over en kar uten fiskestang, heldigvis



Det begynner å dryppe litt, det ser ikke veldig oppløftende ut været Men det skal skinne opp i følge meldingene. Denne fergen tar ca 3 timer, så jeg tar med meg mac'en opp i salongen. Tenkte jeg skulle slå ihjel tiden med å få redigert en del av bildene som jeg har fått lagt over i Lightroom underveis. Dette var igrunn en forbanna god idé, men det tok ikke lange tiden før det begynte å bli litt sjø. Jeg har ikke problemer med sjøsyke, men å sitte å stirre ned i en mac, mens det ruller og stamper er ingen god ide. Jeg lærte tidlig av min far å kikke på horisonten når jeg var til sjøs! Da klarer en å holde formen bedre. Må du absolutt oppholde deg under dekk, er det anbefalt å bruke briller med en vannrett stripe på Det var ikke mye vær i dag, men nok til at det var litt bevegelse i fergen.

Jaja, en fergetur er ikke så forbanna spennende. Så det ble ikke så mye mer spenning her, ikke før vi triller iland på Moskenes Her står vi midt i Norges aller helligste for oss naturfrelste. Fjellene, sjøen, fikseværene og veiene..... her er det bare å trekke pusten dypt, å la inntrykkene synke dypt inn. Men hva faen er den lukten? joda, her lukter det fisk Men er ikke det litt av sjarmen?



La oss si det slik, det var kaos på kaien. Her var det jaggu ikke mer plass enn det måtte være

Noen av oss kjører til Å (ca 3 km omvei) mens noen tar direkte til Reine. Jeg er usikker på om jhn står her å møter oss, jeg er så opptatt med å manøvrere mellom bobiler, busser og annen trafikk, at jeg bare suser mot Å uten å tenke på så mye annet enn meg selv. Jeg får litt klaus når det er slike tilstander.



Doktoren har allerede annonsert om mye trafikk og smale veier. Så her er det bare å ta det med knusende ro. Å jaggu skulle han ha rett igjen, det er liten tvil om at Doktoren sitter på mye lokalkunnskap. Ikke bare fyller han på med gode historier, han passer hele tiden på at gruppen er skjerpet å har alle marginene på sin side før vi turer videre Mens han står der å informerer gruppa, brer det seg et snev av panikk i blikket hans Faen, telefonen min sier han. Joda, den ligger igjen på fergen Dette står det mer om i hans blogg, men la oss si det slik, han hadde akkurat slått på Locatoweb sporingen, å det var veldig lett å se hvor telefonen var på vei



Vel fremme i Å, får jeg omsider gleden av å hilse på jhn Jeg var ikke forberedt i det hele tatt. For dette var ganske langt unna det jeg hadde forestilt meg. Uten å ødelegge image hans helt, så må det sies at denne karen er utrolig hyggelig og koselig. Dæven jeg har hatt mange "høylytte" diskusjoner med denne mannen Å han har plukket argumentene mine i stykker å fått meg til å banke neven i bordet flere ganger. Ikke for at han har vært dum, men han har en unik evne til å påpeke når du selv er dum. Slik er vanskelig å like i opphetede diskusjoner hehehe Et kraftig håndtrykk, typisk nordnorsk glimt i øyet og masse humor Utrolig hyggelig møte



Jeg har ikke peiling på hva de bruker de tørka fiskehodene til men fy faen her var mengder av de. Å det lukter ur***** på lang vei Det er få ting jeg sliter med, men slik fiskelukt er noe av det aller verste jeg vet



Det kan jo ha noe med at som 12 åring, hadde jeg min første ferie jobb. Hos min Morfar, som eide Flygt i Ålesund. Der stod jeg hele dagene å skrudde på pumper som hadde stått i fiskebåter rundt om. Å jeg kan love dere en ting. Det luktet ikke blomster



En ting er hvertfall sikkert, selv om det lukter "hyse" er det bare koble ut luktesansen. For en natur, og for et skue



Willy, som er født på Sunnmøre, men har bodd i halve landet kjente det kriblet i røttene... Det lukter penger syns jeg han sa



Vi tar oss en liten prat på parkeringsplassen/snuplassen. Det er avtalt at vi skal møtes i Reine, men jeg informerer om at her blir jeg å kjøre mitt eget løp. For jeg er stygt redd for at kamera mitt blir å gå tom for minne de neste milene Jeg og Arne forsyner oss av provianten i toppboksen min, vi har ikke spist noe enda. Så en liten matbit og en tur innom suvenir butikken før vi kjører videre.



Neste gang jeg skal oppover her, skal jeg lese meg litt opp på lokalhistorien først. Å ikke minst, ha mye mer tid. For her kan du virkelig bruke uker på å oppleve alt. Jeg skulle få gåsehud på armene mer enn en gang denne dagen. Jeg hadde ikke litt evne til å forestille meg hva denne dagen hadde på lur

Jeg husker bare jeg kom ut gjennom en tunnel å blir møtt av noe som kanskje er Norges mest fotograferte punkt Jeg kan ikke få sagt nok hvor sinnsykt denne opplevelsen var. Jeg trodde Vestlandet var flott





Jævlar, jeg skulle gitt mye for å hatt ett par dager til her oppe Jeg har merket at sykkelen min har vært litt "seig" siste dagene. Litt tregstyrt uten å kunne helt sette fingeren på det Så jeg svinger innom Reine sentrum, der er en bensinstasjon med luftmåler. Joda, helt riktig... 2.4 bar i bakdekket. Skal være 2.9 Trykkmåleren min har vist 2.9 hele tiden. Så fikk i litt mer luft, å sykkelen skulle virkelig forandre seg til det bedre. Det er da du kjenner hvor stor forskjell så "lite" trykk kan gjøre med egenskapene i sykkelen. Men hvem har igrunn tid til å bry seg om slikt når en står midt i guds hage? (nei jeg er ikke religiøs, selv om jeg kunne fort blitt det i en slik setting)





Jeg ser de andre står å preiker skit, men jeg bare hilser fint å fortsetter å trille! Her må jeg bare kjøre mitt eget løp. For skal gutta henge på meg, kommer de til å bli drit lei alle bildene jeg tar



Her er igrunn ikke så mye å fortelle, men vit at jeg kjørte 100 meter mellom hver plass jeg stoppet å knipset et bilde. Det var rett og slett helt sykt. Jeg skal prøve å begrense bildebruken litt. Men her kommer noen utvalgte perler jeg håper gir et lite inntrykk av hva vi opplevde i Reine













Faen, jeg slenger med ett til



Jeg har stoppet omtrent 500 ganger de siste kilometrene, å akkurat det jeg skal ta på meg hanskene, kommer det et tog av kjente sykler rullende. Doktoren er i spissen å jeg henger meg elegant på. Du snakker om god timing

Vi fortsetter videre mot Ramberg. Veiene her også er utrolig spektakulær, men vi hadde brukt mye tid, å vi måtte liksom kjøre litt også. Jeg måtte prøve å være litt selektiv, selv om det var forbanna vanskelig



Uansett hvilken vei du snur deg, eller hvor du ser så har du "tidenes" postkort motiv. Du rekker å tenke litt på slike turer, å akkurat her slo det meg igjen! Ganske mye hardere denne gangen. Hvor forbanna heldig jeg er som kan leve ut drømmene mine en etter en. Dette har stått på bucket listen min i mange år. Men det har virket som en fjern å lite sannsynlig drøm å gjennomføre. Selv om jeg har blitt langt flinkere å reise alene, samt oppleve ting for min egen del. Så er det noen ting som bør oppleves med andre og i godt lag



Doktoren blinker seg inn på en liten snuplass/parkeringsplass. Her har du utsikt over Rambergstranda og noen fjell som jeg ikke husker navnet på i bakgrunnen... ikke noe å skryte av altså



Seriøst, se på den utsikten Det kommer noe historie fra Doktoren og Heidi, men jeg er travelt opptatt med å fordøye alle inntrykkene. Jeg får rett og slett ikke med meg noe som blir sagt



Jeg går bestemt bort til Doktoren, han ser nesten litt skremt ut Strekker ut armene å gir han en klem..."Takk,-" sier jeg bare! Noe mer er ikke nødvendig å si. Jeg tror han forstod hva jeg mente Han klapper meg på skulderen, tar et trekk av røyken å sender meg videre. Du har mye fint i vente sier han med et smil å sier at jeg må ta av til høyre å kjøre ned til en plass som heter Nussfjord Å en ting har jeg lært og forstått. Når Doktoren kommer med veitips, ja så gjør du som du blir fortalt



Et nydelig lite fiksevær som i nyere tid er blitt pusset opp av private eller kommunale interesser? Ikke helt sikker, men fy flate. Du snakker om plass som viser til akkurat hva Lofoten har å by på. Det ble også sagt noe om at denne plassen lå helt i le. Selv om vinden raste som verst i området rundt, så kunne det være helt vindstille her inne i denne lille bukten.



Det var jo mer som et museum å regne, så de skulle ha en liten sum for å komme inn her. Men det tok vi oss ikke tid til i dag. Det var tross alt mye igjen av dagen og enda mer å se





Dette bildet gjør utrolig inntrykk på meg, hver gang jeg kikker på det raser hele turen i replay Det er bare noe med stemningen som var her når dette bildet ble tatt.



Du Doktor, du Doktor Hvor skal jeg begynne. Du utmerket deg tidlig, fra første gang jeg ble kjent med deg via forumet som en kar som hadde en unik evne til å dele, gi av deg selv å har aldri vært redd for å si din ærlige mening. Det er noe helt unikt med deg som person.
Jeg hadde en Morfar som lærte meg mye av det jeg kan i dag. Han hadd en unik væremåte, med en litt sånn usminket framtoning og brutal ærlig tilnærming til livet. Han var en utrolig god mann som lærte meg tidlig det som er aller viktigst her i livet, å da gjerne slike ting du ikke får høre fra dine foreldre Å du minner meg så skremmende mye om han. Han hadde også erfart hva avhengighet kunne sette av spor, men i stede for å la seg knekke brukte han det til å bli sterkere. Dette er nok mye av grunnen til at han var slik som han var.
Det jeg prøver å si, uten å spore for mye av og bli for seriøs Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått lov å lære deg å kjenne Halvard Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Respekt er ikke noe man får, det er noe man gjør seg fortjent til



Vi fortsetter turen, veiene er fantastisk, men preget av mye trømopeder og bobiler, så det er ingen grunn til å ha det travelt. Jeg, Arne, Willy og Sindre setter kursen mot Haukeland stranden, her er det tydeligvis populært for surfere osv å leke seg. For det var telt og bobiler så langt øyet kunne se. Dette var en blindvei, så vi rullet litt tilbake å kjørte over "fjellet" på en grusvei i stede. Veldig greit innslag, bare synd at det ikke var mer enn et par km.
Her havnet vi bak en utenlandsk bobil som nektet å sleppe oss forbi. Han sperret alle muligheter for å kjøre forbi, å han skal være forbanna glad for at vi ikke lå bak han lenge nok til at jeg fikk fullstendig bunntenning. Satan for en kuk! Jeg klarte heldigvis å telle til 10 noen ganger å lot hendelsen passere



Vi blir stoppet av en jente med pingpong racket, gul og orange Vest i størrelse XXL og en rød arbeidshjelm.... Veiarbeid Dette har jeg lært meg å like veldig godt denne sesongen hehe. Jenta er hyggelig hun. Arne spanderer sjokolade på hun, å vi vitser og fleiper med henne i de minuttene vi må stå der å vente. Hun virket veldig glad for å vinke oss videre

Willy påpeker at det begynner å bli veldig langt på dag, å vi har ikke kjørt veldig mange milene. Det betyr i korte trekk at hvis vi ikke setter opp tempo snart blir vi å komme veldig sent fram til Campingen på Andøya

Vi forbereder oss på noen raske mil, kun avbrutt av et par fotostopp og en liten handel på Rema ett tusen i Svolvær







Når vi omsider triller inn på parkeringen til Rema ett tusen, ser vi at de fleste andre er kommet omtrent like langt. Jon og Gaute ligger litt foran oss, å spør om de skal vente. Vi er for langt unna, så vi bare sender de videre til campingen. Om jeg ikke husker feil, så var klokken nå bikket 18:00, så det kom til å bli sent før vi var fremme. Men med litt mat i magen, en liten sjokoladeknekk og fylling av litt drivstoff så var gutta klar for nye spennende mil i Lofoten. Vi velger å sløyfe Henningvær, det får være til en annen gang jeg skal oppover her.

Her var det dessverre litt skodde, så jeg fikk ikke et veldig godt bilde av Svolværgeita



Det er sent, så vi koster avgårde på E10... Vi er bare nødt til det skal vi rekke fram til Campingen i noen lunde skapelig tid. Jeg sitter igjen med følelsen av at dette ikke er riktig. Faen, her skulle vi lagt inn en ekstra dag. For her var det også ekstremt mye fint å se. Jeg knipser noen bilder på veien, bare for å gi et lite inntrykk av hva vi har lekt oss i.





Å bare så det er sagt, det er ikke bare jeg som har knipset bilder på denne turen



Vi begynner å nærme oss Andøya, GPS'en viser hele tiden hvor langt det er igjen til "mål" å det er vanskelig å ikke la seg trollbinde av den fantastiske naturen her oppe. Å når den attpåtil bader i kveldssol. Ja da er det virkelig magi. Det spiller liten rolle hvilket kamera du har. Du klarer aldri å fange de inntrykkene på bilder.











En liten pust i bakken før vi fortsetter siste milene inn mot Stave Camping. Vi er alle enige om at dette her er et område som bare må besøkes igjen. Å det er jo selvfølgelig helt ålreit om det er fint vær. Er liksom ikke like kult når skodda ligger lavt å en ikke får med seg noe

Veiene utover her er faktisk utrolig bra også. Jeg vet at de har kommet litt i skyggen av storslått natur, men det er mye fin svingete vei og fullt mulig å holde god gjennomsnittshasstighet. Noe vi også kunne se tydelig på GPS'ene våres. Min hadde 340 km/t som maks toppfart Nå er riktignok GSA en fantastisk sykkel, men hallo









Vi triller inn på campingen, der sitter Jon og Gaute å koser seg i hver sin stol. Det har vært noe kluss med bookingen, så vi har ikke hytter Men de som nettopp hadde tatt over campingen ordnet det slik at vi alle fikk en seng å sove i. Nå skal det sies at vi var veldig hyggelig å lite kranglete med hun. Hva hadde vi igjen for å krangle på slikt? Hun ordnet opp å alle var fornøyd Noen av oss måtte bo på noen rom som var under oppussing, men dette var ikke noe problem. Vi hadde i det minste Toalett på rommet. Noe jeg skulle angre på litt senere på kvelden

Andøya og Stave Camping leverer











Oppi hver sånn sandhaug hadde de boblebad... Jævlig stilig laget. Dette tror jeg nok blir en veldig fin camping når de får pusset den litt opp. Sanitær området var ikke mye å rope hurra for. Men greit nok. Siden de holdt på med oppussing skal jeg gi de en sjanse til, for plassen har helt klart stort potensiale

En etter en ruller inn på campingen. Noen har allerede fått seg en pils. Vi forteller skrøner å deler noe potetegull. Jon driver å lusker i bakgrunnen å stabler en haug med bokser bak sykkelen min. Akkurat i det vi holdt på å glemme fadesen med kjøleskapet Jaja, her var det bare å være på hugget



Jeg kaster meg i dusjen... fruen i resepsjonen kan informere om at det koster 10 kroner for 6 min dusj... Flott. Jeg finner fram det jeg trenger, går bort i dusjen, kler meg i adams drakt å skal til å presse på en 10,- kroner! Satan han flettjokke!! Forbanna %#"!""/ tror du faen ikke en må kjøpe slike mongo poletter da? Jeg kommer rasende ut av sanitærbygget, å gutta flirer av meg. Noen skjønte tydeligvis hva som hadde skjedd, å jeg mistenker at Willy hadde en liten finger med i spillet her. For han hadde fått seg slike poletter må du vite Jaja, jeg fikk ropt hønsa ut på tunet igjen. Jeg fikk meg en polett å kunne fortsette skrubben av skroget.

Satan det er godt å dusje etter en lang dag på sykkelen. Nyvasket, ren og velduftene på alle de helligste stedene finner jeg veien til "lugaren". Å reis til de mørkeste skoger. Arne er mygla i påsan å har holdt seg hele dagen. Han har valgt å tømme ryggen, i all beskjedenhet på den 1 kvm store driteren uten lufting vi hadde på rommet



Doktoren har ankommet campingen, å hva gjør han, jo han stuper til pannene å disker opp nok et fantastisk måltid. Den berømte Viltgryten hans Vi samler oss på marken å "bryter brød" Nesten som det berømte måltidet som er malt av en eller annen kjent kunstner Det har sjeldent smakt så godt med hjemmelaget mat. Om jeg ikke husker helt feil så har Kørv'en bursdag denne dagen? Jeg kan ikke annet enn å forstå at han har hatt en fantastisk bursdag



For en dag, for en stemning, for en bukett med unike mennesker som koser seg på tur ilag. Vi er alle enige om at det har vært en fantastisk dag. Vi tar oss tid til å fortelle noen skrøner til dessert og nyter været som vi har vært så heldig med i dag. Det er helt sykt å se hvordan solen påvirker oss denne kvelden. Vi takker så mye for maten, den berykta Viltgryten til Doktoren lever opp til sitt rykte.

Tusen takk for en uforglemmelig dag gutter. Jeg tar omsider kveld. Vi skal opp å kjøre i morgen også Vi går omsider til hvert vårt rom, myggen har rukket å sugd noen liter blod denne kvelden, så det klør ikke noe spesielt på ben og rygg denne kvelden La dere ikke lure av Johnny sin termos. Kommer den på bordet, ja da skal du ikke være redd for å "ikke" få sove den natten. Den kaffen varmer



Det er tidlig morgen på Stave Camping, det har vært en overraskende stille natt. Arne ligger i slumremodus og jeg prøver å gni søvnen ut av øynene så jeg klarer å komme meg ned fra etasjesengen. Merker at skroget er litt mindre smidig med årene I dag skal vi videre over fra Andøya til Senja, vi tar fergen som går over til Gryllefjord. Jeg husker ikke igjen klokkeslettene på disse fergene, men jeg og Bamsefar blir enig om å dra litt før de andre. Han har et brennende ønske om å få tatt seg et bilde her oppe

Jeg måtte uansett stoppe å fylle speed juice, så helt greit å komme seg avgårde med god tid til fergen





Rett skal være rett, det er en utrolig kul tunnel å ha bilde av. Vi bytter på å kjøre gjennom til ære for fotografen. Det går ikke lange tiden før flere kjente suser forbi.



Utrolig flott natur her oppe. Vi kaster oss etter de andre, Willy skulle innom flyplassen å sende kørven videre sørover. Han hadde fått seg noen dager med oss på tur. Jeg og Jon måtte ha oss en liten fylling på Shell stasjonen. Jeg husker ikke hvordan det var med denne fergen her, men mener på at vi hadde timet det såpass godt, at vi rullet omtrent rett om bord i denne skuten også. Nøye planlagt Doktor



Mannskapet om bord påser at vi har stroppet syklene våres skikkelig, men er noe uenig i måten Bikkjemannen stropper sin sykkel. Vel, når du har pavebolig på hekken, en sidestøtte som er 20 cm for kort å en 98mm x 98mm klosse som "underlag" ja da må en stroppe etter beste evne
Arne er innom forsyningsfartøyet å knabber et par polarbrød og noe pålegg. Viktig med skikkelig frokost må dere vite Polarbrød er en life saver på tur. Alltid ferskt

Det er en fin morgen, lettskyet med gløtt av sol. Det er noe usikre meldinger, så jeg er litt spent på hvor mye av Senja vi faktisk får se

Vi forlater syklene våres, finner veien opp trappa og ut på dekk. En flott liten havn med diverse fiskebåter. Hvor mange plasser finner du båter som heter Bernt "bindestrek" Steinar Helt fantastisk



Vi får litt tid å slå i hjel på dekk. Du skjønner det, på disse fergene her oppe i nord er det samme mann som dirigerer biler om bord, steker vafler i kiosken, koker kaffe og tar imot betaling for billett Noen som sa Multitasking? Her var det ingen ting å stresse etter. Dette tok tid

En kan så vidt skimte noe nydelig i bakgrunnen



Det er blitt snakket mye om Senja de siste dagene, ikke av meg, men andre i følget som har vært her før. Det skulle vist være enda mer spektakulært enn Lofoten. Slikt er umulig å ikke like





Ho Mor er ute å knipser litt bilder hun også En utrolig sjarmerende dame som gjorde veldig godt inntrykk i gjengen. Jeg hadde ikke fått pratet så mye med henne så langt på turen, men det skulle heldigvis forandre seg utover turen





Værgudene smiler, det lille skydekket vi så vidt kunne skimte fra Andøya har forre med vinden og det ser ut som vi skal få gleden av å se Senja i all sin prakt



Praten går løst over en kaffekopp og smokkabellos... Noen er gamle kjente, noen har aldri møttes før. Det er helt naturlig at det er mye som skal snakkes om, verdensproblemer som skal løses og stemning som skal loddes Men det er en ting som går igjen hele tiden. Det utrolig gode humøret og den lystige tonen. Det er litt artig å være del av en slik gruppe, trekke seg litt tilbake og observere de du er med. En legger merker til talemåter, vaner/uvaner og får et langt større inntrykk av hvordan disse menneskene faktisk er Det fortelles skrøner og det er mye latter. Det er liten tvil om at folket er klar for mere tur



Jon må ha seg en runde... Det lyser i øya på han, stått for lenge i kø må du vite



Å jeg som trodde jeg hadde liten tålmodighet Haha, neida, Jon er vel en av de få jeg har fått gleden av å kjenne som skal så mye til å kave opp Vi står egentlig bare å nyter utsikten ilag, også er jeg heldig å få et blinkskudd av han.
Det er helt ålreit å få slikt servert på innseilingen til Gryllefjord









Jeg klarer liksom ikke å unngå å plystre kjenningsmelodien til "Elias" når jeg ser disse bildene
Vi ankommer omsider Gryllefjord. Det har rukket å bygget seg opp et snev av forventning og ekstra glede rundt de neste milene. Doktoren og Heidi er tidelig ute å advarer mot veistandarden her oppe. Smale, mørke tunneler huller i det som kan kalles asfalt og eller begredelig standard. Akkurat som Vestlandet med andre ord



Vi suste rett forbi Senjatrollet... Det var så mye turister der, jeg fikk mer rett og slett ikke til å stoppe! Jeg ble heller ikke veldig skremt av vei standarden heller. Det var ikke veldig bra dekke, men helt greit. Vi kjørte jo ikke akkurat tempoetapper over her.



Har dere sett S, M og XL? Her snakker vi S, M, L og XL Også Bamsefar med baugporten åpen. Det er ikke alltid like lett å få tatt bilder av skal jeg bare fortelle



Vi fortsatte turen litt videre og kom til Bergsbotn utkikksplatå. Her fikk også min ny innkjøpte Samekniv sine første jomfru hugg! Det stod en satans busk midt i beste utsikten. Da så Lorden en løsning som ble motatt med stormende jubel. Mener å huske det var noen som spurte om jeg hadde tenkt å lage seljefløyte



Seljefløyte du liksom, som om den kjøleskap hendelsen ikke var nok



Slik hadde ikke bildet blitt, hadde ikke jeg hatt med meg skikkelig huggst redskap på tur Da hadde det stått en forbanna busk, midt i utsikten



Jada, jeg vet jeg har sølt til bildet med litt småtteri i bakkant av sykkelen, men det er ikke poenget her. Kniven måtte brukes Tror det var Gaute som foreslo at vi skulle kjøre sykkelen ut på det platået, men det får bli en annen gang
Det var ganske spektakulær utsikt både opp og ned her. Vi vurderte å ta oss en kaffekopp, men det var så sinnsykt med fluer, så vi durte igrunn bare videre når jeg hadde gjort meg ferdig med fotoapparatet





Turen videre er bare helt fantastisk. Det bukter seg rundt fjorder og nes. Storslått natur og masse flotte fjell. Det er så naturskjønt her oppe at det er vanskelig å beskrive med ord.



<Lord'en, tar du et bilde av meg> (sagt med karakteristisk nordlandsdialekt)







Vi begynner å nære oss neste ferge, vi ser at vi har god tid og vi har fått tips om å kjøre utom Husøy, en liten stikker på et par mil. Jeg klarer faktisk ikke å koble plassen når stedet blir nevnt, men når vi kom over kanten der å fikk se utsikten. Ja da var det ikke tvil om hvor vi var hen Da damene dro



Gutta har hengt litt etter, jeg dro på litt i forveien. Det var så mye fine svinger som måtte testes i fin flyt Fordelen med dette er jo at du klarer å fange noen av de i farta





Det ble ikke rare stoppen før vi kjørte tilbake å stilte oss i fergekø. Det var ikke så mye å se i denne lille bygda, men en tenker jo fort på hvor ille isolert dette lille øysamfunnet er gjennom året. Tenke seg å bo her oppe på verste vinteren Men på sommeren, ser det bare helt fantastisk ut.



Vel tilbake på fergekaien begynner det å dryppe lett fra oven. Noen av oss har vært i det som kan kalles en kiosk å handlet seg kaffe og pølser. Jeg holder på å svelge tungen min når jeg ser prisene de operer med her. Reis til helvete for en blodpris Noen reagerer på å betale 260 spenn for å komme inn på Nordkapp platået, men å kjøpe kaffe og pølse til 200 kroner er liksom greit

Regnet tar seg opp, det går fra lett drypp til striregn. Det skal vi vist bli godt kjent med denne dagen. For here on out, bøtter det ned. På fergen begynner Willy å tenke på returen. Meldingene videre er langt under par, å han går å kjenner på et slitt hjulsett. Asfalten her oppe tygger gummi på en helt annen måte en lengre sør. Han konkluderer med at han følger oss videre et lite stykke før han knekker styrbord å starter på hjemover turen.
Vi pakker oss godt inn i regntøy alle mann. Ruten blir diskutert i forkant å vi legger i vei. Gaute kjører først som Los. Lite vet vei at vi kjører noen mil feil. For som på alle andre ferger, så blir vi vinket i land litt forskjellig. Så det ble et lite felt med temporyttere som tok "the loong way" i regnet

Vi får øye på en flokk med "påskekyllinger" som står i et buss stopp å røyker. Faen, er ikke det doktoren og de!? Joda, de hadde kjørt et stykke bak oss, men lå likevell langt foran oss hehe. Slikt skjer selv den beste.- har jeg hørt

Vi tar oss en runde med felles fordømming av været, for ho Mor setter ned foten å kommer med noen oppløftende ord på god gammel nordnorsk. Det kunne jo vært verre Vi setter kursen mot Nordkjosbotn, her skal vi ha oss en bedre middag på Vollan Gjestestue. Et magisk lite sted, med litt sånn eventyr stemning. Strålende mat og god service.

Vi tar oss god tid, får varmen i oss, forteller litt skrøner før vi kler oss og stålsetter oss for de neste lange milene i regnet. Her skal vi ligge i x antall mil på znork6. Ekstremt lite spennende å melde, bortsett fra en liten hendelse som Jon var litt uheldig med.

Først skulle vi ta farvell med Willy, han takket for følget og satte kursen sørover mot noen slektninger i området. Vi ønsket hverandre god tur videre, det var litt vemodig å se han kjøre motsatt vei. For en ting skal være sagt. Helvete det har vært kjekt å være på tur med deg Willy Du har en fantastisk sans for humor, tåler en fleip og er alltid på hugget med godt humør! Jeg håper jeg får mange turer i ditt selskap framover Det har vært så mye humor på denne turen, å det skal du ha en stor takk for.

Vel, nok kliss.... Det får vi ta helt til slutt Vi knepper opp to hakk på "lei for dagen" knappen og seiler i medvind mot Nord. Lange fjorder og lite svinger. Jeg føler meg litt trøtt, så jeg stopper å kaster i meg en kald kopp med pulver kaffe. Nå er det bare jeg og Arne som kjører ilag. Vi har veldig likt tempo, så jeg tar meg selv i å kjøre veldig komfortabelt i følge med han. Mens jeg står der inne til siden suser Gulars forbi... Jon har gira ned å lagt på noen ekstra knepp på Cruise kontrollen.
Vi kaster oss på hjul. Når vi tar han igjen er det noe som ikke stemmer.....



Jeg blinker med lysene, å det går noen meter før Jon skjønner hintet. Han har glemt å låse lokket på ene sidekofferten. Så det lå helt i offside å slo bak sykkelen Heldigvis tok Arne en easy fix på det der å da, så vi kunne fortsette turen videre mot Fosselv Camping



Om jeg ikke husker feil, så er vel dette i området hvor Lyngsalpene er? Pga været, kan jeg ikke si at jeg har sett så mye til de. I følge Gaute er det et ganske spektakulært skue. Jaja, en kan ikke ha fint vær hele veien på en slik tur. Det føles gjerne litt urettferdig for alle de som har kjørt her i skikkelig dritvær



Dæven det var godt å rulle inn på Campingen denne ettermiddagen. X antall mil i regnvær på kjedelige veier bidro ikke veldig på kjørelysten



Vi stoppet i resepsjonen, fikk nøklene og grei innføring i hvor det mest nødvendige var plassert, som toaletter, dusj og kjøkken. Som dere ser på bildet, kan en virkelig begynne å lure på hvordan 4 voksende mennesker fikk plass i en slik hytte Jeg var ikke veldig imponert over standarden. Å ikke var det spesielt rimelig heller

Gruppen hadde naturligvis spredt seg litt. Noen kjører raskere enn andre, noen har behov for flere stopp osv. Johnny slo opp teltet å ble invitert inn i varmen på "kaffe" og whiskey. Her skulle det smakes på forskjellige rariteter, og vi var alle enige om at whiskey, ja det kan vi
Etterhvert som timene går, ruller det stadig kjente ansikter inn på plassen. De finner seg en seng i ledig hytte og før vi vet ordet av det er alle på plass i sine respektive hytter.
Vi er jo såpass mange på tur ilag, men med så lite plass å være på. Så ho Mor tok initiativet til å prøve å finn et samlingsted vi kunne sitte alle sammen ilag. Men det var lettere sagt enn gjort må du vite.



Jeg husker ikke hva som ble sagt i forbindelse med lån av denne grillhytten, men det endte hvertfall med at det ikke ble noe, vi måtte bare dele oss i de forskjellige hyttene også bytte på selskapet
Som dere sikkert ser, så er det meget oppegående med plass i disse Geilo hyttene her oppe



Jeg overhørte også noe om at Doktoren måtte stoppe i Alta i morgen å få seg nytt dekk. Det han hadde var helt utslitt. Noe som minnet meg selv på å ta en liten sjekk på hvordan ståa på egne dekk var. Jeg hadde jo bestilt time i Riga for både service og dekkomlegging. Men det skulle vise seg å bli behov for nye dekk lenge før Riga.
Anakee 3 dekkene mine etter 7000km



I svarte faen da? Hvordan er det mulig at gummi slites så jævlig fort? Nå skal det sies at asfalten her nordpå er langt grovere enn sør for Trondheim. Så for de som bor her oppe er visst ikke dette uvanlig. Å de ler like godt hver gang turister eller søringer kommer opp hit å sliter ut de "halvslitte" dekkene sine I følge egne bergninger så skulle dekkene trille ca 3000 før vi kom til Riga. Her var det bare å sette av store deler av morgendagen på å finne dekk i Alta. Å bare så det er sagt, å finne motorsykkeldekk her oppe, er ikke like selvfølgelig som lenger sør. Men mer om dette senere.

Vi forteller litt skrøner, regulerer væskebalansen og løser en overraskende stor andel verdensproblemer. Faen, noen skulle satt oss i posisjon til å bestemme saker å ting

Jeg benytter også anledningen til å snike meg bort på hytten til Jompa, jhn, Bikeridr og Bikkjemannen. De sitter på hver sin stol, kun i stilongs! Et syn som hadde fått "Heltene i Strømpebuske" til å bli misunnelig Jeg har nesten ikke fått snakket med verken jhn eller Jompa. Så her måtte jeg bare benytte meg av muligheten. Utrolig artig å få slarve litt med de gutta her også. Det blir omsider kveld og vi velger å kaste oss i køyen. Jeg er litt urolig i ræven, har litt angst for at jeg ikke skal finne meg nye dekk i morgen.
Klokken er vel akkurat bikket 02:00, det er lyst på dagen ute, å jeg har dotter i ørene etter vakumet som Jon og Gaute lager. Helvete her snorkes det
En prøver jo liksom å være litt forsiktig til å begynne med, kremte litt sånn forsiktig i håp om at de skal høre det selv, eller våkne. Men neida... omtrent 4 på Richter skala. Arne bemerker seg frustrasjonen min, å dunker hardt i hytteveggen noen ganger. Dette resulterer i at gutta våkner å vi får opphold noen minutter. Men ender opp med et enda verre resultat. De klarer faen meg å snorke synkront de gutta her

Det blir omsider morgen, Jon og Gaute våkner med et smil om munnen å lurer på om vi har sovet godt
Vi har også glemt å skru av ovnen på hytten denne natten, så det er relativt close to badstue på de 4 kvm vi har disponibelt. Det luker en mistenksom eim av våte kjøreklær, sure sko, røkt whiskey og flatulens What not to like

Jeg er tidlig ferdig denne morgen, jeg må bare komme meg inn til Alta å ordne meg nytt dekk. Så får jeg heller ta igjen resten av folket før Nordkapp. I dag skal det ikke kjøres så mange milene heller (heldigvis) Doktoren tipser meg om å snakke med Jompa, han hadde noen kontakter i Tombstone City.
Jeg tar en telefon i forkant, de fleste sjapper har selvfølgelig ikke muligheter til å legge om dekk til meg, for alt av mannskap er på ferie. Men det er en butikk i byen som kan hjelpe...



Han har bare ett dekk igjen i min dim, så her er det verken tid eller sted å være kresen på gummien. Fy flate for en service jeg fikk på dette stedet. For ikke å snakke om hyggelig pris
Jeg blir tilbudt kaffe, de spør om jeg vil gjøre deler av jobben selv, eller om jeg vil at de skal gjøre alt. Ja jeg er faktisk utrolig imponert over måten de behandlet en fremmed kar på. Hadde vi bare hatt slik gjennomgående god service på alt av butikker her nede i sør også



De har rigget til med en lygerbenk på baksiden, så du har full tilgang til både å jobbe på sykkel eller se når mekaniker jobber på sykkelen din. Helt suverent. Jeg får også tilbud om å låne høytrykkspyler og såpe så jeg får vasket sykkelen når jeg likevel er der Her er mange kunder i dag, men selv om får jeg inntrykk av at jeg er her alene. Rett og slett imponerende.



Jeg er ikke alene om å gå meg på en dekksmell her oppe Mr. Jon fra New Zealand hadde selv fått erfare hva asfalten her oppe gjorde med dekkene. Han benyttet også anledningen til å bytte hjullagrene mens han holdt på. Han hadde ikke råd til å la verkstedet gjøre jobben for han, men fikk likevel samme service som vi andre. Full tilgang til verkstedet og verktøy om behov. Stål og Gummi anbefales på det varmeste. Legg igjen penger her om du er i området og har behov

Akkurat i det jeg skal til å rigge sykkelen klar for en vask ruller Gaute, Jon og Arne inn på plassen. De er selvfølgelig nyskjerrig på hvordan det gikk med meg og om jeg fikk meg nytt dekk. Når Gaute ser at jeg skal til å vaske sykkel lyder det tørt fra Lygerbenken... "Er du homo eller" Satan så jeg lo av den. Jeg får shinet biken gutta suser videre på statoil, eller Circle K som det nå heter for en matbit, mens jeg ruller ruller rolig avgårde videre mot Olderfjord og Russenes Camping

Senere får jeg vite at Ho Mor har fått lekkasje i framgaffelen, så det må trikses og mekkes litt før de er på hjul igjen. Jompa blir igjen i Alta, han bor jo tross alt her, så jeg får dessverre ikke sagt hade til han. Noe som plaget meg litt. For det var utrolig hyggelig å være på tur med deg Jompa. Full av godt humør og kreative løsninger. Jeg håper virkelig det blir mulig å toure med deg igjen en gang



Jeg ligger å kjører langs veien, og hele tiden dukker det opp slike barberskum klyser med jevne mellomrom.... Hva i alle dager er dette for slags fenomen husker jeg at jeg tenker. Helt til jeg tar igjen en Veimerkingsbil litt lengre fremme jeg ruller rolig forbi å suser videre på cruise kontrollen... Dæven det er fint her oppe, varmt er det også. Perfekt dag på to hjul. Jeg sitter der å nynner for meg selv i hjelmen, alle kapteinsabeltann låtene jeg har fått syra fast i hukommelsen, slik er det å ha småtroll hjemme Helt ut av det blå, i en liten sving. Ligger det noen sau, som ikke viser tegn til å røre på en muskel.... Jeg bråbremser og kaster meg ut på motsatt side. Dette MÅ jeg bare ha bilde av....



Dessverre så kjørte merkebilen så seint, at sauen rakk akkurat å komme seg ut av veien før de ble malt over ryggen



Sennalandet i all sin prakt... Var det ikke norges lengste rettstrekk? 9 mil rett fram?

Måtte ta et bilde av sykkelen også. Men det var ikke snakk om å ta av seg hjelmen. Det var så dyrisk med fluer her oppe. Reis til helvete. Jeg har aldri sett så mye fluer i hele mitt liv, og fy faen så innpåsliten de er



Jeg mener å huske at temperaturmåleren min viste 25 grader over her. Det var helt utrolig trykkende varmt. Hvor mange opplever denne delen av Norge med slike temperaturer?
Jeg er første mann som ankommer Campingen. Jeg henvender meg i resepsjonen å spør etter nøkkelen som er lagt i Esben sitt navn. Svensken som står i kassen kikker på meg, å beklager seg over standarden på disse hyttene. Om jeg har lyst å sjekke hytten før jeg bestemmer meg? Faen, kan det være så dårlig da, tenker jeg!?
Jeg tar med meg nøklene å spaserer bort til hytten? Er dette dårlig standard? Haha, da burde du ha tatt en titt på bildene over en del andre hytter vi har hatt Standarden var helt grei, med sengeplass til 4.
Jeg har ikke fått tømt ryggen skikkelig de siste dagene, så behovet melder seg noe helt enormt i det jeg ser sanitær området. Høy standard og ja, endelig... jeg er helt alene

Ikke lenge etter meg ruller Gaute inn på plassen. Vi tar oss en kaffekopp og litt sjokolade. Jeg forteller at jeg har store planer om å ta turen til Nordkapp, noe han også er med på, men han har ingen planer om å betale seg inn på området. Det hadde i utgangspunktet ikke jeg heller, men som dere snart skal få se, så vil jeg karakterisere turen fra campingen til nordkapp og tilbake som en av de aller beste naturopplevelsen jeg har hatt

Det gikk ikke lange stunden før vi treffer på Rudolf.



De første reinsdyrene på denne turen Å for en søring som aldri har sett rein på denne måten, måtte jo det selvfølgelig foreviges. Jeg mener å huske Gaute mumle noe om at det der kom til å bli en plage (reinen altså) Jaggu skulle han få mye rett i det ja



Veien snirkler seg utover langs helt fantastisk landskap. Det er så ubeskrivelig flott her ute. Nesten blå himmel med sol, 20 grader og nesten ikke vind



Uansett hvor jeg snur meg så er der et nytt postkort motiv... Jeg har faktisk ikke opplevd maken. Helt rått, ja altså, det meste er helt rått


En lokal raritet dette



Vi ligger der å cruiser, relativt rolig, da det stadig dukker opp rein langs veien eller i veibanen. Her er det viktig å holde øynene åpen. Det sitter en Ørn på autovernet å letter rett foran oss. En utrolig fet opplevelse. Gud jeg skulle ønske jeg hadde hatt kamera klart å kunne fanget den på film. Den var jaggu ikke mange meterene unna oss.





De holdt på med noe vedlikehold i Nordkapp tunnelen, så har måtte vi vente litt før vi fikk være med følgebilen. Det stod også varslet om tåke i tunnelen Det er nok ikke alle som har opplevd. Litt stilig fenomen syns jeg.



Det var ekstremt mange plasser jeg hadde lyst å stoppe, men jeg viste at jeg skulle tilbake herfra også. Å da hadde nok solen kommet seg litt lavere og lyset var enda mer spektakulært. Var også litt til hensyn for Gaute også. Det må da ha blitt kjedelig for han å stoppe så mye Jeg er jo naturligvis helt i hundre når jeg kommer ut til platået, så å betale 260,- ser jeg på som en nødvendighet. Dette skal jeg ha med meg. Hvor mange er så heldig med været når de er her for første gang? Gaute triller tilbake, mens jeg betaler meg gjennom bommen å parker sykkelen.





Det er utrolig flott det senteret de har bygget her ute. Jeg sørget for å ta meg god tid, å skal være så ærlig å innrømme at jeg satt lenge å vurderte på om jeg skulle vente til klokken 01:00, slik at jeg kunne kjøre sykkelen helt ut på platået å få tatt bilde av det









Å måtte bruke noen minutter på å vise en gammel skrott hvordan kamera mitt fungerte. Men han klarte nå omsider å ta et bilde som var representabelt





Jeg tok meg god tid, gikk gjennom senteret to ganger, plukket med meg en cache, leste meg litt opp på historien og hadde full uttelling av både vær og forhold. Satt opp en varde til Sneipen, tvilsomt at den står til han blir gammel nok, men håper han får muligheten til å sette opp sin egen varde en gang å kan sende bilde til meg etterpå





Slike øyeblikk er det ikke for mange av. Jeg tar meg selv i å nyte inntrykkene. Fy faen for en opplevelse. Å herre min gud så jeg gleder meg til å kjøre tilbake også. Veiene ut her var helt magisk. Hadde det vært helt fritt for Rein, hadde du virkelig kunnet arrangert løp utpå her











Kong Oscar besteg Nordkapp i 1873 Jeg regner med han ikke kom sjøvegen



Inne på selve senteret var det en sinnssyk suvenir butikk, en cafe, restaurant og postkontor. Det er visst veldig populært å få sent brev eller postkort fra akkurat dette postkontoret. Hvorfor fikk jeg ikke helt med meg Selv syns jeg det er kjekt nok å få post som ikke er regninger, spiller ikke så stor rolle hvor det kommer fra

De hadde også en egen måse stand. Her fikk du, ved hjelp av trykk på noen knapper, høre i stereo akkurat hvilken lyd de laget...



Det er nok ikke alt en lokalforvirret søring skal forstå, men dette virket mest som noe de måtte fylle inn i et etasje de hadde for mye

Det begynte å nærme seg kveld, å det var vel strengt talt tid for å returnere til campingen igjen. For de som tror at det bare er en liten ut til Nordkapp, får seg nok en liten overrakselse. Det er over 30 mil tur/retur Men gud hjelpe meg for noen veier, og herregud så verdt det er å ta turen ut hit.



Nå kommer det en bråte med bilder, for dere med tregt internett.... smør dere med tålmodighet, for det er verdt det




Et av mine favoritt skilt, å ja Tommas! Jeg kan bekrefte at det stemmer

















Det var et par plasser jeg angret litt på at jeg ikke stoppet på vei utover, for det ble litt for skarpt lys i bakgrunnen til å gjengi skikkelig hvor idyllisk det er her.
Det er jo ikke hver gang en er på disse kanter, så det nytter ikke å ha dårlig tid eller fokus på flyt i kjøringen. Her svinger jeg av å sjekker ut hjemstedet til jhn... Helvete for en perle! Men hadde jeg ville bodd her på vinteren?? Neppe Jeg tørr ikke tenke på hvor værhardt det kan være her ute.











Om jeg husker rett, så mener jeg på at denne skolen ble akkurat nedlagt i det skolehuset sto ferdig bygget? Mener å huske Doktoren fortalte noe slikt











Vel fremme med tunnelen igjen må jeg vente ca 30 min før følgebilen kommer igjen. Så her er det rom for å spise seg litt kvelds, samt slukke tørsten med noe godt å drikke. Jeg er helt i hundre. Jeg forstår ikke at det går an å være så heldig med været når en først tar turen opp hit. Hvor mange ganger har man ikke hørt om folk som har kjørt til nordkapp i havskodden?

Selv her, rett foran tunnel åpningen er det flott natur



Selv sier jeg midnatt sol, selv om klokken ikke er mer enn rundt 23:00 eller noe slikt. Men mr. korrekt og mr. misunnelig som sitter på campen å tryller i seg jabbsaft liker å presisere at midnatt sol er det ikke Uansett, så er det relativt heftig lys, å det kan ikke gjengies skikkelig på kamera dessverre.



Jenta, eller unge damen som kjører den blå Toyota Raw'en som står bak meg i køen. Holder meg oppdatert på hva som er riktig å høre på når man kjøre bil her oppe. Ikke bare spiller hun for meg, men jeg er sikker på at de hører henne helt ut til Nordkapp. Satan, er det mulig å spille så høyt inne i en bil uten å bli plaget? Jenta var søt hun, store fordeler hadde hun også, men når du har lilla hår, nettinghansker opp over albuene. ja minnet meg egentlig litt om Haley Quinn.... Ja da tenker jeg mitt

Omsider kommer følgebilen, han kjører inn til siden å kommer ut av bilen. Han spaserer bort til hu dama med techno på jordskjelv å slår av en "prat" jeg sitter klar på sykkelen å lurer på hvordan i helvete det går an å ta seg så god tid når det er så lang kø med biler bak? Jeg tar noen runder med meg selv, er det tid og sted for meg å påta meg ansvar til å drive litt voksenopplæring? Etter 15 min ryker sikringene!! Jeg fløyter og går av sykkelen, jeg spør litt strengt om han har planer om å sleppe folk gjennom tunnelen snart. Han beklager seg, sier noe om at han snakket seg litt bort og iler mot bilen sin.

Jaja, tåken henger tykt i tunnelen, noen EL karer driver å monterer lys og vi ruller da heldigvis. Fartsgrensen er 50 på stedet, noe som sikkert er vanlig når det skal kjøres med ledebil. Men det var noe helt annet som viste på speedometeret når jeg lå bak følgebilen. 90 takk Tydeligvis en som skulle ta igjen for praten han hadde hatt. Det får en også til å tenke. Hvorfor skal det være nødvendig å stenge av en helt tunnel slik når det bare jobbes helt i ene enden?



Fargene i sjøen, gresset og himmelen er bare helt utrolig. Dette blir siste bildet denne kvelden. Herfra blir det litt gladgassing for å ikke ankomme campingen alt for sent. I det jeg kommer ut av den tunnelen i fjellet, som er så spektakulær før du kommer til Seljenes (for de som er lokalkjent) begynner det å blåse litt. Det er tydelig at været skifter å det blir rett og slett litt surt de siste km inn til campen.

Jeg ruller inn til hytten, her har folket tatt med seg stolene ut på plassen å funnet seg "litt" å drikke. Den ene roper høyere enn den andre og humøret er på topp. Det er også første gang på denne turen jeg hører Bikkjemannen snakke Han hadde tydeligvis rundet den berømte snakkepilsen. For her rant det ut med morsomheter. Dette er en mann som har vært av veldig få ord så langt på turen Jeg forteller litt om hvor fantastisk turen ut til Nordkapp var, men det var nok noen som hørte bedre etter enn andre Jhn skal videre hjem, så han blir nødt å si takk for seg her i kveld.

Det var utrolig hyggelig å få hilse på deg jhn, samt lære deg bedre å kjenne. Nå er jo det selvfølgelig litt begrenset hvor godt kjent man blir på en slik tur, men litt lærer jo mann Jeg var utrolig spent på hvem du var for en kar, å det skulle jaggu vise seg at du er en forbanna mye hyggeligere type enn du gir uttrykk for av og til Jeg håper virkelig jeg får muligheten til å hilse på deg igjen om våre veier krysses. Å tilbudet i Bergen står fortsatt ved lag

Jeg takk folket for dagen, ønsker jhn god tur hjem før jeg setter kursen mot soveposen og sengen.

Når man er på tur ilag, kan det være greit å komme seg opp om morran å få mest mulig ut av dagen. Så Gaute hadde bestemt at vi kjører klokken 09:00
Jeg er veldig enig, samt å sette faste klokkeslett gir alle sjangs til å dulle seg ferdig til riktig tid, om en bruker en time eller 15 min. Det var bare et problem. Noen hadde litt høyere alkohol inntak enn andre kvelden før. Så noe seilas klokken 9 ble ikke tema for alle Men vi er ansvarlig gutter alle sammen, så vi ender med å starte i forskjellige heat.

Det var ikke veldig lett å komme seg opp tidlig denne morran. Det hadde vært en lang dag på sykkelen i går. Jeg kom jo ganske sent hjem fra Nordkapp. Også hører det med til historien at "terrorist duen" lå på omtrent 50 favner hele natten Jon hadde tourette lignende ticks der han lå å kranglet med noen i søvne. Ja du kunne tatt betaling for den revyen der
Jeg begynte faktisk å kjenne litt på kroppen at jeg ikke hadde sovet skikkelig
Jeg, Gaute, Jon og Bamsefar var klar klokken 9 vi, så vi trillet videre mot Mehamn og Slettnes fyr



Vi hadde oss en liten stopp, Gaute hadde et lite kultur innslag. Husker jeg riktig når jeg skriver at det var her grensen for nordligste granskogen gikk (eller noe i den dur?) Vi fikk knipset noen bilder, selv om landskapet ikke var av det mest imponerende på turen. Mye sto liksom i sterk kontrast til hva jeg opplevde dagen før.





Vi kjører en del mil på vekslende underlag og mye små dumper. litt sånn route 66 som du ser på film. Vi kommer oss omsider til Ifjord, her er det bare to alternativer, høyre eller venstre. Vi tar et lite lagmøte, de gamle og vise diskuterer lagoppsettet og demper innstillinger. Slikt slipper jeg å tenke på som kjører GSA



Jeg vinker til gutta, jeg vet at her blir det mye bilder, så de blir å ta meg igjen før eller siden. Så jeg triller i tet. Den første biten av turen er aldeles nydelig. Masse fint å se.



Jeg havnet bak en Østeriker på en eller annen sykkel, tror faktisk det var en Ducati monter, men han holdt på å ryke rett på skogen. Der vi lå i god driv å cruiset på svingete vei. Midt i en sving var det en sinnsykt svær dump i veien. At det gikk bra er bare ren flaks. Heldigvis kom jeg bak å fikk slakket ned før det var min tur i dumpen. Det var ikke mye rom for å kjøre utenom kan jeg bare si.



Herfra var det ikke mye spennende å vise til... Du snakker meg om havtåke. Det var til tider helt tett. Så knapt nok veien foran deg. Fikk knipset et bilde i det skodda letta, men det blåste såpass kraftig at et par min etterpå var det like tjukt igjen.



Var et par opphold som ga litt sikt, å det er ganske spektakulært landskap over her. Men umulig å få festet til film. Jeg får stase på at det letter på tilbake turen. For her er det tur/retur som gjelder.



Vel fremme på Slettnes fyr, møter jeg Johnny. Han hadde startet litt før oss, så han var igrunn ferdig med besøket her. Så han bare trillet seg tur videre. Han skulle innom en plass til og jeg måtte selvfølgelig ta rikelig med foto når jeg først var her Vi ønsker hverandre god tur videre. Utrolig greit å dra på tur med Johnny. Du ser han stort sett bare om morran og kvelden Også har han "verden beste" kaffe på termos

Jeg tar meg god tid, håper på at tåken skal lette litt. Tar meg en tur innom gamle huset, her har de servering. To søte jenter, som snakker utasjærsk kan friste med nystekte vafler og kaffe Hu ene var så sjarmerende at det var umulig å ikke ta seg en liten kaffetår når en først var på stedet
Jeg kom i prat med en Nordlending her, husker ikke navnet hans. Han kjørte en gammel sak, tipper han var i 40 åra. Han kunne fortelle masse lokalhistorie og en glødende mc interesse han hadde hatt hele livet. Han hadde ikke hatt sykkel siden han var guttvalp, men nå hadde han nettopp skilt seg fra kona, så da var det jaggu på tide å ta opp igjen mc interessen. Men han likte best de "på grensa" til veteran syklene. Tror vi satt der å maste med hverandre i nesten en time. Jeg takket for praten, jeg måte nesten videre.





En lokal fotograf? som hadde utstilling her ute. Viste fram bildene av de forskjellige fyrene her, og i området rundt. Samt litt av historien bak. Jeg mener å huske å lese at det var Bergensere som kom oppover å bygget her? Eller er det bare jeg som roter veldig nå?

Men jeg gikk der å lusket mellom bygningene og kikket gjennom vinduene. Ble jeg angrepet av en liten fugel. Så jævlig så han skulle ta meg Ha deg vekk... Hokus Pokus! Lite viste jeg at jeg omtrent stod i reiret til ungene



Det er nå jaggu fint her oppe, selv om skodda ligger lavt og det er kaldt som fy! Måtte kjøre med Regndressen utapå for å skjerme meg for den bitende vinden. Det var også guidet tur i tårnet, men det så jeg veldig liten vits i, med tanke på været :roll



Det er ingen som har bygget varde her ute? Så jeg benyttet anledningen... kanskje den står der en dag guttungen finner ut at han skal på eventyr og ser bildet jeg har tatt Man vet jo aldri.



Jeg hadde planer om å ta en cache her ute, men siden telenor ikke hadde dekning her ute var det nytteløst å finne den med mobilen. Men når du snakker om sola, akkurat i det jeg har fått på meg alt utstyret og legger i vei, kommer Bikeridr rullende inn på plassen. Han hadde nett, han skulle bare knipse et par bilder først, så kunne vi dure ut å plukke med oss den cachen som var her ute Perfect timing.

Bikeridr må stoppe i Mehamn for å fylle litt drivstoff, er så liten tank på disse kina racerene vet jeg
Jeg har planer om å ta litt bilder, å siden det har letta litt, tar jeg sjangsen på å trille avgårde. Du tar meg igjen roper jeg.









Jeg priser meg lykkelig over at skodda har letta såpass at det gikk an å få knipse litt bilder, men jeg har ikke før sagt det høyt til meg selv så smeller det til fra alle kanter. Det er helt sjuk opplevelse å bli "slukt" av tåka på den måten. Helt utrolig kul opplevelse. Nesten litt creepy



Mange søringer vil nok tenke det at litt skodde er da ikke noe problem. Å de har helt rett, normalt sett er ikke dette noe problem bare du ser veien litt foran deg. Men her oppe i nord, har de noe som heter reinsdyr. Å de er faen meg så sløkket i knotten at de skal ut i veien. Uansett! Så du må hele tiden være på vakt. Faktisk veldig anstrengende å kjøre når du ikke ser.

Noen mil senere, å vips! Der er skodda borte igjen





Her ruller omsider Bikeridr inn på plassen bak meg. Han slet litt med skodda han også. Vi er skjønt enig begge to om hvor flott det er over her. Skulle bare vært litt bedre vær Men jeg kan vel strengt talt ikke klage. Vi har vært utrolig heldig med været så langt på turen.







Hvis der zoomer godt inn på bildet, er det ikke umulig at dere før øye på kinaraceren til Esben i bakgrunnen av tysk kvalitet



Vi setter kursen mot Tana Familiecamp. Etter hva jeg ble fortalt på turen, så har denne campingen slitt med et relativt frynsete rykte Kanskje ikke tilfeldig at her var gratis dusj med så mye varmevann du bare orket

Campingen var flott den. Fine hytter var det også. God internett i fellesområdet å alt var bare velstand. Doktoren hadde stått med grytene, så han hadde klar "betasuppe", "brennsnut", kjært barn har mange navn Jeg har nok sagt det før, men sier det igjen. Herregud så godt det smaker med slik felles mat etter en lang dag på sykkel



I dag hadde sliten og lei sjuka slått litt inn hos meg. Da vet jeg at jeg kan bli litt sur og har veldig vanskelig for å skjule det. Det er ikke at jeg er sur på noen, jeg bare trenger litt alene tid, å ro til å samle meg igjen. Når jeg i tillegg er vandrende koltbord for de satans myggene her oppe, var det bare å snike seg inn å redigere litt bilder

Jeg hadde kjent litt på trøtta i hele dag. Folket skulle videre mot Hamningberg i morgen en ekstra tur på 36 mil Det var jeg rett og slett ikke klar for. Jeg vet at dette var en av indrefiletene på denne turen, men jeg måtte ha meg en hviledag. Turen skulle vare i mange mil til, å jeg måtte ha meg dag hvor jeg fikk fred! Jeg er redd jeg kom til å eksplodere, eller la det koke over såpass at jeg ble direkte utrivelig å være med

En natt til med terrorist duen, samt verdens tynneste madrasser i sengene gjorde det krystallklart. I dag skal det kjøres minst mulig, å soves lengst mulig

Reaksjonene fra gruppa lar naturligvis ikke vente på seg Roper du høyt, må du regne med å ropt i senk når det er din tur Men jeg måtte dessverre kaste inn tøflene denne dagen. Heldigvis vet jeg ikke hva jeg gikk glipp av, så skuffelsen er liksom ikke helt tilstede. Selv om jeg frykter at det blir å hagle mye bilder fra akkurat dette stedet ved en senere anledning

Jaja, jeg ønsker folket god tur videre på sin ferd. Jeg og Doktoren skal kjøre korteste ruta til Karasjok camping i dag. Ikke den helt store turen, men akkurat passe på en dag som dette.


Har du tellinga Jompa?

Måtte jo ha ett bilde av Tana Bru

Jeg stopper innom Rema ett tusen å handler litt proviant. Tenkte jeg skulle nyte en bedre frokost i det fri. Der sitter Doktoren å suger i seg en meter med melkesjokolade og tar seg en brus
Vi kjører hver for oss, men ender opp på samme sted flere ganger i dag. Jeg triller inn på en rasteplass for å spise meg frokost, å der sitte jaggu Halvard å tar seg en blås. Vi utveksler noen røverhistorier, bryter brød og har det igrunn veldig fint der vi sitter å hører fra susen av elva. Doktoren har en unik evne til å være tilstede, men ikke være i veien eller til bry på noen måte. Vanskelig å forklare, men han bare er der på dine premisser. Det var faen meg akkurat det jeg trengte i dag!





Noen mil senere, langs en ikke så alt for spennende vei. Det er elv og Finland på ene siden og skog på andre siden. Lite spennende, men heldigvis ikke mange milene. Vi stopper å tar oss en kaffekopp på "Levajok"? er det en plass som heter det?



En slags rideskole eller noe slikt? Her var hvertfall noe voldsomt med småjenter og hester. Så er du mellom 16 og 18 år, gutt, full i pubertet... ta turen hit å lat som du er interessert i hester. Du kommer til å vasse i damer



Vel fremme på Karasjok Camping blir vi henvist til de flotteste hyttene på campingen. Her snakker vi meget høy standard, i forhold til hva vi har vært vant til. Det er tidlig på dag, så vi har god tid. Jeg kommanderer meg selv i senk, men først før jeg noen allergi tabletter med Doktoren, som en blir litt døsig av. Det går ikke veldig lange tiden før jeg forsvinner inn i trallala land Fy faen det gjorde godt.



Det skal ikke mye til for å tenne sola i denne gutten, men hjelpe meg. Dette var terapi. Jeg benytter dagen til å vaske litt klær, men vaskemaskinen streiker jo selvfølgelig akkurat i det jeg skal vaske. Mine klær blir liksom bare liggende i vann med vaskemiddel. Forbanna ubrukelige greier.



Så unge Hansen må håndvaske alle klærne sine å henge de opp i badstuen til tørk Dag blir til kveld, folket som har vært til Hamningberg dukker omsider opp å vi har litt sosial hygge på kvelden. Johnny er higen på å prøve de berømte chilli kulene som vi har prata så mye om her på forumet.



Jeg sverger, det var en stund der han gikk i ett med sofaen Han ble bare helt stille, det begynte å piple svette fra pannen på han og tårene trillet. Jeg måtte faktisk tørke tårer jeg også. For jeg lo så jævlig jeg lurer på om jeg pisset litt på meg
De falt definitivt ikke i smak

Det er tidlig morgen, skroget har fått seg noen gode timer med søvn og jeg kjenner kroppen er fylt med godt humør igjen Doktoren er allerede oppe å tasser rundt i Europas mest sexy'e stilongs med tilhørende tøfler. Ho "mor" og han Esben ligger fortsatt i trallala land når jeg sniker meg ut av sengen. Den obligatoriske God morgen, og skal du ha kaffe følger. Vi har blitt enige om å sette seil igjen klokken 9 denne morgen. Gaute har tatt kommandoen! Han er en mann som ikke sover vekk sumar natta

Jeg bruker litt ekstra tid denne morgen, jeg må jo få samlet sammen alt av klær jeg hadde vasket kvelden før. Jeg liker jo å ha system i sysakene mine, så de ble rullet nøye sammen, plassert på "rett" sted i alu boksene før en kunne begynne å tenke på å kle seg i skinndressen. Været hadde blitt dårligere, og det dryppet litt fra oven. Jeg vet ikke hva som gjør det, men jeg syns det er direkte utrivelig å starte i regn. Det gjør ingen ting at det begynner å regne underveis. Men jeg liker å starte i opplett



Av alle ting, så er Bamse far først klar på sykkelen i dag Han kan jo være noe distré på morgenkvisten, men han måtte ile avgårde å få noe suppe på tanken. Eller speed juice som vi liker å kalle det Jeg har langt over halv tank, så trenger ikke fylle på mange mil enda. Men jeg triller ut fra campingen like bak Bamsefar. Men jeg setter snuten mot "målet" Hetta i Finnland. Her skulle vi skille lag med de som skulle fortsette turen gjennom Norge, og oss som skulle fortsette Sørover

Jeg var jo ikke klar over at alle kjørte bort å tok morrakaffen på Statoil denne morgenen. Jeg tenkte jeg skulle legge meg i tet som vanlig, satse på å få knipse litt bilder på veien. Men til min ikke alt for store overraskelse. Her var ikke voldsomt mye spennende å ta bilder av. terrenget og utsikten var relativt stabil helt fram til Kautokeino



Her var det bare å legge seg inn med litt margin på cruise controllen og reflektere litt over turen så langt Litt spesielt å kjøre der, så langt med så lite forandring i landskap. Slikt er ikke vi søringer vant med.
Jeg tenkte veldig på hvor vemodig det var å ende turen allerede. Vi hadde jo akkurat begynt å bli godt kjent med hverandre, og hadde det jo forbanna kjekt ilag. Nei, det skulle bli litt rart å bryte opp laget å kjøre færre på tur sørover.

Jeg kom omsider til Kautokeino, her var det dags for en fylling. Jeg gamblet ikke på om jeg hadde nok drivstoff til Hetta, samt det kunne være greit å få seg en kaffekopp. Det var ikke akkurat sydentemperaturer her oppe denne dagen. Men i alle dager!!! Jeg ble bokstavelig talt angrepet av x antall hundre mygg! Jeg har ikke vært med på lignende. Det var så sjukt, selv med alt utstyret på svirret de inn i hjelmen å gjorde det ekstremt utrivelig. Måtte løpe inn på stasjonen rive av meg hjelmen og få børstet vekk de satans udyrene. to myggstikk i pannen takk Her kom myggnettet Bamsefar hadde kjøpt til meg i forkant av turen til nytte. Bare tanken på å stå ute å fylle tanken, de minuttene dette tar uten noe form for myggnetting hadde ikke gått. Søringblod er tydeligvis ekslusivt

Startet sykkelen etter å ha fylt, alt klart, inn i stasjonen, ta på seg hjelm, rette på buffen, rydde på plass myggnetting for så å stupe ut på sykkelen å blåse avgårde igjen. Fy faen, dette var det villeste møte jeg hadde med den Nord-Norske myggen

Gutta bak meg hadde enda ikke rukket å nå meg igjen. Så jeg trillet inn i Finnland og satte seil mot Hetta.



Her er hele bygden stengt. Ikke mye som er åpent i dag, bortsett fra en butikk/sprit butikk. De har litt andre alkohol salg lover her enn i Norge Jeg tar en kjapp titt på locatoweben til Bikeridr. De er jo langt bak meg Jaja, her får jeg tid til både lunsj, kaffe og shopping
Prøvde å finne en god whiskey, men det var ikke allverden av utvalg på denne fronten. Diverse vodka holdige jorbær drikker osv derimot



Etter "noe" tid var resten av følget omsider kommet seg på plass i Hetta de også. Vi ble enige om å ta oss en lunsj ilag før vi kjørte hver vår vei. Her var ikke flust av spisesteder, men en bensinstasjon med noe mat serverings greier var der. Mellom Oljer av ymse slag, Reddbull, pornoblader og sprit ble det servert kaffe og snitter med egg og sild en kulinarisk sjeldenhet og et dypdykk tilbake på 80 tallet



Her oppe i Nord-Finnland var det slutt på selveste Nord-Norge turen til Doktoren. Vi var alle enige om at dette hadde vært en fantastisk opplevelse. For mitt vedkommende hadde dette vært en lang rekke med ubeskrivelige opplevelser på 2 hjul. Det var fantastisk å være på hjul i alpene, men det er noe helt eget med å oppleve Norge på denne måten. Så nok en gang måtte Doktoren få seg en klem og klapp på ryggen! Vi takket hverandre for turen, laget og ønsket hverandre god tur videre.

Jeg, Bamsefar, Gielas og Bikeridr skulle fortsette gjennom Finnland og ende opp i Riga. Her skulle vi ta fatt på nye steder som jeg aldri har ferdes før. Så forventningene var stor, selv om det hadde kommet en del anbefalinger om å styre langt unna Finnland. Jeg forstår nå i ettertid hvorfor Finnland ikke er veldig anbefalt når det kommer til motorsykkelkjøring



Bikeridr kunne trøste oss med at han visste om et par godbiter her i Finnland, selv om det var langt mellom de. Ganske tidlig etter Hetta tok vi av inn på en ganske solid grusvei som var et etterlengtet avbrekk fra de ekstremt kjedelige veiene vi hadde startet dagen med.



Kudos til Espen som kjørte på denne "løsgrusen" med FJR'en sin. For oss med egnet redskap var det bare å reise seg opp å holde jevn flyt. Demperene på BMW'en fikk virkelig skinne på denne veien. Jeg komme med en liten oppsummering av hvordan jeg har opplevd BMW'en så langt i slutten av dette referatet.
Det ble noen gode mil på grus før vi igjen kom inn på motorvei sørover igjen. Vi skulle videre mot Rovaniemi og tilslutt ende opp på Merihelmi Camping.



Jo lengre innover i Finnaland vi kommer, jo finere blir været. Temperaturene stiger jevnt med milene sørover og vi tar oss en liten samling og overleverer kapteinsbindet til Bikeridr. Han skal jo tross alt lose oss trygt til Riga. Siden han har vært her før og har gps (størrelse ipad) er det best å la han ligge i tet



En kaffekopp, et par piss, litt sjokolade, noen tørk med wetwipes så er vi igang igjen. Jon har fått streng beskjed om å kjøre med regndressen på. For når han kjører med regndressen har det en tendens til å holde seg opplett
I det vi skal til å kjøre avgårde, kommer et par Finner bort å prater med oss. De er omtrent like god i engelsk som vi er i Finsk. Det er bare på grensen av komisk hele greien. De var rimelig si på luten for å si det mildt. Det kan vel sammenlignes med rånerene som kjører over til Sverige fra Norge hver påske (eller hva det er)
Jaja, vi prøver igjen. Vi skal akkurat til å sige ut fra rasteplassen igjen, før vår kjære kaptein må kjøre gjennom starte rutinene på biken sin igjen. Den har stått for lenge i ro?
Alle har vel sett hvordan Reodor Felgen starter opp El Tempo Gigante i Flåklypa? Det er bare barnematen i forhold til prosedyrene som skal til for å få sveivet igang en Riga registrert FJR

Da var det avgårde igjen. Jeg ble godt kjent med egen Cruise Controll gjennom Finnland Det var ikke veldig mye spennende på turen i dag. Mil på mil med motorvei. Men det er en ting som overrasket meg med Finnland. Lukten! Ja lukten av badstue/ferskvanns fyrt badestamp, svett kjønnsorgan og furu er ikke til å ta feil av

Vi kommer oss omsider fram til hytten etter mange mil. Du sluker fort mil på strak motorvei og jevn fart



Det første som slår oss er standarden på hytten. Det er ganske synlige forskjeller fra Norge og hva vi har vært vant med så langt på turen. Det var ganske mange steg opp på komfort biten Det var godt å komme seg på plass i hytten. Vi er alle litt sliten etter en lang dag og er klar for tidlig kveld. Men først en obligatorisk pils, noe chips og litt annet digg og planlegging av morgendagens rute.

Noen naboer er ute å bader. Badstue og bading er ganske utbredt forstår jeg. Langt mer utbredt enn en har inntrykk av gjennom tv og film. Det er vel mer kultur å regne for de som bor her.


sensurert av hensyn til mangfoldet og kvinnegruppa ottar

Du skal ikke bli støtt av naken kropp på disse kanter. For her er det ikke noe som heter badetøy her henger alt fritt, både surrebasser og ganjaslips
Det blir omsider kveld og vi kan krype til sengs. Jeg og Bamsefar har delt dobbeltseng før, så vi deler seng igjen. Jon ligger i andre enden å krangler med seg selv i søvne og Espen sager opp resten av kvist etter trefellingen tidligere på turen

Vi står tidlig opp igjen, i dag skal det nesten bare kjøres motorvei. Vi er alle forberedt på at dagen i dag blir en ren transport etappe. Det begynner for alvor å bli sommer i luften igjen. Vinden fra i går har løyet og solen varmer som aldri før. Herlig. Vi pakker sysakene våres. Jeg plukker med meg en cache (en i hvert land er viktig) før vi legger avgårde. Vi blir enig om å spise frokost på veien, det begynte å bli tomt på tanken, så det er fornuftig å få seg en matbit samtidig.



Jeg kan dessverre ikke gjenfortelle så mye av denne dagen. For den var bare et stort vakum og egentlig ekstremt kjedelig Men vi fikk nå stoppet å spist litt, fylt på med kaffe og væsker for vi skulle sluke x antall mil med motorvei igjen.





Akkurat i det vi skal til å sale på oss utstyret igjen, kommer første generasjons BMW Adventure inn på tunet. Slikt må jo det bare knipses bilder av




For de som måtte føle seg støtt av innholdet kan ta dette dirkte på pm til meg

Vi fortsetter mot Sysmä hvor vi skal overnatte igjen. Det går i motorvei og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg aldri skal kjøre sykkel i Finnland igjen. Det er godt mulig det finnes noe bra veier her, men de avstandene det er mellom de og så lite motiverende landskap kan ta knekken på de fleste. Hvertfall av oss som er vant til norske forhold



Jo lengre sør vi kommer, jo tydeligere blir det hvorfor Finnland kalles Innsjøenes land. Det er tett i tett med innsjøer og små øyer, brorer er det like mange av



Vel fremme på campingen, sjekker inn, kommer oss på plass i hytten og får gjort unna diverse nødvendigheter. Noen måtte vaske klær, andre hadde behov for å skrubbe skroget. Alt i alt en nydelig kveld i godt selskap.







Her løses det verdensproblemer som aldri før! Utrolig at ingen av oss er blitt utnevnt som statsråder for lenge siden



Bamsefar har vært borte å hengt opp vasken sin. Han kommer dansende, litt sånn lekende tilbake til hytten Hva er det nå som klør tenker vi Han viser stolt fram et bilde han klarte å fange på kamera. Her var det bare å komme seg ned til stranden (par 100 meter å gå fra hytten) å knipse solnedgangen



Men, slike vakre scener kommer ikke gratis innsjø, sommer, mildt og fint, vindstille... ikke mygg i det hele tatt Til min store overraskelse, der jeg løper sikk sakk mellom svermene av mygg. De ungene som driver å leker i vannkanten? Blir de ikke bitt??



Vi våknet til Bamsefars romstering denne morgenen. Han var usedvanlig tidlig oppe. Noe myk i påsan, samt langt å gå til toalettet hadde gjort at han hadde vært våken noen timer I den anledning hadde han også fått med seg soloppgangen denne morgenen (mener jeg å huske)

I dag har vi bare en ting å rekke... Det er båten fra Helsinki til Tallinn, jeg husker ikke i farten når denne gikk, men vi bestemte oss for å starte tidlig, slik at vi hadde god tid og rakk båten med god margin. Fra campingen hadde Bikeridr en rute han ville kjøre, en av de plassene som hadde fått høy score på en slik motorsykkelrute side. Jeg er ikke i tvil om at her hadde det vært langt finere å kjøre om de hadde tatt seg bryet med å legge ned litt av skogen. For den tok dessverre vekk mye av utsikten og gleden av å kjøre her.

Men noen høydepunkter var det helt klart







Turen går videre ut på motorvein igjen når vi kommer til Lahti. Når vi omsider kommer oss til Helsinki var det helt greit at vi var tidlig ute. De holdt på med store utbedringer på kaien, og et virrvarr av skilting, samt innsjekkingsområder gjorde at vi måtte rykke tilbake til start og sjekke inn i terminalbygget. Den vanlige ruten var blitt gjort om på, så vi knotet litt, men fant fram tilslutt



Her var det litt tid å vente, så vi benyttet oss av muligheten til å spise litt mat. Som de fleste vet, serveres det relativt begrenset med mat på pub! Pub'en i 2 etg her, hadde godt utvalg av brennevin, mat derimot, var det heller dårlig med. Men vi fikk nå i oss noe greier som var pakket i plast og varmet i microen



Solen stod høyt på himmelen, det var blitt varmt og en måtte bare forberede seg på flere timer med venting. Ute på dekk var det litt vind, mye folk og ålreite sitteplasser. På nabobordet satt det en kar med en dame som helt sikkert hadde brukt like mye penger på kroppen sin som vi har brukt på sykkel. Mye kan sies om plastikk, men du får kjøpt mye bra der også Vi hadde oss en tur innom Tax-free'en. Her var det relativt dyrt for varer som vi hadde interesse av. Selv om du kunne få med deg Øl til noen få kroner, hadde vi interesse for langt bedre drikkevarer. Men Bikeridr kunne forsikre oss om at alkoholen ble billigere jo lengre sør vi kom. Så vi utsatte handelen til vi kom til Riga.



Vi måtte kjøpe noe til Jon, slik at han hadde noe å underholde seg med på den lange seilasen. Nesten som med ungene. Å siden han alltid har hatt sansen for Ferrari, var det passende å kjøpe han en Porsche (diktet fra hukommelsen)

Ja faen, det må også nevnes kunnskapene til mannskapet ombord når det kommer til å stroppe motorsykler. Herre min gode gud for en gjeng med amatører!!! Å når vi gjorde det skikkelig, kom mannskapet bort til oss å rettet på oss. Hadde det vært mye sjø over her hadde x antall motorsykler lagt utover hele bildekk! takke seg til at jeg tok med egne stropper på denne turen.

I det vi nærmet oss Tallinn hadde været begynt å snu. Det hadde skyet godt til, det hadde begynt å blåse... Alle kikket bort på Jon.... Riktig, han hadde kjørt siste milene uten regndressen

Her var det bare å få på seg regndressen å forberede seg på mange mil med motorvei og pissregn

Kaien i Tallinn var på ingen måte konstruert for å ta imot så mange trafikanter på en gang. Så det var tilløp til noe kaos i det alle skulle kjøre iland. Spesielt når det var midt i rush'en. Vi måtte fylle tankene også, så vi rotet oss inn på en jævlig ustrategisk bensinstasjon som gjorde at det ble enda mere surr. Dette resulterte naturligvis at vi mistet hverandre, heldigvis kjørte vi to og to ilag. Jeg hadde "mål" på gps'en, så her var det bare å følge angitt rute å forsøke å samle seg igjen ute av byen.
Nok en gang ble vi minnet på viktigheten med å kjøre offensivt og være våken når vi kjører i gruppe i tett trafikkerte byer. Noen mil utenfor byen samlet vi igjen troppene og satte kursen mot Riga.

Vi hadde oss en liten stopp, landeveisrøvere som oss måtte jo ha litt middag En liten veikro serverte den beste burgeren jeg kan huske å ha spist Her har Norge litt å lære



Rett og slett en orgie for smaksløkene

Her hadde det igjen skint opp igjen, å vi kunne lette på antrekket. Godt å komme seg ut av regndressen, spesielt i slike sommer temperaturer. I Riga hadde vi booket hotell og verksted time hos BMW. Jeg skulle ha 10.000 service og nye dekk. Jon skulle bare ha nye dekk.



Ganske godt beregnet (via basecamp) i forkant av turen

Her skal jaggu Bikeridr ha skryt for innsatsen. Så mye han ordnet å trikset for oss i forkant, samt lokal guide som fikk kjørt oss inn til verkstedet å levert syklene i forkant av timen. Ja virkelig god service og utrolig kjekt å se Riga med litt andre øyner. En by jeg helt klart skal besøke igjen. Det er alt for mye i Riga vi gikk glipp av denne gangen.
Vi fikk levert syklene våres hos to væpnede sikkerhetsvakter... Her var det ikke spart på sikkerheten kjørt innom det lokale supermarkedet, handlet litt pils og andre rariteter, før vi returnerte til hotellet og bikeridr kjørte hjem for å ta kveld. I morgen kunne vi sove lenge, da det kom til å ta noen timer å få gjort unna service på sykkelen min. Vi prøvde å legge en liten slagplan for hvordan turen skulle gå videre. Vi hadde bare lagt en plan fram til Riga, herfra og hjem var det helt åpent. Selv om de siste dagene hadde gjort sitt med kjørelysten.





Det er ikke fult så tidlig morgen i dag, sykkelen min er levert til service og Jon sin sykkel er levert for dekk omlegging, ingen grunn til å stresse seg avgårde med andre ord Greit å få sove litt ut etter mange dager på veien. Mr. Touretts som har underholdt oss med x antall "krangler" i søvne var overraskende rolig i natt. Det samme kan ikke sies om Bamsefar Vi er kanskje begynt å bli vant til hverandres vaner/uvaner



Vi tok alle en etterlengtet dusj, fønet håret og stelte diverse kroppsdeler før vi gjorde oss klar til å erobre hotell frokosten. Dæven det skulle bli godt med en skikkelig hotellfrokost nå
Men den gang ei. De har på magisk vis klart å skryte på seg 3 stjerner. Hvordan de har klart dette forstår jeg bare ikke. Frokosten var i beste fall elendig i et lokale som kunne minne om pub/danselokale/barnerom Dette ble naturligvis en skuffelse for undertegnede, men som mange vet er denne delen av verden beriket med flotte jenter. Utsikten var ikke til å klage på
Vi fikk tryllet i oss noen grønne egg, et par harde loffskiver og et par kopper kaffe. Vi hadde avtale om at Bikerider skulle hente oss når syklene var klare hos forhandler. Han stilte presis som alltid og vi fikk sjekket ut av rommet.



Riga har et noe kaotisk trafikkbilde. Ikke den vanskeligste byen å orientere seg i sånn sett, men til tider lovløse tilstander på veien. Som helt ukjent var det forbanna greit å ha privat sjåfør



Arne ligger limt på støtfangeren for å være helt trygg på å ikke miste oss på veien. Jeg husker ikke hvor langt det var å kjøre, men det var langt nok til at man kunne klare å rote seg godt vekk om man var uoppmerksom et lite øyeblikk





Bikeridr krydret på med mye lokalkunnskap som jeg dessverre ikke klarer å gjenfortelle etter hukommelsen. Jeg er hvertfall helt trygg på at hit skal jeg tilbake. Om ikke det skulle bli på sykkel, så skal jeg hvertfall prøve meg på en weekend. Vi fikk ikke sett gamlebyen, som skal være veldig fin. Så dette får jeg/vi ha tilgode til neste gang

Vi svinger inn på plassen til forhandleren. Der står det to relativt gjenkjennbare sykler med Norske skilter. Jeg hadde jo bestilt nye dekk, så jeg var veldig spent på hvordan disse dekkene skulle bli på sykkelen







Jeg husker ikke ned på kronen hvor mye jeg betalte for 10.000 km service og nye dekk, men mener fast bestemt på at det kom rett i overkant av 6000,- Ikke veldig mye billigere enn i Norge på selve servicen, men dekkene var en god del billigere. Det var litt overskyet i dag, men solen hadde så vidt begynt å skinne gjennom og temperaturene steg deretter.
Vi skulle tilbake til Bikeridr å hente sykkelen hans, han skulle slå følge med oss et lite stykke før han returnerte hjem igjen. Vi salet opp, pakket på syklene og gjorde opp for oss. Dekkene var litt uvant med en gang, akkurat som de vibrerte litt i lav hastighet. Dette hadde jeg lest om på forhånd via andre som hadde gode erfaringer med dekkene. Det var på ingen måte ubehagelig, men merkbart.

Sa noen stretch?



Ut på hovedveien og snuten mot huset til Bikeridr. Gjennom tett trafikk, x antall rundkjøringer og noen lyskryss. Bikeridr lå hele tiden i tet og loset oss, men jeg hadde lagt inn adressen hans på GPS'en i tilfelle vi skulle kuke noe til. Vi kom oss fram samlet, og overraskende nok hadde ikke GPS'en et eneste feilslag Jeg skulle virkelig få erfare hvor kjekt det kan være med GPS på denne turen. Til nå hadde jeg lagt inn hele ruten via BaseCamp. Men fra Riga og hjem var ikke noe spikret.



Ingen ting å si på boforholdene her borte Casa del Bikeridr var intet mindre enn imponerende. Kan ikke si det samme om størrelsen på hundene hans, men det er en helt annen historie
Vi får omsider tullet oss avgårde, men vi blir nødt å ta oss en liten stopp hos naboen til Bikreidr.... "tomat" plantene i hagen hans var noe mistenkelige blader på Bamsefar var raskt ute med kamera, så regner med det dukker opp et bilde etterhvert

Vi setter kursen mot Jelgava, stort sett motorvei og lite spenning. Selv om denne delen av Europa kan skilte med mye flott arkitektur.



Vi stopper på et naturlig samlingsted, her blir det en liten prat før vi ønsker hverandre god tur videre og takker for følget.
Jeg må bare få si tusen takk for strålende service Esben Ordnet med verkstedtime til syklene våres. Kjøring til og fra verksted, samt loset oss trygt ned til Riga. Det har vært et eventyr å bli kjent med deg. Du er en sta mann, ikke ulikt meg Det har vært mange artige diskusjoner, noe usakligheter og mye morro. Jeg håper våre veier krysses igjen Tusen takk for en fantastisk tur ilag.



4 blir til 3, turen må fortsette og det er ikke veldig mange milene til der vi skal overnatte. Vi har ikke godt med tid, men akkurat nok til å få med oss en liten attraksjon på veien. Hill of Crosses Jeg har lagt inn adressen på GPS'en å staker ut raskeste vei. Her blir det et par timer med motorvei, hvem faen kunne vite at den skulle være snorbein men ført måtte vi krysse nok en grense.





Det bærer tydelig preg av at det har vært ganske høy aktivitet på disse grenseovergangene tidligere, men i dagens Europa står de igjen som spøkelses områder. Noe politi/grensevakter var det nok, men de virket helt uinteressert i hva som passerte
Los tres Amigos strekker litt på beina før vi fortsetter på enda mer motorvei. Nå kjenner jeg det var begynt å bli forbanna kjedelig. Så det var relativt digg når GPS'en varslet at vi snart skulle ta av på en liten grusvei. Perfekt, får vi testet ny dekkene på løsere underlag også
Vi var ikke mange km unna Hill of Crosses nå, men jeg stusset veldig på ruten vi ble anbefalt. Det kan vel lettest beskrives som en privat traktorvei med så som så standard. Dekkene overrasket stort i forhold til hva jeg var vant med (anakee 3) Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket Vi leker oss avgårde, drister meg til litt gladgassing og tenker lite over den støvskyen jeg etterlater meg til "kompisene" bak

Vi passerer noen gårder hvor tiden har stått stille de siste 100 årene. Der står en ku lenket til husveggen og alt virker veldig feil. Vi kan da umulig være på rett sted? Vi tar et lite lagmøte og konkluderer med at her har vi nok bommet kraftig og bestemmer oss for å komme oss ut på hovedveien å kjøre mot overnattingsstedet. E77 som Taurage er bortimot noe av det kjedeligste jeg noen gang har kjørt på sykkel. Å reis til helvete for et mareritt. Rett fram uten noe å se på Eller jeg må vel rette litt på meg selv, vi fikk jo se et par lekre rasteplasser på veien



Om jeg noen gang klager på Bergen - Voss, minn meg på denne turen

Jeg blir oppmerksom på en "snarvei" på GPS'en. Den vil spare oss 30 min med kjøring og ser noe svingete ut. Så jeg guider gutta inn på denne sideveien å fortsetter mot grensen til Polen. Her får vi endelig litt svinger det går an å legge sykkelen mer enn 5 grader i. Det løfter humøret på undertegnede betraktelig Balsam.



Vi kjører gjennom et lite tettsted. Her ser det også ut som tiden har stått stille, litt sånn Aidensfield preg på det hele. En fin miks mellom nyere bilder og hest med kjerre I innkjøringen til tettstedene/byene er det liten tvil om at det er de mest velstående som bor. For her er det fete villaer, oppført i mur/betong også plutselig er vi tilbake på 1800 tallet igjen med gårder som kan minne om scener fra Game og Thrones.



Når en endelig kommer over noe å ta bilde av, må det stoppes å knipses litt. Det var også på høy tid med en liten pause. Rett ved siden av denne kirken drev de å pusset opp det gamle kirketårnet som var x antall hundre år gammelt. Men det var dekket i presenning for anledningen. Mens vi står der å preiker litt, svinger det en noe sliten rød golf inn på tunet. Ut spretter det en ungdom (ca 30år) å hilser på oss. Han pratet godt norsk, kunne fortelle at han jobbet i Norge og bodde på Osterøy utenfor Bergen Hva er oddsen? Han var vist hjemme å besøkte familie og hadde blitt oppmerksom på skiltene våres når vi passerte han for å parkere



Vi takker for praten og han ønsker oss god tur videre. Hadde vært artig å truffet på han igjen her i Bergen Los tres Amigos seiler nok en gang i medvind og har satt fokus på å komme fram til campingen før det blir svarte natta. Det byr på magiske scener i det vi nærmer oss grensen til Polen





Vi tar oss en liten stopp på en Bensinstasjon før vi kjører opp til campingen. Gutta må ha noen pils å leske seg på når vi er vel fremme. Vi ruller inn på en camping som har høye gjerder og elektrisk bom, her står det ikke på sikkerheten. Hu gamle røya som eier campingen skjønner at vi er i beit etter plass å bo, så prisene er ikke akkurat billig. Jeg føler meg litt lurt i det vi takker ja til de to rommene, men det spiller liten rolle. En god natt søvn er viktigere enn noen kroner ekstra. Det er bare prinsippet når folk er så jævlig vanskelig.

Vi tar et lite spillermøte på lugaren til Bamsefar og Gielas. Hva faen skal vi gjøre videre nå? Arne mest fri igjen og har lyst å få med seg alpene, jeg har minst fri og har også lyst å få med meg alpene. Er det verdt å ta en lang dag til med motorveikjøring for å få seg 2 dager i alpene for så å måtte ta en lang dag med motorvei igjen for å komme seg hjem? Jon er mer lysten på å sette kursen rolig hjemover, om jeg husker det rett. Uansett så har dagen i dag, med så lite spenning satt en god trøkk i kjørelysten. Jeg har egentlig jævlig lyst å være med Bamsefar nedover i Alpene, men hjemlengsel og liten kjørelyst saboterer litt de planene for meg. Fornuften i meg sier at jeg bør seile hjemover. Vi blir enig om å starte dagen i morgen også sover vi litt på tingene.

Neste morgen PLASKER det ned. Vi snakker skikkelig Bergens regn Her er det bare å hive på seg regndressen å skalke alle luker Arne har bestemt seg for å slå følge med oss et stykke også seile sørover når vi nærmer oss grensen til Tyskland (om jeg husker riktig) Så vi peiler ut en fornuftig rute og setter i veg.
For de av dere som klager på veiene i Norge, bør seriøst prøve dere en tur på småveier i Polen. Reis til helvete for en dårlig standard. Et lappeteppe av såpeglatt asfalt ( på vått føre) som Arne smertelig skulle få erfare. Jeg ligger i tet, og kikker jevnlig i speilene for å se at jeg har med følget. Noe jeg har, men bare Jon sine lys er synlig. Det er ikke ofte Arne henger etter, men av og til stopper man for å ta bilder osv. Jeg kjører inn til siden, spør Jon hvor Arne ble av? Han hadde ikke sett han på en liten stund, men vi regnet med at han kom til å ta oss igjen snart. Noen minutter senere triller Bamsefar opp på siden av oss. Han hadde sklidd ut i en sving. Ikke hadde vi noe fart å snakke om heller. Hadde fått seg noen skrubbsår på stoltheten, ene sidekofferten var bulket, slipt hull i, og buksen hans var slitt hull i. Småtteri i den store sammenheng, men likevel forbanna surt. Vi triller videre til neste bensinstasjon for å samle oss litt.



Vi inspiserer skadene på sykkelen, på sjåføren og konkluderer med at vi har vært heldige. Dette bidro til at det ble litt satt stemning. Arne slo fra seg solo tur nedover i Alpene og ville heller holde følge med oss hjem (forståelig nok) Man tar alltid for gitt at det går bra når man er ute å kjører på tur ilag. Men faen det knyttet seg godt i magen når dette skjedde. Bamsefar presiserer at det går helt fint og det ikke er så mye å tenke på. Han slår av et par vitser, å da er vi helt sikker på at han har det bra, selv om han sikkert fikk seg en liten støkk han også.





Vi startet jo tidlig, uten frokost i dag. Så vi blir enige om å toppe på en butikk i nærmeste by å kjøpe oss noe frokost, samt proviant til å ha videre på tur. Mat og drikke er viktig på tur
Vi stopper på en Lidl butikk i Gizycko og gjør unna de nødvendige innkjøpene. Været har lettet litt, så vi tar like godt å smører oss egen lunsj nede ved havnen. Jeg lurer på om ikke dette er et sted hvor seiling er over gjennomsnittet populært





Vi bestemmer oss for å fortsette vestover. Det er ingen av oss som er kjent i området, å vi har heller ingen spesielle ting vi har lyst å se i området. Så vi prøver å rulle så mange mil som mulig. Uendelige strekker med variabel trafikk og fartsgrenser. Inn og ut av tettsteder, åker så langt øyet kan se og utrolig dårlig veistandard.



Vi flytter oss ikke så mange mil som vi skulle ønske, veistandarden er såpass dårlig at vi kan like godt ta inn på motorvei å få øke gjennomsnitthastigheten litt. For de siste timene har ikke vært veldig inspirerende. Det begynner å bli tid for litt mat igjen, stadig vekk kjører vi forbi flotte restauranter som ligger i utkanten av byer. Typiske steak houses. Ikke bare luktet det fortryllende hver gang vi passerte en slik, men det fristet også jævlig til et bedre måltid. Vi blir enige om å stoppe ved neste mulighet.



Det var skivebom! Betjeningen kunne ikke et ord engelsk, menyen var på polsk å hele situasjonen var på grensen til håpløs haha. Nei, slikt har man ikke tålmodighet til. Jon har akkurat fått tent seg en røyk når vi prøver å stresse han opp med at vi skal rulle igjen Det blikket skulle vært fanget på film

Jeg husker faktisk ikke hvordan det ble med mat denne dagen. Hvor vi tilslutt endte opp med å spise, men jeg husker bare at når vi kom til en bensinstasjon litt senere på dagen at jeg hadde fått nok. Jeg hadde presset "lei av turen" knappen gjennom gulvet. Polen hadde tatt fullstendig knekken på alt som het videre kjørelyst, å jeg hadde bare et mål... seile hjemover. Vi kunne nok ha planlagt Polen å turen hjemover bedre i forkant, men det får bli en lærepenge til neste gang. Men som Bamsefar presiserte til meg på Alpeturen, begynner du hjemoverturen er turen ferdig. Da er det bare å kjøre. Dette er forbanna mye sannhet i!!!

Hvem parkerer en mig i hagen? (som jeg tror det er)



Vi kommer til et sted der været står stille. Det blir helt sjukt klamt i luften, himmelen blir mørke blå og det lukter storm på lang vei... Helt utrolig spesiell opplevelse. Landet er så flatt, at en kan se været på en helt annen måte en vi er vant til her hjemme.



Vi stopper på en bensinstasjon, slenger på oss regndressen å forbereder oss på hva som er i ferd med å møte oss. Her blir det møkkavær



Vi triller ut fra stasjonen i det vinden begynner å ta tak... det begynner så vidt å dryppe fra oven, før skyene virkelig åpner slusene... Det bøtter ned i slike mengder at det er vanskelig å se både vei og trafikk. Det blåser sidevind med storm i kastene. Flere ganger jeg holder på å bli presset over i motsatt kjørefelt. Noe som resulterer i at Jon og Arne velger å snu tilbake til stasjonen. Jeg blir selvfølgelig bekymret for de når jeg mister lysene deres. Så jeg snur. Men ingen Arne eller Jon å se. Hvor faen ble de av??? Jeg snur igjen å fortsetter. Været blir ikke bedre, så jeg er nødt å søke ly på en ny stasjon. Der får jeg kontakt med gutta på telefon. De stod litt gjemt på den stasjonen tidligere og bestemte seg for å ikke kjøre videre. Fuck it, jeg gidder ikke snu gjennom den stormen igjen. Jeg fortsetter mot nærmeste by å legger meg inn der.
Jeg legger meg inn bak to vogntog å holder følge med de noen mil. Vinden har løyet litt, men regnet står på som aldri før. Noen få mil blir plutselig til 3 felts motorvei og jeg nærmer meg grensen til Tyskland. Det er jo alltid slike overnattingssteder på grensene, så jeg bare fortsetter noen mil til. Jeg har aldri kjørt i så jævlig vær før. Å dekkene, de funker på vått kan jeg bare love dere!

Jeg stopper på en Mc.Donalds på grensen. Fått melding med Bamsefar om at de har kommet seg trygt fram til et eller annet motell. Jeg skal sjekke inn på et motell på grensen, men der er selvfølgelig fullt Faen, hva nå da? Jeg kjøper meg en 6 pack med RedBull å bestemmer meg for å kjøre videre. Ikke finnes jeg trøtt, regnet har gitt seg og jeg er drit lei med hjemlengsel Jeg informerer Arne, jeg ringer hjem til fruen, spiser meg en bedre kvelds og legger i vei.

Det går fra kveld til natt... Det blir mørkt, det blir veldig mørkt, jeg kjører med sotet visir og Autobahn er ikke akkurat godt belyst Damn it!!! Hva gjør jeg nå? Jeg kjører inn til siden på en veiskulder, ikke en bil! ikke et lys, bare meg og GPS'en... Her er det bare å søke på nærmeste overnatting
Akkurat i det jeg begynner å trykke på skjermen ruller det tidenes convoy forby meg. Det så ut som de lastebilene i coca-cola reklamen som går i julen. Jeg kaster meg på hjul å smetter meg inn bak de. Jeg ler litt for meg selv inne i hjelmen, å tenker på Smokie and The Bandit.... We got ourself a convoy



Soloppgang.... helvete, hva skjedde med de siste 6 timene? jeg kjørte vel omtrent 2 timer om gangen, før jeg stoppet på slike stasjoner som ligger langs veien å tok en kaffe, samt litt å bite i. Den natten gikk overraskende fort.



Jeg kjenner jeg sliter litt med å holde øynene oppe når jeg nærmer meg Flensburg. Jeg stopper på en rasteplass, lager meg noe godt å spise og tar en halvtimes powernap. Solen varmer i ansiktet og livet på 2 hjul føles veldig herlig igjen.
En liten hylles til Nutella gutten



Det tikker inn en god morgen melding fra Bamsefar, han virker ikke overrasket over at jeg har kjørt hele natten Vi takker for følget å ønsker hverandre god tur videre. Litt kjipt at The Tres Amigos skulle splittes på den måten, men vi har kjørt ilag før vi. Å flere turer skal det bli. Så det overlever vi

Jeg kjører innom citymarket eller hva det heter i Flensburg. Ser på galskapen her, samt sjekker prisene på noe godt brunt brennevin Jeg får fruen hjemme til å sjekke muligheter for båt hjem. Det er enten fullt eller stein dyrt. Jaja, da kan jeg like godt kjøre over broen å ta Sverige hjem! Jeg er jo så godt igang

Heldigvis fant hun en billett på båten fra København til Oslo. Jeg hadde god tid på å rekke båten, så det var bare å trille videre i eget tempo.







I det jeg parkerte utenfor terminalen i København kjente jeg virkelig på at jeg hadde vært våken i mange timer, samt kjørt en god del mil. En kjapp kikk på google maps, kunne anslå omtrent 1600km siden jeg startet i Polen la med Arne og Jon



Ikke vondt et eneste sted, finnes ikke stiv, støl, tresmak i fisen osv osv.... BMW R1200 GSA er vel den beste langtur maskinen jeg noen gang har prøvd. For en fantastisk kjøremaskin dette er. Den setter pr dags dato ikke noen begrensninger for meg. Den har åpnet en helt ny verden og gitt meg så utrolig mye mer glede og sider ved mc-livet. På denne turen har den virkelig fått bryne seg på sine asfalt egenskaper, å det er vel muligens ikke en sykkel som kan klare å matche Jeg begynner virkelig å forstå hvorfor det selges så sinnsykt mange av nettopp denne modellen



Mens vi venter på å kjøre ombord, kommer jeg i prat med et par andre karer som har vært på langtur. De har vært i alpene på sine store cruisere. Det hersket liten tvil om at de hadde hatt en fantastisk tur. Slike møter med helt fremmede som deler samme lidenskap er ganske spesiell og gjør at jeg blir bare enda mer motivert til å ta lengre turer "neste" gang



En rask tur i taxfree for å plukke med meg en Dark Storm også var det tilbake på lugaren for en dusj og finne sengen. Klokken var ikke 19 enda, men jeg var stup trøtt
Men i dusjen fikk jeg en jævlig svie på ryggen. Akkurat som jeg hadde brannsår. Hva faen skjer tenker jeg? Det viser seg det at den forbanna ryggskinnen jeg har, ikke puster godt nok. Å når du da blir klam på ryggen over så lang tid, skulle jeg få en jævlig reaksjon. Hele ryggen min var ildrød, klødde som makk i ræven og var særdeles ukult. La oss bare si at den rygg skinnen ligger igjen på en av DFDS sine båter

Jeg våknet friskt og uthvilt dagen etter. 200 mil med motorvei hadde liksom gjort litt med kjørelysten, så det var bare å komme seg på sykkelen og gjøre ferdig siste sjarmøretappen hjem. Solen strålte fra blå himmel, temperaturen var langt over gjennomsnittet og livet smilte. Tollerne vinket meg rett forbi og jeg satte kursen mot den "faste" farvel stasjonen i Oslo. Den Shell stasjonen vi skilte våre veier på sist Bamsefar Full tank.... Bergen, here we go!



Det gikk ikke mange milene før eventyrlysten igjen våknet. Dra til sies så fine veier vi har i Norge. Det er jo bare svinger. Noe jeg hadde fått alt for lite av de siste dagene.



Hardangervidden, nesten helt nyasfaltert.... bare et stort glis hele turen





En av flere avstikkere på de mange grusveiene som går her oppe. Her bestemte jeg meg for at jeg skulle tilbake. Her er mange mil med diverse grusveier som skal utforskes. Å herregud for en fantastisk natur vi har i Norge. Man glemmer ofte hvor flott man har det.

Det er ikke umulig at jeg kommer med i en eller annen Bollywood film/musikkvideo. Jeg sniker meg forbi en bom, drar av på en grusvei når det kommer to karer stormende ut veien. De vinker febrilsk med hendene å ber meg om å snu... De holder på å filme







På vei nedover til Eidfjord tar jeg gamleveien på utsiden av alle tunnelene. Det er igrunn overraskende at denne ikke er bedre merket. For her var jo det som å kjøre inn i en forsvunnet tid?







Det er mulig at jeg så noe som kunne ligne på et forbudt skilt ene plassen, men det var så utydelig at jeg valgte å ignorere det





Jeg tar en liten runde her i Eidfjord å ser over muligheten for å slå opp camp til neste år, også bare ta noen dagsturer opp på vidden å utforske grusveiene. Her skal jeg tilbake med langt bedre tid.
Herfra går det strake veien hjem. Vel hjemme møter jeg en overlykkelig samboer og en like glad sneip... Det var jaggu godt å komme hjem

8000 km med bare ett mindre uhell, en storslått tur som ble et fantastisk eventyr
Gjort seg gode erfaringer med egne grenser, utvidet horisonten og fått en helt ny glede av sykkel livet.
Tusen takk til Doktoren som tok initiativet til denne turen, for å gi så mye for å glede alle andre. Det er en sann glede å ha lært deg bedre å kjenne.
Tusen takk til alle som var med å gjøre denne turen til det eventyret det ble, dette vil bli husket så lenge jeg lever
At en så stor bukett med individer klarer å lage så god stemning og samhold er bare helt unikt.

Med vennlig hilsen
Thomas

[DrGreve]

Jeg mener fast bestemt på at dette var på riksvei 715, men ikke sikker... Godt mulig de lokalkjente eller Doktoren kan bekrefte eller avkrefte dette.

Jeg holder på å lese referatet men måtte bare bekrefte før jeg nyter det videre.. Ja, det er FV715 og siste brua (av 2) like før Osen og Steinsdalen når man kjører nordover

[jhn]

Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne ... en hel drøss med flotte bilder av fin natur, fine folk og flott fortalt ... men jeg lurer litt på om du ikke har et snev av alzheimer ... også
Du sier "Jeg er usikker på om jhn står her (Moskenes) å møter oss, jeg er så opptatt med å manøvrere mellom bobiler, busser og annen trafikk, at jeg bare suser mot Å uten å tenke på så mye annet enn meg selv."
Her kommer dere på land


Og hva skjer her?

Så joda, jeg møtte dere der.
Takk for en trivelig tur folkens. Litt kort for min del, men ...

[tshansen]

Det der må jeg være så ærlig å innrømme at jeg har helt glemt jhn Jeg var overbevist om at jeg ikke hilste på deg før Å... Mulig det var mange inntrykk på en gang, så det gikk litt i glemmeboken

[Gielas]

Nord-Norge og Nordkapp m.m

https://locatoweb.com/map/single/055775539



Det var en gang.....for lenge lenge siden!
Hvor skal en begynne etter en slik tur? Jeg får prøve å spole tilbake noen uker å begynne helt fra begynnelsen.

[snip]

8000 km med bare ett mindre uhell, en storslått tur som ble et fantastisk eventyr
Gjort seg gode erfaringer med egne grenser, utvidet horisonten og fått en helt ny glede av sykkel livet.
Tusen takk til Doktoren som tok initiativet til denne turen, for å gi så mye for å glede alle andre. Det er en sann glede å ha lært deg bedre å kjenne.
Tusen takk til alle som var med å gjøre denne turen til det eventyret det ble, dette vil bli husket så lenge jeg lever
At en så stor bukett med individer klarer å lage så god stemning og samhold er bare helt unikt.

Med vennlig hilsen
Thomas

Ja, takk for turen Thomas!
Egentlig hadde jeg planlagt å brekke inn i Norge og følge Gaute til hans Mekka, men Arne og du klarte 'lett' å overtale meg til en rundtur.
Til tider var det meget kjedelig, men alt i alt en meget god opplevelse. (Følte Arne og jeg fikk en god bonding i Polen)

Til sommeren har vi en ny sjanse til å bonde du og jeg.
(du trenger kanskje ikke like mye bilder?)

[Gielas]

Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne ... en hel drøss med flotte bilder av fin natur, fine folk og flott fortalt ... men jeg lurer litt på om du ikke har et snev av alzheimer ... også

Dét trenger du ikke lure på jhn!
Skaftern er full av sånne 'alz'-ting - motsetninger av alle slag...

[ojda]

Det finnes ingenting som skaper gode bånd, som å kjede seg ilag å komme ut av det med smil om munnen
Men du Jon! det kan aldrig bli for mange bilder, bare vent å se

Slipper to her til en som har ventet seg nesten syk for å få se igen Riga's grønne lunge
Værsågod Biker-gutt
Begynner å bli misstenkelig ofte jeg snubler over sånne varer på mine sykkelturer

Skal se om jeg nå ikke får dunka inn noen flere bilder etterhvert

[Gielas]

På den annen side:
Har ventet på at Lordshaft skulle bli ferdig med sitt referat før annet ble publisert.
(Ikke dét at det ikke ville bli noe spektakulært i ettertid...ville bare ikke ta fra deg gleden ved å reférere turen)


Bare en liten korrigering: (det var ikke gran)


Annet følger etterhvert (etter han som har wow-følelsen rundt neste sving...ikke det at det ikke er legitimt å ha 'den' følelsen du er nord for polar-(eller moral-)sirkelen første gang...¨)
Kult å lese i etterkant hvilken opplevelse du har hatt, Thomas
(Jeg bestemte meg for å IKKE ta bilder og heller satse på og ta inn i minnet uttrykkene...(må innrømme at bildene du tok vekker disse minnene på en måte... )

[Gielas]

Det finnes ingenting som skaper gode bånd, som å kjede seg ilag å komme ut av det med smil om munnen
Men du Jon! det kan aldrig bli for mange bilder, bare vent å se

Slipper to her til en som har ventet seg nesten syk for å få se igen Riga's grønne lunge
Værsågod Biker-gutt
Begynner å bli misstenkelig ofte jeg snubler over sånne varer på mine sykkelturer

Skal se om jeg nå ikke får dunka inn noen flere bilder etterhvert

Er det en link til den derre påsan ved Kåfjord i fjor, eller?

[tshansen]

Hehe... takk for hyggelige ord Jon Vi skal definitivt få muligheten til å "bonde" langt mer framover Hyggelig at ord og bilder vekker minnene fra turen igjen.
Haha... jeg har hørt mye bra om de "tomat" plantene der Bamsefar

[Gielas]

Begynner å bli misstenkelig ofte jeg snubler over sånne varer på mine sykkelturer

??? ååå, forklar ojda...

[ojda]

Er det en link til den derre påsan ved Kåfjord i fjor, eller?

Det er det jeg lurer på???
Om det er noen som plaserer ut moralske feller for meg

[Gielas]

Er det en link til den derre påsan ved Kåfjord i fjor, eller?

Det er det jeg lurer på???
Om det er noen som plaserer ut moralske feller for meg

Du kan være trygg på at jeg ikke gjør dét Arne!
Du er min beste (kjøre)-kompis! (utenom resten av den 'harde kjerne' da.)

[Gielas]

Siste bilde fra NN-turen: på torget i Strømstad - en gutt var meget interessert i å prøvesitte:

[ArcticTiger]

Hehe... takk for hyggelige ord Jon Vi skal definitivt få muligheten til å "bonde" langt mer framover Hyggelig at ord og bilder vekker minnene fra turen igjen.
Haha... jeg har hørt mye bra om de "tomat" plantene der Bamsefar

Takk for Hærlig refferat Skaftern Ja det var en højdare den turen ut til Nordkapp-området den kvelden!
Og ang "bonding", ingenting skaper så varige bånd som litt godlynt snorking vet du

@Ojda: Det er jo helt bortkasta at du er med å finner slike "godsaker", når du bare hiver de i søppla Tenk så forbanna de er på deg der oppe i Kjølle-øhh Tjallefjord Ikke engang Måsen unnet du noe