Foto: Elisabeth Berg Hass
https://goo.gl/maps/Xc89yGTdrX82
LocaToWeb'en min ville ikke spille på lag i dag, så ruten er plottet i google maps
Den store dagen er endelig kommet, eller endelig er litt feil å si... jeg er som med alt annet, forbanna utålmodig! Så jeg og Roald kjørte inn til Heimdal Gård dagen før resten av folket skulle komme. Det skal også sies at vi var klar over at Onkel hadde nok å gjøre, så det var helt greit å kunne dra dit å bidra litt
Det er tidlig morgen, jeg er klar, sykkelen er pakket og jeg tar "den" berømte kaffekoppen for å få fart på systemet (må som regel to kopper til)
Jeg hadde avtalt med Roald om at vi skulle møtes klokken 10:00 på Horisont i Åsane, men siden jeg ikke trengte å kjøre innom polet forandret vi de planene til Rema ett tusen når vi var klar
Det tikket inn en melding, ganske tidlig....."bare pakke ferdig så er jeg klar" Strålende, vi er foran skjema... Jeg kaster på meg traktor bunaden å legger i veg! Måtte innom å handle det mest nødvendige.
Sykkelen er så stor at jeg fant det lettere å handle en pakke WetWipes å ha i hver sidekoffert i stede for å gå rundt
Fikk handlet inn noen burker med pils, men hvor faen ble Roald av?? 
Klokken var 09:30 ?Solen begynte å ta tak, det var en anelse hot å stå i full bunad, så her var det bare å kaste klærne å smøre seg med tålmodighet
Klokken blir 10:00, ingen Roald
Klokken 10:30 (mener jeg) rullet Roald endelig inn på plassen med et lurt smil om munnen
Han beklaget at han ble litt sen. Det gikk selvfølgelig helt fint (viktig å overdrive litt) men jeg fikk anledning til å døpe vår alles kjære Roald med nytt navn 
Captian Slow Det er alltid like kjekt å møte Roald. Praten sitter alltid løst, det dukker alltid en god historie opp og det blir mye latter. Han får seg en smokeabellos før turen går videre mot Heimdal Gård.
Captain Slow hadde ikke fått i seg kaffe enda, så vi tok oss en stopp på Bjørkheim slik at han kunne få i seg det mest nødvendige han også. En kaffekopp og Vestlandslefsen
Vi løser ett og annet verdensproblem å er skjønt enige om at dette er en helg vi har gledet oss lenge til. Det er en anelse med forventning i luften, selv om den er vanskelig å "kjenne" da det sitter en tungt parfymert eldre dame på benken ved siden av meg. Reis til H******, hva er det de eldre damene har i sprayflaskene sine 
I dag er vi enig om å bare ta raskeste vei til mål, vi har begge kjørt disse veiene alt for mange ganger. Så det er ingen behov for å nyte turen så voldsomt. Vi er klar over at det står en Onkel å sliter ræven av seg på andre siden av fjorden, så vi hadde ikke samvittighet til å sløse vekk for mye tid. Jeg er jo meg selv lik, jeg kan ikke en fergerute i hele Norge! Å er det noe vi har nok av her på Vestlandet så er det ferger. Vi kommer oss til fergen å triller rett ombord. De lukker faktisk bommen rett bak oss. Du snakker meg om lotto
Det ringer fra tankvesken min, Stian har fulgt med på LocaToWeb'en min (som fungerte sporadisk) å kunne forklare meg veien opp til han, slik at jeg kunne snike meg innom å kaste fra meg det som jeg eventuelt ville kaste fra meg der, få nøkkel og se hvordan han hadde det. Han hadde vært å hjulpet Onkel, men skulle ha seg en tur på fjellet.
Jeg svingte av til Stian, Roald fortsatte videre til Onkel. De bor jo et steinkast unna hverandre i luftlinje. Det er utrolig kjekt å se igjen Stian. Praten går som vi skulle sett hverandre i går og det hagler inn med spydigheter begge veier
Akkurat slik jeg liker det. Vi gjorde unna nødvendige papirarbeid, fikk utlevert diverse nødvendigheter og sikkerhetsprosedyrer Før jeg ble sendt avgårde til Onkel. Stian skulle joine oss senere på kvelden når han kom ned fra fjellet 
Heimdal Gård i all sin prakt. Captain Slow hadde vært innom bensinstasjonen å kjøpt seg en "hot dog" som vi sier i Bergen (pølse i brød) Så vi rullet inn på tunet omtrent samtidig. Det var ingen Onkel å se??
Joda, Onkel var bare inne å spiste litt mat i mellom slagene! Han tar oss vel imot og ønsker oss hjertelig velkommen til gards etterfulgt av latter, å jeg siterer "helvete den er svær,-" Jeg står jo fortsatt i traktor bunaden, så hva vet han om det? Det er liten tvil om at alle er spent på hva denne helgen vil bringe. Han kan fortelle at Tommas er på vei i dag, han var lei jobb å ville komme dagen før han også.
Vi diskuterer litt hvor ruten skal gå, hvilke planer som er lagt og hva som er forventet for at dette skal gå mest mulig på skinner. Det krever jo litt å arrangere Hardanger Poker Run 2016.
Vi får tillatelse av Onkel til å ha lette i antrekket, så vi smyger oss elegant inn i hver sin langbukse med hvite legger
Nok prat, nå skal det jobbes!! 
La oss si det slik, Onkel har rygget med henger før
Han og Roald skal kjøre noe boss, tømme en henger, vaske et kjøleskap ja listen er lang... Jeg blir satt til å lage noe arbeidsbukker som skal bli langbord av, men de skal også kunne brukes igjen til nettopp arbeidsbukker. Siden jeg er utdannet snekker, fikk jeg det ærefulle oppdrag! Nå hører det med til historien at jeg ikke har snekret så veldig voldsomt de siste 10 årene. Når du starter "jobben" med å fordype deg i cosinus, sinus og tangen.... Ja da har du bommet 
Men det var ingen grunn til å hvile, her var det bare å tenke enkelt å sette igang! Bukker skulle det bli. Onkel hadde vært å handlet noe 98x48 så det var bare å slå seg løs. Dæven det tok tid å smelle sammen noen bukker haha. Jeg tok jo en reprise av Annecy i fjor sommer. Gå med singlet uten å smøre meg med solkrem
](./images/smilies/eusa_wall.gif "Brick wall"){kind=small}
Det er helt utrolig hvor mye arbeid en får gjort når gode venner er samlet å holder framdriften oppe. Anne, hertuginnen av Heimdal Gård, løper sikk sakk mellom oss, sørger for at vi holder væskebalansen i sjakk og deler ut arbeidsoppgaver når det er behov.
Det er liten tvil om hvem som er sjefen på Heimdal gård
Alle større prosjekter må ha en god arbeidsleder, er det ikke slik?
Mellom arbeidsoppgaver, røverhistorier og mye latter sjekker vi LocaToWeb og kan bekrefte at Tommas er like om hjørne. Det ser ut som han har hatt en ålreit tur i fineværet og vi blir enige om å gi han en varm velkomst når han endelig triller inn på tunet
Det er forbanna synd at jeg ikke har med lyd til bildet over
Tyske schlagers rister på popanlegget, alle synger med og det er forbanna god stemning Anne annonserer at det blir middag litt senere, så jeg får sykkelen min bort til Stian så det blir mulig å ta seg en pils. Stian har hatt en flott fjelltur og hiver seg med bort til Onkel igjen. Det var godt å få dusjet av seg litt svette og sagspon. Men det er fortsatt mye som må gjøres dagen før dagen, så her er det ingen grunn til å hvile.
Grillene må gjøres klar, presenninger må henges opp, langbord må dekkes, kjøleskap må hentes, osv osv... Naboen, Mr Wheelie dukker opp å er behjelpelig med bil å henger! Lyskuler skal på plass, ja det skal rett og slett gjøres riktig fint før en får storfint besøk. Det høres også med til historien, uten å gå for mye inn på det, at de bukkene jeg hadde stått å laget hele dagen... De ble ikke brukt til langbord
Det ble leid inn bord og stoler fra det lokale grendahuset. Nyskjerrige naboer er også innom for å høre/se hva vi driver med. Det er tydeligvis mange som har fått med seg at det skal være aktivitet her i helgen. Det blir omsider kveld, å den middagen vi skulle ha, ble vel mer en god kvelds vil jeg si
Det er jævlig så tiden flyr når du har det kjekt og jobber samtidig. 
Noen av dere husker kanskje dette bildet fra i fjor sommer? Før alpeturen? Ja i så fall... Det ser ikke slik ut lengre
Vi nyter oss en bedre kvelds, fantastisk grillmat med alt av tilbehør og god drikke
Dæven så slikt smaker etter en lang dag i solen. Anne vet ikke hva godt hun kan gjøre. Å la en ting være sagt. Du kommer ikke på Heimdal Gård uten å få 5 stjernes oppvartning. Å jeg bestemte meg for at fra i dag kjære Anne, ja fra i dag er du Tante i min bok!!
Som noen vet, har jeg en tendens til å finne på diverse kallenavn til folk. Dette er ALDRI negativt ment fra mitt hold. Får du deg deg et kallenavn er det et tegn på at du er ekstremt godt likt, og jeg har den dypeste respekt for den du er og hva du står for.
Så Onkel og Tante
Takk for en utrolig bra dag!!! Før vi pakker sammen for kvelden, må det puttes kort i konvolutter å siste detaljene rundt Runnet legges! Vi skal tidlig opp å rekke Fergen i morgen, vi skal ha et prøverun av løypen i morgen, dobbeltsjekke at vi har god tid og at dette kan bli en god tur for alle
Klokken er 06:48 og det er så klamt på rommet at det er ikke til å tro.... Solen kiler meg bokstaveligtalt i fisen! Jeg tenkte jo ikke på å trekke igjen gardinene kvelden før
Gløtter på klokken, jepp.... tidlig oppe, once again! Men det gjør fint lite, det ble ikke veldig mange pilsene i går. I dag skal vi kjøre gjennom PokerRun løypen Du kan tro vi gleder oss 
Stian er tidlig oppe han også, han bedriver en del faderlige aktiviteter. Det er litt logistikk med to ungdommer i hus, yngste sønnen hans er blitt sjuk, så det spøker litt for dagens aktiviteter for hans del
Jeg sørger for at kamera er "satt opp" og får i meg en kaffekopp. Sitter igrunn bare å venter på at klokken skal bli nok til å kunne møte resten av gjengen på første fergen Dessverre så skal det ha seg slik at Stian blir hjemme i dag! Guttungen er selvfølgelig pri en, men han joiner oss ut til fergen bare for å få luftet seg litt.
Jeg og Stian er som kjent tidlig ute... Resten av gjengen derimot
Du snakker om å rulle inn i siste liten 
Første stopp blir Mundheim, her skal quattrokim møte oss å slå følge store deler av dagen. Han kan dessverre ikke være med på hele PokerRun, men lar ikke en slik dag gå til spille
Vi er fremme litt før han, vi sjekker LocaToWeb'en å ser at han ikke er lenger unna enn at det går an å vente på han I den forbindelse benytter gutta seg av muligheten til å knipse noen bilder
Tommas konsentrerer seg om å forevige den fantastiske utsikten
Hardanger viser seg fra sin aller beste side i dag. Tempoet blir lagt relativt tidlig, å vi cruiser bestemt videre mot Norheimsund. Rett før Strandebarm er det en relativt ålreit sving, jeg ligger i ledelsen og beordrer gutta til å kjøre litt tilbake å komme på rad og rekke. Jeg klarer selvfølgelig å knote med en knapp, så jeg får dessverre ikke med meg Onkel i det han suser forbi med godt nedlegg
Gutta fortsetter som perler på en snor, jeg kaster meg etter... Vi har jo tross alt en liten tidsramme å forholde oss til i dag
Men det kan se ut som Onkel oppdager at vi har bedre tid enn først antatt, så vi tar oss noen stopp på veien. Han forteller ivrig etter hukommelsen og kan komme med litt o-fag stoff til Tommas som ikke har vært på disse kanter med lokalkjent guide Onkel slutter aldri å imponere på dette feltet. Den mannen har autistiske trekk 
Vi stopper i Norheimsund, fyller tankene på syklene, hander inn litt proviant før vi kjører innom Yamaha forhandleren å legger fra oss første bunke med konvolutter
Vi kjører strake veien mot Granvin og Ulvik. For oss som er lokalkjent vet vi hva som er i ferd med å møte oss... Ekstremt fin svingete vei Her var det rett og slett ikke rom for å stoppe å ta noe bilder. Her var flyten så fin at det måtte bare holdes gående Jeg ligger bak både Onkel og quattrokim til å begynne med, men de fikk seg en nær GSA opplevelse å vinket meg elegant forbi
Midt oppe på den flaten med den store fossen, stod der en buss med hele lasten midt i veien... Jeg klemte inn fløyten å holdt den inne til alle hadde flyttet seg. De viste ikke veldig stor interesse av å vike for oss som kom kjørende 
Vel nede i Ulvik, etter en bedre opplevelse over fjellet var det rom for litt mat. Vi kikker på klokken å ser at vi har veldig god tid. Vi har nesten 2 timer før vi må begynne å tenke på å kjøre videre mot Kinsarvik.
Det ble bestilt pizza, menyen var ganske enkel for oss motorsyklister. Du hadde 4 stk å velge mellom. Lite, middels eller mye kjøtt også hadde de vegetar Pizza
Noen med litt mindre sofistikert gane enn jeg har syns jeg var vel raus med terningen når det kom til denne pizza'en. For all del, den var god, men langt ifra noe høydare
Vi fikk utvekslet noen gode røverhistorier, fleipet litt på hverandres bekostning å kommet med gode anbefalinger til to stk mc-par som satt på bordet ved siden av oss. De vurderte litt om de skulle kjøre ekstra langt i dag eller i morgen. Siden det var annonsert litt smådrypp fra spådamene i TV2 anbefalte vi de å gjøre det i dag. Været kunne jo ikke bli bedre
Vi satt fra oss en ny boks med konvolutter og satt kursen mot Kinsarvik og fergen til Utne. Vi måtte ha oss et lite stopp på Hardangerbrua
Fy flate for et skue.
Vi gladgasset videre, Tommas smilte fra øre til øre og vi kan vel trygt si at dette var en opplevelse av de sjeldne
Det er noe helt magisk med å kjøre langs Hardangerfjorden. Du kjører gjennom markene og gårdene til folk. Det står tett i tett med diverse frukt trær og luktene er bare helt magisk. Det er rett og slett et eventyr som bare må oppleves på denne tiden av året. Det er på slike dager en innser hvor forbanna bortskjemt en er som bor så nært slike veier og områder
Vel fremme på fergekaien fikk vi oss en liten pause til. Her var det så latterlig varmt. Jeg måtte bare snike meg inn i skyggen. Solen stod på grilling og mine noe solbrente isse hadde ikke behov for mer sol i dag
Rudolf er rød på nesen, jeg er rød mellom skuldrene Det plager meg enda at jeg ikke tok med meg kamera opp på soldekk... Uansett hvor du snur deg så har du tidenes postkort! 4 vannscootere kommer haglende... De leker seg på bølgene til fergen å herjer rundt oss. Rett og slett utrolig kult. Fikk med meg en del av det på diverse videosnutter på snap, men glemte å lagre de
Fergebillettøren kjørte selv sykkel og hadde mange spørsmål til oss, samt behov for å fortelle litt hvor mye han kjørte sykkel selv. Slik er alltid hyggelig. Han glemte seg nesten helt bort når han skulle ta betalt for turen over
Vel fremme i Utne tar vi turen videre mot turens siste stoppested (for PokerRun'et) Hardanger Kulturgalleri. Fra hovedveien er det ca 3 km med grusvei bortover her. Yes!! endelig skal jeg få prøve traktoren på grus
Du snakker om bambi på isen. Når jeg ser hvordan de andre bare suste avgårde med sine sykler, så var det nesten flaut å ligge å nøle med traktor. Dæven så jeg må få øve meg på å kjøre på grus! Det er helt skandale hvor dårlig jeg er. Men men, øvelse gjør mester Vi stoppet litt å beundret utsikten.
Noen ganger ser det veldig lite mandig ut med så lite kamera Tommas
Du verden for en utsikt og for et sted
Vi fikk lagt fra oss siste boks med konvolutter og undertegnede tok ledelsen ut på grusen igjen. Joda, jaggu faen klarte jeg å kjøre feil. Havnet ned på en byggeplass med Onkel hakk i hel... Du har kjørt feil din klovn Onkel spant avgårde å suste oppover på riktig vei igjen. Jeg slet med å holde følge... hvordan i alle dager er det mulig å kjøre sånn på grus, med slik sykkel og de dekka 
Det blir for dumt 
heheVi gir Toven, som er kommet til bygda en lyd på LocaToWeb'en om å møte oss i Jondal. Han står på en avstikker å venter på at vi skal dukke opp. Onkel anbefaler oss å ta en tur opp på folgefonna når vi er her. Han må suse videre hjem til gården, da han venter langt flere gjester utover ettermiddagen. Men jeg, Tommas, Toven og quattrokim har ikke vært her oppe før, så vi kaster oss i vei. Det skal vise seg å være ganske dårlige veier oppover her. Mye rullegrus i veibanen, mye telehiv og smalt som fy! For oss på traktor var det greit, men kan tenke meg det var periodisk utfordrende for de to andre
Utsikten og stemningen veide fort opp for den dårlige veien opp
Det er første gang jeg har opplevd at det er bedre utsikt på vei opp enn det var på toppen
På parkeringsplassen til skisenteret var det ikke mulig å se noe Så vi rullet bare videre igjen å knipset noen bilder på vei nedover. Toven var relativt lite fornøyd med veien oppover, så han trillet rolig til bunn, han gadd ikke drive å stoppe for bilder, fult forståelig 
Vi kom ned til et vann, eller hva det var. Uansett så var det såpass spektakulært at vi måtte knipse noen bilder. Aldri sett så blått vann i fjellet før. Det ser ut som et basseng i syden
Vi hadde oss en liten stopp til på vei nedover, der satt jeg fra meg sykkelen på sidestøtten, men ikke i gir! Jeg så bare den begynne å trille i sidesynet
Jeg klarte heldigvis å avverge katastrofen. Satan, det bor jaggu meg power i denne kroppen også når det står om sykkelen hehe fikk tak i styret å slet den opp, heldigvis stod jeg støtt og den var ikke nedi Jaja, en kraftig lærepenge til seg selv.
Toven stod nede med bommen å ventet på oss, vi var alle enige om at vi var godt sliten å ville hjem å begynne på pilsen. Det var også kommet kjentfolk på tunet til Onkel og Tante, så det var bare å klemme til "hjemover"
Jeg kjørte innom Stian, fikk parkert sykkelen, tatt meg en dusj og jekket meg en kald pils..... #denfølelsen
Stian var privatsjåføren min i kveld, han hadde lagt hjemme å slikket sol på terassen. Litt misunnelig på turen vi hadde hatt, men han skulle få sin mulighet i morgen I det vi svinger inn på tunet er det kommet godt med folk allerede Flere kjente og noen mindre kjente ansikter. Så det vare bare å ta den pålagte hilserunden. Det var et gledelig gjensyn med folket jeg kjente, å utrolig hyggelig å stifte nye bekjentskaper med de jeg ikke hadde hilst på 
Praten gikk løst og folket så ut til å kose ræven av seg. Dette var digg. Vi fikk fyr på ene grillen, de som skulle ha seg middag fikk ordnet med det. Andre slukket tørsten med diverse rariteter. Dette hadde vært en fantastisk dag.
Norse viser kunstneriske evner bak grillen, mens de to andre følger nøye med! Her er mye å lære gutter
Svidd utenpå, rå i midten og en dunst av tennvæske Smaken av sommer Tante og Onkel er godt fornøyd med at så mange har villet ta seg turen til Hardanger denne helgen å stiller ivrig opp for fotografen
Det er mye folk som skal bli kjent, det er latter og god stemning uansett hvor en snur seg. Jeg jeg hilst på de fleste her før og det er like artig hver gang, å se hvor godt likesinnede motorsyklister går overens! Jeg fikk også gleden av å hilse på KliffArne for første gang
Å for et hyggelig møte det ble! Utrolig hyggelig at han og fruen tok turen Vi satt oss godt tilrette i Løen... Det var fortsatt litt småtteri som måtte ordnes, så vertene løpte litt fram og tilbake (forståelig nok)
Det gikk ikke lange tiden før latteren satt løst og folket delte diverse historier. Det kan hende undertegnede delte mer enn han burde, men sånn er det å bryte isen av og til
Jeg er også overrasket over hvor lett vi motorsyklister løser verdensproblemer etter noen pils og litt brennevin
Vi er alle enig om å ta det rolig i dag. Vi skal jo tross alt opp å kjøre hele dagen i morgen. Det er jo dagen før dagen, å en må liksom holde litt igjen, for i så godt selskap er det vanskelig å gi seg først Lasse Liten og Amalie kommer litt senere enn først antatt pga et uhell ved fergen. Utrolig tøft at dere fortsatt tok turen å deltok. Slikt står det jaggu meg respekt av. Bergen kommer også sigende etterhvert å finner seg til rette i Mannehulen til Onkel. JK95 og fruen kommer seg vel frem de også. Bare tanken på hun som har satt på så mange mil er imponerende i seg selv.
Jeg trekker meg stille tilbake for i kveld, sitter på med Stian "hjem" igjen. Sengen kaller, vi skal opp å skape magi om få timer
Vi setter alarmen på 07:00, sier godnatt og jeg triller relativt raskt inn i drømmeland.
Bzzzz......bzzzzz telefonen dirrer og "oppmuntring" hyler fra høyttaleren!!! Det er tidlig morgen på den store dagen. Det er bare å storme gjennom dusjen, Stian kakker på døren, forsikrer seg om at jeg skal ha egg og bacon til frokost. Jeg takker beskjedent ja
å sleper skroget gjennom noen pistrete ståler. Det er lite som er så godt som en dusj om morgenen Vi bestemmer oss egentlig for å bruke minst mulig tid, så vi får starte i god tid fra Onkel la med resten av gjengen. Vi er jo som eksemplarisk ungdom alltid tidlig ute
Det koker på tunet til Hemdal gård. Det er andre som er tidlig oppe å klar for dagens morro. 
Bamsefar har tatt ansvar å gjort det mulig for freddy å kunne være med på HPR. Slikt står det respekt av!! Selv om jeg har en viss anelse om at bamsefar trives godt som Los og fyrtårn for den yngre garde
Jeg har hvertfall ekstremt gode erfaringer med Oslo Losen 
Onkel og Stian er skjønt enig om hvem som har tøffeste sykkelen på tunet i dag
Et bilde lyger ikke! 
Det fyller seg gradvis opp på tunet, det kommer stadig sykler med kjente og ukjente fjes. Det dukker opp lokale kjenninger og folk som er mindre kjent. Det er jævlig artig å se at det er så stor respons rundt dette arrangementet
Onkel hever stemmen, ber om oppmerksomheten og gir noen greie retningslinjer på hva som er planen for dagen. Da var vi igang!! Den ene sykkelen etter den andre starer opp å ruller avgårde mot første fergen. Slikt får jeg gåsehud av! Det lukter eksos, dalen er fylt av lett gjenkjennelig lyd og Hardanger PokerRun er igang!! Lykke til folkens
Du er ikke klar over hva du har satt igang Onkel
I det vi ruller inn på fergekaien er det mange som sperrer opp øynene
Det er et ganske fantastisk skue med så mange syklister på samme sted. 
På fergen, får jeg oppdrag i å dele ut første konvoluttene.... så det ble dårlig med bilder. Praten går løst, å vi blir noe lattermild når vi ser en sivil passelat står først i køen bak oss
Nok en påminner om at dette er en kosetur Alle er like ivrig etter å komme seg avgårde, vi får prata og vitset litt på fergen. Jekket opp alle sine forventninger litt og lagt listen for en fantastisk dag på 2 hjul.
Stian er ivrig som alltid å legger seg i tet. Han setter tempoet å loser oss som perler på en snor mot Norheimsund. Det er alltid litt vanskelig å vite hvor hardt en skal kjøre når så mange kjører på tur ilag. vi cruiser gjennom alle de små bygdene mot Yamaha, hvor vi skal få vært neste kort. Bilister vi møter viser hensyn å slepper oss villig forbi. Det er mørke skyer på himmelen, men alle håper på det beste, selv om spådamene i Tv2 har sagt at det skal komme litt drypp utpå dagen
Yamaha Norheimsund har åpnet dørene til butikken sin, stilt med litt proviant og noe godt å drikke! Slikt liker vi
To lokale helter som skal vise seg å bli ekstremt hyggelig bekjentskap. Dæven for en komedie
I det vi passerer Kvanndal, går det liksom litt tregt... Det virker nesten som alle ligger å venter på at noen tar ansvar å legger listen. Jeg er ikke tung å be, så jeg sniker meg sakte framover i feltet å legger meg fremst, jeg ser i speilet at flere henger seg på. En trenger ikke ligge i kortesje over ulvikfjellet
Så her er det bare å finne sitt eget tempo, aktpågivende og varsomt (selvfølgelig) 
I det vi ruller inn til Granvin kommer det litt drypp på visiret. Det holder seg heldigvis tørt over Ulvikfjellet for noen av oss, å undertegnede får ikke regn på seg før han har parkert sykkelen i Ulvik 
Det er rom for mat, drikke og enda et kort! En del av oss har begynt å rope på seg seier allerede
Lykken skulle selvfølgelig ha det til å bli annerledes 
Den grønne kafé yter strålende service og virker veldig fornøyd med at vi har valgt å legge turen innom her.
Vi har masser av tid, så det er god tid til å bli bedre kjent. Noen forteller skrøner, andre diskuterer utstyr og ikke minst veiene så langt. Der er tilogmed noen som er villig til å jukse til seg potten
Eller kalles det juks i poker? 
Spåkonene tok feil denne gangen også. Det var ikke bare det at det skulle komme litt drypp, men himmelen skulle virkelig åpne seg for anledningen. Når gud skapte noe så vakkert, sørget han for at det ble vasket grundig flere ganger i uken
Jeg føler virkelig med de som ikke hadde med seg regndress eller vanntette klær. For det kom mye regn på kort tid
Jeg syns det var litt py når det kom regn, men når en først hadde kommet seg i regndressen, skalket alle luker å lagt seg ut på veien ble sorgen fort snudd til latter. Fy flate det er gøy å teste sykkelen sin i skikkelig møkkavær! Så lenge en holder seg tørr er jo det ikke noe å ta på vei for. Det var litt stivt de første kilometerne, men det løsnet fort opp å vi kjørte med god driv videre til Kinsarvik.
Turen går mer eller mindre i rolig tempo helt til siste punkt på turen! Hardanger Kunstgalleri... Her blir siste og avgjørende kort delt ut
Den grusveien på 3 km ble nok forbannet av en del etter så mye regn. For det var ikke lett grus nå lengre Fy flate for en suppe, på slike dager er jeg veldig glad for at jeg kjører traktor og ikke R sykkel 
Alle på plass for siste og avgjørende kort... nemlig byttekortet. Her var det muligheter for å toppe heile driten! Siden mange var gira på å komme seg hjem å vaske sykkelen
ble det tatt en sjefsavgjørelse på at vi gjorde unna siste rest her. Så alle var samlet å en vinner kunne kåres.
La oss si det slik, jeg har aldri vært noe pokerspiller, men jeg hadde noe innbytterpuls når jeg skulle bytte ene kortet. Dæven han søkke det hadde gjort seg med en konge til
Ikke at potten var så viktig, heder og ære var langt større gevinst 
Jaja, all ære til mannen med beste hånden... Mener å huske det var tress i ess eller konge som var vinnende hånd. Jeg husker dessverre ikke navnet på vinneren, men gratulere så mye til deg
Gøy var det, selv om jeg ikke vant Herfra var det bare å komme seg hjem. Nå var flere i fest humør og klar for tørre klær. Det var bare å skalke alle luker å begi seg ut på de siste milene. I kveld skulle det festes. Jeg havnet bak KliffArne som kjørte med oppakning og passasjer. Kunne han så kunne jeg! Det gikk i god driv tilbake
Takk for turen og følget Vel fremme med Stian var det de 3 S'ene som stod for tur. (shit, shower and shave) På med grilldressen og inn til resten av folket. Det rant inn med folk, solen tok ansvar å tittet gjennom skyene. For en dag dette hadde vært. For en suksess!!
Mye av festen skal forbli en hemmelighet, noe må en være tilstede for å få oppleve
Men det var et par høydepunkt som må skrives om. BusaTrond hadde vært innom Porsgrunn Porselen å kjøpt et passelig glass til Onkel med passende gravering fra alle oss
Det var en beskjeden gave og en stor takk fra oss til deg Onkel. Triumph Vest med ordre fra selveste Dronningen
Slo deg og tante til hertug og hertuginne av Kanteburry, noe som skal sies å være noe av det vittigste jeg har vært med på Fantastisk tale 
Som mange vet er jeg en mann av få ord
Å jeg vil på vegne av meg selv og alle oss fra Mc-forumet takk for et helt fantastisk arrangement. Gjestfriheten du og tante viser. Måten dere byr på dere selv og inkluderer alle på er helt unik. Jeg er nok en gang overveldet av hva du er villig til å gjøre for andre.
Så kjære Onkel og Tante, Hertug og Hertuginne av Kanteburry, tusen takk for et fantastisk arrangement, takk for en uforglemmelig helg, å la oss bare håpe at dette ga mersmak å dere finner ut at dere vil arrangere et nytt PokerRun ved en senere anledning
Jeg vil også få takke for turen alle sammen, jeg vil takke for alle gode historier og at så mange har gitt meg muligheten til å stifte nye vennskap. Det har vært en helt magisk helg for min del. Håper alle koste seg like mye som jeg gjorde.
Takk til dere som har tatt dere tid til å lese
Mvh
Thomas
