Har lenge tenkt på å skrive litt her igjen, men pga jobb og andre aktiviteter som har tatt all min tid, har det ikek vært tid.
Sommeren 2011 investerte jeg i ny sykkel en Honda Wave 125, til den nette sum av 40 000 Thailandske bath (ca 8000 kr). Betalt kontant og levert på lastebil 2 timer etter at handelen var i boks. Kanskje ikke den mest macho sykkelen men den skal frakte meg ok Kjærsten samt bagasje rundt omkring i Thailand samt brukes til småkjøring. En annen fordel med denne er at den kan repareres overalt. Alle har deler til den og på hvert eneste liie sted finnes det minst ett verksted som kan fikse den.

Sykkel med kurv ser vel heller ikke helt bra ut men praktisk er den.
Dagen etter at sykkelen var levert var det klart for første langtur, vi skulle kjøre fra Chayapom til Ban Krot, en tur på rundt 30 mil. Klokken 0800 bar det avgårde. Kvelden i forveien var kartet studert og jeg hadde laget noter. Ikke alle Thailandske veiskilt har "våre" bokstaver men alle veier har nummer så dette skulle gå bra. Må også nevne at det tar ca 3 måneder å få skilter på nye kjøretøy, men i følge forhandleren og mine gode venn som har flere år bak seg på MC i Thailand, er det bare å kjøre uten skilt så lenge man har papirer på forsikring og kvittering fra forhandler på at sykkelen er kjøpt og betalt samt at avgifter er betalt. Men som de sa til meg ha noen hundrelapper i lomma i tilfelle du blir stoppet.
Så bar det avgårde 2 personer og en relativt tung ryggsekk på en 125 ccm uten skilt og med 5 km på telleren. De første 10 milene gikk greit. Men så skulle vi ut en stor hovedvei, og her var det kontroll, alle kjøretøy ble stoppet. Vi hadde ikke lyst til å bli kontrollert, så vi snudde (man vet aldri med politiet der nede) og kjøre inn til tettstedet vi akurat hadde passert. Vi stoppet her og kjærsten min spurte en av de lokale mc heltene om det var mulig å kjøre utenom kontrollen, det var det, han kjørte foran oss og guidet oss via noen sideveier og ut på hovedveien noen hundre meter nedenfor kontrollen.
Ute på denne hovedveien som vi skulle følge de neste 12 milene var det varmt. Solen skinte fra skyfrihimmel der var flatt og gikk stort sette rett fram, sykkelen marsjet greit i mellom 80 og 90 km/t. Mye trafikk, selv om vi kjørte i litt over fartsgrense(80) ville alle forbi oss noe som var ganske slitsomt. Etter 5 - 6 mil var det på tide med bensin samt cola og is. Det var også godt å komme av sykkelen, for det verket i rompa. Salen på en Honda Wave er ikke laget for å kjøre noe særlig mer enn 10 mil pr dag.

Etter at vi hadde fått is og cola og Lille Røde hadde fått bensin var det ut på veien igjen. Etter ett par mil var det ny kontroll, jeg var helt sikker på at vi kom til å bli stoppet, ikke fordi vi hadde kjørt for fort men fordi jeg var utlending og kjørte sykkel uten skilt. Jeg slakket farten og ventet på stoppsignal, men vi ble ikke stoppet. Senere fikk jeg vite at mange av politiene ute på landet ikke kan noe særlig engelsk og derfor syntes det er flaut å stoppe falanger (thailandsk for utlending).
Veien gikk gjennom noen landsbyer, og her gikk det sakte og det hendte at det var lyskryss, det å stå å vente på grønt når det er over 35 pluss er varmt, veldig varmt. Men skal ikke klage på varmen, det er verre å kjøre over fjellet i Norge når det er +2 og sludder.
Etter å ha kjørt på hovedveien veldig lenge så var vi endelig i Prokonchai, og skulle nå ta av og kjøre mot Ban Kroat. det var deilig å komme inn på en mindre trafikkert vei og samtidig vite at nå var det bare rundt 5 mil igjen. Nå gjorde det nemlig veldig vondt i rompa.
Veien gikk nå gjennom ett vakkert landskap med risåkre og frodig skog rundt oss, selv om det verket i kroppen var det flott å kjøre her. Her måtte vi passe oss for dyr som skulle til og fra beite.

Lille Røde rundet 30 mil på telleren og vi var framme på Ban Kroat Garden resort. Dette er et sted som drives av en Sveitser her finnes det rom med dusj svømmebasseng samt restaurant og bar.

Nå var det godt med en øl og en øl til. Vi ble det store samtalsevne i Ban Kroat denne kvelden, vi ble sett på som helt gærne som hadde kjørt så langt på motorbike.
Det ble tidlig kvelden, og vi bestemte oss for at neste dag skulle vi kun kjøre noen få mil lenger ut på bygda for å hilse på familien til kjærsten.
Fortsetter...