Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- Når Lensmannen ringer jula inn..

Skriv litt om deg selv, hva du gjør, hobbyer osv.
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Kant1 »

\:D/ Torsdag morgen hang fortsatt tåka lavt over hustakene, men den var ikke så graut-tjukk som dagen før. Vi satser på at den vil brenne vekk når sola får tak. Og ganske riktig, når vi møtes ved butikken på Seim sprekker det opp.
Image
Noen innkjøp til lunch, og så setter vi fart igjen, innover fjorden, men ikke igjennom de lange tunellene i dag. Vi svinger av i Austrepollen like nedenfor Folgefonntunellen og tar noen bilder på en rasteplass. Det er en NYDELIG morgen, livet leker og Gamlegutten dunker fornøyd
Image
I Nordrepollen er det en uprøvd grusvei i forb. med et småkraftverk, den står på ønskelista, men må ha en prat med grunneier først.
Image
Altså, en annen gang, vi har vel nok å ta oss til i dag.
Like før Jondalstunellen svinger vi venstre, og så kjapt høyre, oppover en smal og svingete asfaltvei. Det er smalt, bratt og svingene kommer tett som hagl. De fleste portene er åpne i dag, så turen forløper greit, men oppe ved Goddalsvatnet er det stengt, så Stian får leke "grindagut" mens jeg foreviger øyeblikket
Image
Vi sjekker ut noen små avstikkere der Stian ikke har vært før, og etterpå lurer vi oss forbi bommen og oppover grusveien.
Image

Denne grusveien er ganske spektakulær, den er ganske løs, bratt, går stedvis på ei fjellhylle og på utsia er det bratt. Kjører du av veien her, rekker du å ringe forsikringsselskapet på vei ned. Enkelte plasser vil du også få tid til å taste deg igjennom alle menyvalgene også :roll:
Image

Image

Image

Image

Vi finner en fin lokasjon og fyrer av noen bilder, noen av dere har nok sett disse på Insta eller Face allerede. Ja, vi gledet vel Lord'n via snap også :thumleft
Stian i farta
Image

Image

Image

Image

Litt før demningen på Juklavatnet blir det stopp, for der er snøen enda ikke borte, men en enslig mann med gravemaskin rydder unna, slik at Statkraft skal få komme til med påkrevet vedlikehold.
Image
Da blir det retur, vi stopper ved noen svaberg like ved, hiver kjøreklærne på lufting og tar en generell lette i antrekket.
Stian (som er dama i forholdet vårt) rigger til kjøkkenet, og i fellesskap koker vi kjøttsuppe med fenalår.
Nesten 1200mtr over havet, og for Stian var dette mer enn nok klær :roll:
Image

Og slik en utsikt fra "matbordet" er det ikke hver dag vi får
Image

Slett ikke verst, vi blir i alle fall stappmette, og må bare rydde sammen og kjøre videre nedover før vi sovner. Vi får litt koseprat med Saurunn og barna hennes før vi kjører.
Image
Veien ned er jo den samme som vi kjørte opp, så ikke mye spennende å fortelle om den "nedturen" [-X
Stopper i Rosendal, og tar oss en is og brus på kaien der, før det er hjem og slappe på Heimdal.
Fine dager
Last edited by Kant1 on 20 Aug 2016 21:08, edited 1 time in total.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
tshansen
Posts: 19236
Joined: 07 Mar 2006 02:07
MC: KTM 790 Adventure R 2019
Location: Bergen

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by tshansen »

Satan onkel! Det er faen meg slik at jeg nesten blir litt ondskapsfull av misunnelse her [emoji12] det der så utrolig bra ut! Fantastiske bilder og nok en gang, strålende formulert [emoji122][emoji122]
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Tob
Posts: 349
Joined: 06 Oct 2015 11:10
MC: Busa, SMCR & GSXS
Location: Haugalandet
Contact:

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Tob »

Skal prøves herr Kant :) :thumleft
User avatar
Tommas
Posts: 5890
Joined: 05 Oct 2015 13:39
MC: 2007 V-Strom 1000

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Tommas »

Den skrivesperra du var redd for ser ikke ut til å finnes :lol:

Sinnsykt flotte turer!
User avatar
Toven
Posts: 2723
Joined: 20 Aug 2008 17:50
MC: 2021 MT-09 SP
Location: Stathelle

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Toven »

Moro :D
freddy123
Posts: 1775
Joined: 05 Oct 2015 20:11
MC: sportster 883 iron...
yaaaamahahaha FZ8`n heftig racing

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by freddy123 »

Fantastiske bilder [emoji122]

Fikk lyst på en ktm 690 enduro jeg nå og langhelg med fint vær i nærheten av rosendalen [emoji848]


Sent from my iPad using Tapatalk
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Kant1 »

freddy123 wrote:Fantastiske bilder [emoji122]

Fikk lyst på en ktm 690 enduro jeg nå og langhelg med fint vær i nærheten av rosendalen [emoji848]


Sent from my iPad using Tapatalk
Og jeg skulle ønske KTM hadde fått en 690 Adventure i produksjon, en som er grei nok langs veien og super på grus og skogsveier av alle slag. :thumleft
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
Trondgv
Posts: 2977
Joined: 07 Oct 2015 13:15
MC: 1994 Ducati 900SS
Location: Karmøy

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Trondgv »

Det er snakk om en 800 kubikker twin sykkel fra KTM :thumleft
Flanker
Posts: 1250
Joined: 07 Oct 2015 22:44
MC: Triumph Tiger Explorer (2012)
Location: Svelvik

Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Flanker »

Kommer en ny 700 kubikk Tenere fra Yamaha til neste år, ryktes det om... Basert på MT-07 motoren. Den kan bli gøyal, bare de ikke lager et overvektig beist. Under 200kg. takk. Treffer de ca. 70 gamp, 70Nm og 180kg... Det hadde vært noe det!

Men vil du ha 690 ADV lar det seg løse. Kjøp 1 stk. 690 Enduro og suppler med fullt kit fra Rally Raid, så har du en. Og i tillegg er du vesentlig fattigere [emoji106]
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Kant1 »

Onkel O er på tur og øver seg til grustreffet. En kjekk dag på tirsdag, en veeeldig fin tur onsdag, delvis sammen med hallingdølen BusaTrond som er lokalkjent i området.... idag torsdag våkna jeg laaaaangt innpå fjellet ved Sølensjøen.
Ca 30 mil på grus sålangt og mer kommer...
For... FOR noen opplevelser slike tohjulstraktorer gir oss [BLUE HEART]

ImageImageImage

Sent fra min SM-G928F via Tapatalk
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
tshansen
Posts: 19236
Joined: 07 Mar 2006 02:07
MC: KTM 790 Adventure R 2019
Location: Bergen

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by tshansen »

Jeg sier det igjen onkel!! Godt å se at du koser deg på 2 hjul... :love
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
User avatar
Tommas
Posts: 5890
Joined: 05 Oct 2015 13:39
MC: 2007 V-Strom 1000

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by Tommas »

Det var frokostutsikten sin det!
freddy123
Posts: 1775
Joined: 05 Oct 2015 20:11
MC: sportster 883 iron...
yaaaamahahaha FZ8`n heftig racing

Re: Kom til Onkel - Onkel drar til fjells

Post by freddy123 »

Faen så misunnelig jeg blir sitter og svetter nedi i teknisk rom liksom og drømmer om mc-tur i skog og mark [emoji23]

Ikke post mere nå før etter helga er du grei så jeg hsr fått roet ned abstinensene en par hakk [emoji28]


Sent from my iPhone using Tapatalk
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Onkel drar østover til Grustreff-bokstavkjeksalarm

Post by Kant1 »

Det begynte med en invitiasjon fra Palmaland, om grustreff på Finnskogen i slutten på august.
Eller, det begynte egentlig lenge lenge før den tid, allerede i barndommen hørte jeg fargerike historier om min oldefar som kom fra Rørosfjella til Hardanger med en flokk tamrein (jadda, han var sørsame, og visstnok en god «røver») og solgte reinkjøtt til kokkelagene på kraft og industri-anleggene som rallarane bygget like etter forrige århundreskifte.

Mitt kjødelige opphav hadde besøkt disse områdene i «ungdommen», dvs før jeg kom til verden, og han fortalte om nydelig landskap, ørret så stor som veggen på utedassen osv osv.

Nå er jo oldefars generasjon rimelig fjern for de fleste av oss, men jeg har alltid lyst å besøke disse områdene. Men pappa er en rimelig sær fyr, og han reiste jo på anlegg i jobben sin, så i ferien ville han bare være i ro på hytta. Kjedelig for en som meg, som har et lite gen av en «oppdager» i meg. Eller,. Det er mer riktig å si at jeg alltid har likt å reise, se nye plasser..

Men, denne invitasjonen fra Palma blei i alle fall en katalysator i disse planene, og jeg gikk i gang allerede på forsommeren og skaffet tilveie knastedekk og alukofferter til «Gamlegutten» som jeg har døpt XTZ’en for.
En trofast sliter som ikke gjør så altfor mye av seg i det daglige, den er jo utstyrt med både strikkmotor, gummibremser og dempere laget av svamp. Gamlegutten fikk alukofferter, nye breie fothvilere, nye hendler, nye gaffelfjører, alle væsker blei skiftet ut og jeg fikk forklart frk.Fryd at jeg måtte være borte litt (med over 150 jobbmessige reisedøgn i året er det ikke heeelt uten dårlig samvittighet at man drar av gårde) i slutten av august.

Dette fikk jeg full forståelse for, jeg har jobbet så masse i sommer at jeg fortjente litt fri, og kose meg på tur. En klok dame, denne fr. Fryd 

Jeg hadde en plan for turen sånn ca, eller man kan kalle det et ønske om retning for turen. Tirsdag 23. hadde jeg fått unna det meste, kun å støype siste rest på et badegulv gjennstod. Så jeg pakket siste rest på sykkelen, spiste en god frokost på tunet
Image
og kjørte inn til Odda og gjorde klart dette gulvet. Siden vegvesenet holder på med utbedring av Rv13 før Lofthus, holder de stengt mye av dagene, og åpningstidene er vel det som må kalles «random» på nynorsk. Så jeg siktet meg inn på 14 ferga fra Utne til Kinsarvik (motsatt retning i forhold til turen på PokerRun’et.
Dessverre for meg så ser jeg at de slipper køen igjennom idet jeg passerer Aga, så der kunne jeg nok spart meg en times tid…

Pyttsann, nå er det ferie og jeg har glemt klokka hjemme og jeg lover meg selv å ikke bry meg. Fergeturen går greit, slår av en prat med billettøren som også kjører sykkel, og eier en kul gammel Honda XL 600.
Nuvel, innover mot Eidfjord og over vidda skjer det lite, musikk på øret og rolig tempo. Det greie med å kjøre med Gamlegutten er at det kun finnes to alternative rider modes, det er «sakte» og «rolig». Det nytter ikke å ha det travelt her. Men man rekker å se seg litt mer rundt, og førerkortet vil ikke pådra seg meslinger om man skulle kjøre forbi en lensmann ellernosånt.

Etter hvert har jeg krysset over til Geilo, temperaturen er god og det blir tid for en stans på Statoilen og fylle tanken på sykkelen og bukskinnet på meg. Slår av en prat med ekspeditøren, og spør om denne grusveien nedover dalen på vestsia er stengt med bom.
Dette får jeg avkreftet, og mannen bak kassen mener det bør/skal være kjørbart med mc nedover der. Very well, da er det bare å fyre opp sjarken igjen.
Litt lengre ned i veien mot Gol ligger et industribygg der Geilo Verktøy holdt til, og noen hus nedenfor går Lauvrudvegen inn til høyre. Den bringer deg forbi en barnehage, et pensjonat og noe campinglignende greier, før du krysser elva og kommer til en miljøstasjon.

Her begynner «eventyret» med en skogsvei, ingen bom, men om du ser etter, på venstre side der, står det skrevet noe på en palle, noe med «kjøring» og «forbudt». Heldigvis er denne halvveis skjult av en busk, så jeg lukker venstre øye og passerer uten å se dette. Nå begynner moroa, en skogsvei av jord, stein og grus og tydelige spor av tømmerdrift. Over hauger og rundt knauser, dette er nesten som å være tilbake i 16-17årsalderen med Honda XL100, da var vi jo alle veier i hjemkommunen (og nabokommunene)
Etter hvert går det markert nedover, og i en skarp venstresving holder jeg til høyre, og inn på noe som ikke akkurat kan kalles «vei» men mer et igjenngrodd tråkk.
Image
Gress, grønske, mose og til dels dype hjulspor i kombinasjon med innovervoksende vegetasjon setter sitt preg på kjøringa, forsiktig men bestemt sniker jeg meg av gårde, jeg har ikke lyst å bli liggende oppi her uten hjelp fra andre. Men det går greit, og utsikten begynner å komme seg når jeg får utsyn i retning Ål og Strandafjorden.
Oppi bakkene der finner jeg en parkert VW boble og underlaget får mer preg av å ha blitt brukt jevnlig, og lengre framme kan jeg skimte en vesentlig bedre veg.
Og det får sin naturlige forklaring når jeg passerer et steinbrudd/knuseverk oppi der, veien blir brei og flott, nesten for fin, det er som å kjøre på asfalt, og farten kan økes.

Image
Etter hvert svinger denne veien også ned i dalen, men det er ikke JEG interessert i, så jeg følger istedet en liten veistubb som etter hvert ender opp på en fin grusvei som kalles Sangefjellvegen. Denne går opp i et hyttefelt, og jeg vet jeg er på galt villspor, men utsikten blir bedre og bedre jo høyere jeg kommer, og jeg må bare til topps.
Utsikt mot Rv7 i dalbunnen, og vi ser tilbake mot Hol og Hagafoss
Image

På tur nedover finner jeg den rette veibiten, og fortsetter på en litt røff skogsbilvei, med hopp og sprett i lange baner. Slik som ungdomen lika.
Plutselig, mens jeg står og kjører i rundt 70 km/t, småhopper og sladder litt innimellom, kjenner jeg noe slår mot baksida av låret… nei så faen, det er lokket på toppboksen, som har åpnet seg. Og oppå der ligger teltet surret fast. Helvvvettte. Stopper sykkelen, stiger av, og konstaterer at flere av mine personlige eiendeler er strødd utover langs veien jeg har kjørt. F..n i h…vete satan danse. Og hengslet på toppboksen er bøyd bakover så jeg får ikke lukket den skikkelig heller.
Og mens jeg står der og river og sliter og slår i toppboksen.... så siger plutselig sykkelen over til høyre, og går overende i grøfta på høyre side… og da…
DA, kjære leser skulle du sett meg. Forbanna på meg selv, livredd for å ha ødelagt turen min, redd for å ha bulket tanken, redd for..ja jeg vet ikke hva. Men sinne og redsel har en ting felles, de generer adrenalin. Masse adrenalin.. og adrenalin kan gi deg styrke du ikke trodde du hadde. Så med et godt klassisk drittsinne og «så-redd-at-jeg-driter-i-buksa» frykt, tar jeg tak i sykkelen og lemper den opp og inn på veien igjen. Jeg er nå så svett at kjørejakka er våt…utenpå altså. Men jeg venter litt så motorolja skal få renne på plass igjen, og etter noen runder med kinning og god gammeldags bannskap fyrer Gamlegutten opp igjen. En sykkel å stole på dette her.
Når så pulsen er tilbake på et nivå under 160 i minuttet, saler jeg på igjen, snur tilbake og leiter opp mine personlige eiendeler langs vegen. Gassbrenner, håndkle, førstehjelps- og toalettmappe dukker opp ganske kjapt, men selve stormkjøkkenet og gassboksen finner jeg først etter å ha snudd, og er på vei i den retningen jeg skulle. Alt er inntakt, kun noen mindre bulker i stormkjøkkenet.
Det ender opp med at planen om å kjøre over fjellet fra Ål til Hemsedal blir lagt på vent. Jeg kjører pent og pyntelig til Statoilen på Ål, ringer opp min personlige Hallingdøl, også kjent som BusaTrond. Han har både verktøy, rom for natten OG en dusj, så jeg kan få spylt av dette tempelet, som kroppen min ofte blir omtalt som. Og 25 min senere er vi i gang med å rette opp henglset som var skadet, og det blir «så der», men det funker. Boksen kan lukkes og låses.

Deretter blir det en tur på Rema1000 og kjøpe en pizza pluss noen øl, og på vei hjem finner vi utrolig nok godtfolk rekandes langs veien.
Vår alles Norse har vært en snartur til Oppdal og kjøpt en BMW til kona, og han er på tur hjem. Så vi lokker med øl og pizza og får ham med oss hjem til Busaheimen. Kvelden går fort med skitprat og latter, og neste morgen våkner noen uthvilt, mens andre har lagt og hørt på Busakatten som har vært innestengt hele natta.
Og den katten vet å bråke og klore og holde leven. Den får ikke gå ut, siden de nettopp har flyttet opp hit. Og den er IKKE fornøyd med dette. Men ei natt med dårlig søvn går jo greit..sies det :-D
Neste morgen kommer fryktelig fort, frokost blir unnagjort og Busajenta drar på skolen mens vi store gutta gjør oss klar. Norse setter fart hjemover mens jeg og’n Busa tar fatt på svingene opp mot Golsfjellet. Noe sier meg at GSAen har det litt lettere enn min gamle XTZ, jeg må konse for å treffe rett gir inn og ut av svingene for å holde flyt. Ikke noe Triumphmotor dette nei… det breiiiie og jevne effektregisteret er relativt fraværende på denne Gamlegutten.
Nuvel, noen lette regndråper legger ingen demping på stemningen, og oppe på flaten svinger vi inn på en grusvei. Dette er nypløyd mark for meg, så nøyaktig hvor vi kjørte kan jeg ikke svare på. HallingBusa viser stødig vei innover,
Image
forbi en demning, forbi en del bommer, over en liten dal og opp på andre sia. Hadde det vært sol og vakkert ville det vært helt utrolig.
Image
Jeg vet vi var innom Panoramaveien, og etter hvert viser HallingBusa vei nedover mot asfalt og E16. Vi stopper på Ryfoss (sånn ca) og provianterer og jeg får lov å legge mine klamme hender på Busa sin stolthet. Og dæææven den er stor, den virkelig ruver mellom beina, men den er utrolig lettkjørt.
Image
En glad gutt på tur med Busa sin.
Vi finner lett veien til Slettefjellet, og der lar jeg GSAen få returnere til sin eier. Busa virket ikke DIREKTE lei seg heller, uten at jeg skjønner helt hvorfor.
Vi (dvs JEG) betaler våre bompenger med glede,
Image
Mens BusaTrond finner en Pokemon i grøfta og gjør det eneste rette
Image
Etter hvert stiger veien opp i skyene, og det er faktisk helt sant. En stund så er sikten heller laber, men over toppen og på baksiden av Slettefjell er det lettere.
Grått, men høyere skyer gjør dagen bra. Vi leker oss langs grus-stiene oppover her, og innover mot Olefjorden.
Image
Men etter hvert drar vi oss mot sivilisasjonen igjen og ender opp på Beitostølen. Jeg trenger (eller vil ha) suppe på sykkelen, og etterpå sier vi takk for i dag, og på snarlig gjensyn. Det er alltid en høytidsstund å kjøre på tur med deg, Trond.
Som den villmarkens stesønn jeg er, har jeg tenkt å kjøre Jotunheimsvegen, og koke meg en lunch på stomkjøkkenet ved en egnet lokasjon. Etter å ha parkert utenfor Sparbutikken og proviantert litt, blir jeg oppmerksom på to MCister som ruller inn på parkeringen…iført dryppende vått regntøy.

Tyskere- og de kan fortelle at det sprutregner «rett oppi der», så ta på regntøy, «mein junge mann». Weeeeeelll, det frister ikke SÅ innmari å koke lunch midt en liten syndeflod.
MEN utenfor Sparbutikken er det skiltet til en kafe i 2.etg, og dette skiltet kan fortelle at de på denne dag serverer hjemmelaget gulasjsuppe.
Easy choice, jeg kan motstå det meste, men en god gulasjsuppe kan få meg ned på kne når som helst. Trappene til «anden etage» går lett, og bak disken står ei real budeie og ekspederer.
«Gulasjsuppe takk» sier jeg, og hun smiler, og sier på syngende valdresdialekt at den er veeeldig god. Jeg får en ikke alt for stor skål med suppe, og jeg klarer tydeligvis ikke å skjule skuffelsen, så hun sier «om du er meir svolten så kjem du berrere innatt, så fær du meir»----«Åh tusen takk» svarer jeg, og hun legger til «ingen skal gå sultne frå mine gryter»
«Dette er jo nett som hos mammo» tenker jeg, men modern har nok aldri laget gulasjsuppe.
Image
Men for å ikke rote meg heeelt vekk her… suppa var god, jeg spiste 2,5 porsjoner og vaglet ned trappene tilbake til Gamlegutten. Åssen jeg klarte å stige oppå husker jeg ikke, men jeg var så mett at det gjorde vondt. Regnværet som hadde plaget Fritz und Otto var som blåst vekk, jeg ruller på tørkende asfalt i retning Bygdin og Jotunheimsvegen. Her kjente jeg naturen trenge seg på, så en kjapp tur ut i bushen blir en dyd av nødvendighet. Ahhh, bedre nå.
Kommer inn i en fin kjøreflyt, og glemmer å ta bilder, det er uansett grått, og en og annen regnbyge i området. Jeg er lite flink å ta bilder under slike forhold.
Jotunheimsvegen, til Skåbu, og deretter Peer Gyntvegen går i en driv jeg vil kalle «sømløs», opplevelsen er knallfin selv om det er litt grått. Det er kjekkere å gasse på, på grusveiene, for på asfalten vibrer det mye og hylingen fra framdekket i +100 km/t er ganske så markert.
Peer Gynt vegen ender opp nedi Gudbrandsdalen, og jeg følger grusveier hele veien, oppi fjellsia nedover mot Ringebu gjennom gårdstun, og under låvebruer.
Krysser over til andre sia av dalen her, og svinger inn på Friisvegen. Vurderte å handle mer frokostmat her på Ringebu, men finner ut at «jeg kan handle litt lengre fremme»
Friisvegen var også en ensom opplevelse, ser knapt andre biler, og enda mindre folk. Får litt regn her, så stopper og hiver på regnjakka, og fortsetter over til Østerdalen. Oppover Rv3, og stopper på Hanestad på ei veikro, og spiser en liten middag mens jeg lader mobilen. Klassikeren «Løvbiff med løk, pommes frites, salat OG Thousand Island dressing går ned på høykant mens jeg filosoferer over norske matvaner og mangel på tradisjoner, og enda større mangel på stolthet over hva man serverer. Hadde jeg vært kokk skulle jeg aldri hatt Thousand Island dressing i mine lokaler- Gud forby.

Fra Hanestad går det en grusvei direkte fra veikroa og over til Austbygda i Rendalen. Denne var egentlig ganske gøyal, litt svingete og varierende underlag som iblandt tillater en frekk liten bakhjulssladd. I Austbygda er det to butikker, og begge stenger kl 17, og klokka er nå over 18. Altså blir det ikke egg og bacon og appelsinjuice i morgen tidlig. Hmmmm, skal jeg leite fram et gjestehus eller noe…? Jeg lunker nedover dalen, og DER på et skilt står det «Mefurua Fjellstugu» og Fiskevollen/Sølensjøen.
Faen, det var jo på Fiskevollen han var, han der gærningen som kjører grus med Harley- Traveller, var det ikke? Jeg setter framhjulet i den retningen og finner en bomvei som letter meg for 80 kr, og deretter er det bare å kose seg. Kilometer på kilometer innover fjellet, over hei og ned i dalsøkk, og opp igjen. Gjennta om nødvendig (og det var det...-mange ganger)
Til slutt sier GPSen «Annkommer målet på venstre side» og jeg er framme på Fiskevollen.
Image

Image
Finner ut at det er mulig å leie en hytte for kr 300 pr natt, og der er det jammen meg et mobilnummer også. Lett og elegant vipper jeg fram mobilen, kun for å finne ut at her er dekningen totalt fraværende.
Selvsagt.
Jeg klarer ikke å finne den angjeldende personen her på Fiskevollen (jeg finner faktisk INGEN), så jeg kjører litt tilbake og tar venstre ned mot Mefurua, dettte skal da være en slags fjellstue, men tror dere den var åpen da?
Neida…. Stengt siden 2014. Ingen varm kveldmat på meg altså. Bestemmer meg for å prøve det nye teltet, og etter helt minimalt med kluring, og nesten helt uten å banne står teltet der så fint at…
Image
jeg fant en liten sandflekk å sette det opp på, så underlaget er både jevnt og mykt. I det jeg er ferdig med å «flytte inn» kommer det noen dråper, og det øker på.. veldig på. Jeg koser meg med noen kalde pølser og icetea, temperaturen er gullfin, og regnet høljer ned. Jeg vet ikke hva klokka var når jeg sovna, men jeg vet at jeg våkna ganske nøyaktig kl 03, kald som f. og pissetrengt som FY f….
Heldigvis har jeg lest en del historier av erfarne globetrottere, så jeg vet at en icetea flaske fra Tine kan brukes til så mangt. Ikke så lenge etterpå er angjeldende flaske ute av teltet, jeg er ikke lengre gul i øya, og to stillongeser og to ulltrøyer sørger for at igjen kan få den strengt nødvendige skjønnhetssøvnen.
Neste gang jeg slår opp øya er det lyst ute, sola skinner og noen sauer går og beiter like ved. Idyll.. rein idyll.
Image
Denne gangen er det lettere å motivere seg for å dra seg opp av soveposen, ut og lette trykket, og en rusletur ned til Sølensjøen for å vaske Ole Lukkøye-bæsjen ut av øya og resten av trynet.
Brødmat til frokost har jeg ikke, men jeg har noe minst like godt. Real Kebabgryte og cola… slå den!
Image

God og mett pakker jeg ned leiren, og begir meg på vei mot dalen. Det er en aldeles fantastisk morgen, så det blir noen fotostop nedover.
Image
Ja jeg vet det ikke er lov… men bare litt…bittelitt
Image
Image
Image

Etter hvert nærmer man seg sivilisasjonen, og jeg sveiper innom Coop’en i Rendalen (ja den som ikke har kveldsåpent) og får meg litt mer frokost, mens jeg lar Telenor dele ut litt mobildata til omverdenen.
Så funderer jeg på hva jeg skal finne på, sjekker værmelding og chatter med Palma, som sier jeg må bare komme dit om kvelden, om jeg vil. Det er selvsagt fristende, men det er så mye «oppi her» som frister…..
Jeg bestemmer meg for en tur til Røros, der har jeg aldri vært, og ikke er det så langt heller..i utgangspunktet.
Studerer litt kart på Finn.no (banker Google maps ned i støvlene) og lager meg ei rute som er omtrent slik: «Kortere tid på svingete vei» Det beste fra begge sider altså.
Oki, jeg saler opp Gamlegutten, og legger ivei, oppover dalen forbi små grender med gårdsbruk og velstelt kulturlandskap.

Image

Veien stiger oppover i åssida forbi Unset, og jeg passerer et skilt som forteller om «severdighet», nemlig fossen Nekfallet.
Den kan jeg jo få med meg, tenker jeg, og svinger av asfalten og vrenger opp på grusveien. Og dææææven den er bratt, OG litt løs, er ikke for mye trafikk oppover her nei. Noen svinger, og adskillige høydemetre seinere ser jeg fossen, den er ikke FOR synlig der den ligger. Men jeg er vel litt bortskjemt med slikt
Image
Image
Etter en telefon og to fra noen kunder, ruller jeg nedover igjen, og fortsetter oppover mot Tynset og Røros, stopper ved nordenden av Finnstadsjøen, der er det nydelige sandbanker og gress som innbyr til camping.
Image
Image

Jeg innhalerer en kald cola, og kikker mer på kartene, bestemmer meg for en shortcut, i alle fall noe som ser slik ut.
Etter Finnstadsjøen kommer Brydalen, og jeg svinger av til høyre og begynner på en grusvei som vil ta meg rett nordover forbi Tynset,

Image

men jeg kommer ikke langt før jeg treffer på noe veiarbeid, og de har gravd over veien for å legge nye drensledninger. Så jeg må snu.. tar med meg denne veibiten til neste gang 
Image

Asfaltveien er i alle fall strøken, den stiger stadig, før det begynner med nedoverbakke mot Tynset, lange sveipende svinger og fin utsikt nedover mot dalen, og i en av de svingene finner jeg i alle fall ut at TKC80 dekka har grep nok til at jeg kan pusse litt på fothvilerne.
Vel nede blir det høyresving og videre nordover, livet leker, nyyydelig vær og med god musikk på intercom’en og jeg tar meg selv i twerke litt mens jeg står og kjører.
Det er også andre som «tar» meg i dette, plutselig er det en bil med to ungjenter i, (følger ikke helt med i speila når jeg står slik) oppe på sia av meg på og de jubler og gir tommel opp utav vinduene på begge sider før de kjører forbi og forsvinner. Bra jeg kan glede andre… det er ikke lite bare det,
Da er det tid for å krysse jernbanen, forteller damen inni GPSen, og slik blir det. Bruker å høre på henne, som regel har hun rett.

Frk. Fryd sier hun av og til skulle ønske at hun var sånn GPSdame, for de får alltid viljen sin, og vi mannfolka gjør utelukkende som hun sier.
Ja du har det tøft, svarer jeg som regel når dette kommer på banen

Image
Over banen, inn på en privat bomvei, som jeg ikke har kontanter til…. Jaja, de får bare «ta» meg om det er kontroll. Men det gikk bra. Videre oppover er det mye rett fram, men «The Power of Love» med Huey Lewis and the News får meg til å twerke min vei oppover dalføret
Image

Må bare svinge opp til Dalsbygda og ser om jeg ser henne.. men hun er ingen steder å se.. Frk. Fryd og jeg er altså fortsatt sammen
Image
Videre fra Dalsbygda er jeg innom Oset Kirke, der det visstnok skal ligge noe slekt begravet, så jeg tar en runde der, det er en imponerende flott kirke «in the middle of nowhere»
Image
Jeg finner noen gravsteiner med navnet «Kant», knipser noen bilder og sender til pappa, hvis store hobby pr. tid er slektsgranskning.
Tilbake ved Gamlegutten ser jeg at jeg har tatt meg noen friheter med tanke på parkering
Image
Men jeg er jo viden kjent for å kjøre som en prest, så da kan jeg vel saktens parkere som en også?? Eller???
Deretter holder jeg meg på en grusvei omtrent til jeg er ved flyplassen på Røros, og jeg parkerer i sentrum ved turistinfo’en. Jeg ankrer opp utenfor et åpent vindu, og den blide damen på innsiden lover å holde et lite øye med Gamlegutten og bagasjen min.

Deretter skjer det to ting på en gang. Først kommer jeg til Palmas sted..trodde jeg
Image

Så runder jeg rundt hjørnet til Kjerkegata (gågata) og det første jeg hører er noen som står og snakker med Oddadialekt (det er jo «min» dialekt, og tonefallet er veldig lett å kjenne igjen) Det viser seg å være et eldre ektepar, og fruen jobbet på posten før, så jeg kjente henne igjen. De har faktisk hytte her oppe over 70 mil hjemmefra. Og nå er de her mye av somrene etter de blei pensjonister. Artig… det er 4500 som bor i Odda, men jeg treffer den faen meg OVER alt. På busser i Mexico, på pub i Brasil, jeg traff onkel og tante i London engang, i syden… whereever. Nuvel, det var en avsporing. Røros var en fin liten by, jeg lot meg imponere over utvalg i butikker, over serveringssteder (tydeligvis mye trafikk med turister her) , og ikke minst den berømte Bergstads kirka
Image
Beklager linselusa
Image

Etter nok et besøk på en kirkegård, og en tlf med pappa, blir det en matbit, og innom noen sportsbutikker på jakt etter en bedre sovepose. De hadde mye på Røros, men en skikkelig sovepose var ikke å oppdrive der i gågata i alle fall. Etter hvert må jeg komme meg videre, og saler opp igjen, og legger ivei på «Kopparleden» eller Rv28.
Ved Narsjøen går en grusvei over fjellet til Tufsingdalen, og den har jeg tenkt å kjøre. Den letter meg for 80 kroner, og det synes jeg nesten det var verd.
Veien stiger umiddelbart og grusen er slik jeg liker, litt løs, sånn at selv Gamlegutten klarer å dra løs bakhjulet og sladde litt
Ser tilbake nedover mot Narsjøen
Image
Grådalsvegen, som den kalles, var en opplevelse, jeg såg ikke et eneste annet menneske, og over her er det over 25 km. Landskapet var spesielt for en vestlending som må nøye seg med stupbratte fjellsider og dype fjorder.
Image
Image
En liten elv renner rolig gjennom landskapet og lager kulper og små tjern, veien slynger seg rundt hauger og søkk i terrenget, teltplasser er det alle veier, men det er litt tidlig å legge seg til for kvelden.Flere steder går det breie fine stier, og jeg vil tro det er mulig å prøve seg på litt stikjøring også 8)

Etter hvert kommer jeg til Tufsingdalen, og kjører østover, og inn på veien som går til Femundshytta. Denne blir drevet av en kar som visstnok er i slekt med pappa, og de to har litt kontakt. Så på utallige oppfordringer kjører jeg dit, og har planer om å overnatte der (dette er en turisthytte)
På vei innover mot Femunden havner jeg bak denne karen, og du kan TRO det lukter.. en ting er sikkert, det er mer enn sau og kumøkk i den tanken, det er det ingen tvil om.
Image
Etter hvert får jeg visuell kontakt med Femunden, og jeg ender opp ved en ny bom, «Privat veg- innkjøring kun etter avtale» står det. Sammen med noen mobilnummer, og jeg ringer. Førstemann svarer ikke, det andre nr bringer meg til en eldre dame, som sier «Du lyt tala åt’n Tommy (det første nr) og det tredje nr bringer meg til en mobilsvarer. Jaja, jeg prøver nr til «Tommy» igjen og ingen, og innimellom sjekker jeg værvarselet. HMMMMM… det er meldt lyn og torden her ved Femunden i morgen, og det har jo skyet over allerede. Etter nok et forsøk på å få tak i denne «Tommy» bråsnur jeg og setter fart mot det Lovede Land. Palmesus og en ånkli seng frister mer enn pisseregn og klamme kjøreklær. Det er ca 28 mil til Palmas residens, og jeg kaster ikke bort tiden. Det går rett fram og enda mer rett fram på folketomme asfaltveier. Innimellom slenger GPSdama en grusvei til meg som jeg koser meg med, bla langs med Osensjøen har jeg det fint. Ved Søre Osen vil jeg ha bensin, og snuser opp en Coop butikk med to pumper.
Image

Ingen kortautomat. «Kontakt personalet» Ja det er jo jævlig enkelt det, når de stenger kl 1630
Well, jeg har fortsatt litt igjen, og jeg har vel også noen liter i reservetanken, så jeg fortsetter videre og ender opp på en Cirkle K noen mil fra Elverum. Stopper under taket der, for å fuele og ta på regndressen (det er VEEELDIG tunge skyer mot Elverum)
Når jeg river hjelmen av hodet og avslører den smått berømte «NeoTec frisyren» stopper all samtale i en gjeng med fotballmødre og ungene deres.

De små håpefulle blir diskret skysset inn i bilene, mens mødrene kaster stjålne, nervøse blikk i min retning. Ja jeg vet.. man ser helt åndsvak ut når man tar av den hjelmen..
må HUSKE å bruke caps’en Olav.
Folk flest har vel ikke sett verre frisyrer siden sist Tore Strømøy var på skjermen, og jeg har hørt at folk har blitt straffeforfulgt for mindre.
Jaja, videre.. dette er ren transport under en stadig mørkere himmel, noen dråper faller her og der, men ikke noe seriøst.
Ankommer Våler Kommune, og når jeg kjører ut av den.. lurer jeg på om jeg ikke kjørte rett fram gjennom hele kommunen, uten en eneste sving?? Godt mulig.
Tilslutt er jeg på Esso’en på Kirkenær, og Palma er på plass like etter og henter meg. Jeg får en varm mottakelse av Palma sin Anne (jeg har jo en Anne selv også) og ikke minst Maja og Pysa (bikkjene)
Etter en dusj får jeg mat, og FOR en mat.. reinsdyrsgryte, og Hansa White Ipa. Kanskje en litt uortedoks blanding, men det funker for oss. Det blir ikke noen sein kveld på meg, men jeg tar det igjen med veldig en sein morgen (våkner først klokka 10)
Og for et sted å våkne på.. utrolig idyllisk, og med dyr overalt. For meg som er nesten barnslig glad i dyr er jo dette nesten himmelriket :-D
Image

Image
«Pål sin høner»…. Og det er ikke tull engang :-D
Image
Frokost, så litt handel og forberedelser til grustreffet. Palma har tenkt på det meste, bla bålpanne til å grille på. Jeg får meg en skikkelig sovepose, og så er vi klar for Grustreffet i øst. Men det er jo så godt beskrevet av andre, at min historie blir vel overflødig?? 
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
Tommas
Posts: 5890
Joined: 05 Oct 2015 13:39
MC: 2007 V-Strom 1000

Re: Kom til Onkel - Onkel drar østover til Grustreff-bokstavkjeksalarm

Post by Tommas »

Haha, virkelig virkelig bra skrevet!

Lo høyt et par ganger her :lol:

Du må absolutt slenge inn litt fra Grustreffet også :thumleft
Post Reply