Da kan man vel anse sesongen 2020 som opp og avgjort, om det skulle bli noen bonusturer framover mot jul, vil det bli... ja, rein bonus .
Så hvordan var så sesongen 2020 sett fra Onkel O sitt ståsted?
Langt ifra slik man ønsket, LANGT ifra.... men likevel slett ikke så verst, når skuffelsen over at det ikke blir en langtur på Balkan i sommer, omsider hadde lagt seg.
Sesongen begynte som vanlig i mars, med kortere dagsturer, som økte noe i lengde utover april. Blei endel fine turer rundt i Hardanger, både aleine og sammen med Stian og Knut J.
Tidlig i mai var det tid for en lengre helgetur til Lindesnes, den tidligere frk.Fryd var med, sammen med Knut J og kona hans.
Flere andre fra forumet var også med, men de kom nordøstfra.
Det blei en knalltur på lørdagen sammen med andre friskuser på to hjul.
Grilling og øl på kvelden hører med, og søndagen drog vi hjemover langs Rv44, Nordsjøvegen. Det blei en vindfull og kald hjemtur, og vi bommet såvidt på ferga fra Skånevik, så da blei det seint før vi kom oss hjem.
Neste post i sesongen blei da HCR, egentlig PokerRun, som blei utsatt. Men østlendingene gav seg ikke, og kom likevel, de hadde jo uansett tatt seg fri fra kjerring og jobb denne helga, og bestilt rom på Matre.
Gode 30 mann stilte opp, tror jeg, og det var rett og slett knallgøy, til tross for at værgudene varslet våte forhold i forkant.
Men... nok en gang blei været bedre enn forventet, PreRun gikk rundt i Hardanger, og oppom hytta vår for lunch.
Det blei vått på slutten av dagen, og de fleste tok korteste veg tilbake til Matre, mens de tøffeste (eller "dummeste") tok veien om Åkrafjorden.
Lørdagen gikk turen nordover, opp langs Hardangerfjorden til Nordheimssund, og over Kvamskogen mot vest, til Osterøy.
Etter denne turen døpte noen av deltakerne området for "Little Italy", da veiene var både smale og svingete.
Jeg elsker å kjøre rundt på Osterøy, så her blir det kanskje flere turer under framtidige HPR. Videre var vi innom Strandvik i Fusa, og fikk omsider en slags forsinket lunch.
Mye av våren, med godvær i april og mai, gikk med til å tømme mine foreldre sitt hus. Og når det endelig var tomt, måtte jeg offshore, og så var godværsperioden over.
Så noen norgesturne i ferietiden blei det ikke noe av, men fikk ett par gode kjøreturer østover.
I slutten av juni åpnet de omsider 520en over Saudafjellet, og da blei det noen turer over her, bla med en "ny" kjørekompis oppi dalen, som ikke hadde vært den veien før-
En langs TET sporet, sammen med to kompiser fra "kompisprosjektet" som kalles Gruskollektivet. Vi hadde en knalltur, og jeg holder på med å skrive referat etter den turen... nydelig vær og gode kjørekompiser sikrer gjerne gode opplevelser
Så hadde jeg noen soloturer i hjemlige trakter, og planla, og pakket til å dra oppover til Bukkerittet.
Dette skar seg selvsagt da de (kunden) måtte ha meg ut på jobb, en halv uke før det som var planlagt.
Så Bukkerittet, og deretter Grustur i Øst skar seg etter tur, faen ta---
Vel hjemme fra blåmyra, var derimot BusaTrond endelig klar for tur, når skolene startet opp etter ferien. Da fikk han fri fra jobb, og vi kunne gjøre det vi liker best, å gladgasse på all slags underlag... jeg fikk virkelig kjørt meg sammen med han...
Referat kommer herfra også :thumleft
Årets siste store sprell var Gruskollektivet på Ullsaker Panorana, her er også en eventyrfortelling på vei, men kort fortalt så hadde vi en knallhelg, med mye fin kjøring, og fantastisk mat, servert av en meeget oppegående cateringavdeling.
Faen jeg gleder meg til neste år allerede.
Dvs, siste tur langt avgårde var på Gruskollektivet..
Helga etter var det den utsatte HPR, det kom ikke så mange, men de som kom, fikk en knallhelg tror jeg....
Litt vekslende vær, noe improvisering, god mat, cidersmaking og mange svingete mil med tildels store smil
Planer for 2021... ja, MANGE. Noen er allerede luftet, noen vil gå i vasken (som vanlig) men jeg tror og håper at 2021 blir en opptur.....
en liten en
