Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- Når Lensmannen ringer jula inn..

Skriv litt om deg selv, hva du gjør, hobbyer osv.
User avatar
intruder
Posts: 4270
Joined: 03 May 2016 15:42
MC: 1993 Yamaha Virago 750
Location: Brumunddal
Contact:

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by intruder »

=D> :thumleft

Ser fram til fortsettelsen...æææ,var det ikke du som hadde stavkirke-planer?

selv mente jeg på noen "hoppbakkebestigninger" med rapporter..men da en ikke legger inn bilder og slikt dreit jeg i det :smt116

God høst i heim og stue :smt040
User avatar
Borg
Posts: 1676
Joined: 14 Jun 2006 21:12
MC: Triumph Speed Triple RS
Yamaha Ténéré 700
Location: Larvik

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by Borg »

Ja regner med mer info kommer når opplegget er klart.

Har trua :thumleft
_______________
Triumph Speed Triple RS & Yamaha Ténéré 700
User avatar
hakhap
Mr Illustrator
Posts: 2929
Joined: 06 Oct 2015 06:50
MC: Aprilia Tuono V4 1100 RR
Location: Buskerud
Contact:

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by hakhap »

Kult!
" Tuono: Italian for Holy Crap this is Quick" - MCN
Youtube
Flickr
Instagram
Image
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by Kant1 »

Jada det jobbes både på dag og kveld, om dagene med rør, om kveldene med WestFjord Adventures, og tur-tilbudet tar form.

Tur nummer 1, som jeg hadde tenkt å kalle "TET Tour, Section 1" har etter noen innspill fra sidelinja, skiftet navn, og fokus.
Så istedet for å kjøre TET ruta komplett fra A til B (opp til Vågå og Blåhø) blir det istedet mer av "Onkel O spesial"

Så da blir det mer "Grus fra vest til øst, og hjem igjen"

Avgang Bergen lørdag formiddaG, med overnatting på Geilo, dvs muligheter for evt østlendinger å blande seg inn der.

Søndag østover, på mest mulig grus. Overnatting på fantastiske Ullsaker Panorama, der Onkel O skal stå for maten (er ikke noen restaurant der)
Det kan jo bli interessant, men har opptil flere muligheter for å kunne lykkes :lol:

Mandag blir det østover igjen, på grus, og svært svingete asfalt, før litt asfalttransport langs Gudbrandsdalen, opp til Fåvang, der vi kjører TETruta det meste av ettermiddagen, og ender opp på østsida av Vinstra, på vakre Sulseter Fjellstugu.

Tirsdag morran starter med utsikt over Rondane, og deretter "lider" oss igjennom litt asfalt over Venabygdsfjellet, for å komme oss til Alvdalsområdet, og like ved Alvdal ligger Grimsbu.
Overnattingen oppi her er den eneste som ikke er booka enda, det er flere muligheter, men vi får se hva vi lander på.

Onsdag skal vi vestover, gjennom Grimsdalen, over litt fjell, før vi er oppom Blåhø, om været er bra. Deretter blir det noen mil på TET oppi her, før vi avslutter dagen på Brimi Fjellstugu, der har de både gode senger, og nytelsesmidler av flere slag.

Siste kjøredag starter med en god frokost, før vi kjører mer TET, i motsatt retning, mot Skåbu, og deretter Bygdin/ Beito.
Avslutningsvis blir det nok litt mer grus, iallefall for de som skal vestover, om østlendinger blir med, kan vi nok ordne litt på rutene denne siste dagen.



Tur nummer to går mer i retning nordøst, med noen av de samme overnattingene, pluss noen andre. Besøk på Fiskevollen, Røros, Femundshytten (sannsynlig overnatting her) er noe av det jeg jobber videre med. Komplett opplegg er nok klart innen utgangen av oktober.

Så har jeg en "Hyttetur med Onkel O" i magen, men tviler på det blir aktuelt i 2021. Den må dessuten kjøres komplett før jeg tør å "selge" den til gjester.


Ideen er som sagt å prøve å styre klar "Thon og Scandic" hotell, for mer særpregede overnattingssteder som kan tilby f.eks jordnær god mat fra området, fantastisk utsikt, stillhet, eller andre ting som ikke alle andre har.

Prisene for en 6-7 dagers tur vil ligge i området 8-9000 kr, med TO middager inkludert. (Ullsaker og Brimi , hva angår tur nummer en)

Den nylig unfangede "Hyttetur med Onkel O" blir nok noe billigere, tror jeg


Så blir det spennende å se hva publikum sier. om noen vil bli med :-k :-k
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
JK95
Posts: 3558
Joined: 10 Oct 2015 10:40
MC: Uvisst pr dd
Location: Sundsvall

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by JK95 »

Hadde jeg vært grusfantast hadde nok dette vært et knallbra konsept for meg i alle fall =D> Nå har jeg ikke kommet dit enda, men vi må vel alle bli voksne en gang? :-k
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by Kant1 »

JK95 wrote: 18 Oct 2020 11:32 Hadde jeg vært grusfantast hadde nok dette vært et knallbra konsept for meg i alle fall =D> Nå har jeg ikke kommet dit enda, men vi må vel alle bli voksne en gang? :-k
Ja det er fortsatt håp for deg, unge mand :thumleft 😅
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
hakhap
Mr Illustrator
Posts: 2929
Joined: 06 Oct 2015 06:50
MC: Aprilia Tuono V4 1100 RR
Location: Buskerud
Contact:

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by hakhap »

JK95 wrote: 18 Oct 2020 11:32 Hadde jeg vært grusfantast hadde nok dette vært et knallbra konsept for meg i alle fall =D> Nå har jeg ikke kommet dit enda, men vi må vel alle bli voksne en gang? :-k
Må vi?
" Tuono: Italian for Holy Crap this is Quick" - MCN
Youtube
Flickr
Instagram
Image
JK95
Posts: 3558
Joined: 10 Oct 2015 10:40
MC: Uvisst pr dd
Location: Sundsvall

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by JK95 »

hakhap wrote: 18 Oct 2020 13:52
JK95 wrote: 18 Oct 2020 11:32 Hadde jeg vært grusfantast hadde nok dette vært et knallbra konsept for meg i alle fall =D> Nå har jeg ikke kommet dit enda, men vi må vel alle bli voksne en gang? :-k
Må vi?
Jeg sa ikke noe om når😉
User avatar
intruder
Posts: 4270
Joined: 03 May 2016 15:42
MC: 1993 Yamaha Virago 750
Location: Brumunddal
Contact:

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA

Post by intruder »

=D>

Er nok for gammel for grus....ihvertfall over lengre distanser...men å ha med meg ville garantert vært veldig artig for følget forøvrig...........

så får nok forsøke å holde på med vitser og slikt noe andre steder på forumet \:D/
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- Oppsummering 2020

Post by Kant1 »

Da kan man vel anse sesongen 2020 som opp og avgjort, om det skulle bli noen bonusturer framover mot jul, vil det bli... ja, rein bonus .

Så hvordan var så sesongen 2020 sett fra Onkel O sitt ståsted?
Langt ifra slik man ønsket, LANGT ifra.... men likevel slett ikke så verst, når skuffelsen over at det ikke blir en langtur på Balkan i sommer, omsider hadde lagt seg.

Sesongen begynte som vanlig i mars, med kortere dagsturer, som økte noe i lengde utover april. Blei endel fine turer rundt i Hardanger, både aleine og sammen med Stian og Knut J.
20200328_213919.jpg
20200410_180752.jpg
Tidlig i mai var det tid for en lengre helgetur til Lindesnes, den tidligere frk.Fryd var med, sammen med Knut J og kona hans.
Flere andre fra forumet  var også med, men de kom nordøstfra.

Det blei en knalltur på lørdagen sammen med andre friskuser på to hjul.
20200510_130535.jpg
20200510_130516.jpg
Grilling og øl på kvelden hører med, og søndagen drog vi hjemover langs Rv44, Nordsjøvegen. Det blei en vindfull og kald hjemtur, og vi bommet såvidt på ferga fra Skånevik, så da blei det seint før vi kom oss hjem.

Neste post i sesongen blei da HCR, egentlig PokerRun, som blei utsatt. Men østlendingene gav seg ikke, og kom likevel, de hadde jo uansett tatt seg fri fra kjerring og jobb denne helga, og bestilt rom på Matre.
Gode 30 mann stilte opp, tror jeg, og det var rett og slett knallgøy, til tross for at værgudene varslet våte forhold i forkant.
20200521_203830.jpg
Men... nok en gang blei været bedre enn forventet, PreRun gikk rundt i Hardanger, og oppom hytta vår for lunch.
Det blei vått på slutten av dagen, og de fleste tok korteste veg tilbake til Matre, mens de tøffeste (eller "dummeste") tok veien om Åkrafjorden.

Lørdagen gikk turen nordover, opp langs Hardangerfjorden til Nordheimssund, og over Kvamskogen mot vest, til Osterøy.
Etter denne turen døpte noen av deltakerne området for "Little Italy", da veiene var både smale og svingete.
20200523_133058.jpg
Jeg elsker å kjøre rundt på Osterøy, så her blir det kanskje flere turer under framtidige HPR. Videre var vi innom Strandvik i Fusa, og fikk omsider en slags forsinket lunch.
20200523_163334.jpg
Mye av våren, med godvær i april og mai, gikk med til å tømme mine foreldre sitt hus. Og når det endelig var tomt, måtte jeg offshore, og så var godværsperioden over.
Så noen norgesturne i ferietiden blei det ikke noe av, men fikk ett par gode kjøreturer østover.

I slutten av juni åpnet de omsider 520en over Saudafjellet, og da blei det noen turer over her, bla med en "ny" kjørekompis oppi dalen, som ikke hadde vært den veien før-
20200626_122447.jpg


En langs TET sporet, sammen med to kompiser fra "kompisprosjektet" som kalles Gruskollektivet. Vi hadde en knalltur, og jeg holder på med å skrive referat etter den turen... nydelig vær og gode kjørekompiser sikrer gjerne gode opplevelser
FB_IMG_1595788353194.jpg
20200727_122103.jpg

Så hadde jeg noen soloturer i hjemlige trakter, og planla, og pakket til å dra oppover til Bukkerittet.
Dette skar seg selvsagt da de (kunden) måtte ha meg ut på jobb, en halv uke før det som var planlagt.

Så Bukkerittet, og deretter Grustur i Øst skar seg etter tur, faen ta---

Vel hjemme fra blåmyra, var derimot BusaTrond endelig klar for tur, når skolene startet opp etter ferien. Da fikk han fri fra jobb, og vi kunne gjøre det vi liker best, å gladgasse på all slags underlag... jeg fikk virkelig kjørt meg sammen med han...
Referat kommer herfra også  :thumleft

Årets siste store sprell var Gruskollektivet på Ullsaker Panorana, her er også en eventyrfortelling på vei, men kort fortalt så hadde vi en knallhelg, med mye fin kjøring, og fantastisk mat, servert av en meeget oppegående cateringavdeling.
20200918_092313.jpg
20200917_185954.jpg
Faen jeg gleder meg til neste år allerede. \:D/

Dvs, siste tur langt avgårde var på Gruskollektivet..
Helga etter var det den utsatte HPR, det kom ikke så mange, men de som kom, fikk en knallhelg tror jeg....
Litt vekslende vær, noe improvisering, god mat, cidersmaking og mange svingete mil med tildels store smil \:D/

Planer for 2021... ja, MANGE. Noen er allerede luftet, noen vil gå i vasken (som vanlig) men jeg tror og håper at 2021 blir en opptur.....
en liten en :-D
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
ole m.
Posts: 1221
Joined: 09 Nov 2006 18:07
MC: KTM 1290 Super Adventure R - 2021
KTM 400 EXC - 2011
KTM 450 SX-F - 2010
KTM 690 Rally - 2008
KTM 950 Adventure S - 2004
Moto Guzzi Quota 1000 - 1992
Yamaha YZ 490 (T) - 1987
Yamaha SRX-6 - 1986
Yamaha IT 490 (K) - 1983
Kawasaki KX 250 - 1983
Moto Guzzi V 1000 SP - 1983
Honda XR 500 R - 1982
Suzuki RM 250 X - 1982
Yamaha XT 500 - 1978
Moto Guzzi 850-T - 1974
Location: Oslo

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- Oppsummering 2020

Post by ole m. »

En fin oppsummering. Håper vi alle får en bedre og mer normalisert sesong neste år. Det kan jo nesten bare bli bedre nå. :?
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- 2021

Post by Kant1 »

Da var vi over i 2021, og året begynner med vakker vintersol over grønne bakker på Heimdal.
20210101_113050.jpg
Planer har man nok av, men nå, i det Herrens år jeg skal fylle 50,
må jeg innrømme ... at livet har lært meg at 50% måloppnåelse er noe man bør være fornøyd med.
Men bursdagsfeiring med BusaTrond i Hellas er iallefall spikret, så får man justere alt annet rundt det. (Om vi får reise i august da)

Om ikke, får jeg late som om jeg er fornøyd med å sprute litt grus her til lands 🌞🌞

Godt nyttår folkens 🎆
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
ashland
U-Svingen
Posts: 2632
Joined: 11 Oct 2015 20:11
MC: BMW R1250GS Rally -22
KTM 690 Enduro R -20
Location: Halden

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- 2021

Post by ashland »

Godt nytt år Olav :D
Ser ut som den grønne vinteren har inntatt Hardanger også

Evig optimist som enn er, så er det klart att grensene er åpne i god tid til August :thumleft
Hvordan i all verden skal enn ellers komme seg ut i den vide verden på både dannelses og oppdagelses - reiser :-k
fun is not a straight line
User avatar
Kant1
Onkel
Posts: 3185
Joined: 06 Oct 2015 06:10
MC: BMW R1250GSA 2019

Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- De Tre bukkene Gruse på TET

Post by Kant1 »

Sommer\n 2020
Drit og dra. Stort sett.

Når været var bra, måtte jeg være på jobb.
Når jeg hadde fri, var været rævva.

Selvmedlidenheten min hadde i alle fall gode dager.

Så skjedde det et lite mirakel, et mindre høytrykk seilte inn over SørNorge og lovet en bedring i værsituasjonen.

Planen var allerede gryteferdig.

Minuset var at Stian var på jobb, og få andre jeg kjører med har lyst og anledning til å bli med på kort varsel.
Mens jeg satt i hagen på hytta og nøt en fin frokost, slengte jeg ut en forespørsel/info om planen på ei facebookgruppe jeg er med i, «Gruskollektivet»

Image

En slags «Rotary» for eldre herrer som kjører en tur og to på grus i året.

Fikk napp med en gang, Ståle så muligheten til å ta gjemmekontor noen dager, og planen var klar.
Jeg overtalte han til å komme inn til Heimdal Gaard tirsdagskvelden, for tidlig avgang på onsdag morgen.
Han skulle prøve å få pakket sammen tingene sine, og komme innover.

Og litt før kl 23 var den lekre Tiger 900 Rally Pro hans parkert på låven.
Med lovlig mye bagasje, etter min mening.

Det viser seg at en 3.mann vil være med. Arild hadde sett innlegget mitt, og skyndet seg til XXL.
Dagen etter var XXL-aksjen markert opp på børsen, men Arild… var klar for tur. Jævlig klar faktisk.

Planen endret seg fra å kjøre grytidlig over Haukeli østover, til å dra over Hardangervidda. Arild kunne være på østsida av Hardangerbrua kl 12, så da hadde vi plutselig bedre tid onsdag morgen.

Vi rakk en anstendig frokost, og satte fart innover fjorden straks over kl 10.

Image

Uten stopp gikk turen unna, helt til… rett utenfor Kinsarvik,
Der står to trailere side ved side på den smale asfaltstripa, i en ganske merkelig situasjon.
Ikke engang en fotgjenger kan komme forbi.

Image

Så her blir vi stående.

Det viser seg at det ene vogntoget har fått et havari, og det andre har prøvd å snike seg forbi.
Med full stopp som resultat.

Vi på to hjul har lurt oss forbi 2km med kø på sørsida, men her må vi fint vente.
Men vi er heldige, en bergingsbil er allerede på plass på nordsida, og etter 20-25 minutter smetter vi igjennom og møter Arild kun få minutter etterpå

Image

Da blir det typiske gjensynsscener anno 2020, og litt dekksparking med 1 meters avstand.
Men man kommer ikke i TETen med å stå og henge på en P-plass og snakke om sola som ikke skinner.

Vi drar avgårde, east-enders, here we come-
Opp Måbødalen, der noen av oss kommer forbi ettpar eksemplarer med Den Kvite Pesten (altså saktegående bobiler) og kan nyte Rv 7 i fri flyt oppover mot Dyranut.

Andre, som ikke kommer forbi DKP må snigle seg opp igjennom alle Måbødalens tuneller før de kan skremme alle hestene ut av stallen, og gli forbi disse trafikale hindringene som dessverre stadig vokser i antall.

På Dyranut må jeg ta et bilde av GSAngela, jeg har vel bilde av alle mine sykler der, på berget bak turisthytta, med utsikt innover mot vidda. En nydelig plass.

Image

Mens jeg fotograferer, kommer de to andre forbi, i et Triumpherende tempo.

Jeg saler opp, og jager etter, og som en tysk ubåt sniker jeg meg innpå bakfra, men den ikke spesielt slanke GSAen fyller nok snart bakspeilet til de to engelske i front.

Turen over vidda er som alltid vakker i pent vær, og på Geilo har vi oss en matbit utenfor Sparbutikken, før jeg har en overraskelse til gutta.

Til høyre mot Lauvrudvegen, forbi miljøstasjonen, og nedover den artige grusvegen mot Ål.
Man må ta noen avkjøringer her og der, men vi ender opp som planlagt ved steinbruddet, uten å møte folk.

Image

Som jeg har skrevet før, «lovligheten» av å kjøre inn her kan nok diskuteres, og jeg er like lettet hver gang jeg unngår å treffe lokalbefolkning.

I f.eks elgjakta er det greit å velge asfalten et stykke nedover.

Men vi tar grusen fatt videre nedover dalen, og ender opp på ei lita bru som går over elva like nedenfor Strandafjorden.

Asfaltcruising like til Gol, der vi må innom Rema 1000. Jeg stikker alltid innom Rema 1000 på Gol, men akkurat i dag har Elisabeth og Trond gått hjem for dagen.
Disse gode vennene av meg driver denne digre butikken, og er gjestfriheten selv.

Men med flere folk i følget, og et tydelig mål for kvelden, tar vi oss tid til en Gullpinne, før asfalthelvetet fortsetter nedover mot Hønefoss,

Kø--- og mer kø.

Kjære Gud, gi meg styrke og hukommelse til å huske denne lovnaden til meg selv—
og la dette være den siste gang jeg kjører Rv 7 nedover Hallingdal på MC.

Men vi kommer oss til Hønefoss og der må «kattungene» (altså Triumph Tiger’ne) ha bensin.
I ren sympati tar jeg en halv tank, jeg også.

Så har vi et lite førermøte, og leiter etter en passende campingplass, men klokka har som vanlig gått fortere enn hva vi setter pris på.
V
i finner noen campingplasser, og planen om overnatting i telt,
blir til en ny plan om overnatting i campinghytte…
som igjen forandrer seg til en plan om overnatting på hotell.


Når tre mann kan ligge på hotell og få frokost for under 1000lappen, var regnestykket enkelt.

Så da blir det E16 til Jesssheim, og check in på Quality Airport.
Image

Men vi blir ikke der lenge, for snart kommer taxien og frakter oss til Castello, inne i Jessheim sentrum.

Jeg bruker alltid å ta en tapas-stund på Castello, når Anne og jeg besøker venninna hennes som bor der, men i kveld får vi beskjed om at kjøkkenet dessverre har stengt.
Men, vi har penger å bruke, så kjøkkenet åpner, men jeg forstår det slik at tapasmuligheten er stengt for dagen.
Men som Klypa bruker å si… «la gå»

Vi går for «husets» burger, og den viser seg å være ytterst velsmakende, saftig og helt sikkert kjernesunn.
Helt klart inn på topp 3 av alle burgere jeg har spist. Også dessert da, servert i høye glass med skum på toppen
Imagenavigate me to the nearest shell gas station

Vi tar en tidlig kveld, og er tilbake på hotellet ikke så lenge etter. Der blir det en liten øl, og så senga.

Arild er kveldens taper, og må ta til takke med den utbrettbare ekstrasengen på det ikke alt for store dobbeltrommet.
Vi sovner imidlertid kjapt, og neste morgen kom som den pleier, for aldrende herrer (ja, ikke meg såklart, men de to andre har da engang passert de 50)

Altså er de tidlig våkne, og vekker meg med do-kø og den slags, før fuglene utenfor har sluppet sin første morgenfjert.

Det er ikke bare idyll på «herre-tur»
Men jeg er kjapt ferdig med å pakke i bag’en min, så ikke lenge etter frokost er jeg kledd og har stroppet fast den gule bag’en.. jeg er klar.

Dessverre har andre det ikke fullt så travelt, så det må flere do-besøk til, før folk er kledd og klar for å pakke på syklene.

Jeg ser det må et pakkekurs til, for å få opp effektiviteten på morran.

Men omsider er vi klare, og ruller avgårde, videre østover på en trivelig og svingete landevei fra Jessheim/Fenstad mot Vormsund.

Image

Etter en liten gjestevisitt på en grusvei, som vi ikke helt forstod hensikten med, ankommer vi Kongsvinger.
Jeg har (mot min egen vilje) innsett at jeg har noe for mye bagasje, så jeg vil sende hjem en pakke med ting jeg helt åpenbart ikke trenger.

Men de har ikke post i butikk på senteret der, men vi gjør unna litt shopping før vi fortsetter østover mot Austmark.

Den sangen med Jerry Reed, fra «Smokey and the Bandit» går på repeat i hodet mitt…
«East bound and down, loaded up and truckin (ridin’), we gonna do what they said cant be done»

Men nedi Austmarka ligger jammen meg en Jokerbutikk med «Post i butikk», der får jeg sendt avgårde den ekstra jakka med varme, og div annet.
Er ikke bare de andre som pakker som kjerringer, tydeligvis. Jeg holder mine tanker for meg selv for en gangs skyld, men føler meg litt «skitten» som pakker slik.
Det er omtrent som å kaste mat.

Men kort etter er vi på grus, på vei de siste kilometrene ned mot grensa der den norske TET ruta starter.

Vi finner tre hus, og noen murblokker som sperrer grensa ca 100 mtr fra grensa.

Well, da starter turen for alvor her.

Men vi må jo ha noen bilder..
Image

Og før vi er ferdig med dette, kommer først en grå elghundvalp bjeffende, deretter kommer eieren ruslende, med nevene godt planta nedi lommene i kjeledressen.
All verdens tid.. livet har det ikke så travelt her innpå skauen.

Omsider kommer vi oss avgårde, men litt GPStrøbbel skurrer til den første timen, men til slutt forstår jeg litt mer, og en telefon til en Garminekspert, gir meg den hjelpen jeg trenger.

Deretter går turen mer eller mindre på skinner, og etter hvert kommer vi til Varaldsjøen, der jeg kjenner meg igjen.
Her har jeg vært på tur med Grustur i Øst, med min gode venn Pål.
Vi tar oss en pause, sola varmer, og vi nyter det.

Image

Det er så herlig å være på tur med kompiser når sola skinner.

Og selv om vi tre ikke akkurat pleier daglig omgang, er vi veldig på samme bølgelengde.
Samme tempo, null stress.

Image

Og vi tar noen bilder her og der, og etter hvert må vi kjempe oss forbi en bom på den gamle TETen.. det var ikke heilt meninga, jeg har tydeligvis også lasta inn den gamle versjonen fra 2019.

Image

Image

Jeg får en (svært) mild korreks av Pål når vi kommer til Svullrya, der vi har en stopp for å fylle bensin.
Så…jeg leiter fram årets utgave av TETruta, og da burde resten av dagen gå lovlig for seg.

Pål vil gjerne ha oss innom, men det var den klokka da… litt sein start, post-besøk, og GPS-trøbbel har til sammen kostet timer av dagens kjøring.
NESTE gang Pål... jeg lover, og gleder meg :)

Så vi fortsetter langs ruta vår, forbi en plass som kalles «Ambros plass» etter at en kamerat for tre år siden veltet og skadet sin flotte Ducati på en grovt pukkbelagt grusvei inni skauen, og videre til gapahuken ved Rotneblikk.

«Alle» med en slags offroad-MC må liksom til Rotneblikk i år, og ta bilde, som skal postes på OTC gruppa på Facebook.

Image

Vi tar våre bilder i tur og orden før vi fortsetter oppover på vei mot Heradsbygda, like sør for Elverum


Veien mot Heradsbygda er egentlig litt for fin, brei, fast, men dermed også rask, så vi knapper inn på minuttene oppover retning Elverum.
Min gode venn Willy har bursdag i dag, og jeg sendte en gratulasjonshilsen tidligere på dagen, og nå tar han kontakt og inviterer oss innom.

TET ruta går jo egentlig så godt som over dørmatta hans, så her øyner jeg muligheter for kake og brus, i tillegg til kaffe da selvsagt.

Men på en varm dag med kjøreutstyr, frister brus mer enn kaffe. Spesielt for meg som knapt nok drikker kaffe i det hele tatt
Etter å vært runden oppom Starmoen motor- og luftsportsenter, svinger vi inn på tunet til Willy og Elisabeth.

Disse folka er av den typen som gir gjestfrihet et ansikt, og ikke lenge etter sitter vi på terrassen og blir traktert etter alle kunstens regler.
Is, kake, brus og kaffe, det er ikke mye mer å ønske seg da….

Etter en stund blir det klart at hagen til vertskapet også vil gjøre glimrende jobb som campingplass for natten, da klokka beveger seg i retning «stoppe og finne overnatting»
Så løsningen blei enkel, men prima.

Image

Snart etter er telt og utstyr rigget, og mens vi holder på med det, bedriver vertskapet med matlaging. For… «selvsagt» blei vi invitert på middag, og med bursdag i heimen, drar de fram elgbiff fra fryser’n og begynner å trylle med portvin og ymse annet.

Raud vin fikk vi også… det var ikke måte på.

Image

Image

Kunne brukt mange bokstaver for å forklare hvor fint vi hadde det, men vi tar denne:
Kortversjonen…. :
Vi hadde en prima aften i gode venners lag, vi var mer enn mette, og godt fornøyde da vi tørna inn i teltene litt før midnatt.


Tuuuusen takk til W & E for gjestfrihet uten sidestykke.

Når leiren var rigga ned neste dag, var det allerede langt på dag, men vi kom oss avgårde. Til slutt.

Image

Dog tok det ikke lang tid før en krise var under oppseiling, Ståle sin mobil var borte vekk.

Dette oppdager vi når vi skal betale med Vipps ved dagens første bompassering, på en grusvei på vestsida av Glomma, på vei mot Hedmarksvidda.

Litt telefonering til Willy måtte til, og han fant mobilen, men dessverre, på veien, overkjørt og knust.

Image

Heldigvis hadde Ståle en ekstra mobil med seg (rutinert… eller kanskje var det bare flaks )


Tilbake til bommen, og avgårde på grusen, ruta slynger seg forbi Rokosjøen før vi krysser hovedveien litt øst for Løten, og fortsetter nordover.
Dette er herlig, sola skinner fra en nesten skyfri himmel, og det som er av skyer, er av typen blomkål som kun indikerer at det er en fin sommerdag.

Stort sett går ruta på fine grusveier, nesten blottet for annen trafikk, kun ispedd noen kilometre her og der med asfalt.

Og innimellom, noen små partier med mer tekniske spor, som forbinder to finere grusveier.

Skulle gjerne sett mer krevende og dårligere veier, men i Norge ville det være umulig å ha ei offisiell rute som gikk gjennom skauen på traktorspor osv.

Det er vel egentlig ulovlig også, og kjøre på slike spor, som ikke er opparbeidet med bærende dekke.

Typisk nisseluelandet.

Nuvel, vi stopper oppe ved ei setergrend, dels for å ta bilder, dels for å p…se og dels for å få oss en snack og litt drikke.

Image

Image

Dette var et nydelig sted, og vi «kaster bort» litt tid her, før vi ruller videre nordover på ruta.
Etter hvert passerer vi Lillehammer innpå fjellet, og forsetter videre nordover, til vi begynner nedstigningen mot Fåvang.
Image

Veien er bratt, og slynger seg på vestsida av en liten bratt sidedal av Gudbrandsdalen.

Artig å hvordan gårdshusene kneiser på toppen av disse dalsidene, utsikt mangler de i alle fall ikke. Men trolig fikk aldri ungene rattkjelke og akebrett til jul, på de gårdene der.

Nede på Fåvang blir det fylling av tanker og mager på veikroa der. Ikke spesielt sjarmerende men ganske effektivt.

Vi har kjørt ganske nonstop, så det var deilig med en pause, men den kan ikke for lang selvsagt, vi må videre.

Nå går ruta over elva og deretter sørover og oppover på vestsida av Gudbrandsdalen.

Vi tar en runde nedom Svingvoll, før det bærer opp igjen, att og fram før vi passerer oppi fjellet nord for Gausdal. Vi får utsikt til masta over Skeikampen, og jeg vet vi skal i den retningen.

Image
Image

Ved innsjøen «Raudsjøen» er det en fin rasteplass, og her er det igjen tid for litt brus og snacks.
Image

Image

Dette er nok et av mine favorittsteder langs TETen, og ikke lenge etter at vi fortsetter, ankommer vi hytteområdet vest for skisenteret Skeikampen, TETruta slenger seg rundt Veslesætervatnet, på veien som betegnende nok kalles «Veien rundt vatnet»
Her ligger hyttene tet i tet (tok du den?) og jeg priser meg lykkelig over at vi kjører her på en hverdag og ikke i helga.

Image

Bortmed Skeikampen tar vi venstre, og snart etter er vi på vei nordover på Peer Gynt vegen.

Bommen koster 80 kroner, men det er greit nok…. Det koster å vedlikeholde veier i høyfjellet.

Men Peer Gynt vegen altså… ikke noen tekniske krevende passasje, men noe små avstikkere finnes jo, som gir litt større utfordringer. Men utsikten og måten veien ligger i terrenget er herlig, jeg blir i godt humør hver gang jeg drar over her.

Image

Vi stopper på utkikkspunktet litt sør for Fagerhøi, der er det fast takst å ha en liten pause, nyte utsyn og stillhet…

Stillhet ja…

Om det ikke var for alle de eldre ekteparene som bråker, der de sitter rundt bordene, utenfor bobilene sine.

Vi fortsetter, med de små avstikkerne utenfor selve Peer Gyntvegen.

Etter hvert tar ruta mot høyre i en vegdeling, og stuper etter noen kilometer ned mot Gudbrandsdalen, i området «Søre Lia»
Etter litt er vi nede på «Baksidevegen» helt nede ved Lågen, før det bærer oppover zikkzakksvingene i Nordre Lia.

Ruta velger de aller smaleste veiene, omtrent igjennom gårdstun, til venstre for fjøset og til høyre for hønsehuset, opp låvebrua, og ut gjennom gjødselskjelleren.
Nåja…
blei litt ivrig der, det var vel ikke HELT sånn.. men NESTEN.

Etter en stund, og med mange skarpe grussvinger under vesten, kommer vi til topps igjen.

Image

Her gjør ruta noen artige krumspring, parallellt med grusvegen.

Image

Vi tar oss litt kameratid, sånn at snap, insta og Facebook kan få sine bilder, «likes» og kommentarer.

Viktige greier. Over 100 «likes» gir et realt kick utpå kvelden, men slik er det å være et Instagram-fenomen

Og snart etter, litt før vi ankommer Gålå, går ruta IGJEN nedover mot dalen, retning Vinstra.

Vi tar et taktisk stopp der nede i skyggesia, slår lens, og begynner å diskutere overnatting…

Litt kjølig er det blitt, og litt seinere enn hva godt er (ca 18.30 eller så) så teltcamping blir fort nedstemt.

Booking.com er din venn på tur, og Vinstra Hostel kan huse oss tre for kr 990…. «vi går for den…» er vi enige om.
«Men vent vent vent…»

«Se her’a,….
Wadahl Høyfjellshotell rett borti gata her, kan huse oss for 2500,- »
Det gikk sikkert over tre sekunder før alle hadde sagt sin mening, og snart etter var wire’n stram og vi hadde fått los på Høyfjells-luksus hos Wadahl.

12 minutter seinere parkerte vi utenfor hotellet, tok med oss det essensielle inn i resepsjonen, der vi først av alt tar oss en pils, for å styrke væskebalansen.
Men de to som har vekslet om å ha 2. og 3.plassen i følget, antyder at hovedhensikten «er å skylle ned støvet fra guiden»

Image

Ståle sammenligner denne første pilsen med følelsen av å ta imot Den Hellige Ånd.
Nå er ikke jeg så kristen som den godeste Ståle, så jeg aner rett og slett ikke hva han snakker om.

Vi tre skal dele to dobbeltrom, og hvem som kan snorke aleine, blir avgjort på klassisk vis.

Stein, saks og papir.
Image

Etter en miniturnering vinner Arild med en «best av 3», og deretter er det tid for preparering for middag.

For… her blir det selvsagt ikke noe Real Turmat, og pappvin eller lunken doven pils.

I aften (ja man sier «i aften» i spisesalen på et eldre ærverdig Høifjeldshotel) blir det treretters og kjøpevin på glassflaske.

Siden vi fikk elg i går aften, blir det naturlig nok hjortefilèt, med en fiskesuppe til forrett, og bringebærsorbet til dessert.

Image

Image


En velbalansert Barbera d’Alba skal få maten til å synge, og i korte trekk er vi tre musketerer ganske enige om at dette var et riktig valg.

Image

Etter maten trekker vi oss tilbake til loungen, og nyder litt sterkere saker og en kaffe (type irsk) før det er leggetid for slike som oss.
Image

Over 30 grusmil med utallige svinger setter unektelig sitt preg på oss, selv om vi er så nær topptrente som det bare går an. Vi nyter utsikten til en vakker solnedgang før førergruppen trekker seg tilbake for «lading» for neste dag.

Image

Image
Det tar ikke lang tid før motorsagen starter opp på rom 410, (ifølge Ståle) men for min del er det ikke til nevneverdig plage for nattesøvnen.

Frokost…
like stilfullt som til middag kvelden før, og for EN gangs skyld er vi klare ganske tidlig like etter klokka 08. Vi har et stykke vei å kjøre i dag også, så det er bare å komme seg i salen.

Det er en kjølig morgen, bare 7 C når vi ruller ut fra hotellområdet, men lufta er tørr og sommerhanskene mine klarer å holde varmen sånn noenlunde.

Image

Vi skal fortsette vestover på Peer Gyntvegen, og så dra nordover, via Murudalen.

Selve Peer Gynt vegen er ikke så veeeldig spennende, men TETsporet går innom alle mulige småveier oppover lia, og bidrar til underholdning på morrakvisten.

Etter en stund er vi nede på asfalten på Espedalssvegen, men det blir ikke mange kilometre, før vi drar av fra asfalten, på venstre side, og tar den artige runden rundt innsjøen Olstappen.

Image

Denne er ikke trafikkert av biler, og består av to hjulspor med høyt gress på sidene og i midten.
Vi møter noen syklister her, og da stopper vi, hilser pent, og får smil og hilsen tilbake.

Runden rundt Olstappen er en underholdende tur, og den krever at man er litt skjerpet, da det er to hjulspor med høye gresskanter rundt.
Men det er bare noen få kilometre, så blir det mye bedre etter hvert.

Og, i andre enden møter vi Jotunheimsvegen, som vi krysser lett og elegant, for deretter å ta i ferd med Murudalsvegen.

Denne veibiten liker jeg godt å kjøre, underlaget varierer mye, og vi har tidvis veldig god utsikt utover dalen, og mot fjellet Heidalsmuen. For de som har tid til å nyte utsikt da…. Jeg er jo ikke alltid DER, må jeg innrømme.

Jeg har lett for å bli litt ivrig med gassrulla. Ja, jeg er en synder, men jeg jobber med å forbedre meg.
Om lag midtveis gjennom Murudalen ligger ei lita setergrend, som har blitt fast stoppested for meg når jeg drar forbi her.

Image

Image

Vi nyter utsikt, leskedrikke og får raskt selskap av en del geiter… og geiter er jo både kule og selskapssyke.

Image

Image

Vi blir vel hefta en liten time her, før vi fortsetter over høyden, og tar skarpt høyre når vi kommer ned på flaten på nordsia.

Her er det ei lita sløyfe som er veldig gøy å kjøre, i to hjulspor innover mellom furutrærne, og deretter en tur ned bakken mot elva. Denne er mest som en sti å regne, ikke noe å kjøre en Volvo V70 ned… langt mindre opp.

Image
Image
Image

Denne bakkens beskaffenhet varierer fra år til år, det virker som om noen innimellom tar en dugnad og jevner den litt ut.

I dag, er den IKKE spesielt jevn, rett og slett utfordrende og litt krevende… At det er langt ned i bekken på venstresia gjør det hele mer spennende.

Men vi klarer oss godt alle tre, og det er med store smil vi tar en liten debrief nede ved leirplassen.
For ja, her nede på flaten ved elva ligger det rester av bålplass, og flere enn EN gjeng på TET sporet har nok satt leir her.

Men ikke vi…i dag skal vi videre, så det bærer over brua, og via litt venstre / høyre, og noen kilometer med grusvei rett fram, ankommer vi starten på det som viser seg å være en godbit på turen.
Oppover på Stålsetervegen blir man bare i godt humør av å kjøre-

Det er jo ferietid, og litt hytter oppover her, så vi kjører fint, og unngår å hvirvle opp unødvendig mye støv og skitt mellom hyttene.
Men snart kommer vi opp i tregrensa, og kan nyte utsynet over Stålsetra, og det vakre landskapet rundt. På solrik sensommerformiddag er dette rein balsam for sjel og sinn.

Image

Men veien fortsetter oppover fjellsida, opp i høyden over tregrensa, og utsikten er like vakker hele tida.
Når vi bikker over toppen får man Rondane midt imot, her må vi bare stoppe og nyte øyeblikket… sol sommer, utsikt og potente sykler.
Image

Nedover…

Det går nedover, leeenge, og etter hvert er vi i Heidal sentrum. Ingen har behov for bensin eller mat, så vi fortsetter nordover på asfalten i retning Lalm.

Så langt skal vi ikke i dag, så etter en liten stund går sporet til venstre, og igjen…oppover.

Oppover er bra, denne gang skal vi nyte økende høyde og utsikt langs sørsida av Bringsfjellet, og utsikten over innsjøen Flatningen, store fjellbeiter og slåttemark, samt koselige setervoller.
Det blir nesten litt sånn «Norway overload» når man har Jotunheimen som bakteppet til denne nydelige kulissen.

Her må vi ha en liten stopp for å nyte utsikten og øyeblikket. Ord blir fattige når jeg skal beskrive hvordan naturen tar seg ut her oppe fra.

Image

Vi tar noen fotostopp langs veien, for det tar litt tid å ta innover seg dette naturens sceneteppe.
Man burde bare slå leir her, og se solnedgangen over Glittertind.
Kanskje en gang seinere.

Vi ruller over toppen og begynner på nedoverbakkene mot Vågå.

Image

Når man er på tur på TETen, og har ankommet Vågå, da er det neste naturlige stoppestedet Blåhø, denne fjelltoppen med den store masta på, som har en magnetisk tiltrekning til adventurister på både to og fire hjul.

Image

Du må bare ta turen opp hit, om du skal til Vågå. Det er ikke den letteste grusveien, men det er egentlig verst opp mot toppen, og farten kan jo lett tilpasses både ferdighetsnivå, værforhold, og underlag.

Vi når toppen i strålende solskinn, og utsikten her MÅ du bare unne deg engang i livet.
Fortrinnsvis i solskinn.

Image

Image

Image

Etter bilder er tatt, snap’er er sendt, og Instagram og Facebook har fått sine oppdateringer, ruller vi nedover igjen, klare for en matbit

Image

Så kort tid etter, har vi raidet varmdisken på Coop’en , vært på polet og skaffet oss noen «essensieller» i form av rød vin.
Barbera selvsagt, vår felles favorittt.

Men først, varm mat fra plastbeger utenfor Coopen, og det kjennes rett så bra ut der i solsteiken.

Og plutselig: hvem andre dukker ikke opp, enn den godeste Tommas.
Han har seg sin første langtur på V-Stromen sin, og den ser ut til å funke meget bra, bortsett fra et lunefullt batteri.

Vi har en hyggelig stund der i sola, det er alltid et høydepunkt å treffe Tommas, og spesielt når det slik som nå, var nesten helt «uplanlagt»

Vi skiller lag etter at lunsjen er fortært, Tommas drar i retning vest mot Lom og Geiranger, og vi mot nord over Slådalen.

Slådalsvegen er en fjellovergang som er lite kjent for vestlendinger, men om du er på vei nordover, og kommer via Vågå, vil jeg si det er påkrevd å ta denne vegen over fjellet.

På Vågåsiden går den forbi noen koselige stølsgrender, mens det er mer øde på Lesjasiden.
Utsikten er flott mot nordvest, til fjella ved Snøhetta og Dovrefjell Nasjonalpark.


Veien videre..

Går mot Dombås og videre til Dovre, der vi igjen kobler oss innpå TET sporet, og stiger opp i terrenget, mot turens juvel…
Grimsdalen.

Først på asfalt med hårnåler oppover fjellsida, og så videre forbi bommen, som heller ikke i dag vil ha kortene våre.
Godt da, at vi kan snike oss forbi på utsida, til venstre der ved bommen, men en sjåfør i en bil som kommer imot, hytter med neven, og er tydelig ikke helt fornøyd.

Jeg stopper han, og forklarer at vi hadde prøvd å betale, men at automaten ikke villa ha kortet mitt. Om han trodde meg vet jeg ikke, og det får jeg heller aldri vite, men uansett suser vi oppover, over tregrensa til toppen, der veien tar av til venstre mot Haverdalsseter.
Men vi skal ikke dit, i dag.

Image

Mange har tatt sine bilder der Grimsdalen åpner seg mot øst, dette er også et soleklart høydepunkt på turen, i alle fall sånn utsiktsmessig.
Med Dovrefjell i vest/nord, og Rondane i sør og øst, sier det seg selv at kulissene spiller førstefiolin i naturopplevelsen her.

Dalen er flat i bunn, med bratte fjellsider, og ei lita elv som slynger seg gjennom løsmassene.

Jeg har alltid lurt på om det er ørret i den elva, men aldri funnet noen å spørre.

Men siden jeg har kjørt igjennom her, en god håndfull ganger, og aldri sett noen med fiskestang langs elvebredden, sier det seg vel egentlig selv.
Sannsynligvis liten og evt ingen fisk.

Kjøringa gjennom Grimsdalen er enkel, og kan (om du utelukkende holder deg på grusveien) kjøres med hva sykkel som helst, så lenge du tilpasser fart og ambisjoner. Vi svinger innom de mindre omkjøringene som er inkludert i TET’en
Image

Image

Image

Image

Vi har en obligatorisk stopp nedenfor Grimsdalshytta og nyter både leskedrikke og kvikklunch, blant bobiler og campingvogner som ligger her i dagesvis, ofte
Image

Image

Herfra vider dalen seg ut, og gir en videre utsikt sørøstover, mot de høyere Ronde-toppene.

Man burde tatt seg tid til å besøke Bergseng Seter oppe til venstre, litt lengre nedi dalen.
Setra som har lagt der siden 1600 tallet, tilbyr overnatting i gamle stølshus, og jeg har lyst å få til en natt her oppe neste år.
Bilde lånt på TripAdvisor.
Image

Dette området blir jeg mer og mer glad i, og nyskjerringheten vokser for hvert besøk.

Her er vi jo LIKE ved Mekka, i alle fall for norske grusveientusiaster.
Resten av Grimsdalen er lettkjørt og som en autostrada å regne, med noen spredde setervoller nedover langs veien mot Folldal.

Image

Etter hvert kommer vi nedunder tregrensa, og deretter er det straks utpå asfalten et lite stykke.
Det går et stykke videre langs TETsporet, men jeg vet av denne ruta forsvinner vestover mot Einundalen , og dit har vi ikke tenkt oss i dag.

Vi har mer konkrete planer for kveldens mål, og det er ikke snakk om å kjøre korteste veien dit.

Image

Vi tar dog en ny runde på grusen, vest (til venstre) for veien opp mot Folldal, men siden jeg ikke har planer om å kjøre Einunddalen i ettermiddag, krysser vi snart veien som går fra Folldal til Atna, og fortsetter innover på skogsvegen der, mellom furuleggene som står i passe vill uorden.

Image

Image
Tar pent hensyn til de unge damene på hester, som nok bruker området mer enn oss, så vi hilser pent og tar med oss de vennlige smilene videre på veien.

Image

Ned den gøyale bakken full av fin sand, før vi kort etter finner fram til fast dekke under hjula, og svinger nedover retning Alvdal.

På Grimsbu tar vi selvsagt til høyre, og etter hvert opp den litt krevende bakken som kalles Rudklettlivegen, her møter vi noen tøffinger som vi såg i Vågåmo, de kjører årets nyvinning innen offroadmiljøet, nemlig Roadbook Norway.

De bruker ikke GPS slik vi gjør, når vi kjører spor, men en app på nettbrett som viser avstand til, og retninger man skal ta i vegkryss. De kommer andre vei, nedover.

Nå er vi over på mer krevende veger, og jeg innrømmer jeg var litt spent på hvordan de to velpakkede Triumphene ville takle utfordringene, men sjåførene har jo tross alt litt trening, så det går veldig greit.

Opp og forbi taubanen, og rundt bekkejuvet og opp til obligatorisk stopp ved Sagbekkhaugen, der vi kan se tilbake i den retningen vi kom. Taubanesporet forsvinner nesten i horisonten.

Image

Utsikten fortæres med velbehag, før vi fortsetter over fjellet på noen av de artigste vegene JEG vet om her til lands, forbi banevokterboligen på toppen, og så nedover den lille strekka som knapt kan kalles veg.

Image

Her får «grønnskollingene» brynt seg på nytt, tenker jeg, men vel nede og vel avgårde mot Alvdal formidler de bare pur glede over utfordringen.
Og etter hvert er det bare «fina vèret og beine veien» fram til Alvdal.

I Alvdal er det obligatorisk med bensinfylling for tørste sykler, og litt proviant må disse fjellets stesønner ha med seg, før kvelden.

Vi er ørlite for seint ute til ølsalget, vi burde nok kuttet litt ned på pausene tidligere på dagen.
Men litt godbiter får vi med oss, før vi setter fart igjen.

Planen for kvelden er spikret, så vi ruller avgårde på idealtid, sånn ca i henhold hva skiltingen nedover Rv 3 mot Hanestad forteller oss.
Noen «smoothe» forbikjøringer tillater vi oss, før vi tar venstre, inn på en grusvei som etter få hundre meter forteller at vi er like ved Jutulhogget.
Jeg har vært her flere ganger før, men de andre to lar seg imponere over dette naturfenomenet.

Image

Image

Men jeg ser klokka går… litt VEL fort. (kan ingen finne en brems til den?) så vi gasser på, over åsen til andre siden, mot Rendalen.


De av mine mer trofaste lesere skjønner nok hva som kommer, og etter å ha passert Rendalen «sentrum» svinger vi av, og opp mot fjellet igjen.

Veien innover Rendalsvidda er bare en nytelse, ikke på grunn av at den er krevende å kjøre, men for utsikt og frihetsfølelse.

For oss vestlendinger er natur og fauna innover her ganske så eksotisk, det ligner ikke mye på skauen vi har hjemme i alle fall.


Og når denne naturen bades i et messingfarget kveldslys, og vi gladgasser det vi kan, så går liksom tilværelsen opp i en ny dimensjon.
Greit greit, den siste der var kanskje litt pompøs, men jeg prøver bare å få fram hvor flott det er innover her, på vei mot Sølensjøen og Fiskevollen..

Image


Mange plasser lengre vest er det litt halvskummelt å gladgasse slik vi gjør innover her, denne kvelden, man vet aldri når en sau og to lam plutselig bykser ut i vegbanen.

Men… her i det ville ville øst(en) er det ingen som driver med sau lengre, ulv og ulvefrykt har gjort at ingen satser på slikt landbruk lengre.
Vi ankommer fricamp’en på Fiskevollen, og slår opp teltene i det gyldne kveldslyset. En liten kveldsbris holder det verste av mygg og knott unna, men når denne vinden legger seg, blir de små bevingede plageåndene ganske så tilstedeværende…..

Image

Image

Image

Myggolje, spray, Thermacell myggjager.. det hjelper fint lite.
Ikke tør vi å lage noe bål heller, for det er veldig tørt i terrenget, og det aller siste jeg ønsker er å starte en skogbrann her, så tett på bebyggelsen av den vernede Fiskevollen.

Vi spiser maten vår, som blir tilberedet på stikkflammene fra Trangia gassbrenneren, og med magene fulle, rusler vi en tur blant hyttene på Fiskevollen, og «gjestene» mine er like imponert som jeg var første gang jeg ruslet her.

Image

Image

Fiskevollen er nydelig, og stillheten blant de eldgamle tømmerveggene er nesten rungende.
Det er rein sjelefred og sette seg ned blant gamle naust og se utover Sølensjøen , mens sola maler fjelltoppene i bronse

Vel tilbake i leiren har den lille kveldsbrisen lagt seg, og det blir det ikke seint før vi søker tilflukt i hvert vårt telt.
Har aldri vært borti så mye mygg her før, men ofte er jeg ikke på Fiskevollen før langt uti august.

Lange dager i salen, gir meg som regel en god natts søvn, slik også denne gang , og mens kvelden på Fiskevollen var solrik og vakker, er morgenen på samme sted denne gang preget av et kommende regnvær.

Men frokost og pakking kan forløpe i tørre forhold, før vi saler opp i 10tiden.
I dag må gjestene dra seg hjemover mot vestlandets hovedstad (neida, ikke Rosendal, men Bergen) og siden været er meldt sånn passe framover, slår jeg følge.

Vi kjører roligere tilbake mot Rendalen, for om ikke lenge kommer nok de første regndråpene.
Men vi må stoppe og la oss facinere over hvordan skyene stoppes av fjellet Store Sølen, og strimer av tåke renner ned i dalbunnen på le-siden.

Trolsk og vakkert på samme tid.

Image

Vi derimot må sette fart, det er mange mil til vestlandet, og allerede på vei opp fra Rendalen, over mot Hanestad, kommer regndråpene oss i møte.
Fra Atna velger vi Friisvegen, men her tåka så tjukk (trist) som faen, ingen utsikt å snakke om, og farten må holdes latterlig lav for å kunne ferdes trygt.

Bensin/bollestopp i Ringebu, og deretter blir det litt E6 opp til Vinstra.

Drømmen og planen var at Jotunheimsvegen skulle være fri for tåke, for det er nå engang den flotteste måten å ta seg vestover på.
Men etter noen underholdene kilometre fra Vinstra og opp mot Skåbu, blir vi igjen skuffet.
Vi er ikke engang over tregrensa, før tåka fester sitt grep om naturopplevelsen.

Image

Dog blir det bedre/lysere på vestsida av fjellet som heter Buhøe. Så de siste to milene av Jotunheimsvegen byr da i alle fall på litt mer utsikt og naturopplevelse.

Image

På Beitostølen har vi en pitstop for å diskutere videre rutevalg. Regnet har begynt å bli mer tilstede, og vi lander på en enighet om å kjøre E16 over Filefjell.

Men… mens vi venter på Arild, som bare skulle utføre et lite ærend «på det lille rommet», kommer en framandkulturell bilfører ryggende med en BMW og knaller inn i Ståle, og hans nye Tiger.
Og siden jeg står på «nedsiden» av denne ekvipasjen, faller Ståle så klart over meg…og dominoeffekten er like selvsagt som den er irriterende.

Image

Two man down, sprellende på sfalten.

Heldigvis for den framandkulturelle sjåføren er Ståle nærmest, og først på beina.
Han røsker opp førerdøra og «henter» ut sjåføren.

På en måte som jeg vil karakterisere som «vennlig, men-- meget bestemt»

Ikke verst, og klare å holde seg såpass «nedpå» med adrenalinet omtrent rennende ut av munnvikene.
Det hadde jeg aldri klart.
Om jeg var nærmest den førerdøra, ville vi havnet på TV2nyhetene, garantert.

Sånn ser ca 50000 i skader ut.

GSAen var uten en skramme

Image

Nuvel, den framandkulturelle var selvfølgelig lei seg, og mens Ståle ordner med skademelding, lapper Arild og jeg sammen fronten på Ståles sin Tiger, så godt det lar seg gjøre.

Vindskjermen er historie, men sykkelen er kjørbar, så vi kommer oss videre mot vest.

Turen videre kan oppsummeres slik:
Regn, vind, cruisecontroll og Filefjell, Lærdalstunnell og videre mot Voss.
På YX’en på Skulestadmoen tar vi en siste fellesstopp, og ønsker hverandre god og trygg tur hjem.

Jeg hopper på ferga i Kvanndal og lander på Utne 23 min seinere.

Turen mot Heimdal Gaard tar jeg via Herand og Jondal, for gudvethvilkengang i år.
Men drittværet har lagt seg litt og jeg kjører i det som vi her vest kaller for «gløttasol», dvs at sola titter fram med ujevne mellomrom.
Ved hjemkomsten har noen heist flagget på tunet, men det var visst ikke til ære for meg, derimot var en gammel nabo gått i graven samme dag.
Men jeg hadde en liten opptur der før realiteten slo innover meg.

Jeg får trøst med øl og grillmat… livet er godt, tross alt.
Last edited by Kant1 on 01 Feb 2021 19:31, edited 1 time in total.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
User avatar
kvase
Posts: 4016
Joined: 04 Oct 2016 10:43
MC: Dyslektiker
KTM 1290 SAR 21/22 mod
Er dyslektiker min verden kan være nesten slik som i artiklen her
http://www.dagbladet.no/2016/03/09/nyhe ... /43421895/
Contact:

Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA- De Tre bukkene Gruse på TET

Post by kvase »

Fy fabian som du lirer av deg sånne ting så misunnelse kvalmen kommer frem joda - Men avslutninga ga en brå stopp på den til ydmykhet og medfølelse -Takk for turen for jeg blir jo hyppa opp her så blodet bruser -
Forhåpentlig vis så skal jeg til Bergen og hente styggen av 1290 å rule den hjem med den forhåpentligvis å senest i Mars men håpet er sist i februar - det mye fint ned over.-
Lykke til med repp for dere begge spesielt Tigern
121248738_10158473349101368_5135942262796630941_n.jpg
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Vi ble født for å være Ekte ikke perfekte
https://locatoweb.com
For turplanleging å sporinger GPX etc. https://www.myrouteapp.com/routelab
Post Reply