Yamaha Vinterbro

[Bulldog]

For noen uker tilbake bestemte jeg meg for at nå var jeg moden for å skifte ut min trofaste Virago 1100 med noe litt mer sportslig.
Jeg var lei av å subbe fothvilerne nedi bakken og lei av å bli støl etter bare noen få timer på tur.
Jeg begynte å titte rundt på aktuelle sykler som passet min lommebok, og fant fort ut at det var zzr-1100, rf-900 og cbr-1000f som var tingen for meg. Tittet også litt på zx-9 og r1.
Dagene gikk og jeg besøkte flere forhandlere og var innom Finn.no hver eneste dag, men fant liksom ikke helt det jeg var ute etter. Mange sykler hadde høy kilometer og det var vanskelig å finne noen pene eksemplarer.
(Har en følelse av at de som sitter på pene sportstourere gjerne blir sittendes der?)
Ukene gikk og jeg kjørte min trofaste Virago og snart hadde jeg noen dekk som var klare for utskiftning. Og her begynner det.......jeg ringte først til Yamaha Moss, der jeg kjøpte sykkelen og har den på service, et sted jeg er svært fornøyd med! De hadde selvølgelig ikke tid til å ta inn sykkelen på så kort varsel, de kunne ordne det i løpet av et par dager men det var nydelig vær og jeg ville ha nye dekk med en gang.
Ringte så rundt til ganske mange forhandlere i distriktet men ingen var ledige og de få som var ledige hadde så bortinatta priser (sikkert en grunn til at de var ledige). Alt så beksvart ut helt til jeg slo på tråden til Yamaha Vinterbro. Som ett lys i tunnellen kunne de ta inn sykkelen samme dagen og de hadde "normale priser". Jeg setter meg på sykkelen og kjører sørover mot Oslo og Vinterbro. Mens jeg sitter der på sykkelen og kjenner v-twin motoren under meg jobbe lystig funderer jeg på hvor heldig jeg er som fikk dekk-bytte samme dagen, spesielt med alle de telefonene jeg hadde tatt og alle nei-ene jeg hadde fått til svar.
Vel fremme ved Vinterbro leverer jeg sykkelen, og får beskjed om å komme tilbake etter halvannen time. Sola skinte og jeg var rimelig varm der jeg stod i full mc-dress, så jeg tenker som så at jeg kanskje kan titte på syklene de har til salgs istedenfor å labbe ute i solkinnet.
Vel inne i butikken ser jeg en brukt r6 som hadde en grei pris. På vei bort dit går jeg forbi en rød skjønnhet, er ikke sikker på hva det er men jeg får en slik rar følelse i kroppen når jeg går forbi, på samme måte som når man går forbi en usedvanlig pen jente på gata: man kan nesten lukte nærværet men man tør ikke helt å se henne inn i øynene fordi man er redd for at man ikke klarer å ta de bort igjen.
Jeg kikker raskt på r6'en men er blitt litt ukonsentrert. Jeg trekker pusten dypt og snur meg rundt og ser rett bort på skjønnheten. Det var kjærlighet med første blikk! En knall rød vfr-800, 2000-modell! Jeg faller pladask for den nydelige tohjulingen som står foran meg, men jeg tør ikke ta på den. Den er for pen. Dessuten gidder jeg ikke plage meg selv, for den er sikkert alt for kostbar for meg. Jeg tusler bort til kassa og spør en smilende dame om de tar innbytte? "Jada, det gjør vi. Er det noen spesiell sykkel du tenker på?"
Jeg tar mot til meg og stammer fram:"....jaaaa, den røde sykkelen der...kremt..er det ikke en vfr?...hvor mye skulle du hatt for den...?"
"Ja det er en pen sykkel, den skal jeg ha 85 for, og så er den bare gått 9000 km."
Jeg stopper opp og tenker noen sekunder, 85......og 9000 km..?..er det mulig?...den kan jo faktisk bli min!
Ett minutt senere har jeg fått ordnet med prøvekjøring og sitter oppå den røde skjønnheten. Jeg stiller inn speilene og tester alle lysene og så er vi igang. Jeg girer fra første og opp til andre og finner fort ut at andre gir vil holde i massevis i begynnelsen. Snart er jeg ute på hovedveien og cruiser avgårde. Noe så helt utrolig skjønt, sykkelen er en drøm å kjøre og vi jobber helt perfekt sammen. Jeg svinger inn på motorveien og prøver kreftene. Jeg drar til med høyrehånda og kjenner sykkelen storkoser seg der den sparker ifra med bakhjulet samtidig som den litt uskyldige brummingen går over til en helt ubeskrivelig vakker lys plystring. Jeg legger inn tredje gir og blir forbløffet over hvor mykt og behagelig sykkelen ligger på veien. Jeg kjenner faktisk ikke en eneste ujevnhet. Jeg titter ned på fartsmåleren og ser at jeg allerede har en lengre tid på statlig hotell foran meg hvis politiet skulle være i nærheten, så jeg roer ned litt og dropper å prøve de øvrige girene, ihvertfall på prøveturen.
Jeg svinger av ved Hvervenbukta og bestemmer meg for å kjøre over Tyrigrava på vei ned til Vinterbro igjen. Svingene forbi Svartskog går som en lek, sykkelen lystrer hver minste vink og er helt med på notene.
Jeg tror nesten sykkelen flørter litt med meg for liksom å lokke meg til å kjøre videre, og den klarer det nesten. Tusenfryd dukker så altfor tidlig opp og før jeg får sukk for meg så står jeg utenfor Yamaha på Vinterbro igjen.
Jeg har vel så vidt rukket å få av meg hjelmen før jeg sier at den sykkelen er min! Jeg sier ifra at 85 000 er litt mer enn sjefen hjemme (kona) har gitt meg lov til å bruke så jeg ringer hjem for å spørre. Nå er ikke dette første gang jeg ringer hjem for å spørre om lov til å bruke mer pemger enn avtalt, og har alltid fått ett klinkende klart nei hver eneste gang, så jeg er litt nervøs. Jeg vet ikke hva det var denne gangen, kanskje hørte hun hvor utrolig lykkelig jeg var, men ihvertfall så var hun svært så imøtekommende. Vi blir enige om å kontakte banken med en gang men siden det nå har blitt litt utpå ettermiddagen så må vi vente til neste dag. Jeg sier ifra til selgeren at vi må kontakte banken når de åpner i morgen og at det ikke er noe som skulle tilsi at vi ikke skulle få et lite lån. Selgeren sier at hun skal holde av sykkelen og ber meg ringe når jeg har fått endeleig svar.
På vei hjem igjen på min trofaste Virago med nye dekk, så har jeg en varm og god følelse inni meg. Vel hjemme igjen så prater jeg sammenhengende om den nydelige sykkelen og den fantastiske prøveturen. Jeg drømmer om sykkelen den natta.
Neste dag så ringer vi banken og svaret vi får er: "Jada, bare si hvor mye penger dere trenger?"
Er det mulig? Dette må jo bare være sjebnen, absolutt alt klaffer jo!
Jeg ringer ned til Yamaha Vinterbro og forteller den gode nyheten, "jeg har fått ordnet penger, sykkelen er min"! Selgeren gratulerer meg med ny sykkel og sier at hun skal sette "solgt" på sykkelen og trille den bak.
Siden jeg hadde flere ting og ordne denne dagen, avtaler jeg med Yamaha Vinterbro og komme ned neste dag for å ordne med papirene.
"Ikke noe problem, sykkelen står her og venter på deg" var svaret jeg fikk.
Neste formiddag setter vi oss i bilen og kjører ned til Yamaha Vinterbro. Jeg er så lykkelig, så ubeskrivelig lykkelig. Vel framme så kan jeg nesten ikke vente med å komme meg inn i butikken og se sykkelen igjen. Jeg ser den ikke med en gang men så synes jeg at jeg kan skimte noe rødt bak på verkstedet. På veggen henger et stort skilt "Kun ansatte", men for en gangs skyld så driter jeg i det og går rett inn. Og der står den! Minst like pen som forrige dagen og den er min, bare min. Jeg setter meg oppå med en gang og merker den magiske følelsen. Kona merker den også, for hun setter seg rett bakpå uten å spørre. Vanligvis må jeg mase skikkelig for å få henne bakpå, men tydeligvis ikke med denne sykkelen.

Så kommer den ene selgeren bak og sier: "beklager, men den sykkelen er solgt".
"Jeg vet det. Det er jeg som har kjøpt den", svarer jeg.
"Nei, du skjønner........jeg solgte den sykkelen til en annen en i gårkveld......" sier hun.
"Hva pokker er det du sier..?....fleiper du eller....?
"Nei, jeg fleiper ikke med sånt. Men det kom en kar inn hit i gårkveld og hadde med seg cash, så jeg solgte sykkelen".
Jeg stusser noen sekunder, har ikke helt fått med meg hva det er hun sier. Skjønner det ikke helt. "Men", sier jeg, "jeg hadde jo allerede kjøpt sykkelen? Du kan jo ikke selge min sykkel! Du må kontakte han andre og si at sykkelen allerede var solgt".
Men nei, det går visst ikke. Han betalte kontant og var først til å skrive under papirene så sykkelen var hans, ikke noe å få gjort med det.


Er dette virkelig vanlig praksis hos Yamaha? En skikkelig råtten cowboy-kultur som har fått vokst frem på grunn av alt for snille kunder?
Jeg har fått høre mye rart og lignende historier av folk som har vært i kontakt med Jeco-mc i Oslo, og fått et lignende inntrykk selv en gang jeg var innom og tittet på sykler der. men jeg håpte det kun var Jeco som oppførte seg slik og ikke at det var noe som gjenspeilet Yamaha generelt (med unntak av Yamaha Moss som er Vinterbro's rake motsetning)
Er virkelig Yamaha så pengegriske at man kan risikere å ikke få sykkelen man har kjøpt hvis det i mellomtiden kommer noen og vifter med tusenlapper? (Der jeg kommer fra har vi ett ord på slike folk, men det skal jeg ikke skrive her).
Dette burde jo være innteresant for de store bankene også, blant annet DnbNor som lånefinansierer syklene hos Yamaha Vinterbro.
Jeg mener også at det er en brudd på en juridisk bindende avtale mellom forhandler og kunde når forhandleren gir blanke f**n i en avtale og selger til førstemann med cash. Som en jurist jeg pratet med sa: "en underskrift på kontrakten er jo en konsenkvens av at det i forkant ble inngått en avtale om kjøp av motorsykkel og her har tydeligvis ikke Yamaha Vinterbro holdt seg til sin del av avtalen".

Er det noen andre som har opplevd lignende ting hos Yamaha?

[Winalot]

For en møkkapraksis (beklager ordbruken)!

Jeg kan virkelig ikke se at dette kan være en vanlig praksis hos Yamaha. Dette førstemann til mølla gjelder jo vanligvis, men når en forhandler har sagt at de skal holde den av, så skal den holdes av. En muntlig avtale er også en bindende avtale, den er bare vanskeligere å bevise. Jeg ville iallefall bedt om å få snakke med hennes overordnede og fått et skikkelig oppgjør muntlig style selvfølgelig

[Dominator]

Det går bare ikke an. Sett opp alle utgifter du har hatt i forbindelse med "kjøpet". Send faktura og henvis til brudd på inngått avtale av dato dd.mm.åå.

Drosje Eidsvoll-Vinterbro t/r X km
Tapt arbeidsinntekt X timer
Utgifter i forbindelse med opptak av lån (Tinglysningsgebyr, etableringsgebyr ++)

Driter de i å betale sender du ny faktura etter en måned med et saftig purregebyr. Betaler de fortsatt ikke sender du bare beløpet til inkasso. Betaler de fortsatt ikke er det namsmannen og skifteretten neste. Får de begjæring om konkurs tror jeg ikke de nøler med å få betalt fort som f.

(Leste om en kar som fakturerte et privat parkeringsselskap for urettmessig bøtelegging. De var ikke sene om å betale mannens faktura da namsmannen innkalte dem til konkursbegjæring)

[Gixxerman]

Fy faen jeg tror virkelig ikke det jeg leser her nå Når skal disse folka skjønne at nå har de ikke bare mistet én kunde, nei de har mistet alle kundene som du som skuffet kunde snakker til. Det blir jo en del når man poster ting på nettet.
Nei du har min dypeste medfølelse, det her er pill råttent

[SoloTwin]

Dette er uhørt!

Lurer på om du har redd. En avtale er brutt fra forhandler, og lurer derfor på om du skulle hatt kompansasjon eller noe... Eller om de MÅ skaffe deg en annen (tilsvarende sykkel)?

Ta kontakt med en jurist, eller forbrukerrådet og forhør deg.
Du får nok ikke sykkelen men tror du kanskje (om du er heldig) få en slags kompansasjon for tapet ditt, og for brudd på avtale.

Prøv! Ring!

Og fortell oss hvordan det går underveis.

Lykke til!!!!

UHØRT!!!

[SoloTwin]

(Råder alle som skal innom der og spørre;
Er det virkelig sant at dere har brutt avtaler og solgt sykler rett foran nesen på selgeren dere har inngått avtale med? Gjør dere virkelig slikt?
DET skal i allefall jeg!
Så kan de få unnskylde seg, føle seg ille til motet, og forstå at rykter kan nå langt, og lenge, og må være lite lukrativt for butikken. Jeg støtter denne saken med det i allefall. Flaue kan de bli. Dette skal de få "merke"! Og jeg forteller gjerne denne "historien" videre.
Som sagt lykke til videre uansett hva du gjør med det. )

[Cartman]

Enig med Gruzzi, ikke la dem tro at det "bare" er en kunde som vet om slike saker, dette burde de selv tatt ansvar for og fikset opp i... skaffet ny sykkel til en av dere, og gitt stor rabatt for mye kluss..

Leste historien din med smil om munnen i starten, kjente meg så altfor godt igjen.. forstår GODT at du er skuffet.. selv hadde jeg ikke forlatt butikken før selger hadde fått en lusing, og jeg hadde fått snakket med sjefen.. slikt går ikke ann

[Gixxerman]

De burde heller hatt den samtalen med han andre karen. De burde ha fikset en annen tilsvarende sykkel til ham istedenfor. Punktum !

EDIT: Fant hun her... om du er interessert da

...Jobber nå som selger på Yamaha Vinterbro

[Fidel]

Jajjamenn... Fint å se på, bevares, men jeg tror jeg hadde betakket meg for ansatte som "profilerte" firmaet på en slik måte

Men så er det kanskje ikke sånne gamlinger som meg de retter "markedsføringen" inn på heller, da.

[Banditbiker]

.

[Desmo]

Har også hatt en følelse av,noen ganger,at mine penger ikke er gode nok. Mens andres derimot.....

[Jalmar]

Har også hatt en følelse av,noen ganger,at mine penger ikke er gode nok. Mens andres derimot.....

hvilken valuta bruker dere på Toten nu for tiden?

[Desmo]

Har også hatt en følelse av,noen ganger,at mine penger ikke er gode nok. Mens andres derimot.....

hvilken valuta bruker dere på Toten nu for tiden?

Riksdaler..... HVIS vi ikke bytter ting og tjenester.
SKØYER'N!

[Bulldog]

Sliter fremdeles med kjærlighetssorg, men det ser ut som (foreløpig ihvertfall) om Yamaha Vinterbro har skjønt at dem gjorde en skikkelig brøler og prøver å rette opp dette.
Siste nytt om saken virker faktisk lovendes, og hvis det jeg har blitt lovet i dag faktisk viser seg å stemme så kan kanskje dette få en happy ending allikevel.
Men prate kan alle gjøre, jeg venter til noe faktisk er skjedd før jeg pøser ut med lovord om saken. Skal kontakte dem på mandag så får vi se....

Nå skal jeg ihvertfall ut og polere Viragoen mens jeg nipper til en iskald Redbull.....


Riktig god helg alle sammen og kjør forsiktig!

[SoloTwin]

Lykke til!
Håper du likevel blir fornøyd.