Grus i Europa 2022
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Grus i Europa 2022
Noen bilder fra en tynt planlagt, og relativt spontan Europaturne, sammen med Sheriffen og deputy'en.
Vi var på en måte The Good, The Bad and The Ugly
Ved avgang fra hytta mi, fredag morgen
Ingen voldsom oppfinnsomhet mtp på valg av sykkel, men der er nå engang kun EN sykkel som er best
På kaien i Kr.sand. Fikk mye oppmerksomhet for knastedekkene vi hadde bakpå
Luksusliv i Annecy--- etter at vi hadde bytta dekk på tre sykler.
Gikk 1,5 timer med å bytte dekk på tre framfelger, og tre bakfelger.
Bra fornøyd med innsatsen
Som vanlig var undertegnede sistemann Her er vi på vei opp til Col de Sommelier, en grusvei som ender opp i... Col de Sommelier. På grensa mellom IT og FR.
Er blindvei da, så må kjøre tur retur.
I Bardonecchia fikk vi selskap av Knut Jakob som har tilbrakt sommeren der sør.
Han viste oss rundt i fjella rundt Bardonecchia, til stor begeistring for oss førstereisgutter
Tre sorte får, og hyrden som leder de svake gjennom mørkets dal
Så var vi opp til Colle delle Finestre, og kjørte hele dagen oppi fjellet der, på Assietta Kamstrasse, ned til Sestriere på lunch, og så mer "fjellrangling etterpå. Hit vil jeg definitivt tilbake til
Møtte en Africa Twin oppi fjellet der, så vi kan slå fast at det FINNES andre sykler enn GS(A) der ute, de er bare fryktelig vanskelig å få øye på Mer bilder kommer når jeg har en ledig stund eller to
Vi var på en måte The Good, The Bad and The Ugly
Ved avgang fra hytta mi, fredag morgen
Ingen voldsom oppfinnsomhet mtp på valg av sykkel, men der er nå engang kun EN sykkel som er best
På kaien i Kr.sand. Fikk mye oppmerksomhet for knastedekkene vi hadde bakpå
Luksusliv i Annecy--- etter at vi hadde bytta dekk på tre sykler.
Gikk 1,5 timer med å bytte dekk på tre framfelger, og tre bakfelger.
Bra fornøyd med innsatsen
Som vanlig var undertegnede sistemann Her er vi på vei opp til Col de Sommelier, en grusvei som ender opp i... Col de Sommelier. På grensa mellom IT og FR.
Er blindvei da, så må kjøre tur retur.
I Bardonecchia fikk vi selskap av Knut Jakob som har tilbrakt sommeren der sør.
Han viste oss rundt i fjella rundt Bardonecchia, til stor begeistring for oss førstereisgutter
Tre sorte får, og hyrden som leder de svake gjennom mørkets dal
Så var vi opp til Colle delle Finestre, og kjørte hele dagen oppi fjellet der, på Assietta Kamstrasse, ned til Sestriere på lunch, og så mer "fjellrangling etterpå. Hit vil jeg definitivt tilbake til
Møtte en Africa Twin oppi fjellet der, så vi kan slå fast at det FINNES andre sykler enn GS(A) der ute, de er bare fryktelig vanskelig å få øye på Mer bilder kommer når jeg har en ledig stund eller to
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4564
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: Grus i Europa 2022 - Nå MED bilder i innlegget
Fin begynnelse på turbeskrivelsen.
We want moore..
We want moore..
Re: Grus i Europa 2022 - Nå MED bilder i innlegget
Herlig turbeskrivelse og som alltid krydret med gode bilder. Dette passet ypperlig som frokost lektyre.
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
For å hoppe litt tilbake, vi var inn i dette lille kapellet, som er bygget til ære for Saint Anne (Saint = helgen, hellig) som er skytsengel/beskytter for de reisende. Det er jo oss. Tente tre lys a 1 euro, og håpet det skulle gi oss hell og lykke
I Annecy hadde vi det vi trodde blei turens beste måltid, og klinka til med en MEGET oppegående rødvin til maten. Snakk om "fløyel i munnen" altså, jeg har fortsatt gåsehud på neglene etter den smaksopplevelsen En liten photoshoot før vi kjørte videre. Her må du bare ta turen om du får muligheten
Oppe på Assietta Kamstrasse fikk vi selskap av fire tyskere på kompistur.
Så her ser dere line-up'en, fire stk GSA 1250 HP edition, og fire GS 1200 HP2
DET er lekre sykler altså, kanskje noe av det frekkeste jeg vet. 180 kg på en diger boxersykkel, det går altså an
eneste hinder er jo prisen, de koster fra 20 000 Euro og oppover (ligger tre stk på mobile.de
Gamle forsvarsverk ligger overalt oppi fjellet her, og det legger til litt interessant historie i opplevelsen av å ferdes her Var en sving nedom Sestriere og spiste lunch, og jeg sjekket ut hotellet vi har bestillt til neste år skiferie.
Er bare å begynne å glede seg
Så skulle vi opp til Forte Jafferau, men det viste seg at det var stengt for motorisert ferdsel der på tirsdager.
Dette visste guiden (hyrden), men alle veit jo at italienske forbud kun er å regne som gode råd.
Vel.... det kosta penger å kjøre der på feil dager, og vi måtte love bot og bedring.
124 Euro fattigere tuslet vi slukøret ned til Bardonecchia igjen, og mens vi "tuslet" begynte det å regne og tordne...
jammen godt vi fikk bot, for det hadde vært utrivelig på toppen i denne stunda.
Vi tar det igjen imorgen tidlig
De fleste vet jo at jeg er glad i god mat og vin... og heldigvis viste det seg at Sheriffen og deputy'en hadde de samme referansene.I Annecy hadde vi det vi trodde blei turens beste måltid, og klinka til med en MEGET oppegående rødvin til maten. Snakk om "fløyel i munnen" altså, jeg har fortsatt gåsehud på neglene etter den smaksopplevelsen En liten photoshoot før vi kjørte videre. Her må du bare ta turen om du får muligheten
Oppe på Assietta Kamstrasse fikk vi selskap av fire tyskere på kompistur.
Så her ser dere line-up'en, fire stk GSA 1250 HP edition, og fire GS 1200 HP2
DET er lekre sykler altså, kanskje noe av det frekkeste jeg vet. 180 kg på en diger boxersykkel, det går altså an
eneste hinder er jo prisen, de koster fra 20 000 Euro og oppover (ligger tre stk på mobile.de
Gamle forsvarsverk ligger overalt oppi fjellet her, og det legger til litt interessant historie i opplevelsen av å ferdes her Var en sving nedom Sestriere og spiste lunch, og jeg sjekket ut hotellet vi har bestillt til neste år skiferie.
Er bare å begynne å glede seg
Så skulle vi opp til Forte Jafferau, men det viste seg at det var stengt for motorisert ferdsel der på tirsdager.
Dette visste guiden (hyrden), men alle veit jo at italienske forbud kun er å regne som gode råd.
Vel.... det kosta penger å kjøre der på feil dager, og vi måtte love bot og bedring.
124 Euro fattigere tuslet vi slukøret ned til Bardonecchia igjen, og mens vi "tuslet" begynte det å regne og tordne...
jammen godt vi fikk bot, for det hadde vært utrivelig på toppen i denne stunda.
Vi tar det igjen imorgen tidlig
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Re: Grus i Europa 2022
Skulle gjerne reist tilbake til 2007 og kjøpt 1 HP2 og 1 X Challange
Blir dårlig av å se slike flotte turbilder
Blir dårlig av å se slike flotte turbilder
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Da bør du kanskje ikke se de neste innleggene
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Neste morgen ja, da hadde vi tenkt oss sør- og vestover.
Men siden vi ikke kom oss opp på Forte Jafferau kvelden før (takk og lov i det regnværet som kom) så skulle vi opp dit først.
Syklene var ferdig pakka før frokost kl 08. Maten inntaes i kjøreklær, og så skal vi opp igjen.
Og for en morgen... rett og slett ettpar gyldne timer
Vel nede igjen, gikk turen igjennom Bardonecchia, og sørover mot-- og over Col de Echelle.
Ikke noe stort, spektakulært eller høyt. Bare koselig.
Knut hadde vært oppom i campingvogna si, som står parkert oppe på en campingplass i dalen der, og sammen drog vi til Briancon, og videre til COl d*Izoard. Berømt for sitt månelandskap på toppen.
Og perfekte asfalt... flere ganger har Tour'en gått over her, og der de folka skal sykle er ikke asfalten av vestnorsk bygdestandard.
Jeg kjører det jeg kan oppover, men klarer ikke å riste av meg Sheriffen. Ikke deputy'en heller for den del, så vi ankommer samlet til toppen.
Knut var et stykke bak. Ikke fordi han kjører seint, men han måtte innom en butikk.
Så hadde vi lunch i det fri, i deilig temperatur og sol, og alt vi liker. Manglet bare en flaske vin. Eller øl
Vi fikk nå brukt det aller meste av dekkene iallefall.
Etter lunch kjørte vi ned, og fortsatte med Col de Vars. På vei hit kjørte vi rolig, helt til en østeriker på en R1250RS drog forbi.
Sheriffen var i front, med meg like bak.
Det gikk plutselig ikke så rolig lengre. I lange sveipende kurver var vi stadig nedi med fothvilerne og TClampa blinket som på et discotek.
På toppen parkerte vi ved kafeen, og den eldre herren med RS, kom bort og slo av en prat.
"Whaaaat, are you riding with crosstires???? you maniacs" (må leses med tysk aksent, ala "Herr Flick" i Allo Allo.)
gubben var et stykke oppi 70åra, og koste seg med turer flere ganger i måneden.
Når jeg blir voksen vil jeg bli som han
Col du Vars legges bak oss, for nå kommer en godbit jeg har hatt lyst på en stund.
Col De Parpallion. Med den lange svarte våte glatte tunnellen på toppen.
Vi drar avgårde i den retningen. Tar av til høyre, og asfalt blir til hullete asfalt, til asfalt som bare delvis er tilsstede, til fin grusvei, grov grusvei og videre... jeg vet ikke hva det kalles. Men oppover gikk det. Hele veien.
Fine karer på toppen.
Og tunnellen? Litt nedtur. Svart og stedvis glatt, men ikke noe spesielt utfordrende.
På andre sia hang tåke, men vi fant vegen og på denne sida var det bedre standard.
Møtte en VW Tiguan på vei opp, og det tok jo litt av gleden fra oss.
Resten av dagen gikk med til å komme seg vestover mot neste "prosjekt"
Vi overnatta i en søvnig by som heter Seynes, på et enda mer søvnig hotel.
Hotel Modern -- neida, det er ikke det Neste dag- i neste innlegg
Men siden vi ikke kom oss opp på Forte Jafferau kvelden før (takk og lov i det regnværet som kom) så skulle vi opp dit først.
Syklene var ferdig pakka før frokost kl 08. Maten inntaes i kjøreklær, og så skal vi opp igjen.
Og for en morgen... rett og slett ettpar gyldne timer
Vel nede igjen, gikk turen igjennom Bardonecchia, og sørover mot-- og over Col de Echelle.
Ikke noe stort, spektakulært eller høyt. Bare koselig.
Knut hadde vært oppom i campingvogna si, som står parkert oppe på en campingplass i dalen der, og sammen drog vi til Briancon, og videre til COl d*Izoard. Berømt for sitt månelandskap på toppen.
Og perfekte asfalt... flere ganger har Tour'en gått over her, og der de folka skal sykle er ikke asfalten av vestnorsk bygdestandard.
Jeg kjører det jeg kan oppover, men klarer ikke å riste av meg Sheriffen. Ikke deputy'en heller for den del, så vi ankommer samlet til toppen.
Knut var et stykke bak. Ikke fordi han kjører seint, men han måtte innom en butikk.
Så hadde vi lunch i det fri, i deilig temperatur og sol, og alt vi liker. Manglet bare en flaske vin. Eller øl
Vi fikk nå brukt det aller meste av dekkene iallefall.
Etter lunch kjørte vi ned, og fortsatte med Col de Vars. På vei hit kjørte vi rolig, helt til en østeriker på en R1250RS drog forbi.
Sheriffen var i front, med meg like bak.
Det gikk plutselig ikke så rolig lengre. I lange sveipende kurver var vi stadig nedi med fothvilerne og TClampa blinket som på et discotek.
På toppen parkerte vi ved kafeen, og den eldre herren med RS, kom bort og slo av en prat.
"Whaaaat, are you riding with crosstires???? you maniacs" (må leses med tysk aksent, ala "Herr Flick" i Allo Allo.)
gubben var et stykke oppi 70åra, og koste seg med turer flere ganger i måneden.
Når jeg blir voksen vil jeg bli som han
Col du Vars legges bak oss, for nå kommer en godbit jeg har hatt lyst på en stund.
Col De Parpallion. Med den lange svarte våte glatte tunnellen på toppen.
Vi drar avgårde i den retningen. Tar av til høyre, og asfalt blir til hullete asfalt, til asfalt som bare delvis er tilsstede, til fin grusvei, grov grusvei og videre... jeg vet ikke hva det kalles. Men oppover gikk det. Hele veien.
Fine karer på toppen.
Og tunnellen? Litt nedtur. Svart og stedvis glatt, men ikke noe spesielt utfordrende.
På andre sia hang tåke, men vi fant vegen og på denne sida var det bedre standard.
Møtte en VW Tiguan på vei opp, og det tok jo litt av gleden fra oss.
Resten av dagen gikk med til å komme seg vestover mot neste "prosjekt"
Vi overnatta i en søvnig by som heter Seynes, på et enda mer søvnig hotel.
Hotel Modern -- neida, det er ikke det Neste dag- i neste innlegg
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Re: Grus i Europa 2022
Femmenalt Kant1, helt femmenalt. Ser ut som en særdeles flott tur
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Neste morgen var vi avgårde før kl 09. Turen gikk på småveier, på deilig svingete asfalt gjennom små daler og kløfter, og gjennom fine jordbruksområder der vinranker og oliventrær dominerte
Ca midt på dagen bestemte vi oss for å ta endel mil på motorvei, så vi fikk litt effektiv forflytning, og på halve dagen kjørte vi ca 2/3 av dagens distanse.
De siste timene gikk helt ut mot middelhavet, mot slutten på svært så svingete asfalt i retning landsbyen Casquades, der vi hadde booka hotel, og der starter også ACT Pyreneene
Hadde oss ein real middag, og dessert... er like naturlig som å ta et glass vin
Neste morgen var vi tidlig oppe og avgårde ut til Cap de Creus, som er det østligste punktet du kan kjøre til i Spania.
Soloppgangen måtte foreviges.
Vegen ut, var stengt på ett eller annet vis, men Sheriffen visste råd mot slikt. uten at jeg har tenkt å utdype det noe videre
Så begynte ACT eventyret, først på superdeilige svingete asfaltveier, og etterhvert på noen kortere og rolige grus-seksjoner, som varmet oss opp mot den første "utfordringen", en perverst svingete grusvei opp på en fjelltopp med ei radiomast i enden av vegen (som var bygget i betong den siste kilometeren) Turen gikk i pent vær, stort sett, men mot slutten skya det over, og like etter vi hadde parkert i ein fin liten landsby, kom tordenværet.
Men da satt vi under tak og koste oss med "5-pilsen"
Bare forretten var en av dagens høydepunkter... Foie de Gras, eller gåselever. En av de beste jeg har smakt... yummuyyyy
Her på dette hotellet blei vi tatt imot som konger, og maten var alle tiders.
Og heile natta var det lyn og torden utenfor, så syklene fikk vaska seg
Ca midt på dagen bestemte vi oss for å ta endel mil på motorvei, så vi fikk litt effektiv forflytning, og på halve dagen kjørte vi ca 2/3 av dagens distanse.
De siste timene gikk helt ut mot middelhavet, mot slutten på svært så svingete asfalt i retning landsbyen Casquades, der vi hadde booka hotel, og der starter også ACT Pyreneene
Hadde oss ein real middag, og dessert... er like naturlig som å ta et glass vin
Neste morgen var vi tidlig oppe og avgårde ut til Cap de Creus, som er det østligste punktet du kan kjøre til i Spania.
Soloppgangen måtte foreviges.
Vegen ut, var stengt på ett eller annet vis, men Sheriffen visste råd mot slikt. uten at jeg har tenkt å utdype det noe videre
Så begynte ACT eventyret, først på superdeilige svingete asfaltveier, og etterhvert på noen kortere og rolige grus-seksjoner, som varmet oss opp mot den første "utfordringen", en perverst svingete grusvei opp på en fjelltopp med ei radiomast i enden av vegen (som var bygget i betong den siste kilometeren) Turen gikk i pent vær, stort sett, men mot slutten skya det over, og like etter vi hadde parkert i ein fin liten landsby, kom tordenværet.
Men da satt vi under tak og koste oss med "5-pilsen"
Bare forretten var en av dagens høydepunkter... Foie de Gras, eller gåselever. En av de beste jeg har smakt... yummuyyyy
Her på dette hotellet blei vi tatt imot som konger, og maten var alle tiders.
Og heile natta var det lyn og torden utenfor, så syklene fikk vaska seg
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Setcases _ the morning after:
Vi våkner til nye tordenskrell og øspøs regnvær.
Sjekker værmeldingen, og den sier det skal være tørt nå, og resten av dagen skal bli kjempefin.
vi har det ikke kjempetravelt, og ligger en time til, før frokosten roper på oss.
og i mellomtida.. ordner været seg.
Da er vi klare. med hint av blå himmel som reisefølge
Og det tar ikke lange tida før sola tar kontrollen
Litt lengre vest, der åsene reiser seg opp og blir til fjell, ser det ikke ut som det har regnet så mye. Fuktig grus støver mindre, og om det er ørlite glattere, lever vi fint med det Mye av denne dagen gikk på veier av tilsvarende standard: Dagens etappe er ikke så mange km, rundt 200. Så i rimelig tid var vi framme i Andorra.
Her blei det shopping, øling, ein kamerat fra Voss har bosatt seg i Andorra, (og driver konsulentfirmaet sitt derfra) og han stakk innom for å hilse på landsmenn som var langt heimefrå. Og det må innrømmes, det blei seint, det blei fuktig, og vi sov lenge neste morgen Men vi kom oss avgårde rundt kl 11, og fra Andorra gikk det rett til fjells- Her er vi på grensa mellom Spania og Andorra (ser mot Andorra) og skal til og kjøre den gamle smuglerruta. Og den var BRA altså Utsikt mot Spania Enkleste er å komme NED denne vegen. Mil etter mil etter... Måtte selvsagt opp på denne toppen her, det er en "må ha" opplevelse når man kjører ACT Pyreneene På vei ned herfra blei vi liggende bak en dust i en Dacia Duster (såklart)
Han hadde ingen planer om å sleppe raskere kjøredoninger forbi, og irritasjonen steg og steg.
Til slutt så bare kjørte jeg forbi han uti terrenget, og neste gang vegen var brei nok, stilte jeg meg på tvers, så han måtte stoppe, og de andre to smatt forbi.
Ærlig talt. Mangel på folkeskikk.
Men når ikke foreldrene kan lære ungene sine folkeskikk, så tar Onkel Olav ansvar
Men vi kommer oss ned i lavere strøk, før vegen for alvor stiger til himmels.
Og for noen vakre fjell, man blir lamslått... GSAngela i sitt rette element. Legg merke til dyrene i himmelsynet, over veien der oppe Slik folkens... slik kan man også kjøre og i neste innlegg kommer sikkert flere fine bilder
Vi våkner til nye tordenskrell og øspøs regnvær.
Sjekker værmeldingen, og den sier det skal være tørt nå, og resten av dagen skal bli kjempefin.
vi har det ikke kjempetravelt, og ligger en time til, før frokosten roper på oss.
og i mellomtida.. ordner været seg.
Da er vi klare. med hint av blå himmel som reisefølge
Og det tar ikke lange tida før sola tar kontrollen
Litt lengre vest, der åsene reiser seg opp og blir til fjell, ser det ikke ut som det har regnet så mye. Fuktig grus støver mindre, og om det er ørlite glattere, lever vi fint med det Mye av denne dagen gikk på veier av tilsvarende standard: Dagens etappe er ikke så mange km, rundt 200. Så i rimelig tid var vi framme i Andorra.
Her blei det shopping, øling, ein kamerat fra Voss har bosatt seg i Andorra, (og driver konsulentfirmaet sitt derfra) og han stakk innom for å hilse på landsmenn som var langt heimefrå. Og det må innrømmes, det blei seint, det blei fuktig, og vi sov lenge neste morgen Men vi kom oss avgårde rundt kl 11, og fra Andorra gikk det rett til fjells- Her er vi på grensa mellom Spania og Andorra (ser mot Andorra) og skal til og kjøre den gamle smuglerruta. Og den var BRA altså Utsikt mot Spania Enkleste er å komme NED denne vegen. Mil etter mil etter... Måtte selvsagt opp på denne toppen her, det er en "må ha" opplevelse når man kjører ACT Pyreneene På vei ned herfra blei vi liggende bak en dust i en Dacia Duster (såklart)
Han hadde ingen planer om å sleppe raskere kjøredoninger forbi, og irritasjonen steg og steg.
Til slutt så bare kjørte jeg forbi han uti terrenget, og neste gang vegen var brei nok, stilte jeg meg på tvers, så han måtte stoppe, og de andre to smatt forbi.
Ærlig talt. Mangel på folkeskikk.
Men når ikke foreldrene kan lære ungene sine folkeskikk, så tar Onkel Olav ansvar
Men vi kommer oss ned i lavere strøk, før vegen for alvor stiger til himmels.
Og for noen vakre fjell, man blir lamslått... GSAngela i sitt rette element. Legg merke til dyrene i himmelsynet, over veien der oppe Slik folkens... slik kan man også kjøre og i neste innlegg kommer sikkert flere fine bilder
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Re: Grus i Europa 2022
Virker som om dere har vært på en fabelaktig tur
Og når det i tillegg klaffer med været vil jo sitatet fra Olsenbanden passe perfekt: Helmax
Og når det i tillegg klaffer med været vil jo sitatet fra Olsenbanden passe perfekt: Helmax
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Turen gikk mye i høyden på dag 2 og 3, langs ACT'en, ja også dag 4, men i litt mindre grad, vi var lengre vest, med lavere fjell
Her er Bjørn og Anders på vei langs med ein nydelig vegstrekning som låg på ca 2300moh
Hester møtte vi flere plasser, litt halvville, men flotte dyr <3
Noen plasser delte ruta seg i to alternativer, og denne gang valgte vi "feil", da vi havna i et asfaltpass og ikke på en heftigere grusvei over et fjell, som enda opp nedi en ski-landsby lengre framme.
Men det blei en fin kjøreopplevelse også, svingene var perfrekke (Bevist skrivefeil, om du forstår, så vet du hva jeg vil fram til )
Tilslutt var vi framme i en fin liten landsby, fikk oss bra med øl, et flott rom, og tilogmed litt mat, like før de stengte.
Rusletur i gamlebyen rett før stengetid
Her er Bjørn og Anders på vei langs med ein nydelig vegstrekning som låg på ca 2300moh
Hester møtte vi flere plasser, litt halvville, men flotte dyr <3
Noen plasser delte ruta seg i to alternativer, og denne gang valgte vi "feil", da vi havna i et asfaltpass og ikke på en heftigere grusvei over et fjell, som enda opp nedi en ski-landsby lengre framme.
Men det blei en fin kjøreopplevelse også, svingene var perfrekke (Bevist skrivefeil, om du forstår, så vet du hva jeg vil fram til )
Tilslutt var vi framme i en fin liten landsby, fikk oss bra med øl, et flott rom, og tilogmed litt mat, like før de stengte.
Rusletur i gamlebyen rett før stengetid
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3208
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Grus i Europa 2022
Neste morgen var vakker fra begynnelsen, vi var tidlig avgårde (litt etter kl 08) og etter 20 km på en større asfaltvei, var vi rett på gruskjøret, oppover en åsrygg som bestod av rød sandstein. Spesielt, men vakkert, i morgensola
Etterhvert var vi opp i høyfjellet for siste gang på ACT Pyreneene. Men det var like nydelig, selv om vi ikke var så høyt oppe som tidligere. Det var tydelig at det var mer trafikk, for oppe i høyden var veien kledd med betong, noe som nok reduserte behovet for vedlikehold Etthvert var det slutt på høyfjell, og turen gikk langs en supersvingete asfaltvei, nede i en slags canyon.
Kjøring og naturopplevelse var i toppklasse.
Så tok vi igjen en danske, som stod og grua seg i starten av et 100 meter lang gjørmeparti.
Men fyren grua seg til ingen nytte, når vel HardAnger AdventureTeam hadde kommet seg igjennom med variende eleganse, danset han seg over, så lett som ingenting. GS...du vet
Så blei det tid for lunch... dvs, det hadde vært tid for lunch en stund, men ikke hadde vi sett noen passende steder å stoppe, og ikke hadde vi hatt lyst å stoppe heller, slik vi kosa oss på veien.
Men når sulten tok overhånd, var det siesta i Spaniens varme land. Vi var allerede kommet fram til endepunktet på dagens etappe, og hotellet og restauranten var stengt fram til kl 18.
Den gamle byen var bygget i stein, vakker og rustikk... men uten noe som var åpent var det ikke hverken vått eller tørt å oppdrive
"Fåkk it, vi ruller videre", sa jeg, og de andre var enige
Det gjorde vi, mye av ettermiddagen gikk på svingete asfalt, med noen kortere gruspartier. Helt tydelig mer folk og bebyggelse her i vestenden av ACTen.
Vi enda opp på en campingplass. Fikk oss en slags leilighet, og tok del i landsbyfesten.
Vi gjorde det selvsagt på vår måte, kule som vi er. Holdt oss til cerveza og GT i vente av at matserveringen skulle åpne opp.. og kl 20..., da stod det tre meeeeget oppegående hamburgesas på bordet
Vi var tidlig under teppet denne kvelden, litt susete i hodet, trøtte etter en laaang dag, og vi ville komme oss avgårde tidlig imorgen.
Enigheten var total om avgang før kl 07.
Det får bli frokost på veien, men vi sikra oss litt "startgass" (Cola) i baren før vi la oss.
Neste morgen, idet natta løsner grepet, og en lyseblå himmel tar form over åsene, ruller vi ut fra campingen, og videre vestover. Dagslyset kommer oss i møte, og morgen er vidunderlig. Til å begynne med er det myyyye svingete asfalt, så kommer noen kortere, og en lengre grusvei utover dagen.
Like før sola kommer opp Bjørn ruller inn i soloppgangen
Vi passerer grensa til Frankrike, og stopper i en liten koselig by, og nyter en fantastisk frokost på en utekafe.
Slike øyeblikk altså... mmm
De siste bildene var turen kommer plutselig
Etterhvert var vi opp i høyfjellet for siste gang på ACT Pyreneene. Men det var like nydelig, selv om vi ikke var så høyt oppe som tidligere. Det var tydelig at det var mer trafikk, for oppe i høyden var veien kledd med betong, noe som nok reduserte behovet for vedlikehold Etthvert var det slutt på høyfjell, og turen gikk langs en supersvingete asfaltvei, nede i en slags canyon.
Kjøring og naturopplevelse var i toppklasse.
Så tok vi igjen en danske, som stod og grua seg i starten av et 100 meter lang gjørmeparti.
Men fyren grua seg til ingen nytte, når vel HardAnger AdventureTeam hadde kommet seg igjennom med variende eleganse, danset han seg over, så lett som ingenting. GS...du vet
Så blei det tid for lunch... dvs, det hadde vært tid for lunch en stund, men ikke hadde vi sett noen passende steder å stoppe, og ikke hadde vi hatt lyst å stoppe heller, slik vi kosa oss på veien.
Men når sulten tok overhånd, var det siesta i Spaniens varme land. Vi var allerede kommet fram til endepunktet på dagens etappe, og hotellet og restauranten var stengt fram til kl 18.
Den gamle byen var bygget i stein, vakker og rustikk... men uten noe som var åpent var det ikke hverken vått eller tørt å oppdrive
"Fåkk it, vi ruller videre", sa jeg, og de andre var enige
Det gjorde vi, mye av ettermiddagen gikk på svingete asfalt, med noen kortere gruspartier. Helt tydelig mer folk og bebyggelse her i vestenden av ACTen.
Vi enda opp på en campingplass. Fikk oss en slags leilighet, og tok del i landsbyfesten.
Vi gjorde det selvsagt på vår måte, kule som vi er. Holdt oss til cerveza og GT i vente av at matserveringen skulle åpne opp.. og kl 20..., da stod det tre meeeeget oppegående hamburgesas på bordet
Vi var tidlig under teppet denne kvelden, litt susete i hodet, trøtte etter en laaang dag, og vi ville komme oss avgårde tidlig imorgen.
Enigheten var total om avgang før kl 07.
Det får bli frokost på veien, men vi sikra oss litt "startgass" (Cola) i baren før vi la oss.
Neste morgen, idet natta løsner grepet, og en lyseblå himmel tar form over åsene, ruller vi ut fra campingen, og videre vestover. Dagslyset kommer oss i møte, og morgen er vidunderlig. Til å begynne med er det myyyye svingete asfalt, så kommer noen kortere, og en lengre grusvei utover dagen.
Like før sola kommer opp Bjørn ruller inn i soloppgangen
Vi passerer grensa til Frankrike, og stopper i en liten koselig by, og nyter en fantastisk frokost på en utekafe.
Slike øyeblikk altså... mmm
De siste bildene var turen kommer plutselig
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Re: Grus i Europa 2022
Kjenner det rykker i reiselysten av å se alle de flotte bildene og skildringene som du alltid evner å gi en gøyal vri
Re: Grus i Europa 2022
Ser ut som dere har kjørt en super runde.
Slike rapporter med flotte bilder og utfyllende tekst lyser opp i høst-regnet
Slike rapporter med flotte bilder og utfyllende tekst lyser opp i høst-regnet