Årets ferie, NN
Re: Årets ferie, NN
Spørs det ... nå viser det seg at det sørligste punkt ikke er Lindesnes, men Pysen.
Det vestligste punkt er ikke Vestkapp, men Holmebåen.
Det østligste punkt er ikke Kibergneset, men Hornøya.
Fatter ikke poenget med de nest ...igste stedene
Det vestligste punkt er ikke Vestkapp, men Holmebåen.
Det østligste punkt er ikke Kibergneset, men Hornøya.
Fatter ikke poenget med de nest ...igste stedene
- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4573
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: Årets ferie, NN
Uffda, utilgivelig miss og et svart hull i lokalkunnskapen der, ja. Legger meg langskinnflatjhn wrote: Denne holmen, Avløysinga ... det har aldri vært noe fyr der, bare ei lykt.
Jeg får skylde på geocaching sine sider, det var de som indikerte fyr der på kartet sitt.
Nuvel, hvorom allting er, Slettnes er nå fortsatt Europas og Norges nordligste fastlandsfyr.
Tar jeg ikke helt feil, er det vel Fruholmen fyr nord for Ingøya som er verdens nordligste fyrstasjon
Re: Årets ferie, NN
Er du sikker på det ?jhn wrote: Men jeg stusset litt over lappe- vs finne-biff ..... på mine trakter heter det finnebiff. Er dette en problematikk som kom samtidig med neger-forbudet?
For orden skyld, vi spiser hverken finner, lapper eller neger med mos.
Hvis vi går utifra at emballasjen til en viss grad forteller om innholdet, så ta en kikk på
Bøtter med jordbærsyltetøy
Stabburmakrell
Leverposteiboksene
Joikakaker
Men sikkert er det at i Finnmark heter det finn(e)biff.
Re: Årets ferie, NN
Eeh .. nei ikke helt, men driter vel egentlig i det så lenge det smaker godt.Jompa wrote:Er du sikker på det ?jhn wrote: Men jeg stusset litt over lappe- vs finne-biff ..... på mine trakter heter det finnebiff. Er dette en problematikk som kom samtidig med neger-forbudet?
For orden skyld, vi spiser hverken finner, lapper eller neger med mos.
Hvis vi går utifra at emballasjen til en viss grad forteller om innholdet, så ta en kikk på
Bøtter med jordbærsyltetøy
Stabburmakrell
Leverposteiboksene
Joikakaker
Men sikkert er det at i Finnmark heter det finn(e)biff.
Men stabburmakrell? Hva er det for noe? Det er jo en litt merkelig ordkombinasjon.
Og en boks joika ... har aldri hørt noe hermetisk joik.
Re: Årets ferie, NN
jhn wrote:Eeh .. nei ikke helt, men driter vel egentlig i det så lenge det smaker godt.Jompa wrote:Er du sikker på det ?jhn wrote: Men jeg stusset litt over lappe- vs finne-biff ..... på mine trakter heter det finnebiff. Er dette en problematikk som kom samtidig med neger-forbudet?
For orden skyld, vi spiser hverken finner, lapper eller neger med mos.
Hvis vi går utifra at emballasjen til en viss grad forteller om innholdet, så ta en kikk på
Bøtter med jordbærsyltetøy
Stabburmakrell
Leverposteiboksene
Joikakaker
Men sikkert er det at i Finnmark heter det finn(e)biff.
Men stabburmakrell? Hva er det for noe? Det er jo en litt merkelig ordkombinasjon.
Og en boks joika ... har aldri hørt noe hermetisk joik.
Stabburmakrell er makrell som er lagret i et stabbur.
Hermetisk joik får du hvis du stenger en joikene same inne i en lufttett container e.l.
Da vil du også kunne konstatere at deg ikke er sant at "en joik tar aldri slutt" for det vil den gjøre
etterhvert som oksygenet i containeren tar slutt.
Men nå syns æ at xu som moderator må minne meg om at denne tråden er i ferd med å havne langt utpå vidda.
En veldig fin tråd, selv med alle avsporingene
Re: Årets ferie, NN
Ok, skjerp dæ
- mekkern
- Posts: 5134
- Joined: 22 Jan 2007 11:05
- MC: "It's an old motorcycle, the wind is supposed to blow your helmet around, it's supposed to leak oil, the brakes should suck, and every now and then, it should scare you so bad you piss your pants."
- Location: Tranby-Lier
Re: Årets ferie, NN
Er dette også et lokalt miljøtiltak, som en form for samisk co2 fangst?Jompa wrote: Hermetisk joik får du hvis du stenger en joikene same inne i en lufttett container e.l.
Da vil du også kunne konstatere at deg ikke er sant at "en joik tar aldri slutt" for det vil den gjøre
etterhvert som oksygenet i containeren tar slutt.
beklager.....
Re: Årets ferie, NN
Helt enig.jhn wrote: Hammerfest har alltid reklamert med "verdens nordligste by" Jeg vet av flere byer som ligger lengere nord.
Jeg har også sett folk påstå Honda Cub er verdens beste motorsykkel ... den å mange andre.
Tigerstaden ... ikke en jævlig tiger
Du må ikke ta reklame så bokstavelig
Man skal ikke hefte seg for mye i detaljene.
For å fortsette linja, Grønland, ikke særlig grønt, Svartisen, ikke særlig svart, og Jomfruland? Eh....Stopper der
Re: Årets ferie, NN
He he, bytta og bytta fru blom.Busa Trond wrote: ....
Har du byttet ut 800 i 1200?
Etter at jeg og arbeidsgiver skilte lag i begynnelsen av sommeren fulgte jeg NAVs anbefalinger om å bruke tiden konstruktivt. Så jeg gikk på en smell, som resulterte i en 1200GSA i garasjen.
Teoretisk var planen å bytte inn K1300GT og F800GS og sitte igjen med 1200GSA.
Men jeg liker jo også 800 veldig godt, så vi får se....
I signaturen min står der hva jeg har i garasjen for øyeblikket.
Men ja, jeg har nå også en -15 1200GSA. Super sykkel
Re: Årets ferie, NN
Dag 4, Tirsdag. Skarsvåg Storslett.
Vi var nå ferdige med Finnmark. NN er fint også videre vest over. Men det er langt hjem, og vi ønsket å være hjemme om ca en uke. Vi valgte derfor å ”transportere” oss retning Lofoten og heller ha en tilgodelapp på Troms og de ytre strøk og kjøre et stykke på E6.
Kirkeporten Camping, Skarsvåg.
Skarsvåg
Været fortsatte der det slutta kvelden før, dvs. strålende sol. Turen tilbake retning Olderfjord og videre E6 over Skaidi til Alta ble en ren parademarsj i fin utsikt ispedd blå himmel og solskinn.
Kommentar overflødig
Der stod turister på nesten hver en odde og fotograferte, og mange har nok fått minner for livet.
Hadde et par beinstrekker underveis, og første ordentlige stopp ble Skaidi (hvor man må velge om man kjører til Alta eller Hammerfest.
I Skaidi var det dags for et næringsrikt måltid.
Etter påfyll av helsekost og kaffe fortsatte vi mot Alta. Der stoppet vi en god stund. Madammen har familie der, og man kan vanskelig kjøre forbi uten å stoppe.
Det er noe med elv og skog som appellerer til urmennesket i en,
Det var således langt på dag før vi fortsatte mot Storslett og Fosselv camping hvor vi hadde reservert hytte.
Det fine været holdt seg, og veien forbi Kåfjord låg bada i sol og veistøv. (pga. veiarbeid).
Eneste som minner om aktiviteten i Kåfjord for over 70 år siden er et lite skilt som peker på veien til Tirpiz museum. Hadde lyst å stoppe for å ta bilder, men kolonnekjøring grunnet veiarbeid gjorde det krøkkete å stoppe.
Litt rart å tenke på at dette stille idylliske stedet en gang var i krigsherrenes fokus og utsatt for flere angrep fra både luft og vann. De store skipene må ha ruvet godt i landskapet. Bombingen hvor de benyttet ”Tallboy” (12000 pund, stridshodet inneholdt 2,4 tonn Torpex, som var det mest explosive de hadde, ca 20% kraftigere enn TNT) må ha laget et himla spetakkel mellom fjella.
Vel, neste gang jeg kommer hit er vel SVV ferdig med sitt, og da skal jeg sette av tid til både bilder og besøk av Tirpiz museet i Kåfjord.
Nå var det bare å følge kortesjen som dilta bak følgebilen og nyte sola og veistøvet.
E6 har sine stunder
Vi stoppa i Burfjord og spiste middag før siste etappe ble foretatt.
Frem til nå hadde været vært praktfullt. E6 går lang Kvænangen et stykke, og nå kunne vi se tåke ut i fjorden. I oppstigninga til Kvenangsfjellet kom vi inn i tåka, og klatra etter hvert over den. Et trolsk syn når man ser at fjorden blir fylt opp av tykk hvit bomull. Ned fra fjellet var det ikke så langt igjen og tåka ble blitt byttet ut med lavt skydekke. Total forandring i løpet av 20 min.
På vei opp Kvenangsfjellet
Fosselv camping er ikke så mye å si om. Da vi ankom og skulle få tildelt nøkkel til hytta stod der en gjest med tydelig opphav fra Vestlandets våteste by. Han var tydeligvis litt begeistra for dama bak disken, uten at situasjonen på noen måte kunne oppfattes som gjensidig begeistring. Vi kom litt i prat med fyren, dvs. han prata og vi lytta. Han kjørte campingvogn og hadde kjørt gjennom Sverige og Finland, og skulle kjøre Norge hjem. Han hadde kjøpt inn masse øl før grensa til Norge, og det var så billig at det var moro å få hodepine.
Virka som om han prøvde å ha det moro.
Vi ble også invitert ned til vogna hans, men meddelte høflig at vi måtte pakke ut av sykkelen og se det an.
Etter å ha brukt litt tid på å tømme sykkelen og sette på kaffevann i hytta banket det på døren.
Der stod vår glade venn og ville by på prøvesmaking av billig gledesvann innkjøpt i Finland.
Det var ikke noe vondt i fyren, han var bare i godt humør og over middels meddelsom, så vi inviterte han inn i hytta og smakte på ”varene”. Det var greit nok, men glir nok uaktet over i historien. Etter å ha snakket (mest lyttet) en stund med vår glade gjest ringte telefonen hans. Han ble etterlyst av sin kompis og tauet tilbake til vogna.
Utover det fikk vi bare rydda litt (slik er det å ha med sjefen på tur, skal f.. rydde hvor hun enn er) og slappet av, og så var den dagen slutt.
Dag 5, Onsdag. Sorslett Lødingen.
Passasjeren våknet opp og var ikke helt i form (ikke noe helsepersonel fra Skiippagurra i nærheten som kunne hjelpe).
Vi bestemte oss derfor å ta enkleste vei til Lødingen, dvs E6.
Lødingen ble valgt fordi der var ledig overnatting. Dette ga oss to alternativ for Lofoten: Enten kjøre Lødingen – Å t/r som en dagstur, eller kjøre til Å og ta kveldsferga fra Moskenes til Bodø.
Passasjeren er ikke serlig motivert for en reise over åpent hav på 3-4 timer, så vi la opp til Lødingen – Å t/r dagen etter.
E6 har fått blandete omtaler i andre strenger og det er ikke så mye å tilføye.
Vi starta fra Fosselv camping med en enkel bevertning innabords og tenkte å stoppe underveis for utvidet frokost. Vi skulle tross alt kjøre E6….
Hva skal man si? Vi kjørt og kjørte. Der var godt utvalg i camingvogner og bobiler, men kafeer var det lite av. Etter hvert ble kaffetørsten nesten prekær, og vi havna på en benk ved et samvirkelag hvor de også solgte bensin. Utvidet frokost ble til medbragt pulverkaffe og rosinboller.
Vi tråkla oss videre, og i Nordkjosbotn stoppa vi for lunch.
Resten av dagen forløp med samme spenningsnivå. Grunnet trafikkmengden var stopp i veikanten for fotografering ikke et alternativ.
Til nå har jeg tatt mange bilder hvor jeg stopper på hvitstripa, setter på varselblink og tar bilder med apparat som ligger i tankvesken. Har passet på å stoppe på steder hvor jeg er synlig for annen trafikk på god avstand i begge retninger.
Været var grått og passasjeren var bare glad for å komme seg fram enklest mulig.
I Bjerkvik forlot vi E6 og slo inn på E10. E10 holder samme spenningsnivå som E6.
Nøytralt sett er det egentlig ikke noe å utsette på verken veien eller naturen rundt nevnte strekninger. Men etter et par dager med blå himmel og veiruter som tar helt pusten fra en blir man blasert. Dette i kombinasjon med grått vær med regn i lufta gjorde dagen til en ren transportetappe.
Spiste dagens siste måltid på Tjeldsundbrua kro.
Vurderte å svippe ut til Harstad og kikke på Adolf kanonen plassert på Trondenes fort. Dette er trolig siste gjenværende 40cm kaliber stor-kanon. De andre rundt omkring i verden ble demontert etter krigen. Kanonen i Harstad ble tatt vare på av frivillige fra forsvaret og er etter sigende fortsatt i god stand og et imponerende skue. Ikke bare kanona, men hele anlegget som ble bygget, inkludert bunkers, ammunisjonslager, optisk sikteutstyr inkludert mekanisk computer for distanse til målet, vind, luft trykk og temperatur. Tyskerne skjøt veldig nøyaktig så lenge de hadde målet i sikte. Radarsiktene deres derimot dugde ikke. Anlegget på Trondenes er absolutt verdt et besøk om man finner slikt spennende. En herlig blanding av grov kaliber våpen og finmekanikk i styringen. Man har faktisk sjekket siktemidlene opp imot moderne lasersikte, og de mekaniske siktene kan måle seg i nøyaktighet med moderne hjelpemiddel (men svært plasskrevende. Hele siktecomputeren dekker 8 -10 kvadrat – meter). Kanonene ble egentlig bygget for å plasseres på tyskernes nyeste krigsskip, Friedrich der Große og Großdeutschland, men skipene ble aldri bygget og man satte kanonene på land som forsvarsverk.
Nåvel, klokka gikk, madammen var ikke motivert og jeg hadde vært der før, så vi kjørte direkte til Lødingen med kun ett kaffestopp. Rasteplassene langs veien manglet konsekvent benker, så det ble stående kaffepause. Ikke optimalt, men greit å kunne strekke på beina.
Vi var nå ferdige med Finnmark. NN er fint også videre vest over. Men det er langt hjem, og vi ønsket å være hjemme om ca en uke. Vi valgte derfor å ”transportere” oss retning Lofoten og heller ha en tilgodelapp på Troms og de ytre strøk og kjøre et stykke på E6.
Kirkeporten Camping, Skarsvåg.
Skarsvåg
Været fortsatte der det slutta kvelden før, dvs. strålende sol. Turen tilbake retning Olderfjord og videre E6 over Skaidi til Alta ble en ren parademarsj i fin utsikt ispedd blå himmel og solskinn.
Kommentar overflødig
Der stod turister på nesten hver en odde og fotograferte, og mange har nok fått minner for livet.
Hadde et par beinstrekker underveis, og første ordentlige stopp ble Skaidi (hvor man må velge om man kjører til Alta eller Hammerfest.
I Skaidi var det dags for et næringsrikt måltid.
Etter påfyll av helsekost og kaffe fortsatte vi mot Alta. Der stoppet vi en god stund. Madammen har familie der, og man kan vanskelig kjøre forbi uten å stoppe.
Det er noe med elv og skog som appellerer til urmennesket i en,
Det var således langt på dag før vi fortsatte mot Storslett og Fosselv camping hvor vi hadde reservert hytte.
Det fine været holdt seg, og veien forbi Kåfjord låg bada i sol og veistøv. (pga. veiarbeid).
Eneste som minner om aktiviteten i Kåfjord for over 70 år siden er et lite skilt som peker på veien til Tirpiz museum. Hadde lyst å stoppe for å ta bilder, men kolonnekjøring grunnet veiarbeid gjorde det krøkkete å stoppe.
Litt rart å tenke på at dette stille idylliske stedet en gang var i krigsherrenes fokus og utsatt for flere angrep fra både luft og vann. De store skipene må ha ruvet godt i landskapet. Bombingen hvor de benyttet ”Tallboy” (12000 pund, stridshodet inneholdt 2,4 tonn Torpex, som var det mest explosive de hadde, ca 20% kraftigere enn TNT) må ha laget et himla spetakkel mellom fjella.
Vel, neste gang jeg kommer hit er vel SVV ferdig med sitt, og da skal jeg sette av tid til både bilder og besøk av Tirpiz museet i Kåfjord.
Nå var det bare å følge kortesjen som dilta bak følgebilen og nyte sola og veistøvet.
E6 har sine stunder
Vi stoppa i Burfjord og spiste middag før siste etappe ble foretatt.
Frem til nå hadde været vært praktfullt. E6 går lang Kvænangen et stykke, og nå kunne vi se tåke ut i fjorden. I oppstigninga til Kvenangsfjellet kom vi inn i tåka, og klatra etter hvert over den. Et trolsk syn når man ser at fjorden blir fylt opp av tykk hvit bomull. Ned fra fjellet var det ikke så langt igjen og tåka ble blitt byttet ut med lavt skydekke. Total forandring i løpet av 20 min.
På vei opp Kvenangsfjellet
Fosselv camping er ikke så mye å si om. Da vi ankom og skulle få tildelt nøkkel til hytta stod der en gjest med tydelig opphav fra Vestlandets våteste by. Han var tydeligvis litt begeistra for dama bak disken, uten at situasjonen på noen måte kunne oppfattes som gjensidig begeistring. Vi kom litt i prat med fyren, dvs. han prata og vi lytta. Han kjørte campingvogn og hadde kjørt gjennom Sverige og Finland, og skulle kjøre Norge hjem. Han hadde kjøpt inn masse øl før grensa til Norge, og det var så billig at det var moro å få hodepine.
Virka som om han prøvde å ha det moro.
Vi ble også invitert ned til vogna hans, men meddelte høflig at vi måtte pakke ut av sykkelen og se det an.
Etter å ha brukt litt tid på å tømme sykkelen og sette på kaffevann i hytta banket det på døren.
Der stod vår glade venn og ville by på prøvesmaking av billig gledesvann innkjøpt i Finland.
Det var ikke noe vondt i fyren, han var bare i godt humør og over middels meddelsom, så vi inviterte han inn i hytta og smakte på ”varene”. Det var greit nok, men glir nok uaktet over i historien. Etter å ha snakket (mest lyttet) en stund med vår glade gjest ringte telefonen hans. Han ble etterlyst av sin kompis og tauet tilbake til vogna.
Utover det fikk vi bare rydda litt (slik er det å ha med sjefen på tur, skal f.. rydde hvor hun enn er) og slappet av, og så var den dagen slutt.
Dag 5, Onsdag. Sorslett Lødingen.
Passasjeren våknet opp og var ikke helt i form (ikke noe helsepersonel fra Skiippagurra i nærheten som kunne hjelpe).
Vi bestemte oss derfor å ta enkleste vei til Lødingen, dvs E6.
Lødingen ble valgt fordi der var ledig overnatting. Dette ga oss to alternativ for Lofoten: Enten kjøre Lødingen – Å t/r som en dagstur, eller kjøre til Å og ta kveldsferga fra Moskenes til Bodø.
Passasjeren er ikke serlig motivert for en reise over åpent hav på 3-4 timer, så vi la opp til Lødingen – Å t/r dagen etter.
E6 har fått blandete omtaler i andre strenger og det er ikke så mye å tilføye.
Vi starta fra Fosselv camping med en enkel bevertning innabords og tenkte å stoppe underveis for utvidet frokost. Vi skulle tross alt kjøre E6….
Hva skal man si? Vi kjørt og kjørte. Der var godt utvalg i camingvogner og bobiler, men kafeer var det lite av. Etter hvert ble kaffetørsten nesten prekær, og vi havna på en benk ved et samvirkelag hvor de også solgte bensin. Utvidet frokost ble til medbragt pulverkaffe og rosinboller.
Vi tråkla oss videre, og i Nordkjosbotn stoppa vi for lunch.
Resten av dagen forløp med samme spenningsnivå. Grunnet trafikkmengden var stopp i veikanten for fotografering ikke et alternativ.
Til nå har jeg tatt mange bilder hvor jeg stopper på hvitstripa, setter på varselblink og tar bilder med apparat som ligger i tankvesken. Har passet på å stoppe på steder hvor jeg er synlig for annen trafikk på god avstand i begge retninger.
Været var grått og passasjeren var bare glad for å komme seg fram enklest mulig.
I Bjerkvik forlot vi E6 og slo inn på E10. E10 holder samme spenningsnivå som E6.
Nøytralt sett er det egentlig ikke noe å utsette på verken veien eller naturen rundt nevnte strekninger. Men etter et par dager med blå himmel og veiruter som tar helt pusten fra en blir man blasert. Dette i kombinasjon med grått vær med regn i lufta gjorde dagen til en ren transportetappe.
Spiste dagens siste måltid på Tjeldsundbrua kro.
Vurderte å svippe ut til Harstad og kikke på Adolf kanonen plassert på Trondenes fort. Dette er trolig siste gjenværende 40cm kaliber stor-kanon. De andre rundt omkring i verden ble demontert etter krigen. Kanonen i Harstad ble tatt vare på av frivillige fra forsvaret og er etter sigende fortsatt i god stand og et imponerende skue. Ikke bare kanona, men hele anlegget som ble bygget, inkludert bunkers, ammunisjonslager, optisk sikteutstyr inkludert mekanisk computer for distanse til målet, vind, luft trykk og temperatur. Tyskerne skjøt veldig nøyaktig så lenge de hadde målet i sikte. Radarsiktene deres derimot dugde ikke. Anlegget på Trondenes er absolutt verdt et besøk om man finner slikt spennende. En herlig blanding av grov kaliber våpen og finmekanikk i styringen. Man har faktisk sjekket siktemidlene opp imot moderne lasersikte, og de mekaniske siktene kan måle seg i nøyaktighet med moderne hjelpemiddel (men svært plasskrevende. Hele siktecomputeren dekker 8 -10 kvadrat – meter). Kanonene ble egentlig bygget for å plasseres på tyskernes nyeste krigsskip, Friedrich der Große og Großdeutschland, men skipene ble aldri bygget og man satte kanonene på land som forsvarsverk.
Nåvel, klokka gikk, madammen var ikke motivert og jeg hadde vært der før, så vi kjørte direkte til Lødingen med kun ett kaffestopp. Rasteplassene langs veien manglet konsekvent benker, så det ble stående kaffepause. Ikke optimalt, men greit å kunne strekke på beina.
Last edited by knutk on 07 Aug 2016 10:59, edited 1 time in total.
- Palma
- Posts: 4746
- Joined: 09 Oct 2015 19:20
- MC: BMW R1150GS 2000mod. "Betty"
BMW F650GS 2001 Mod. "Litjkar'n" solgt 2018
BMW F650GS 2003 mod. "650'n" solgt 2018
BMW F800GS 2013 mod. "800'n"
Honda Crf250L 2020 mod. - Location: Tjura
- Contact:
Re: Årets ferie, NN
Får stadig klarere for meg at jeg bare må kjøre nordover neste år eller året deretter eller året deretter eller.....
Flott i tekst og bilder knutk
Flott i tekst og bilder knutk
- B040
- Posts: 47
- Joined: 09 Oct 2015 09:33
- MC: 2018 BMW R1200GSA
1991 BMW R80 GS
2000 BMW C1 200
1990 Honda XR600r
Re: Årets ferie, NN
Flotte beskrivelser og bilder . Synd formen sviktet for passasjeren. Kjenner jeg blir bare mer skuffet over at jeg ikke fikk kjørt samme turen i år, men det kommer flere muligheter
-
- Posts: 2540
- Joined: 06 Oct 2015 21:02
- MC: -22 Ducati Multistrada V4 Pikes Peak
-98 Triumph Tiger 900
-06 Ducati Multistrada 1000 S DS - Location: Ænnebu, Vestfold
Re: Årets ferie, NN
Flott skildring igjen Knut!
Men skjønner ikkje helt all klagingen på E6, den er jo stedvis en underholdende mc-vei. Det som ødelegger mc-kjøregleden er alle trailerne, campingvognene og bobilene som snegler seg avgårde så man ikkje får noe rytme i kjøringen. Og dusta som stopper på de forunderligste stedene på veien for å fotografere.
Kjører man mc på E6 i Nordland, Troms og Finnmark utenom turistsessongen så har man veien meir for seg sjølv og kan kose seg.
Og en liten digresjon: Det heter ikkje Kjellsundbrua (selv om du kanskje syns det hadde vært fint ), men Tjeldsund. Og det er ikkje etter navnet på fuglen tjeld, men fra gammelnorsk "tjeld", som betyr omtrent dekken/beskyttelse/ly. Det er fra tida da sjøen var den eneste transportåra og de seilte og rodde. Tjeldsundet var en del av leia nord-sør, her var smulere farvann enn på yttersia, og de brukte å hvile eller ligge natta her.
Men skjønner ikkje helt all klagingen på E6, den er jo stedvis en underholdende mc-vei. Det som ødelegger mc-kjøregleden er alle trailerne, campingvognene og bobilene som snegler seg avgårde så man ikkje får noe rytme i kjøringen. Og dusta som stopper på de forunderligste stedene på veien for å fotografere.
Kjører man mc på E6 i Nordland, Troms og Finnmark utenom turistsessongen så har man veien meir for seg sjølv og kan kose seg.
Og en liten digresjon: Det heter ikkje Kjellsundbrua (selv om du kanskje syns det hadde vært fint ), men Tjeldsund. Og det er ikkje etter navnet på fuglen tjeld, men fra gammelnorsk "tjeld", som betyr omtrent dekken/beskyttelse/ly. Det er fra tida da sjøen var den eneste transportåra og de seilte og rodde. Tjeldsundet var en del av leia nord-sør, her var smulere farvann enn på yttersia, og de brukte å hvile eller ligge natta her.
- DrGreve
- Moderator
- Posts: 2021
- Joined: 06 Oct 2015 12:48
- MC: Honda VFR800 ABS 2005
- Location: Mo i Rana
Re: Årets ferie, NN
Og en enda større digresjon, Tjeldsundet var tidligere den eneste farbare leia nord-sør frem til at Risøyrenna ble mudret opp, noe jeg mener skjedde i 1929. Før det seilte Hurtigruten indre lei, nå seiler de inn Raftsundet og Hadselfjorden, og Lødingen ble ekskludert fra ruteplanen.ArcticTiger wrote:Og en liten digresjon: Det heter ikkje Kjellsundbrua (selv om du kanskje syns det hadde vært fint ), men Tjeldsund. Og det er ikkje etter navnet på fuglen tjeld, men fra gammelnorsk "tjeld", som betyr omtrent dekken/beskyttelse/ly. Det er fra tida da sjøen var den eneste transportåra og de seilte og rodde. Tjeldsundet var en del av leia nord-sør, her var smulere farvann enn på yttersia, og de brukte å hvile eller ligge natta her.
Forøvrig, steike bra reiseskildring, igjen
EDIT: Google sier at Risøyrenna ble åpnet i 1922
Re: Årets ferie, NN
Jeg er enig angående E6, og stavefeilen er herved rettet.ArcticTiger wrote:Flott skildring igjen Knut!
Men skjønner ikkje helt all klagingen på E6, den er jo stedvis en underholdende mc-vei. Det som ødelegger mc-kjøregleden er alle trailerne, campingvognene og bobilene som snegler seg avgårde så man ikkje får noe rytme i kjøringen. Og dusta som stopper på de forunderligste stedene på veien for å fotografere.
Kjører man mc på E6 i Nordland, Troms og Finnmark utenom turistsessongen så har man veien meir for seg sjølv og kan kose seg.
Og en liten digresjon: Det heter ikkje Kjellsundbrua (selv om du kanskje syns det hadde vært fint ), men Tjeldsund. Og det er ikkje etter navnet på fuglen tjeld, men fra gammelnorsk "tjeld", som betyr omtrent dekken/beskyttelse/ly. Det er fra tida da sjøen var den eneste transportåra og de seilte og rodde. Tjeldsundet var en del av leia nord-sør, her var smulere farvann enn på yttersia, og de brukte å hvile eller ligge natta her.
Takk for tips og utfyllende informasjon.
Selv opplever jeg steder som mer interessante om man kan knytte dem til litt historie, i stedet for kun å være et pent bilde.
@DrGreve, takk for innspill, både nå og mens vi var underveis og kjørte.