Brev fra en mor til sin utflyttede sønn.
Kjære gutten min. Jeg skriver det her brevet sakte, for æ vet at du ikke leser så fort.
Nu bor vi ikke lenger der vi bodde da du dro heimefra.
Din far leste i avisen at de fleste ulykker skjer i hjemmet, så vi har fløtta. Æ kan dessverre ikke sende dæ noen adresse, for dem som bodde her før oss tok med sæ veiskiltet å husnummer da dem flyttet. Sånn at dem ikke trengte å skifte adresse sjøl.
Huset e skikkelig fint. Det e til og med en vaskemaskin her. Men æ e ikke så sikker på om den funker helt bra.
I forrige uke så hadde æ oppi noen klær. Trekkte i snora, og siden har æ ikke sett dem.
Det var to lokk på han, men vi har ikke bruk for de to lokkene på badet der den står, så den ene brukte vi te brødfjøl. Den andre var det et stort hull i, så det har vi som ramme rundt bilde av han bestefar.
Været e fint det. Det regnet bare to ganger i forrige uke. Første gangen regnet det i tre dager. Å andre gangen i fire dager.
Når det gjelder den jakken du ville at æ skulle sende deg, så sa onkel Jonas at den ville bli altfor tung å sende i posten med de knappene på. Så æ klippte de av og la dem i innerlomma.
Din søster fikk et barn nettopp. Æ har ikke hørt om det ble gutt eller pike. Så æ kan ikke fortelle om du e blitt tante eller onkel.
Han onkel Harry datt oppi en tønne med hjemmebrent forrige uke. Vi prøvde å dra han opp, men han flirte og ville ikke komme opp. Te slutt så drukknet han. Vi fikk han kremert. Og han brenner enno.
Ellers har det ikke skjedd så veldig mykkje her, bortsett fra at din far har fått ny jobb på kirkegården. Han har 500 mann under seg.
Klem fra din mor
PS. Eg skulle sende deg nokka peng, men konvolutten var allerede klistret igjen
79509413_1573989232768382_3937578656368427008_n.jpg