Neste morgen starter som den skal gjøre i "ødemarken", en øredøvende stillhet, kun avbrutt av tassende ulvepoter, og fuglesang i furutrærne.
Sola ramler meget besluttsomt inn teltåpningen, og klokka er knapt nok 06.
Men soveposen er ikke et blivende sted kjenner jeg, en rask sjekk på GSAngela sin temperaturindikator, viser allerede 20 grader.
Holy shitt, dette kan bli en VARM dag.
For all del, det har vært en VARM natt også, og langt fra alle timene har vært like fylt av søvn.
Men nå, frokost, og siden jeg BÅDE har nye egg, bacon og ost i matboden, blir det reprise fra igår.
Så blir det rolig nedrigging av leiren, utrolig hvor lang tid man kan somle, når temperaturen er slik den er.
Klokka 0830ish setter vi fart, GSAngela og jeg, tilbake til Rendalen og Bergset, der butikken ligger.
Når jeg begynner å kjøre viser displayet 26 grader.
Deilig.... men jeg ser for meg dette blir mer enn "deilig" utover dagen.
Kjøreturen tilbake taes i rolig tempo, for det er faktisk mange biler på veien, med båthenger og småbåter hengende bakpå kroken.
Er vel årets fiske etter sik, som er under oppseiling.
På butikken er de tom for Sandwich is, så jeg tar til takke med en gullpinne istedet. Den smelter før jeg er ferdig med den, så jeg regner med det nærmer seg 30 grader...
Ganske riktig, når jeg kjører avgårde på vei mot Hanestad i Østerdalen viser den 30..... tidlig på formiddagen.
Begynner å bli varmt i Rukkauniformen gitt
På vei over høyden mot Østerdalen, ringer mobilen.
Det viser seg å være en tidligere kunde med hytte på fjellet, mellom Odda og Røldal, og der har han og hyttenaboene fått lagt kommunalt avløp inn til hyttene sine. Om jeg er interessert i litt jobb der?
Han snakker på vegne av 5 stk (av 18 hytteeiere)
Jaa joo, det kan jeg vel ta på meg, mens kalkulatoren allerede spinner i 5. gear i bakhodet.
"Jeg kan komme og se på det i neste uke" sier jeg.
Men de vil helst at jeg skal se på det snarest mulig, helst ila helga, for da er de der, hele gjengen.
"Da prøver vi søndag" sier jeg, og ser for meg en litt raskere avslutning på denne grusopplevelsen…
Har en stopp på toppen av svingene opp fra Rendalen, og kikker over dalen, her ser vi en bit av TET løypa borti skogen der
Over høydedraget får man litt utsikt vestover, og vel nede i Hanestad, er det på ingen måte kjøligere enn det var i Rendalen.
Jeg leiter meg nedover noen hundre meter før jeg krysser Glomma på ei bru, og entrer en seksjon av TET ruta, nordover i retning Alvdal.
Støvete grusvei, greit å være aleine på tur ja
det blir en sleng oppover i skauen på litt mer underholdende underlag. Passerer bla denne «stolen», hva den skal være god for vet jeg ikke, ser litt lav ut mtp å være utkikkspunkt for jegere.
Men jeg storkoser meg, veien er ganske dårlig, så det går ikke så veldig fort.
Eneste er denne varmen, jeg har kjørt 5-6 mil sålangt i dag, og har allerede drukket 1,5 liter vann.
Den kommer til å bli varmere, men jeg har en plan for å kjøle meg litt ned.
Men enn så lenge, blir det en del kilometer oppover langs Glomma på litt for bra grusvei, etter hvert blir det hus, gårder, og næringsbygg.
Det sier seg selv at veien blir for fin da.
Men snart etter parkerer jeg i skyggen utenfor Sparbutikken på Alvdal, det blir is, øyedråper, solkrem…og en is til.
33 varme grader, fy f….n, jeg må komme meg avgårde, oppover…i høyden.
Heldigvis har Alvdal litt real høyde å by på, nemlig Tronfjell.
Synlig over det meste av det indre østlandet på en klar dag, ruver den 1666 moh, med to store antenner på toppen.
Avgårde skal jeg, finner vegen på andre sia av jernbanesporet, og straks begynner det å gå oppover. Treffer (eller kjører forbi) flere selvpinende machocister, slike som har kjempedyre strømpebukser og raske briller i fine farger.
Betaler mine bompenger med glede, mest fordi det er flere andre turister der også, så det ville neppe tatt seg ut å bare dure forbi.
15 minutters lønn seinere er jeg på vei igjen, og for den prisen jeg har betalt, vil jeg jammen flytte litt grus for penga.
Oppover oppover, mange hundre høydemetre seinere suser jeg over flatTron, og tar fatt på de 8 hårnålene til toppen.
Himmelhøyt over tregrensa slynger veien seg oppover mot toppen, lufta er endelig langt nedpå 20tallet, og når jeg kommer til veis ende, lover kjørecomputeren at det bare er 19 grader-
Hopper av jernhesten, og klatrer opp på den høyeste topp, for å nyte utsikt i den friske viden.
Guuuuuh kor herligt.
Utsynet er mildt sagt formidabelt i ALLE retninger. Kan bli andpusten av mindre
Sørøstover
Nord-nordøstover
Ved vegs ende
Har du ikke tatt turen opp hit, så gjør det ved første anledning, det er min anbefaling.
Surrer rundt her oppe og nyter kald/kjølig luft, utsikt, litt kald drikke, og slår av en prat med noen italienere som er på tur helt fra spagettilandet der i sør, med en gammel Fiat 500.
Jeg tipper at bilen deres, og en turpakket, fulltanket GSAngela veier omtrent det samme.
Det som imidlertid er litt spennende, er at de har lagt turen innom Alvdal og Tron for å besøke graven til den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya (til daglig kallt «Baral») som bodde oppunder Tronfjell fra 1917 til 1945. (han døde faktisk på fredsdagen, 8.mai)
Jeg har i etterkant lest meg litt opp på denne figuren, som nok må ha vært litt av et syn, i Alvdal i 1920-30åra, med turban og ridende på en stor hvit helst.
En norsk ingeniør bodde sammen med denne inderen i mange år, og i 1978 blei det opprettet et minnefond til hans ære.
Han er gravlagt i 1400 meters høyde på Tronfjell.
På vei nedover til lavlandet stiger temperaturen raskt, jeg møter flere biler med hanglidere på taket på vei oppover.
Kjenner igjen den ene bilen, en gul gammel Merce 300, den kjerra må snart ha gått en million kilometer, for den var gått langt, allerede den gang på 90tallet når jeg var mye i Vågå og dreiv luftsport, og denne bilen var fast inventar fra mai måned.
Når Werner kom med guleMerca til bygda, sprang småguttene rett inn til ho mor. og forlangte kortbukse, for da var det vår på årntlig.
Vel nede i Alvdal er det drepende varmt, og jeg reagerer på ett eller annet pollen, så jeg nyser i ett sett, øya klør, nesa renner… jeg må ha medisin.
Heldigvis har de det jeg trenger på apotekutsalget, men jeg begynner å lure på om det er lurt å sette nesa vestover.
Allergi, drepende varme…. Det er ikke mye «kos» akkurat.
Og med dette jobbgreiene som de har ringt om….. faen, hater når hodet begynner å jobbe på egenhånd.
Hadde ikke akkurat tenkt meg hjem enda.
Men jeg kjenner meg selv.
Kort etter står jeg på Shellstasjonen der, topper tanken på sykkelen mens eieren av stasjonen står og gnir seg i henda.
En GSA med tom tank gir enhver bensinstasjonseier en god anledning til å en ekstra lørdag i uka.
Spotify--- velger spillelista «This is Rammstein» og mens låta «Deutschland» rocker øregangene legger jeg Alvdal bak meg for denne gang, og kjører slalom med bobiler på vei mot Venabygdsfjellet.
Oppstigningen mot Venabygdsfjellet begynner med noen herlige svinger, som jeg må kjøre en reprise på, til jeg kjenner de «sitter» skikkelig.
Det er en av fordelene med å være aleine på tur, slike repetisjoner bringer ingen sure miner.
Cruiser meg over Venabygdsfjellet, nyter turen i store drag, rett nok har jeg bestemt meg for å kjøre hjemover, men «jaget» i kroppen har ikke festet seg enda.
Fra Ringebu blir det EEEEEE sæks til Vinstra, der jeg bryter med turens prinsipp om å ikke kjøpe ferdiglaget mat på bensinstasjon eller kafe.
Jeg har en liten feilnavigering der, og ender opp utenfor en diger veikro, og kjøper meg varm mat i luftkondisjonerte omgivelser.
Det var deilig, begge deler, men usikker på hva som var deiligst
Turen fortsetter på rett spor, opp til Skåbu igjen, og over Jotunheimsvegen. Brukte ikke lange tida over heller, ingen trafikk å snakke om, og sauer og kyr holdt seg ute i periferien.
Jeg må lære meg en annen vei mellom øst/vest etter hvert, men akkurat i dag hadde jeg et spesifikt ønske, nemlig få kloa i en ny geitost fra Bitibua.
Den unge gutten som stod der sist, er bytta ut med motsatt kjønn. Hun lurer på:
«Kva kan eg friste deg med?»
Uklokt spørsmål av ei nydelig ung blond jente/dame….
Men…. jeg biter meg litt i tunga, og beordrer geitost, type brun, 1,5 kilo.
Og om hun kan dele den i to, og pakke de separat. Noe hun utfører til min store tilfredsstillelse.
Hun er tydeligvis flink med henda. Husmormateriale i den der…
Jeg betaler IGJEN en haug penger, før hjulene starter rullingen nedover mot Fagernes, Leira, Golsfjellet (ja, dette er faktisk første gang jeg kjører denne retningen med MC på Rv51) over til Gol.
Sjekker om BusaTrond er hjemme, men huset er tomt. Jeg tipper han er og klargjør det andre huset på Tyristrand for salg.
Og på Rema1000 er det heller ingen kjentfolk, kun en mengde unge pene frøkener som ordner med varer og ekspederer fortløpende.
Tydelig at kvalifikasjonskravene for å jobbe her, er mye de samme som hos værdamene til TV2.
Nuvel, en Gullpinne seinere sitter jeg igjen i salen, med nesa oppover Hallingdal, cruiser rolig oppover og kjører forbi biler når jeg må, dvs helkontinuerlig.
Dette medfører at jeg aldri kan stoppe for å ta bilder eller noe, for da vil jo de forbikjørte objektene komme forran meg igjen, Gud forby.
Så det rulles og det rulles jevnt, nonstop, over vidda, ned Måbødalen, ut av den siste tunnell møter jeg en vegg av varme, herlighet 35 varmegrader viser det i displayet….
Heldigvis så blir det kjøligere når Rv7 møter fjorden, så det er levelig utover Eidfjord, og innover Sørfjorden.
Vurderer å fylle i Odda, men ifølge rekkeviddekalkulatoren skal jeg NESTEN komme fram til Dimmelsvik. Jeg kjører på, har kjørt i «rain» modus en del mil nå, og det strekker rekkevidden litt…
Ute av tunellen skinner sola igjen
Og de siste 4 milene er en rein glede, med en øøøøøøøøreliten spenning om jeg har nok fuel.
Og det HAR jeg, 63 mil på en tank lar seg høre….
HausGestapo er på kaien hos naboen, så dagens endepunkt blir der….
Åpner en pils, dagen og turen er over.
Nå er det HELG