Re: Kom til Onkel - Grustur i Øst 2018, del 3
Posted: 16 Feb 2019 11:17
Eventyr i østerled del 3
Når frokosten var vel fortært, og sykkelen ferdig pakka, og hytta reingjort, var det bare å takk for seg, og sette snuten sørover. Tilbake der man kom fra i går, bare i et MYE bedre vær.
Måtte ha noen stopp og nyte morgenen.
Utsikt mot øst, over Femunden mot fjellet Store Svuku
Det bærer sørover mot Femundsenden, og der har jeg liten stopp, må bare nyte stunden og stemningen. Sol fra øst betyr at man har dagen forran seg, og det er aldri feil følelse-
Om veien nedover mot Hamar er det sikkert mye å fortelle, men jeg har liksom kun fokus på ei kjørejakke som kan lukkes skikkelig.
Så det går raka vegen, mer eller mindre non stop, kun ettpar bildestopp ved Storsjøen.
Rett før Elverum er det fueling og så tråkling av mer urbane omgivelser langs Mjøsa, til jeg ankommer MC Huset på Nydalen.
Begynner å se på jakker, men ingenting fenger… bortsett fra to.. En Klim som er litt for stor, og en himla dyr Rukka som er på 30% rabatt.
Ikke lett å bestemme seg, kunne tenkt meg den Klim’en men jeg har ikke tenkt å vokse inn i den.
Kort fortalt, etter god service og en overtalende indre dialog med meg selv, klasker jeg til med den litt i overkant dyre Rukka’en. Den sitter som et skudd, og glidelåsen er av en annen type enn den som har havarert
Det er jo mer penger å spare på 30% avslag på en jakke til 13000, enn en til 4700, sånn er det bare.
Er man forretningsmann, så er man…
Vel forsynt med ny jakke, og noen lommepenger fattigere, drar jeg videre.
Tilbake mot Elverum og videre sørover mot Mortjernsberget.
Guuuhh så kjekke veier de har her …
Heldigvis har GPSdama andre planer, og etter et bensin og pølsestopp «nedi der» blir jeg atter engang ledet ut på den smale sti. Man blir ganske så kysk av denne gruskjøringa.
Grusveien var ikke av den mest underholdende, men bedre enn milevis med snorbein asfalt.
Brått så virker veien litt mer kjent, og ganske riktig, jeg er snart framme på Mortjernsberget.
Det er nesten som å komme hjem, der står Willy og Thomas og har et hyggelig passiar, mens Palma er «all over the place» som vanlig. Det er ikke kommet så mange, så jeg får ettpar rolige timer før det siger på med godtfolk fra fjern og nær.
Men utover ettermiddagen og kvelden kommer de fleste, Snikkern og Spirit, KnutK, Kvase og Papegøyemannen (har glømt navnet)
(Bildet er lånt av BMWilly
(Bildet er lånt av tshansen)
og etter mørkets frembrudd er Pål fra Stavanger på plass med sin 3 desiliters BMW.
Og da blir det slik det skal være, øl, dram, juging og rabalder. Men de fleste er jo herremenn i sin beste alder og vel så det, så ikke spesielt seint, er lyset slukket, og skogsarbeid dominerer lydbildet.
Neste morgen våkner jeg (og de fleste andre) av at den stillfarne brannmannen steiker bacon og koker kaffe på kjøkkenet.
Opp og hopp, her skal det kjøres æmmsee, og det på skogen til og med. Men litt småprat om viktige ting som olje og dekk må man ta seg tid til.
Med morgenmaten på rette plassen, gjør vi oss klare, og klokka 10 drar Palma avgårde ut fra tunet, med en hale av store og små sykler etter seg.
Hit og dit på kryss og tvers, rasende gøy, og med passe mange stopp.
Willy leder an, og tar oss til en liten nedlagt hoppbakke, der vi øver oss på å kjøre opp.
«Noen» tar det med ro, og demonstrerer en kontrollert nedstigning i «revers»,
(fordi han later som han ikke kom opp på 1. forsøk) mens de (eller han) uten evne til konsekvensanalyse, passerer kulen i 40 kmt og «drar åt skogen».
Pluss alle varianter i mellom.
En stund seinere drar vi på videre, underlaget varierer fra fast til løst til rullende stein, men tilslutt er vi vel omtrent på høyde med Elverum.
Her blir det vaffel og kaffepause, beint fram en fin stund i sola med gode vafler, som blei stekt på et analogt vaffeljern, Det må jeg si jeg ikke har fått før
Revelberget setra
Kva seier du, Jon… skal vi ta oss ein tur på denna i stedet…berre du og eg??
(bildet er lånt av tshansen)
Så brått er freden brutt, mobilen ringer, og det er personalkoordinator hos BSA, de som skaffer meg jobber offshore.
Om jeg kan reise til Aberdeen på søndag? En ukes tid.. max ti dager. MAX!
Jaja, jeg har vært hjemme i 6 uker så man skal ikke si nei, penger er ferskvare og de må jo tjenes på et vis.
Jeg sier jeg kan, og er allerede klar over hva konsekvenser det har for helgen.
Den blir nok amputert.
Omtrent før jeg legger på, tikker eposten med flybilletter inn, klokken 14.30 fra Flesland.
Jaja, dett var dett
Her prøver Knut å trøste meg litt
Turen fortsetter, vi er nedom sivilisasjonen og fyller tanken på syklene, før det bærer til skogs igjen.
Jeg synes andre halvdel av dagen var bedre enn første, litt mer dårlig vei, bla var vi forbi Ambros plass igjen, og noen riktig fine dual tracks som Willy ledet an i.
Men det jeg husker best fra siste halvdel av dagen er elvekrysningen som Pål hadde lagt inn.
De som forventa en heftig kryssing med vann til knærne (eller forbi) blei nok skuffa, men den sandete veibiten ned og opp igjen var likevel en utfordring for flere, spesielt de som hadde «snille» dekk.
Bildet under er lånt fra Thomas
Dagen blir avsluttet for de fleste med bensinfylling på Svullrya, men min dag har knapt begynt.
Vel tilbake på Mortjernsberget går jeg i gang med å pakke sakene mine, laste opp StorTigern, si takk for meg og på gjennsyn til den fantastiske gjengen som bruker å samles her i august.
Og mens noen fyrer opp grillen og lesker seg med øl fra Pål’s hjemmebryggeri, må arbeidsfolk innse livets realiteter, og dra seg avgårde
63 mil asfaltcruising venter, klokka er ca 19 når jeg setter fart opp mot Riksveien og peiser på mot Kongsvinger.
Motorvei er for en gangs skyld en velsignelse, man kan forflytte seg raskt uten FOR mye sure miner fra en evt patruljebil-
Kongsvinger, Skarnes, Gardermoen, Oslo, Drammen, Kongsberg til Notodden går non stop. Parkerte vel her i 22 tida om jeg husker rett.
Her blir det påfyll av både StorTiger og pilot, før jeg fortsetter inn i svarte natta, oppover indre Telemark.
Har lyst å dra på skikkelig, men vissheten om stor elgfare, og andre ulumskheter i form av rådyr og grevling, gjør av jeg holder litt igjen.
Ganske riktig, mellom Notodden og Sauland krysser tre elger like forran meg, ikke noe dramatisk, men hadde jeg hatt en del km/t ekstra, kunne det blitt VEL spennende.
Fra Nutheim blir det indre veg mot Rauland, og de neste fem mila ser jeg ikke en eneste annen bil, eller fotgjenger for den saks skyld. Langs Totak begynner jeg å bli trøtt, så en sjelden kaffekopp blir fortært på Edland, før den siste etappen over fjellet (var 3 grader på Botn Skyss-stasjon)
I Odda er det bluesfestival, men jeg er sterk og havner ikke utpå. Siste fem mila gikk på trass, for da var mannen trøtt og rumpa øm.
Parkerer rett over klokka 02, med en ganske anstendig gjennomsnittsfart på kjørecomputeren.
Dermed var «Grustur i øst 2018» kommet til en ende, ikke helt slik JEG ønsket det, men man må jo jobbe litt også.
Sjeleglad var jeg, for at jeg drog den tirsdagen og fikk den vanvittig bra dagen opp til Vågå.
Takk for følge,
Etter turen offshore var det duket for ny tur, da til Säfsen i Sverige, på Adventure Days med Touratech.
Det blei selvfølgelig litt rockn roll da også… kommer plutselig til en blogg nær deg
Når frokosten var vel fortært, og sykkelen ferdig pakka, og hytta reingjort, var det bare å takk for seg, og sette snuten sørover. Tilbake der man kom fra i går, bare i et MYE bedre vær.
Måtte ha noen stopp og nyte morgenen.
Utsikt mot øst, over Femunden mot fjellet Store Svuku
Det bærer sørover mot Femundsenden, og der har jeg liten stopp, må bare nyte stunden og stemningen. Sol fra øst betyr at man har dagen forran seg, og det er aldri feil følelse-
Om veien nedover mot Hamar er det sikkert mye å fortelle, men jeg har liksom kun fokus på ei kjørejakke som kan lukkes skikkelig.
Så det går raka vegen, mer eller mindre non stop, kun ettpar bildestopp ved Storsjøen.
Rett før Elverum er det fueling og så tråkling av mer urbane omgivelser langs Mjøsa, til jeg ankommer MC Huset på Nydalen.
Begynner å se på jakker, men ingenting fenger… bortsett fra to.. En Klim som er litt for stor, og en himla dyr Rukka som er på 30% rabatt.
Ikke lett å bestemme seg, kunne tenkt meg den Klim’en men jeg har ikke tenkt å vokse inn i den.
Kort fortalt, etter god service og en overtalende indre dialog med meg selv, klasker jeg til med den litt i overkant dyre Rukka’en. Den sitter som et skudd, og glidelåsen er av en annen type enn den som har havarert
Det er jo mer penger å spare på 30% avslag på en jakke til 13000, enn en til 4700, sånn er det bare.
Er man forretningsmann, så er man…
Vel forsynt med ny jakke, og noen lommepenger fattigere, drar jeg videre.
Tilbake mot Elverum og videre sørover mot Mortjernsberget.
Guuuhh så kjekke veier de har her …
Heldigvis har GPSdama andre planer, og etter et bensin og pølsestopp «nedi der» blir jeg atter engang ledet ut på den smale sti. Man blir ganske så kysk av denne gruskjøringa.
Grusveien var ikke av den mest underholdende, men bedre enn milevis med snorbein asfalt.
Brått så virker veien litt mer kjent, og ganske riktig, jeg er snart framme på Mortjernsberget.
Det er nesten som å komme hjem, der står Willy og Thomas og har et hyggelig passiar, mens Palma er «all over the place» som vanlig. Det er ikke kommet så mange, så jeg får ettpar rolige timer før det siger på med godtfolk fra fjern og nær.
Men utover ettermiddagen og kvelden kommer de fleste, Snikkern og Spirit, KnutK, Kvase og Papegøyemannen (har glømt navnet)
(Bildet er lånt av BMWilly
(Bildet er lånt av tshansen)
og etter mørkets frembrudd er Pål fra Stavanger på plass med sin 3 desiliters BMW.
Og da blir det slik det skal være, øl, dram, juging og rabalder. Men de fleste er jo herremenn i sin beste alder og vel så det, så ikke spesielt seint, er lyset slukket, og skogsarbeid dominerer lydbildet.
Neste morgen våkner jeg (og de fleste andre) av at den stillfarne brannmannen steiker bacon og koker kaffe på kjøkkenet.
Opp og hopp, her skal det kjøres æmmsee, og det på skogen til og med. Men litt småprat om viktige ting som olje og dekk må man ta seg tid til.
Med morgenmaten på rette plassen, gjør vi oss klare, og klokka 10 drar Palma avgårde ut fra tunet, med en hale av store og små sykler etter seg.
Hit og dit på kryss og tvers, rasende gøy, og med passe mange stopp.
Willy leder an, og tar oss til en liten nedlagt hoppbakke, der vi øver oss på å kjøre opp.
«Noen» tar det med ro, og demonstrerer en kontrollert nedstigning i «revers»,
(fordi han later som han ikke kom opp på 1. forsøk) mens de (eller han) uten evne til konsekvensanalyse, passerer kulen i 40 kmt og «drar åt skogen».
Pluss alle varianter i mellom.
En stund seinere drar vi på videre, underlaget varierer fra fast til løst til rullende stein, men tilslutt er vi vel omtrent på høyde med Elverum.
Her blir det vaffel og kaffepause, beint fram en fin stund i sola med gode vafler, som blei stekt på et analogt vaffeljern, Det må jeg si jeg ikke har fått før
Revelberget setra
Kva seier du, Jon… skal vi ta oss ein tur på denna i stedet…berre du og eg??
(bildet er lånt av tshansen)
Så brått er freden brutt, mobilen ringer, og det er personalkoordinator hos BSA, de som skaffer meg jobber offshore.
Om jeg kan reise til Aberdeen på søndag? En ukes tid.. max ti dager. MAX!
Jaja, jeg har vært hjemme i 6 uker så man skal ikke si nei, penger er ferskvare og de må jo tjenes på et vis.
Jeg sier jeg kan, og er allerede klar over hva konsekvenser det har for helgen.
Den blir nok amputert.
Omtrent før jeg legger på, tikker eposten med flybilletter inn, klokken 14.30 fra Flesland.
Jaja, dett var dett
Her prøver Knut å trøste meg litt
Turen fortsetter, vi er nedom sivilisasjonen og fyller tanken på syklene, før det bærer til skogs igjen.
Jeg synes andre halvdel av dagen var bedre enn første, litt mer dårlig vei, bla var vi forbi Ambros plass igjen, og noen riktig fine dual tracks som Willy ledet an i.
Men det jeg husker best fra siste halvdel av dagen er elvekrysningen som Pål hadde lagt inn.
De som forventa en heftig kryssing med vann til knærne (eller forbi) blei nok skuffa, men den sandete veibiten ned og opp igjen var likevel en utfordring for flere, spesielt de som hadde «snille» dekk.
Bildet under er lånt fra Thomas
Dagen blir avsluttet for de fleste med bensinfylling på Svullrya, men min dag har knapt begynt.
Vel tilbake på Mortjernsberget går jeg i gang med å pakke sakene mine, laste opp StorTigern, si takk for meg og på gjennsyn til den fantastiske gjengen som bruker å samles her i august.
Og mens noen fyrer opp grillen og lesker seg med øl fra Pål’s hjemmebryggeri, må arbeidsfolk innse livets realiteter, og dra seg avgårde
63 mil asfaltcruising venter, klokka er ca 19 når jeg setter fart opp mot Riksveien og peiser på mot Kongsvinger.
Motorvei er for en gangs skyld en velsignelse, man kan forflytte seg raskt uten FOR mye sure miner fra en evt patruljebil-
Kongsvinger, Skarnes, Gardermoen, Oslo, Drammen, Kongsberg til Notodden går non stop. Parkerte vel her i 22 tida om jeg husker rett.
Her blir det påfyll av både StorTiger og pilot, før jeg fortsetter inn i svarte natta, oppover indre Telemark.
Har lyst å dra på skikkelig, men vissheten om stor elgfare, og andre ulumskheter i form av rådyr og grevling, gjør av jeg holder litt igjen.
Ganske riktig, mellom Notodden og Sauland krysser tre elger like forran meg, ikke noe dramatisk, men hadde jeg hatt en del km/t ekstra, kunne det blitt VEL spennende.
Fra Nutheim blir det indre veg mot Rauland, og de neste fem mila ser jeg ikke en eneste annen bil, eller fotgjenger for den saks skyld. Langs Totak begynner jeg å bli trøtt, så en sjelden kaffekopp blir fortært på Edland, før den siste etappen over fjellet (var 3 grader på Botn Skyss-stasjon)
I Odda er det bluesfestival, men jeg er sterk og havner ikke utpå. Siste fem mila gikk på trass, for da var mannen trøtt og rumpa øm.
Parkerer rett over klokka 02, med en ganske anstendig gjennomsnittsfart på kjørecomputeren.
Dermed var «Grustur i øst 2018» kommet til en ende, ikke helt slik JEG ønsket det, men man må jo jobbe litt også.
Sjeleglad var jeg, for at jeg drog den tirsdagen og fikk den vanvittig bra dagen opp til Vågå.
Takk for følge,
Etter turen offshore var det duket for ny tur, da til Säfsen i Sverige, på Adventure Days med Touratech.
Det blei selvfølgelig litt rockn roll da også… kommer plutselig til en blogg nær deg