Vinterens prosjekt, oljetemp. og trykk måler på veteran

[knutk]

Nå som jula er over er det atter tid for litt "innetid".

Signalgeneratoren, som skal simulere sensor, er oppe å går.

20240110_024640.jpg

Om man ser på skjermbildet består pulsrekken av 3 repeterende pulser. Siden den første pulsen kun gir statusrapport om sensorens tilstand har fokus vært på de to siste pulsene.

Som nevnt tidligere har jeg benyttet en prototype fra et tidligere prosjekt..

20240110_024713.jpg

Der er to potmeter på denne plata, og jeg kan således justere pulslengen for både temperatur og trykksignalet.

Neste trinn nå er å begynne på selve sensorleseren.

Venter fortsatt på en del komponenter, men jeg har nok til å komme i gang med programvaren.

[intruder]

Godt nytt år knut k...dette er gresk for meg men veldig moro at noen skriver om hva de driver med...
Min Suzuki Intruder 1992 fikk motorhavari for et par år siden...ga den til sønnen min fordi han hadde en god kamerat som lovet å prøve å få den på veien igjen ...

og der står saken ...

[knutk]

Det går sakte fremover...
Jeg gjorde med litt bort. Skule lese av giveren for å matche signalene fra generator, og blingsa litt på drift-spenningen, med resultat: 1 stk giver på dynga (de koster ca 750 + porto).

Tenkte å prøve en kina-kopi, som bare koster kr 260. Den kom relativt kjapt i postkassen, men den funka ikke, steine dau.... Har kontaktet selger og fått igjen pengene .

For å kalibrere signalene kom jeg fram til at det ville være greit med litt konkret avlesing av pulslengden. Så da blei det kobla på en LCD skjerm.

20240125_210450_Redigert.jpg

Signalene fra generator kan justeres fra min til maks innenfor definerte grenser, pulslengde fra 128 til 3698 uS (mikro-sekund). Det skal gi en temperatur fra -40 til 160 grader og/eller oljetrykk fra 0,5 til 10,5 bar. Egentlig greit å få en avlesing direkte i C og Bar i LCD skjermen, så det kommer..

20240125_210357_Redigert.jpg

Venter forøvrig på litt Kina-deler, en regulator som kan forsterke spenning fra 5 til 16V for å drive voltmeteret uten å modifisere det), samt Veroboard (Et printkort med mange hull hvor man stikker komponentene fast og trekker koblinger mellom bena. Signalgeneratorene er bygget på et Vero-board)for å bygge sensor - styringen.

Jeg bestilte de i god tid før jul, så begynner å tvile på at de dukker opp.

Tenkte uansett å integrere en spennings-dobler på sensor-printet til slutt, så begynner å helle mot å bare tegne et printkort med en gang for den ferdige utgaven og sjanse på at det går greit...

Er i kontakt med Kineserne, så ser det an et par uker til. Kan uansett begynne på design av sensor-kortet slik at det er klart om jeg bestemmer meg for å gi bang i prototypen på Vero-board.

[knutk]

Nå som nysnøen legger sitt velsignede teppe over lendet har man to valg: Springe 'mann av huse' og riskere liv og lemmer under forhold med skrinn snø, eller beholde helsa og vente på våren.

Tiden har således blitt benyttet på beste måte, og prosjektet går sin gang..

20240326_131056_V2.jpg

Mye av programvaren er på plass.
Har snekret en prototype hvor jeg ved hjelp av en midlertidig signalgenerator (om-programmert prototype fra et tidligere prosjekt).

20240326_131002_V2.jpg

Har koblet til en LCD skjerm på hver av de. Dette muliggjør å kunne lese av essensielle verdier fra innsiden i program-sløyfene.
Man kan selvsagt benytte et simulator program, men en brukandes simulator er langt utenfor undertegnedes budsjett.
Utfordringen for et simulatorprogram, (som muliggjør å bremse farta på programmet og muliggjøre å overvåke programmet linje for linje) oppstår når man blander inn eksterne signal, enten fra en giver med serial-data, (eller en signalgenerator som leverer samme signal). Eksternt signal går for full gass mens programmet under utvkling blir bremset av simulator. Det gjør at man ikke får pålitelg informasjon fra simmuleringen.

Benytter den minste LCD på signalgenerator, og den presenterer her signalene på samme måte som jeg tenker å la de vises på sykkelen når jeg kobler til LCD-skjerm (mulig å koble til og fra)

20240326_131027_V2.jpg

Den gule skjermen er bredere og viser 4 linjer, så den har plass til flere linjer, og det er enkelt å forandre hvilken informasjon den skal vise.

20240326_131038_V2.jpg

Elektronikken jobber med 5V, så for å drive et voltmeter fra 8V til 16V må man introdusere en spennings-tripler.

Opprinnelig hadde jeg bestilt en løs enhet fra Kina, men den dukket aldri opp. Uansett var den ment kun for bruk under utviklingen, så da går jeg heller for å fullføre utviklingen med det printkortet jeg tenker å benytte, og hvor spennings-triplingen er integrert.

20240326_130632_V2.jpg

Det mest av-lange kortet er et oppgradert kort for styring av varmeholkene. Dette kortet kommer inn i bildet fordi begge systemene støtter seg på bruk av Startknappen for styring. Således måtte programvaren for varmeholk styringen også justeres for å unngå at de ikke reagere på samme kommando. Og jeg benyttet da å bytte ut det første hjemme-snekra printkortet med et Kina-kort.

For Oljetrykk prosjektet har jeg for første gang lekt meg med chip av mindre format. Om man ser chippene ringet inn i blått så er det største chippet på 14 ben, mens det minste har 20 ben, så et klart fremskritt med hensyn til fysisk størrelse. Men også litt mer krøkkete å lodde. Så det gjenstår å se om jeg har rota det til

[mekkern]

Dette er jo helt herlig selv om det er litt "nerdeprosjekt"

[pelsen]

Med min loddebolt ville jeg antakelig klart å fyre opp fyrstikken ved siden av i samme slengen som jeg lodder sammen alle beina på chipen. Det er ikke bare loddebolten min her som er ubrukelig til slikt . At dette vil virke til slutt er jeg ikke i tvil om,

[knutk]

Med min loddebolt ville jeg antakelig klart å fyre opp fyrstikken ved siden av i samme slengen som jeg lodder sammen alle beina på chipen. Det er ikke bare loddebolten min her som er ubrukelig til slikt . At dette vil virke til slutt er jeg ikke i tvil om,

Ja, loddebolt vil nok gjøre mer skade enn nytte.

Den vesle rakkern med sine 20 ben er 4x4mm, og på loddesiden ser den slik ut:

QFN-4x4-20L.jpg

Som du ser er den største flaten, og som bidrar til kjøling, midt under.

Grepene er faktisk ganske enkle når man har 'knekt koden'.
Man begynner med å legge på tinn på printkortet. Uansett hvor lite man legger på så blir det for mye.
derfor fjerner man tinnet ved hjelp av en loddelisse.

Loddelisse.jpg

Dett er i enkelhet tynn koppertråd som er flettet tett sammen. Man stryker på litt flux-muddel (for å hindre korrosjon, akkurat som å sveise..) og legger Loddelissen på hvor man ønsker å fjerne tinn. Når den varmes opp med loddebolt vil den suge til seg tinn. Men den tar ikke alt tinnet, den suger ikke mer når mengdene er balansert, dvs 50/50 på lissen og printet.

Nå er det dags å legge lodde fast chippet.

Smører på fuxmiddel på nytt på printkortet for å binde tinn til chippet. Derette legges chippet på printkortet. Så legger man printkortet over en varmeplate som varmer opp til ca 160 grader (tinnet smelter på ca 220 grader) og til slutt tar man varmluft som blåser med varmluft (ca 260-280 grader) ved SVAK luftstrøm. Tinnet som er igjen smelter i løpet av 5 sekund, og kapilæreffekten drar chippet på plass på printkortet og det legger seg rett og fint på riktig plass.

[Palma]

Ja, loddebolt vil nok gjøre mer skade enn nytte.

Den vesle rakkern med sine 20 ben er 4x4mm, og på loddesiden ser den slik ut:

QFN-4x4-20L.jpg

Som du ser er den største flaten, og som bidrar til kjøling, midt under.

Grepene er faktisk ganske enkle når man har 'knekt koden'.
Man begynner med å legge på tinn på printkortet. Uansett hvor lite man legger på så blir det for mye.
derfor fjerner man tinnet ved hjelp av en loddelisse.

Loddelisse.jpg

Dett er i enkelhet tynn koppertråd som er flettet tett sammen. Man stryker på litt flux-muddel (for å hindre korrosjon, akkurat som å sveise..) og legger Loddelissen på hvor man ønsker å fjerne tinn. Når den varmes opp med loddebolt vil den suge til seg tinn. Men den tar ikke alt tinnet, den suger ikke mer når mengdene er balansert, dvs 50/50 på lissen og printet.

Nå er det dags å legge lodde fast chippet.

Smører på fuxmiddel på nytt på printkortet for å binde tinn til chippet. Derette legges chippet på printkortet. Så legger man printkortet over en varmeplate som varmer opp til ca 160 grader (tinnet smelter på ca 220 grader) og til slutt tar man varmluft som blåser med varmluft (ca 260-280 grader) ved SVAK luftstrøm. Tinnet som er igjen smelter i løpet av 5 sekund, og kapilæreffekten drar chippet på plass på printkortet og det legger seg rett og fint på riktig plass.

Ja det virker jo veldig enkelt og greit alt det du driver med @KnutK , men det var den koden som skal knekkes da, den sliter vel mange med på flere områder
Men veldig artig å følge med

[knutk]

Rigga til hovedkortet for å fullføre programvaren, men der stanga jeg hodet i veggen.

En programvare-versjon som fungerte helt greit på prototypen ville ikke fungere på den endelige utgaven.
Etter mye hodekløing og fundering har jeg kommet fram til at problemet er støy.

Greia er at for å drive voltmeteret må man ha en spenningstripler for å kunne kjøre 5 V til 16V (som er maks på voltmeter skalaen)

Selve kretsen som gjør denne jobben har jeg montert på baksiden av kortet, for da kan man få et jord-plan som skiller den fra alt det andre.

20240402_204108.jpg

Kretsen pumper opp spenning ved hjelp av en spole, kondensator og dioder, og svinger rundt 1,2MHz.

Jeg har forsøkt å dempe støyen som ledes via koblingen mot + 5V, men det demper ikke nok. Kretsen omgir seg med signal (som en liten radiosender), så jeg kan enten kapsle den inn i en metallboks eller fjerne den fra printkortet og gi den en egen liten boks helt adskilt.

Man får kjøpt ferdige slike enheter for nesten ingen ting på E-bay, så nå er det bestilt. Trolig må jeg også lage nytt printkort da dette krever en ekstra kontakt, men det får en se etter hvert...

[inunf]

Hadde det vært enkelt hadde alle gjort det. Stå på, kult prosjekt!

[Palma]

Rigga til hovedkortet for å fullføre programvaren, men der stanga jeg hodet i veggen.

En programvare-versjon som fungerte helt greit på prototypen ville ikke fungere på den endelige utgaven.
Etter mye hodekløing og fundering har jeg kommet fram til at problemet er støy.

Greia er at for å drive voltmeteret må man ha en spenningstripler for å kunne kjøre 5 V til 16V (som er maks på voltmeter skalaen)

Selve kretsen som gjør denne jobben har jeg montert på baksiden av kortet, for da kan man få et jord-plan som skiller den fra alt det andre.
20240402_204108.jpg

Kretsen pumper opp spenning ved hjelp av en spole, kondensator og dioder, og svinger rundt 1,2MHz.

Jeg har forsøkt å dempe støyen som ledes via koblingen mot + 5V, men det demper ikke nok. Kretsen omgir seg med signal (som en liten radiosender), så jeg kan enten kapsle den inn i en metallboks eller fjerne den fra printkortet og gi den en egen liten boks helt adskilt.

Man får kjøpt ferdige slike enheter for nesten ingen ting på E-bay, så nå er det bestilt. Trolig må jeg også lage nytt printkort da dette krever en ekstra kontakt, men det får en se etter hvert...

Ja, tenkte jeg det ikke, støy er noe dritt!!

[knutk]

Som @Palma sier, så er støy noe dritt. Hjelper ikke å kjefte på den, ei heller hjelper det med hørselvern

Støy kan enten ledes direkte via ledninger, eller det kan komme gjennom lufta som elektriske bølger.

I dette tilfellet får man både i pose og sekk

Nå har jeg kobla fra spennings-tripler delen (den låg på baksiden av printkortet) og laget en midlertidig sak som er festet på eget kort og holder litt avstand fra resten. Det hjelper en god del.
Har også introdusert en del ekstra komponenter så støyen via strømforsyningen er nøytralisert.
Men siden spennings-tripleren blir styrt fra hovedkortet er det et par signal-ledninger som fortsatt leder støy.
Selve tripleren fungerer ok, og ved å manuelt styre den via et pot-meter greier den fint å dra spenningen opp til 16V, som er maks nivå.
Men den sender små pulser via styresignalet som lager krøll.

Om man blåser opp bildet ser de slik ut

20240409_154323_Rdigert.jpg

Om man finleser bildet er toppene på små 0,4V, og frekvensen er 1,4MHz.

Signalet det er snakk om er en spenning som blir generert av en Digital til Analog converter, og deretter forsterket via en liten forsterker.
Greia er at forsterkeren skal kun øke evnen til å levere strøm, og skal holde samme spenning ut som det som kommer inn fra D/A converteren. Den får tilbakemelding fra utgangen som så justerer signalet inn slik at det skal passe.

Men når der da blir formidlet pulser i form av spenningstopper så vil tilbakemeldingen bygget inn i forsterkeren bli totalt forvirra, og det hele blir bare rot, og det funker ikke.
Kretsen i Tripleren er ment å bli styrt kun via en variabel motstand, som er en passiv krets, og man ser på bildet under at når den får det så funker det.

20240409_154441_Redigert.jpg

Så neste trinn nå er å bruke en optokobler med innebygget LDR (og uten fustasje-opphengs-forkobling ),På godt norsk er den en komponent som har en innebygget LDR, Light Dependent Resistor, dvs en motstand som blir påvirket av lys, (De blir bla. benyttet i instrumentpanel på biler for å registrere når det blir mørkt nok til å aktivere lysene).
Inne i samme komponent er der integrert en lysdiode som lyser på motstanden, og ved å variere strømmen til lysdioden kan man variere motstanden. I dette tilfellet vil de si at man kan justere spenningen i tripler ved å justere lysintensiteten på den innebygde dioden. Det fine er at der er ingen direkte elektrisk kontakt mellom lysdiode og LDR, og dermed unngår man støypulser formidlet til styrekretsen kretsen av lysdioden.

Det er teorien....

Praksisen vil vise seg i morgen....

[knutk]

Nå var det 'i morgen' 'i går'....
Optokobler ble loddet på og det gjorde susen.

20240411_145112_Redigert.jpg

Nå er støynivået redusert til et minimum.

20240411-0001.jpg

.

Neste trinn nå blir å justere skala i voltmeter i henhold til måleverdiene.

Enkelte vil kanskje spørre: Hva er en optokobler.

Picture4.jpg

Som man ser på skjema, så er det bare en lysdiode som får sitt signal fra en kilde, mens sensoren den lyser på er koblet til en annen kilde, og der er ingen elektrisk kontakt dem i mellom. Sensoren i denne versjonen er en lysfølsom motstand, så ved å regulere spenningen til lysdioden vil man få en motstand som varierer motstand i takt med lysintensiteten.

Den ser slik ut i virkligheten.

20240411_151916_Redigert.jpg

[Borg]

Enkelte vil kanskje spørre: Hva er en optokobler.

Nja, tenkte nå mest «hvor mye egeninteresse og lesing ligger egentlig bak alt dette før man får et forhold til dette». Men ja, ordet var nok nytt

Skjønner ikke alt du holder på med, men kjekt å se at det er noen som kan få til dette i heimen.

Du burde egentlig ha «åpen dag» å vise rundt hva man kan putle på med i heimen og egenløsninger for hvordan fikse enkeltproblemer.

[knutk]

Enkelte vil kanskje spørre: Hva er en optokobler.

Nja, tenkte nå mest «hvor mye egeninteresse og lesing ligger egentlig bak alt dette før man får et forhold til dette». Men ja, ordet var nok nytt

Skjønner ikke alt du holder på med, men kjekt å se at det er noen som kan få til dette i heimen.

Du burde egentlig ha «åpen dag» å vise rundt hva man kan putle på med i heimen og egenløsninger for hvordan fikse enkeltproblemer.

He he...
Innser nok at dette er et relativt smalt felt.

En av flere ting som gjør det artig å delta i dette forumet er mangfold.
Medlemmene har en felles interesse for MC, men de har også andre interesser i tillegg.
Feks. har vi en medlem hvor jobben bringer han til Arktisk strøk, og deler sine opplevelser med oss i form av bilder av steder som de fleste av oss, inkludert undertegnede aldri vil komme til. Dette sette jeg stor pris på, selv om der ikke er bilder av MC

Smalt interessefelt på hobbybasis til tross, hverdagen vår fylles opp med stadig mer elektronikk, også i våre MC.

Jeg har ikke ambisjoner om å 'omvende' noen, men siden jeg ikke kommer til noen av polene (polet derimot.....) så får jeg heller dele litt av det jeg har tilgang til