Å avslutte karrieren og "ta en for laget" ble belyst i denne serien.
https://tv.nrk.no/serie/vikingane/MUHH3 ... /episode-1.
Heldig vis er dagens metoder litt rundere i kanten.
De fleste av oss vet at så lenge vi er i arbeidslivet vil det ta slutt en dag, og det er vi mentalt innstilt på. Å fremskynde datoene med flere år kan komme brått på, og man er ikke forberedt.
Man kan da velge følge "glasset halvtomt" linjen å føle seg presset ut, og det er kanskje første tanken som slår en. På mange arbeidsplasser bygger man opp ansenitet, og med den følger med opparbeidelse av privilegier i forhold til de yngre medarbeiderne. Om man da skal bli den som må gå, fremfor de yngre kollegaene strider mot privilegie-linjen.
Men om man snur litt på det, er det faktisk dritte bra.
Man viser at man er voksen og tar ansvar og trer til sides til fordel for en yngre medarbeider som ellers måtte gå. Kanskje et ungt menneske i etableringsfasen, med små barn og store utgifter. Om de yngre må gå havner de ut i arbeidsløshet, med omstillingen en ny jobb drar med seg (kanskje må de flytte, dra barna ut av skolen etc), mens vi "gamlekara" går over i ett ytterligere priviligert liv, der vi får flere ekstra år hvor vi kan gjøre akkurat det vi måtte ønske, og pengene ramler inn på konto uten at vi legger to pinner i kryss. Vi kan tillate oss å prøve oss på hva vi måtte ønske, og trenger ikke å tenke på det økonomiske aspektet i hele tatt.
De ekstra årene vi får på den måten kan ikke prises, de er ubetallige.