19.09.2017
Allershausen - Hohwacht.
Dagens etappe var ren transport på autobahn.
Allershausen låg noen få mil nord for München, og distansen hjem var ca 160 mil. Målet for dagen var derfor å minst komme seg forbi Hamburg, da trafikken rundt Hamburg på morrakvisten er beryktet.
Riktig nok foreslo Google maps sitt ruteforslag at vi burde kjøre via Berlin, men vi sjangsa på at vi passerte Hamburg så sent på dagen det ville være raskest.
Tanken var å reise hjem via fergen Puttgarden-Rødby. Vi vurderte og forkasta Kielferga og Hirtshals-Larvik.
Ikke så mye å si om denne dagen. Vi kjørte og kjørte. Veivalget var stort sett enkelt på kartet. I praksis var der en del veiarbeid som kompliserte veivalget litt. Men vi hadde kontakt via hjelmene. Undertegnede låg forran med GPS, mens Tore låg bak som Tailgunner og leste skilt, og vi diskuterte Garmins kreative løsninger vs. skiltingen.
Vi misset en avkjøring en gang, da vi var for sene å legge oss til høyre. Å skjære over to filer på rappen tok vi ikke sjangsen på, så vi kjørte videre til neste avkjøring og returnerte.
Vi holdt midtfila og brukte venstrefila periodevis.
Undertegnede er ikke vandt med å kjøre i denne farta, så avkjøringene nærmer seg kjappere enn man er vandt til, derfor var det greit å kunne samarbeide.
Etter å ha passert Hamburg ganske så greit tenkte vi å stå på videre mot Putgarden, selv om det betød at vi måtte kjøre etter kl 18 (selvpålagt begrensing).
Planen var å se etter passende hotell langs veien, men etter Hamburg ble det tynt i rekkene.
Et par mil før Puttgarden hadde vi fortsatt ikke funnet passende overnatting, så det var dags å stoppe og kikke på GPS og Booking.com.
Vi fant flere steder i nærheten, men såg lite poeng i å betale over kr 1000 - 1500 pr rom kun for å sove.
Et lite vertshus "borti bukta" virket attraktivt, både via bilder og pris. Vi kikka på kartet og skulle bare kjøre litt tilbake.
Vel, litt tilbake ble neste 5 mil. Vi hadde booka og fått bekreftet bestillingen, men da vi ankom en halvtime senere møtte vi et vertskap som ble litt lange i maska. Bekreftet booking til tross, de hadde ikke ledig rom i herberget. Ikke var der tre vise menn å oppdrive heller, så stallen var utelukket.
Problemt som skapte missæren var at hotellet booket de siste rommene til en kunde samtidig som vi booket på nett, og systemet greier ikke helt å fange opp en slik overlapping.
Vertskapet kastet seg på telefonen, og de ordna rom hos ett konkurerende vertshus 5 min unna, så det hele løste seg.
Vi kom i mål til slutt, og verten holdt igjen kokken til vi hadde fått mat + noe å skylle den ned med.
Restauranten i vertshuset var allerede stengt, så Tore og undertegnede satt der alene og spiste.
Verten sendte gutta hjem, tok med seg et krus med skum på toppen, og vi hadde en hyggelig prat til langt over stenge tid.
Det ble tatt lite bilder på denne etappen.
Her er det eneste som er verdt å vise (men ikke mer heller)
