På MC tur til Bali
Etter 3 måneder i Indonesia har jeg kommet hjem til Norge en liten tur for å ordne litt praktiske ting (+ og selvfølgelig MC kjøring), før jeg vender tilbake til Indonesia igjen om noen måneder. Det frister lite med tur i regnet i dag, så jeg får heller slå i hjel litt tid med å skrive en kort oppsummering fra siste tur med tohjulingen i Indonesia. Da jeg har kjørt mye dagsturer i nærområdet på Øst-Java allerede, ble målet for turen naboøya Bali (
https://locatoweb.com/en/map/single/234299920).
Fra mitt bosted i Surabaya til fergeleiet til Bali er det ca 30 mil. Da jeg bare hadde 3 dager til rådighet til denne turen, bestemte jeg meg for å ta hovedveien for å komme meg raskest mulig til Bali. Dette er en heller kjedelig transportetappe, og dessverre svært trafikkert, så konsentrasjonen må være på topp hvert sekund. Time etter time med ”slalomkjøring” for å komme seg forbi saktegående trafikk og trafikkorker, samt å prøve å unngå utallige hull i veibanen og kamikaze ekspressbussjøfører. Sistnevnte kjører stort sett i motgående kjørefelt med blinkende lys og tutende horn; da har man ikke så mye valg enn å skygge unna og styre mot grøftekanten.... og sende avgårde standardfrasen med stygge ord.
Etter 7-8 timers kjøring nådde jeg omsider fergeleiet og var klar til ombordstigning. Havna er full av små ferger som seiler kontinuerlig over til Bali. Overfarten tar sikkert ikke mer enn 20 minutter, men pga. alle fergene er det kø utenfor fergeterminalen på den andre siden av sundet, så vi må vente ca en ½ time før vi kan legge til kaien. Ikke den mest effektive løsningen jeg har sett.....men å ha tålmodighet er det bare å lære seg når man skal bo og reise rundt i Indonesia
Jeg kommer meg omsider av fergen og setter kursen mot nordkysten av Bali. Nordkysten er ikke så befolket og trafikkert som områdene i sør hvor de fleste turistene holder til, så det var befriende å kjøre her i solnedgangen. Selv om det bare er et lite sund som skiller Java og Bali er det som å komme til en annen verden; både folk, språk og religion er forskjellig. Langs veiene på Java er det stort sett fullt av søppel og ganske ofte stram lukt fra både kloakk og eksos. På Bali er det heller rent og pent, og hver gang man kjører gjennom en landsby er det lukt av røkelse fra alle templene. Rett og slett en fantastisk følelse å kjøre her etter en lang og slitsom dag!
Overnattet i et lite gjestehus i Lovina på nordkysten av Bali.
En morgentur på stranda før frokost og avreise. Lovina er mest kjent for sine delfinsafarier, men det får jeg ta en annen gang...
Fra Lovina kjørte jeg rett til fjells; veldig flott å kjøre om morgenen da luften er frisk og temperaturen er mer behagelig.
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å reise til et område som er kjent for sine vakre rismarker. Det var dessverre en del turister her, men likevel vel verdt turen for landskapet er flott.
Etter noen timer i riskmarkene i Jatiluwih, var det tid for å utforske nye området av Bali. Jeg fortsatte turen østover med retning Batur vulkanen.
Batur vulkanen er svært hellig for balineserne. Det var en seremoni som ble avholdt ved vulkanen denne dagen, så overalt var det balinesere i tradisjonelle klær med offergaver til templene som omkranset vulkanen.
Her hadde nok en Q-Park ansatt likt seg....
Ikke det beste veidekket på vei ned til krateret... mye løs sand på asfalten og krappe svinger så det gikk ikke spesielt fort.
Langs veien nede i det gamle krateret var det hauger av sand overalt og dusinvis med lastebiler. Ikke spesielt kjekt å ligge i støvskyen bak lastebilene på denne veien...tror luftfilteret på sykkelen har godt av en liten rens når jeg kommer hjem.
Jeg leste i ettertid at det er rene Klondyke stemning i dette området. Pga. byggeboom i turist områdene i sør trengs det store mengder sand. Anslagsvis 1500 lastebillass går hver dag fra krateret til byggeplasser i sør! Virksomheten er visstnok ulovlig, men ingen myndigheter bryr seg om å håndheve dette.....de får nok sin andel av den lukrative handelen gjennom små ”bidrag” fra sjåførene
.
Fascinerende å kjøre mellom lavastrømmene fra forrige utbrudd, men svært skarpe steiner i veien så var ganske bekymret for punktering.
Det begynte å bli sent på dagen, så det var på tide å komme seg ut til kysten igjen for å finne overnatting. Ifølge Google maps gikk det en vei over til nordkysten....standarden var imidlertid ikke av de beste; dette var definitivt ikke hovedveien ut fra området her.
Ikke mange turister på ”sportsykkel” opp bakkene her; kan vel trygt si jeg fikk mye oppmerksomhet og rare blikk fra lokalbefolkningen
.
Det ble sent på kveld før jeg kom meg tilbake til stedet jeg hadde planlagt overnatting. Jeg må innrømme at jeg ikke savnet hverken telt eller primus etter å ha funnet gjestehus for natten.... knappe 150 kr for en delig seng inkl. frokost var god valuta for pengene etter en lang dag med kjøring.
Jeg var svært sliten og hadde mest lyst til å hoppe rett i seng, men hørte høy musikk utenfor. Jeg tok derfor en liten tur ut i nabolaget, og fikk med meg en lokal balinesisk fest med musikk og dans
.
Tidlig opp til frokost før jeg satte kursen tilbake mot Java igjen.
Som vanlig ferger i kø for å legge til kai....ble nesten 1 time venting før det ble ledig
Det fristet lite å ta hovedveien tilbake til Surabaya, så jeg bestemte meg for å ta hjemturen via Ijen-Raung krateret (man er aldri langt fra en vulkan i Indonesia
). Jeg kjørte her med bil for nesten ti år siden og da var veien gjennom jungelen opp til platået i ganske dårlig forfatning. I dag derimot var det nylagt asfalt og nesten ingen trafikk; for første gang på to måneder var det mulig å ha noe som lignet på nedlegg i svingene her uten å risikere å havne i grillen på en lastebil!
Ijen – Raung krateret er kjent for sine kaffeplantasjer grunnla
gt av nederlenderne under kolonitiden.
Vakter og advarselskilt i området, så får plukke kaffebønner en annen gang...
I området her har man også Gunung Wurung; bedre kjent som ”Teletubbies fjellet”. Man må ta en avstikker fra hovedveien gjennom kaffeplantasjen på heller variabelt veidekke for å komme dit...ser for meg at det kan bli ganske gjørmete her dersom det begynner å regne.
Jeg kom meg omsider frem med CBR’en, men innser at det nok hadde vært utrolig mye bedre og morsommere å kjøre her med en skikkelig offroadsykkel.
Kawah Wurung – ”Teletubbies fjellene”.
Litt mat og drikke med førsteklasses utsikt før siste etappe hjem.
Dagen etter jeg kom hjem fra tur ble det et lite besøk hos Honda forhandler igjen. CBR’en er morsom å kjøre på dagsturer på asfalterte veier, men begynner å innse at Indonesia på motorsykkel kanskje kan nytes enda bedre med en mer egnet sykkel....Jeg har virkelig fått sansen for å kjøre utenfor allfarvei på grusveier de siste månedene, så en Honda CRF 250 Rally står svært høyt på ønskelisten min akkurat nå
.