Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Undertegnede hører til skaren som ønsker å kjøre Aursjøvegen.
Det har passet først nå, og det fine været over sørlige Norge senere tid har gjort det mulig.
B040 har lekt med samme tanke, så vi bestemte oss for å leke sammen.
Reiseruten
Vi dro avgårde tidlig torsdags morgen. Tåka låg tykk i lavlandet. Så vi satte kursen mot enkleste vei til Kongsberg. Fortsatte videre retning Lampeland, men ved Svene svinga vi inn på gamleveien og fulgte den så langt vi kunne.
Vi kom inn igjen på Rv40 like før Rollag. Svinga innom Nummedal Kro for dagens første kaffestopp, men de åpna ikke før om halvannen time, så vi lånte benken deres og drakk medbrakt. Tåka hadde mistet grepet, og sola begynte å varme.
Fulgte Rv40 et stykke videre, Like før tunnelen (vel, i allefall et hull) ved Nedre Raustå svinga vi av og satte kursen mot Haglebu.
Asfalten tok slutt etter bommen ved Heimflotin. Veien holder grei standard og er jevnlig trafikkert. Vi møtte flere biler underveis.
Idyll i skogen på morakvisten.
Fra Haglebu kjørte vi mot Bromma og fulgte Rv7. Neste stopp Gol.
Etter påfyll av kalorier fulgte vi Rv52 til Robru (dvs retning Hemsedal) hvor vi svinga av og sikta oss inn på Golsfjellet.
Begynner på Golsfjellet
Vi lot Garmin ta seg av både navigering og veivalg. Når jeg ser på kartet i ettertid tror jeg ikke mrG behøver å stå på torget å skryte.
Vi kom riktig nok frem, men hadde vi kjørt Polsk lastebil ville der bli trøbbel i tårnet.
Kunne ikke klage på været.
Etter en kaffepause ved Pyttingen, (i nordenden av Midtre Syndin, et vann som Basecamp for øvrig ikke tar seg bryet med å vise), kjørte vi videre og fulgte mrGs røde strek.
Brått skar streken avgårde inn i huttiheita, og vi (jeg) skjønte ikke bæret. Vi snudde rundt for å investigere og kjørte sakte tilbake. Og der, i grøfta, såg vi en stripe opp i skogen som lot seg gjøre å kjøre på. (tenk om vi hadde kjørt lastebil ).
Garmin tar seg altså ikke bryet med å vise en relativt stor innsjø, men kaller en stripe i skogen, så trang at maks rumpebredde er XXL for vei.
Nåvel, har man gått kurs så har man gått kurs. Vi girer ned og kjører trøstigt i vei.
”Veien” består av gress/jord, ispedd store steiner og små gjørmehull. Mine tanker går til gutta med Autosol og poleringsfille. Her ville det bli mye godt arbeid.
Etter ca 15 min blir veien tørrere og bredere, og vi havner etter hvert over på en grei veistandard igjen.
Etter bensinfylling på Ryfoss (langs E16) gikk ferden videre over Slettefjellet til Beitostølen.
Vi kjørte høyt og lavt, og utsikten gikk fra fin til drittfin.
Fra Beitostølen fulgte vi korteste vei til Vågåmo, som var dagens mål.
Jotunheim vegen i høstfarger
Vi kom frem så tidlig at vi bevilget oss selv en ekstra runde, så vi kjørte raka sporet retning Blåhøe.
På veien opp til Blåhøe var sola begynt å stå lavt på himmelen. Lyset gav et trolsk stemning som er vanskelig å gjengi.
Motivet er vel selvforklarende.
Sola kom stadig lavere.
Etter nedkomst fra Blåhøe skulle vi fylle bensin, enkelte hadde en kjede å smøre, og så hørte vi lyden av skummende korndrikk i det fjerne.
Etter bensinfyllingen dro jeg hesten kjekt på midtstøtta, og slang til B040 ”du får poppe en kald en mens jeg smørrer kjedet”.
Dro inn sidestøtta og trykka på startknappen. ( ). Den store stillheten overdøvde alt.
Ingen reaksjon, ingen lyd, nada, zilch. Prøvde å ta midtstøtta ned og opp, tukla med stopp bryter, prøvde alt vi kom på. Nada…
Ved å se på sykkelens display ser det ut som den fortsatt står i ”Stopp” modus (dvs stoppknappen aktivert). Alskens jukking på nevnte knapp forble resultatløst.
Vel. Hotellet låg på andre side av veien, så hesten ble parkert og pikk og pakk ble lastet av og bert over veien.
Vi sjekket inn, og det var dags for litt mat og en tenkepils. Rusla over gata litt senere på kvelden i håp om at hesten hadde kommet på bedre tanker.
Spaserturen ble resultatløs, men jeg informerte hesten om at om ingen forbedringer skjedde over natta kunne han bare skyte en kvit pil etter å få komme hjem til garasjen i hyggelig selskap med de andre Bayerske gampene. Han ville bli satt på en dieseldrevet bergingsbil, solgt til en vegetarianer og erstattet med en Honda.
Vi avrunda kvelden og gjorde oss klare for tidlig start neste morgen, litt spente på hvordan dagen ville bli.
Det har passet først nå, og det fine været over sørlige Norge senere tid har gjort det mulig.
B040 har lekt med samme tanke, så vi bestemte oss for å leke sammen.
Reiseruten
Vi dro avgårde tidlig torsdags morgen. Tåka låg tykk i lavlandet. Så vi satte kursen mot enkleste vei til Kongsberg. Fortsatte videre retning Lampeland, men ved Svene svinga vi inn på gamleveien og fulgte den så langt vi kunne.
Vi kom inn igjen på Rv40 like før Rollag. Svinga innom Nummedal Kro for dagens første kaffestopp, men de åpna ikke før om halvannen time, så vi lånte benken deres og drakk medbrakt. Tåka hadde mistet grepet, og sola begynte å varme.
Fulgte Rv40 et stykke videre, Like før tunnelen (vel, i allefall et hull) ved Nedre Raustå svinga vi av og satte kursen mot Haglebu.
Asfalten tok slutt etter bommen ved Heimflotin. Veien holder grei standard og er jevnlig trafikkert. Vi møtte flere biler underveis.
Idyll i skogen på morakvisten.
Fra Haglebu kjørte vi mot Bromma og fulgte Rv7. Neste stopp Gol.
Etter påfyll av kalorier fulgte vi Rv52 til Robru (dvs retning Hemsedal) hvor vi svinga av og sikta oss inn på Golsfjellet.
Begynner på Golsfjellet
Vi lot Garmin ta seg av både navigering og veivalg. Når jeg ser på kartet i ettertid tror jeg ikke mrG behøver å stå på torget å skryte.
Vi kom riktig nok frem, men hadde vi kjørt Polsk lastebil ville der bli trøbbel i tårnet.
Kunne ikke klage på været.
Etter en kaffepause ved Pyttingen, (i nordenden av Midtre Syndin, et vann som Basecamp for øvrig ikke tar seg bryet med å vise), kjørte vi videre og fulgte mrGs røde strek.
Brått skar streken avgårde inn i huttiheita, og vi (jeg) skjønte ikke bæret. Vi snudde rundt for å investigere og kjørte sakte tilbake. Og der, i grøfta, såg vi en stripe opp i skogen som lot seg gjøre å kjøre på. (tenk om vi hadde kjørt lastebil ).
Garmin tar seg altså ikke bryet med å vise en relativt stor innsjø, men kaller en stripe i skogen, så trang at maks rumpebredde er XXL for vei.
Nåvel, har man gått kurs så har man gått kurs. Vi girer ned og kjører trøstigt i vei.
”Veien” består av gress/jord, ispedd store steiner og små gjørmehull. Mine tanker går til gutta med Autosol og poleringsfille. Her ville det bli mye godt arbeid.
Etter ca 15 min blir veien tørrere og bredere, og vi havner etter hvert over på en grei veistandard igjen.
Etter bensinfylling på Ryfoss (langs E16) gikk ferden videre over Slettefjellet til Beitostølen.
Vi kjørte høyt og lavt, og utsikten gikk fra fin til drittfin.
Fra Beitostølen fulgte vi korteste vei til Vågåmo, som var dagens mål.
Jotunheim vegen i høstfarger
Vi kom frem så tidlig at vi bevilget oss selv en ekstra runde, så vi kjørte raka sporet retning Blåhøe.
På veien opp til Blåhøe var sola begynt å stå lavt på himmelen. Lyset gav et trolsk stemning som er vanskelig å gjengi.
Motivet er vel selvforklarende.
Sola kom stadig lavere.
Etter nedkomst fra Blåhøe skulle vi fylle bensin, enkelte hadde en kjede å smøre, og så hørte vi lyden av skummende korndrikk i det fjerne.
Etter bensinfyllingen dro jeg hesten kjekt på midtstøtta, og slang til B040 ”du får poppe en kald en mens jeg smørrer kjedet”.
Dro inn sidestøtta og trykka på startknappen. ( ). Den store stillheten overdøvde alt.
Ingen reaksjon, ingen lyd, nada, zilch. Prøvde å ta midtstøtta ned og opp, tukla med stopp bryter, prøvde alt vi kom på. Nada…
Ved å se på sykkelens display ser det ut som den fortsatt står i ”Stopp” modus (dvs stoppknappen aktivert). Alskens jukking på nevnte knapp forble resultatløst.
Vel. Hotellet låg på andre side av veien, så hesten ble parkert og pikk og pakk ble lastet av og bert over veien.
Vi sjekket inn, og det var dags for litt mat og en tenkepils. Rusla over gata litt senere på kvelden i håp om at hesten hadde kommet på bedre tanker.
Spaserturen ble resultatløs, men jeg informerte hesten om at om ingen forbedringer skjedde over natta kunne han bare skyte en kvit pil etter å få komme hjem til garasjen i hyggelig selskap med de andre Bayerske gampene. Han ville bli satt på en dieseldrevet bergingsbil, solgt til en vegetarianer og erstattet med en Honda.
Vi avrunda kvelden og gjorde oss klare for tidlig start neste morgen, litt spente på hvordan dagen ville bli.
Last edited by knutk on 03 Jan 2017 12:20, edited 2 times in total.
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1
Fantastisk referat så langt! Kjenner jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Veldig bra skrevet [emoji122][emoji122]
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 2
Neste morgen rusla jeg over veien og prøvde å få liv i gampen på nytt. Den fyra opp tvert…
Tydlig at gårsdagens pep-talk hadde gjort inntrykk.
Den hadde til og med pissa litt på seg (rent noen dråper fra vannpumpa. ”Normalt” sier BMW?).
Kjørte sykkelen over til hotellets parkering, gikk til frokost, og deretter la vi i veg.
Dagens store mål var Aursjøvegen.
Vi kjørte over fjellet til Lesja og fulgte E136 til Åndalsnes.
Oppe på fjellet kom vi over tåka.
Dagen begynte med tåke, men den lette oppe på fjellet. Dog kom vi ned i tåka igjen, og kjørte i tåke til forbi Bjorli.
Kaffepause må man ha.
Tåken hadde slippt taket lenge før vi passerte Trollveggen.
Deretter fortsatte vi enkleste vei til Eikesdal og begynte oppstigningen mot Aursjøvegen.
Underveis til Eikesdal.
Viktig å greie svingen på første forsøk.
Vi stoppa ved Aursjøhytta (stengt for sesongen), fortsatte og kjørte innom for å se begynnelsen på Jernbane traseen.
Demningen ved Aursjøhytta i bakgrunnen
Hm.. Begynner det å bli overskya?
Selv om der var skyer på himmelen tok vi sjangsen på å fortsette.
Her kan man skimte jernbane traseen oppe i fjellsida.
På parkeringsplassen ved bommen til jernbane traseen.
Vi fortsatte mot Sunndalsøra.
Vi gjorde flere stopp underveis, og kom til Sundalsøra litt før kl tre.
Lunsj ble inntatt i det fri. 26 grader gjør utespising til en fryd, men man begynner jo å vakle litt i trua på om stilongs var det ideelle plagg for en hver anledning.
Dagens endelige mål var Geiranger, så etter et gourmetmåltidet på Statoil fant vi ut at vi skulle kjøre korteste vei i stedet for å returnere via Aursjøvegen i motsatt retning.
Bortimot korteste vei ble valgt, dvs via Åndalsnes og Trollstigen.
Sola stod lavt over Trollstigen.
Turistene hadde nå stort sett tatt kveld, så Trollstigen var så å si tom for trafikk.
Senteret på toppen var stengt for sesongen og kaffe hadde vi i toppboksen.
Vi var litt metta på inntrykk etter en varm dag, så vi stoppa verken på toppen av Trollstigen eller Gudbrandsjuvet.
Før vi kom frem måtte vi reise med ferge.
Ankom Geiranger ved mørkets frembrudd, og det gjensto bespisning m/tilbehør.
På veien inn til restauranten måtte vi neste brøyte oss frem blant rullatorer, og det er sannelig lenge siden jeg har følelsen av å være lammekjøtt
Skulle ta kaffe + + i baren over restauranten. Det var fredags kveld, og hotellet hadde hyra inn en kar som sang og spilte gitar.
Men stakkars mann, gjesten forsvant jo som dugg for solen. Hvem hadde tenkte på at alle skulle på rommet for å ta pilla si.
Tilbake satt et par gråhåra (vel, en med grått hår) som nettopp hadde gjenopplevd følelsen av å være yngst i forsamlingen. Men litt pinglete å spille for et par tre gjester, så det hele døde ut.
Tydlig at gårsdagens pep-talk hadde gjort inntrykk.
Den hadde til og med pissa litt på seg (rent noen dråper fra vannpumpa. ”Normalt” sier BMW?).
Kjørte sykkelen over til hotellets parkering, gikk til frokost, og deretter la vi i veg.
Dagens store mål var Aursjøvegen.
Vi kjørte over fjellet til Lesja og fulgte E136 til Åndalsnes.
Oppe på fjellet kom vi over tåka.
Dagen begynte med tåke, men den lette oppe på fjellet. Dog kom vi ned i tåka igjen, og kjørte i tåke til forbi Bjorli.
Kaffepause må man ha.
Tåken hadde slippt taket lenge før vi passerte Trollveggen.
Deretter fortsatte vi enkleste vei til Eikesdal og begynte oppstigningen mot Aursjøvegen.
Underveis til Eikesdal.
Viktig å greie svingen på første forsøk.
Vi stoppa ved Aursjøhytta (stengt for sesongen), fortsatte og kjørte innom for å se begynnelsen på Jernbane traseen.
Demningen ved Aursjøhytta i bakgrunnen
Hm.. Begynner det å bli overskya?
Selv om der var skyer på himmelen tok vi sjangsen på å fortsette.
Her kan man skimte jernbane traseen oppe i fjellsida.
På parkeringsplassen ved bommen til jernbane traseen.
Vi fortsatte mot Sunndalsøra.
Vi gjorde flere stopp underveis, og kom til Sundalsøra litt før kl tre.
Lunsj ble inntatt i det fri. 26 grader gjør utespising til en fryd, men man begynner jo å vakle litt i trua på om stilongs var det ideelle plagg for en hver anledning.
Dagens endelige mål var Geiranger, så etter et gourmetmåltidet på Statoil fant vi ut at vi skulle kjøre korteste vei i stedet for å returnere via Aursjøvegen i motsatt retning.
Bortimot korteste vei ble valgt, dvs via Åndalsnes og Trollstigen.
Sola stod lavt over Trollstigen.
Turistene hadde nå stort sett tatt kveld, så Trollstigen var så å si tom for trafikk.
Senteret på toppen var stengt for sesongen og kaffe hadde vi i toppboksen.
Vi var litt metta på inntrykk etter en varm dag, så vi stoppa verken på toppen av Trollstigen eller Gudbrandsjuvet.
Før vi kom frem måtte vi reise med ferge.
Ankom Geiranger ved mørkets frembrudd, og det gjensto bespisning m/tilbehør.
På veien inn til restauranten måtte vi neste brøyte oss frem blant rullatorer, og det er sannelig lenge siden jeg har følelsen av å være lammekjøtt
Skulle ta kaffe + + i baren over restauranten. Det var fredags kveld, og hotellet hadde hyra inn en kar som sang og spilte gitar.
Men stakkars mann, gjesten forsvant jo som dugg for solen. Hvem hadde tenkte på at alle skulle på rommet for å ta pilla si.
Tilbake satt et par gråhåra (vel, en med grått hår) som nettopp hadde gjenopplevd følelsen av å være yngst i forsamlingen. Men litt pinglete å spille for et par tre gjester, så det hele døde ut.
Last edited by knutk on 03 Jan 2017 12:25, edited 1 time in total.
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1
Fine bilder og godt lesestoff.
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1
Utrolig flotte bilder Ren å skjær magi
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 3
Lørdag var det hjemreise, via gamle Strynefjellsvegen, Sognefjellet, Fillefjell og via Borlaug til Hemsedal, fra Bromma over til Sigdal og korteste vei hjem.
Siste gang i Geiranger for i år.
Fargene i naturen skiftet på vei oppover lia.
Oppe på flatene var skydekket litt lavt på morrakvisten.
Deretter skulle vi opp til gamle Strynefjellsvegen.
Begynte relativt grønt nederst.
Etter hvert som vi kom høyere skiftet fargene også her. Interessant å konstatere at grensa for gul skog var mye høyere oppe her enn stigninga opp fra Geiranger.
Vi steg til over tregrensa. Der lauvskogen sluttet tok markvekstene over og var, om mulig, enda mer fargerike.
Dagen begynte med 11 grader og skyet. Når vi kjørte opp lia i retning Strynefjellet slo høstfargene mot oss med full tyngde.
Hele seansen over til Grotli ble en orgie i høstfarger. Vi stoppet ofte, tok bilder og bare stoppet for å beundre utsikten. Vi brukte over to timer til Grotli.
Lauvtreene ville ikke gjemme seg helt. De ville også være med på leken.
Etter kaffepause på Grotli fortsatte vi mot Lom. Videre retning Sognefjellet.
Et stykke opp i dalen ble B040 borte fra speilene. Nå hadde det begynt å regne lett, så det passet å stoppe for å dra trekk over tankveska. Ikke lenge etterpå dukka B040 opp. På bagasjen låg nummerskiltet til tyskerhesten.
”Hva i #¤%#@ er det med den greia, har han tenkt å disintigrere som hevn for trussel om Honda?”
Det viste seg at det var skiltplaten i plast, levert av herværende forhandler i Oslo, som hadde sviktet (men det er vel bare logo som skiller den fra andre tilsvarende).
Ved å snu plata opp-ned fant vi nye fester og sikra med to nylonstrips i tillegg. Så bar det videre.
Sognefjellet stod ikke tilbake for noe i sitt fargespill, men regn gjorde at man ikke fikk lyst å stoppe for foto.
Regnet stoppet etter en stund.
Regnet varte bare en kort tid, og etter Turtagrø bar det over Tindevegen til Øvre Årdal.
Langs Tindevegen kunne man tydelig se trollgjerdene oppe i lia, og jeg noterte at B040 fulgte ekstra godt med i det vi kryssa gjerdene ved et par anledninger og veien kjørte ”innafor” sonen.
Men det gikk bra, og etter bensinfylling i Øvre Årdal gikk ferden videre mot Tyinkrysset.
Det var dags for lunsj, men Tyin fjellstue var stengt og Tyinkrysset Fjellstue var kuppa av NCC, som har kontrakt på ny vei over Filefjell.
Fant til slutt en kafe borti et hyttefelt.
Etter sen lunsj gikk det radigt over ny vei over Fillefjell, og veien videre til Hemsedal gikk også problemfritt.
Nå kjørte vi for å komme hjem, ispedd kaffepauser, og mettet som vi var på inntrykk ble hjemtransporten en grei antiklimaks.
Nesten som om naturen visste at vi var på vei hjem.
Tok av fra Bromma retning Eggedal og deretter korteste vei hjem.
Som oppsummering kan sies at vi har hatt full klaff med både vær, timinga på høsten og ellers det praktiske.
Der står en tysker i garasjen og skjelver og lurer på om han skal bli byttet i en Honda.
Jævelen kan vel bare skjelve litt, han roer seg vel når han får en ny stoppbryter og ferskt drevsett . En stakkars Honda vil nok blitt fryst ut av de andre tyskerne, så det ville bare bli bråk og spetakkel.
Takk til B040 for supert turfølge og takk for oppmerksomheten.
Siste gang i Geiranger for i år.
Fargene i naturen skiftet på vei oppover lia.
Oppe på flatene var skydekket litt lavt på morrakvisten.
Deretter skulle vi opp til gamle Strynefjellsvegen.
Begynte relativt grønt nederst.
Etter hvert som vi kom høyere skiftet fargene også her. Interessant å konstatere at grensa for gul skog var mye høyere oppe her enn stigninga opp fra Geiranger.
Vi steg til over tregrensa. Der lauvskogen sluttet tok markvekstene over og var, om mulig, enda mer fargerike.
Dagen begynte med 11 grader og skyet. Når vi kjørte opp lia i retning Strynefjellet slo høstfargene mot oss med full tyngde.
Hele seansen over til Grotli ble en orgie i høstfarger. Vi stoppet ofte, tok bilder og bare stoppet for å beundre utsikten. Vi brukte over to timer til Grotli.
Lauvtreene ville ikke gjemme seg helt. De ville også være med på leken.
Etter kaffepause på Grotli fortsatte vi mot Lom. Videre retning Sognefjellet.
Et stykke opp i dalen ble B040 borte fra speilene. Nå hadde det begynt å regne lett, så det passet å stoppe for å dra trekk over tankveska. Ikke lenge etterpå dukka B040 opp. På bagasjen låg nummerskiltet til tyskerhesten.
”Hva i #¤%#@ er det med den greia, har han tenkt å disintigrere som hevn for trussel om Honda?”
Det viste seg at det var skiltplaten i plast, levert av herværende forhandler i Oslo, som hadde sviktet (men det er vel bare logo som skiller den fra andre tilsvarende).
Ved å snu plata opp-ned fant vi nye fester og sikra med to nylonstrips i tillegg. Så bar det videre.
Sognefjellet stod ikke tilbake for noe i sitt fargespill, men regn gjorde at man ikke fikk lyst å stoppe for foto.
Regnet stoppet etter en stund.
Regnet varte bare en kort tid, og etter Turtagrø bar det over Tindevegen til Øvre Årdal.
Langs Tindevegen kunne man tydelig se trollgjerdene oppe i lia, og jeg noterte at B040 fulgte ekstra godt med i det vi kryssa gjerdene ved et par anledninger og veien kjørte ”innafor” sonen.
Men det gikk bra, og etter bensinfylling i Øvre Årdal gikk ferden videre mot Tyinkrysset.
Det var dags for lunsj, men Tyin fjellstue var stengt og Tyinkrysset Fjellstue var kuppa av NCC, som har kontrakt på ny vei over Filefjell.
Fant til slutt en kafe borti et hyttefelt.
Etter sen lunsj gikk det radigt over ny vei over Fillefjell, og veien videre til Hemsedal gikk også problemfritt.
Nå kjørte vi for å komme hjem, ispedd kaffepauser, og mettet som vi var på inntrykk ble hjemtransporten en grei antiklimaks.
Nesten som om naturen visste at vi var på vei hjem.
Tok av fra Bromma retning Eggedal og deretter korteste vei hjem.
Som oppsummering kan sies at vi har hatt full klaff med både vær, timinga på høsten og ellers det praktiske.
Der står en tysker i garasjen og skjelver og lurer på om han skal bli byttet i en Honda.
Jævelen kan vel bare skjelve litt, han roer seg vel når han får en ny stoppbryter og ferskt drevsett . En stakkars Honda vil nok blitt fryst ut av de andre tyskerne, så det ville bare bli bråk og spetakkel.
Takk til B040 for supert turfølge og takk for oppmerksomheten.
Last edited by knutk on 03 Jan 2017 12:29, edited 1 time in total.
- Moffa
- Posts: 261
- Joined: 16 Sep 2015 21:48
- MC: 2019 - BMW R1250GiSelA Exclusive
- Location: Langhus (Ski)
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Dette var herlig lesing i en sen kveldstime Herlig, beskrivende tekst og fantastisk fine bilder!
Ser at dere hadde en fin tur ja. Nå fikk jeg plutselig lyst til å dra på tur igjen...
Tusen takk for at du deler
Ser at dere hadde en fin tur ja. Nå fikk jeg plutselig lyst til å dra på tur igjen...
Tusen takk for at du deler
Just because God gave you a mouth doesn't mean that you must constantly use it.
Sometimes you have to connect your tongue to your brain before talking!
--------------------------------------------------------------------------------------------------
LocaToWeb
Sometimes you have to connect your tongue to your brain before talking!
--------------------------------------------------------------------------------------------------
LocaToWeb
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Bra beskrivelse fra hotellet i Geiranger "Hvem hadde tenkte på at alle skulle på rommet for å ta pilla si." Haha
Og steike så flotte høstfarger over Gamle Strynefjellsveg da!
Nesten fristende å ta seg en helgetur bortsett fra at man skal være gjest i bryllupp -sukk-
Og steike så flotte høstfarger over Gamle Strynefjellsveg da!
Nesten fristende å ta seg en helgetur bortsett fra at man skal være gjest i bryllupp -sukk-
- DrGreve
- Moderator
- Posts: 2021
- Joined: 06 Oct 2015 12:48
- MC: Honda VFR800 ABS 2005
- Location: Mo i Rana
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Takk for fantastisk tidtrøyte mens jeg venter på at kroppen skal bli trøtt, beste tidsbruken jeg har gjort på en stund
Det siste bildet var det klasse over
Det siste bildet var det klasse over
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Ser ut som en steike bra tur dere har hatt. Masse gode bilder også. Sånt blir det bra lesestoff av.
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Ja, det blir en del venting for oss som har de derre utrettelige kroppene .... da er det gull med sånne skriblerierDrGreve wrote: ...... mens jeg venter på at kroppen skal bli trøtt ....
- Kant1
- Onkel
- Posts: 3197
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Dette Knut....var det Klasse over. Med stor K som du ser
Tusen takk for at du gidder å kjøre på tur og ta bilder, og tegne og forklare for oss andre Det er noen magiske dager når man får slik strålende høstsol og det gule eller røde løvet fortsatt henger på trærne.
PS: digget den trusselen din: "solgt til en vegetarianer og erstattet med en Honda"
Tusen takk for at du gidder å kjøre på tur og ta bilder, og tegne og forklare for oss andre Det er noen magiske dager når man får slik strålende høstsol og det gule eller røde løvet fortsatt henger på trærne.
PS: digget den trusselen din: "solgt til en vegetarianer og erstattet med en Honda"
Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
- Palma
- Posts: 4743
- Joined: 09 Oct 2015 19:20
- MC: BMW R1150GS 2000mod. "Betty"
BMW F650GS 2001 Mod. "Litjkar'n" solgt 2018
BMW F650GS 2003 mod. "650'n" solgt 2018
BMW F800GS 2013 mod. "800'n"
Honda Crf250L 2020 mod. - Location: Tjura
- Contact:
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
You make my day Knut. Dette var meget god morgenlektyre til første (av mange) kaffekoppen på kontoret. Får veldig nesten lyst på en høsttur selv og.. Hmmm, til helga...?
- B040
- Posts: 47
- Joined: 09 Oct 2015 09:33
- MC: 2018 BMW R1200GSA
1991 BMW R80 GS
2000 BMW C1 200
1990 Honda XR600r
Re: Høst tur. En hyllest til global oppvarming. Dag 1, 2 og 3
Tusen takk for en fantastisk tur i flotte omgivelser Knut Syns du beskriver hendelsene og turen på en flott måte. Bildene er flotte, men det er bedre å oppleve naturen live.
Jeg syns jo garmin gjorde noen morsomme valg for oss
Vi bor i et fabelaktig land. Det er opp til oss å bruke det til den form for rekreasjon vi selv foretrekker.
Jeg syns jo garmin gjorde noen morsomme valg for oss
Vi bor i et fabelaktig land. Det er opp til oss å bruke det til den form for rekreasjon vi selv foretrekker.