The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Her kan dere legge inn bilder og film fra turer og treff.
Post Reply
Flanker
Posts: 1250
Joined: 07 Oct 2015 22:44
MC: Triumph Tiger Explorer (2012)
Location: Svelvik

The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by Flanker »

Mer lesbart format på bloggen min: https://ingepettersen.no/2016/09/05/smi ... ttur-2016/

Høstturen til klubben er alltid et av sesongens høydepunkter for meg, og i år var turen utvidet til fire dager. Destinasjon? Vestlandet, selvfølgelig... Blant annet Geiranger, Vestkapp, Panoramavegen og mange andre perler i mellom. 18 motorsykler, 1 følgebil og 23 deltakere er ikke noen liten gjeng, så turen var planlagt, overnattinger booket og ruter timet og tilrettelagt allerede i vinter. Langtidsvarslet hadde lenge sett lovende ut, men etter hver som avreise nærmet seg så det verre og verre ut på Yr.no ... Men alt ordner seg for snille gutter og jenter, eller hva?

Filmen på 25 min. dekker alle fire dagene, og gir en smakebit av hva disse veiene har å by på. Og så håper jeg at du gidder å lese teksten også :)






Dag 1
Torsdag 25. august var dagen kommet, og en etter en trillet syklene inn ved klubbhuset for avreise kl. 10. Fem minutter før avgang, og de første regndråpene finner veien til bakken samtidig som vi hører torden buldre i det fjerne og et lite trivelig vær kommer sigende inn fra nord i Drammensfjorden. Her er det bare å komme seg på hesten og forsøke å komme seg unna!

Så vi legger i vei til Sande og ut på E18, og vi er heldige! Her er det nemlig tørt, og det skulle det vise seg å bli hele første dag. Det ordner seg, ikke sant? Veien fra Sylling, over Skaret og mot Sundvollen er stengt pga. et jordras som gikk under et uvær for noen uker siden, så veivalget er egentlig enkelt. E18 gjennom Oslo? Nei takk, og ruta er lagt om Hokksund, oppover langs vestsiden av Tyrifjorden til Hønefoss. Som avtalt kjører vi stopp ca. hver time, og penser inn på en beleilig bensinstasjon ved Vikersund.

Image

Etter nødvendige ærend og innkjøp av drikke og noe å bite i, for de som trenger det, reiser vi videre. Neste stoppested er Hallingby, der vi har avtalt å møte to som kommer fra Oslo for å være med på turen. Vi er litt forsinket hit, så de to siste i dagens følge har allerede vært på plass en stund når vi ankommer. Fulltallige deler vi oss i to grupper og triller videre på transportetappen opp mot Beitostølen, men det er lagt inn en liten adspredelse fra kjedelig Europavei. Opp gjennom Begnadalen finner man Austsidevegen, på andre siden av elva i noen mil. Et deilig avbrekk er den, selv om den ikke er noen stor høydare i verken svinger eller natur!

Den første gruppen snakket om lunsj på Fagernes, så vi kjører gjennom byen for å se etter dem. Men her var det ingen sykler... De må ha kjørt videre, så vi legger i vei mot Beitostølen. Her er det lunsjtid uansett om vi finner fortroppen eller ikke, og jaggu er ikke gjengen akkurat på vei inn døra hos Peppes Pizza i det vi ankommer!

Image

Endelig begynte veiene å bli morsomme, der vi dro i vei over Valdresflye i overskyet men fortsatt tørt vær. Mange morsomme svinger og naturperler senere ankom vi dagens destinasjon; Vågå Hotel.

Image

Fortroppen var allerede på vei ned i ølglasset... Jaja! Før vi dro fra klubbhuset hadde jeg advart om en kjøremessig overraskelse når vi kom til Vågå dersom været var bra. Og været var bra! Så mens flertallet fordypet seg i det brune fludiumets verden var det fire av oss som salet opp på ny etter å ha sjekket inn. Målet: Blåhø, 1620 m.o.h. og Norges 3. høyeste kjørbare vei. Grus, selvfølgelig!

Veien starter omtrent rett bak hotellet, og det er ikke mange hundre meter før asfalten stopper og grusen starter. I tillegg er det bratt og svingete. De fire som la ut på tur: Meg på Tiger Explorer, Roy på BMW R1200GS Adventure, Stein på Harley-Davidson (men med mange års gruskjøring bak seg) og Stig Henning. Sistnevnte skal ha mest honnør for å bli med, uten å ha kjørt noe særlig på mange år og på leid Kawasaki Versys 1000. Tøft gjort å hoppe i det! Der asfalten stoppet skjønte sistnevnte at dette kunne blir utfordrende, veivet resten videre og stoppet for å stramme hjelm og sjekke at alt satt som det skulle.

Resten trillet videre oppover lia, forbi en bomstasjon og noen sauer. Snart åpnet fjellet seg foran oss, og fytti katta for en naturopplevelse! Dessverre var ikke traction control'en min veldig glad i grusveien, og for hvert eneste vaskebrett vi traff på ble det disco i dashbordet og sykkelen tapte fremdrift. Så etter få kilometer ble det en stopp for å få nedjustert faenskapen, så den tillot litt hjulspinn. Det hjalp veldig på kjøringen videre! Vi hadde forventet at bakerste mann skulle ta oss igjen her, men det gjorde han ikke. Hadde han snudd? Bittelitt bekymret trillet vi videre. Ikke akkurat noe rally oppover her med 250kg+ maskiner på gatedekk, men vi holdt stort sett en grei marsjfart på rundt 50 km/t. Det var plenty med tanke på utrustning og ferdighetsnivå, og sykkelen danset mer enn nok under meg på tidvis løs grus, vaskebrett og stein.

En halvtimes tid senere nådde vi toppen av Blåhø, der Jettasenderen står og mater 10 kommuner med lyd og bilde! Vi fant til og med en flekk med "lureasfalt" rundt senderen på toppen. Alle var skjønt enige om at dette var kult, faktisk jævlig kult, og utsikten fra toppen var upåklagelig. Ikke blåste det noe særlig heller, men hvor blir det av sistemann? Flere minutter og ganske mange bilder senere triller også han inn på plassen, i en kombinasjon av lettelse og pur glede. Turen opp hadde gått fint, men i et roligere tempo enn oss andre, og den verste angsten for grus var kurert!

Image
Sistemann har ankommet!

Image
Her snakker vi utsikt!

Image
Tiger Explorer i sitt rette element

Image
En fornøyd boxer-pilot

30 kilometer med grusvei og halvannen time senere, etter en udramatisk tur ned igjen, ankom vi hotellet for andre gang i dag. Og nå var det vår tur til å dykke ned i ølglasset, og det med et stort smil rundt munnen!



Dag 2
Dette var dagen som inneholdt flest godbiter, stablet som perler på en snor i GPS-ruta: Gamle Strynefjellsveg, Dalsnibba, Geiranger, Norangsdalen, Stigedalen, Åheimsfjellet og til slutt turen ut til Selje. Vi møttes til frokost kl. 8:30, og avreise var satt til kl. 10. Nå skulle det vise seg at flaksen var brukt opp, og at Yr.no fikk mer enn rett! Noen små regnbyger var det allerede, og de fortsatte mens vi salet opp og la i vei mot Lom. På vei opp mot Grotli tiltok regnet, og vi tok første pause på hotellet her oppe. Det øste ned når vi søkte tilflukt innendørs, fikk i oss en kaffekopp og litt vaffel. Konklusjonen var klar: Vi kjører ikke Gamle Strynefjellsveg på "nugattigrus" i dette været! Dalsnibba kunne vi også bare drite i, såfremt ikke et lite mirakel skulle inntreffe på vei mot Geiranger. Det gjorde det selvsagt ikke, men det som inntraff var enda mer regn.

Det bøttet ned i enorme mengder, skydekket lå lavt og det var tåke nede mot Geiranger. Tempoet ble deretter, men alle kom velberget ned alle hårnålene til fergekaien en god halvtime før avgang. Det ble søkt tilflukt der det fantes tak, og vi kunne konkludere med at så godt som alle var våte. Regndresser var lekk, svindyr Gore-Tex fra Rukka og Klim holdt ikke monsunen ute, og støvler og hansker var ihvertfall håpløst!

Image
Et bilde sier mer enn 1000 ord...

Etter en halvtime på tørk ankom ferga, og vi rullet ombord for så å rulle oss selv opp i salongen. Det er sent i turistsesongen, og ferga var på ingen måte overbefolket. Bare oss og en busslast med asiater. Her fikk man tørket det verste og kastet nedpå noe kaffe og litt å bite i. Disse "fjordcruisene" lever kun opp til navnet på en måte, nemlig prisen! Billettene koster skjorta, og når du først er ombord blir du flådd så jævlig at det er skammelig. Jeg måtte vel ut med over hundrelappen for en kaffe og en simpel pølse i brød på denne gamle balja fra Fjord1, som på ingen måte holder noen cruise-standard. Uansett var balja og kaffen til hummer-pris bedre enn været utenfor.

Følgebilen vår hadde ikke blitt med til Geiranger, men kjørt ned til Stryn og fortsatt mot Nordfjordeid. Værmeldingen fra han bekreftet det Yr også påstod. Regnet skulle på ingen måte gi seg, og det var like jævlig i alle retninger. Det var ingen protester mot å korte inn ruta, så Nordangsdalen og Stigedalen får vi besøke en annen gang. En time etter avgang nærmet Hellesylt seg, og GPSen ble omprogrammert til å gi raskeste vei til Selje Hotell!

Resten av dagen var derfor lite begivenhetsrik og mye våt, og vi ankom hotellet ca. 17:00. Etter den obligatoriske "skinnbuksepilsen" (eller våtbukse, i vårt tilfelle) trakk de fleste seg tilbake på rommene i påvente av middag. Takk for varmekabler på bad og panelovner på veggen, som sørget for god tørk av alt som var vått! Middagen her var forøvrig en høydare av en 3-retters, med champignonsuppe, helstekt entrecôte og en særdeles god karamellpudding til dessert. Meeeeeget oppegående!



Dag 3
Same procedure as last day, altså frokost kl. 8:30. Fortsatt dryppet det litt ute, men den verste monsunen hadde gitt seg i løpet av natten. Vi kunne se skydekket løfte seg mer og mer vestover mot Atlanterhavet, og Yr.no var helt enig. Det skulle klarne opp!

Litt over kl. 10 var det avreise etter at mange hadde vært innom den lokale Shell-stasjonen for å tanke opp. Destinasjon Vestkapp, og veiene er herlige. Fortsatt våte, men nå regnet det ihvertfall ikke. Over halvøya til andre siden på en smal, smal vei med hårnåler så det rekker og fantastisk natur. Vel over på nordsiden av Stadtlandet blir veien bredere igjen, men fortsatt morsom. Vi tøffer videre forbi Leikanger og utover mot Ervik og Vestkapp, kun hindret av litt sau her og der. Endelig kan jeg se Vestkapp der ute, og hurra... Det er ikke tåke på toppen! Faktisk er det tendenser til blå himmel, og jaggu blåser det unormalt lite også. Endelig et plaster på såret etter gårsdagen.

Image
"Se, jeg er tørr!"

Image
Vestkapp

Vi må nesten utnytte det gode været når vi først har det og legge inn litt ekstra kjøring på Stadt. Distansen i dag er nemlig den korteste dagsetappen vi har, så her er det muligheter. Utover mot Atlanteren er det blå himmel, men bak oss er det en vegg av regnbyger. Det er fristende å ta turen ut til Hoddevik, men siden været er såpass usikkert velger vi det trygge og kjører videre til Honningsvåg (nei, ikke den i Finnmark) der veien her helt ytterst på Stadtlandet stopper. Her er det jo rene sommeren!

Image
End of the road

Huset helt ytterst her er ikke bebodd, ihvertfall ikke på permanent basis. Heller ikke i dag er det noen hjemme, så da benyttes gårdsplassen til parkering mens vi spaserer litt her ute og sjekker ut fyret som en gang sikkert hjalp en rikholdig fiskeflåte i innseilingen til Honningsvåg.

Image
Har du fyr?

Nå begynner det teoretisk sett kjedelige, som er å kjøre tilbake samme vei som vi kom - helt til Nordfjordeid. Men naturen her ute tåler fint å bli beskuet fra flere vinkler, så kjedelig er det slett ikke! Det som derimot er kjedelig er at vi selvfølgelig kjører mot regn igjen, og når vi nærmer oss fylkesgrensa til Møre og Romsdal er det bare å kjøre inn til siden og la folket tre på seg regntøyet.

I Nordfjordeid blir det et tankstopp for både sykkel og fører. Vi finner en liten kafe i 2 etg. ved Europris, som åpenbart ikke er bemannet for storinnrykk av et 20-talls motorsyklister. Mat blir bestilt, og at det tar litt tid å få den ferdig gjør ingenting. Det regner ute, vi har god tid og ikke blir vi flådd heller.

Etter en time på kafe kjører vi videre i lett regn, og brekker til venstre der 98% av trafikken tar fergen Lote-Anda. Her starter Panormavegen, eller Fv698, som følger Innvikfjorden oppi fjellsiden mot Stryn. Den er vel egentlig anbefalt kjørt andre veien, men jeg synes da den var flott nok. Ihvertfall det vi kunne se, innhyllet i lavt skydekke og regn. Og regnet det fortsatte gjennom Stryn, Loen, Olden og Utvik. Her ble vi i tillegg liggende bak en buss opp hårnålssvingene til Utvikfjellet... Oh joy!

Men på andre siden av fjellet var det nesten tørt, tendenser til blå himmel igjen og vi ankom Byrkjelo med et smil. Våtedalen levde ikke opp til navnet sitt, men den nytes uansett best tørr - så det var helt greit. Og nå fikk vi faktisk ikke mer regn denne dagen! Apropos Våtedalen; i filmen ser du en MC parkert på høyre side av veien som vi vinker til. Føreren hadde åpenbart hatt et uhell, for sykkelen var rimelig herjet på venstre side. Men han så da høyst oppegående ut, og hvordan han har klart å gå i asfalten på dette strekket er en gåte for meg. Etter en kjapp pitstop for bensin på Skei gikk turen direkte til Sogndal og turens siste overnatting, kun brutt av et ekspress-stopp på en rasteplass litt etter Fjærland for et bilde eller to.

Image



Dag 4
Igjen frokost 8:30, og en misfornøyd gjeng sjekket ut av Quality Hotel Sogndal en times tid senere. Beklager, Petter Stordalen, men dette holdt ikke mål! Dyrt, dårlig service, en bartender som knapt kan tappe øl og en elendig middag kvelden før gjør at dette hotellet ikke kan anbefales på noen måte. At de i ettertid refunderte 250,- per snute som et plaster på såret hjelper lite i min bok!

Image

Også denne dagen starter tørt, der vi ruller ut av Sogndal og banker i vei til fergekaien på Mannheller. 15 minutter med ferge og 6 km. tunell senere er vi i Lærdal. Et pitstop for å fylle på syklene med minst tank, og så kommer dagens første og kanskje største perle. Er du i disse traktene på MC så se etter skiltene med "Historic Route" og sving for guds skyld av! Da kommer du nemlig inn på gamleveien oppover til Borgund og Borlaug, som er et langt bedre alternativ til E16 på to hjul. Den gamle veien husker kanskje mange med gru fra bilkjøring for 10-12 år siden eller mer. Nå er det en nytelse med lite trafikk og masse å se på. Lakseeleva der selveste kongen fisker følger veien, naturen er spektakulær og du kan beskue Borgund stavkirke underveis.

Image
Besøkssenteret ved Borgund stavkirke

Så starter Hemsedalsfjellet og Rv52, og starten er riktig så fornøyelig. Veien bukter seg oppover i både fine høyhastighetskurver og et par hårnåler, som gjør det vanskelig å holde høyrehanda rolig. Litt opp i høyden retter veien seg ut, og "han Staten" har lagt mye ny asfalt oppå her i sommer. Men naturen er uansett flott, og etter en stund fant vi et passende sted for å få gjort en "drive-by" film med dronen som var med for anledningen. Så resten av gjengen snudde og kjørte tilbake et stykke mens jeg rigget den propelldrevne klar til dyst. Opp i lufta med den, og jeg kunne konstatere at den jobbet forholdsvis hardt såpass mye som det blåste her oppe. Her er det ikke flere forsøk enn ett, og tror du faen ikke bildeoverføringen til fjernkontrollen/mobilen streiket. Gjengen kommer rullende, så her er det bare å sette sin lit til vidvinkel, flaks, Mk. 1 eyeball og Allah. De to førstnevnte sørget til slutt for at det ble noen brukbare sekunder som kan beskues i filmen.

Cruise-kontrollen ble stilt inn på "forenklet forelegg", og vi rullet ned mot Gol i et ålreit tempo. Her ble det lunsj på et alt for dyrt Jafs-gatekjøkken, men er man sulten så er man sulten! Så noen kilometer med snork på Rv7 til Bromma, der et nytt partystrekke starter. Ta til høyre på Fv211, og du ender til slutt opp på Haglebu. Men på veien dit får du en pen oppstigning med en hel del hårnåler og andre morsomheter, dessverre besudlet på det groveste av Statens Vegvesen som selvfølgelig må drive med veiarbeid midt i MC-sesongen. Legg til litt sau og noen Volvo-veteranbiler uten turbo og intercooler (men med laksetrapp og spoiler) så ble jeg rett og slett litt forbanna! Herpe det siste skikkelige kosestrekket før turen er over på den måten... Men gruff lar seg kurere av en kopp Ali på Haglebu Fjellstue. Selvfølgelig kom det en saftig regnbyge mens kaffen ble inntatt, noe som resulterte i vill panikk for å berge hansker, hjelmer og ubeskyttede tankvesker som oppholdt seg ute.

Image
Åmot... Snakkes i baren!

Videre nedover Eggedal og Sigdal fortsatte bygeværet, men spesielt mye regn var det da ikke. Vi tok siste stopp i Åmot, der vi tok farvel med noen som skulle mot Oslo. Vår ferd fortsatte videre mot Hokksund og Drammen, og selvfølgelig var E134 gjennom Mjøndalen stengt. Det betød at all trafikk skulle igjennom Drammens lyskryss og rundkjøringer, og det tok tiiiiid. Legg til fortsatte regnbyger, så var dette alt annet enn et høydepunkt. Men til slutt kommer man seg til Rundtom og ut på Svelvikveien, og da er det adjø til trafikken. Litt over 19:00 trillet vi inn ved klubbhuset til Smia MC, og turen ble selvfølgelig avsluttet med nok en regnbyge! Baggasje ble overlevert fra følgebilen, og alle tøffet fornøyde hjem til sine respektive huler.

Og ruta, ja den kan beskues her: https://locatoweb.com/map/single/100678961
Last edited by Flanker on 05 Sep 2016 22:09, edited 2 times in total.
User avatar
Moffa
Posts: 261
Joined: 16 Sep 2015 21:48
MC: 2019 - BMW R1250GiSelA Exclusive
Location: Langhus (Ski)

Re: The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by Moffa »

Fikk sett videoen i går, og turreferat til morgenkaffen var perfekt! Nesten så en vurderer medlemskap i klubben for å kunne delta på tur... På den annen side; med topp referat og glimrende video så er det nesten som man var med likevel :thumleft Synd at væregudene ikke spilte på lag, men den gjengen er det uansett vanskelig å temme :-s

Tusen takk for at du deler! \:D/
Just because God gave you a mouth doesn't mean that you must constantly use it.
Sometimes you have to connect your tongue to your brain before talking!
--------------------------------------------------------------------------------------------------
LocaToWeb
User avatar
supermons
Administrator
Posts: 6263
Joined: 18 Nov 2005 17:32
MC: Suzuki GSX750
Location: Hovedstaden

Re: The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by supermons »

Flott turreferat!
knutk
Posts: 2360
Joined: 15 Jul 2009 07:56
MC: BMW R1250GSA, F850GSA, R90S

Re: The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by knutk »

Flott referat, både tekst og bilder.
Fint at du viser ruta på kartet samt legger på litt tekst på video :thumleft
Flanker
Posts: 1250
Joined: 07 Oct 2015 22:44
MC: Triumph Tiger Explorer (2012)
Location: Svelvik

Re: The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by Flanker »

Takk skal dere ha [emoji2]
User avatar
tshansen
Posts: 19236
Joined: 07 Mar 2006 02:07
MC: KTM 790 Adventure R 2019
Location: Bergen

Re: The wet story: Smia MC Høsttur 2016

Post by tshansen »

Endelig tida til å sette meg ned med kaffekoppen å lese turen også, ikke bare se den på film =D> Strålende levert Flanker, med filmen til å toppe hele stemningen er jo bare gull! :thumleft
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Post Reply