Det ble mye av den samme turen som sist denne helgen, bare motsatt vei og over Suldal istedet for Sauda.
Først en E134-transportetappe til Notodden, uten nevneverdig spenning før en DC-3 og et annet fly passerte i hjelmhøyde langs veien. Hadde håpet de tok en ny overflyging, så jeg stoppet på nedsiden av flyplassen, men fikk kun sett DC-3'en lande i det fjerne. Uansett en artig start på turen.
Ved Flatdal før Seljord tok jeg av fra E134 og kjørte over Åmotsdalsvegen mot Rauland.
Ganske ålreit etappe, OK vei såvidt jeg husker, men mye skogpartier uten så mye å se.
Det ble rimelig kaldt når sola forsvant, så jeg stoppet rundt kl 19 på Rauland.
Hyggelig på Rauland, med biffkveld og øl i restauranten, men 830,- for et rom på felleshytta var litt drøyt. Neste gang tror jeg jeg bruker en time og et par hundrelapper ekstra på Haukeligrend (da får man jo frokost og dopapir også).
Var ute av parkeringen før klokka 8, og overvurderte kraftig hvor mye septembersola varmet.
Dro sørover en mil eller to før jeg ombestemte meg og kjørte nord for Totak istedet.
Stille og fredelig tidlig søndagsmorgen.
Vanskelig å bli lei av Haukeli! Finner stadig en ny omvei utenom tunnelene.
De siste gangene har jeg prøvd å finne gamle Dyrskartunnelen, men enten har jeg sett på feil sted, eller så har den vært dekket av snø. Denne gangen labbet jeg litt oppover fjellsiden..
.. og fant den
Ganske medtatt og med to skylights som neppe var tiltenkt i 1900, men fortsatt definitivt en tunnel.
Den andre enden var fortsatt dekket av snø.
Iflg Wikipedia ble tunnelen bare brukt mellom 1900 og 1919, før veien ble flyttet lengre ned.
Det var ennå et stykke å kjøre, så jeg kjølte ned hodet i en fjellbekk etter all vandringen, og fortsatte mot Røldal.
Mindre snø enn sist.
For en gang skyld husket jeg å kjøre denne lille sideveien også.
Sist kjørte jeg over fjellet til Sauda, denne gangen tok jeg Suldal og Jøsenfjorden istedet.
Djupedal. Mange gamle veiesnutter her også, men de fleste er gang/sykkelsti.
Det er også endel tunneler, men heldigvis nok av stoppesteder innimellom. Fun fact, her ble jeg stukket av samme veps minst 2 ganger med 5 minutters mellomrom. Godt jobbet.
Litt før Jøsenfjorden kjørte jeg avstikkeren opp til Blåsjø.
Visste det var noe demninggreier her oppe, men hadde ikke forventet denne størrelsen!
Hornet for scale...
Mørkeste tunnelen jeg noensinne har kjørt gjennom, veggene formelig slukte opp det middelmådige frontlyset mitt.
Apropos middelmådig; her begynte bensinlampa å lyse, så jeg våget ikke fortsette inn til de andre demningene. Men så har jeg i alle fall en unnskyldning for å dra tilbake.
Fra toppen av deminingen. Det var absolutt verdt de ekstra milene, både pga etappen opp dit, og selve anlegget.
Fortsatt noen sauer igjen i fjellet, men såvidt jeg forsto var sankingen i gang.
Videre mot Jøsenfjorden igjen.
Resten av veien gikk ganske radig og uten for mange stopp. Skulle jobbe i Flekkefjordområdet på mandagen, og timene forsvant fort. Dermed ble det Tau-Stavanger-ferga, og så E39 de siste milene til hotellet.
Hele turen ble sånn (bare E39/E18 tilbake til Oslo i går).