Poenget her er at du trekker en lapp fra sensor, og må forklare så mye du kan om emnet.. det jeg har skrevet her er standard-svar, og du må selvsagt gjerne supplere med ekstra info.. Lykke til med oppkjøringen folkens, hold hode kaldt, bruk blikket, og kjør defensivt!
Skrev dette til en bruker (ice), derfor litt komentarer innimellom1. Hjul og dekk foran.
Dekk: sving hjulet rundt for å sjekke om det er fremmedlegemer i dekket (spiker/skruer). Mønsterdybden skal stemme overens med opplysninger i vognkortet, 120-70-17. 70 er høyden i % av bredden og 17 er felgens diameter i tommer, 120 er bredden på dekket. Sjekk at monteringspilen går i kjøreretning. Dekk merket hhv S/H/V, S-dekk tåler hastigheter inntil 160km/t, H-dekk inntil 210km/t og V-dekk over 210km/t.
Felg: Sjekk at monteringslinjen på dekket følger felgringen. Sjekk for løse spiler om sykkelen har dette.
Ventil: skal stå 90 grader ut fra dekket, spesielt viktig for dekk med slange.
Hjulet skal være forsvarlig påskrudd, sjekk at det henger godt fast (ingen slark) og at det ikke står skjevt.
Hjullager foran: La sykkelen stå på hovedstøtta og be sensor sette seg på sykkelen. Vend hjulet mot en side (høyre eller venstre) slik at det løper fritt. Sving på hjulet og hør etter ulyder eller lugging. Ta en hånd oppe og en hånd under dekket og forsøk å dra det mot deg/skyv ifra. Slark her kan tyde på slitasje.
Mønster: Minstekravet på motorsykkel er 1mm, men anbefalt å skifte før dette. Dersom du kjører med slitte dekk kan det oppstå vannplaning.
2. Eksosanlegg og drifstoffanlegg
Sjekk mutrer, let etter rust, er det hull i selve eksosdelen? Sot på pipene kan tyde på hull/lekkasje. Følg pipene til innfestningen på begge sidene, se at alt ser helt og pent ut. Dersom det skiftes til effektpotter skal de være godkjente av forhandler/biltilsyn. Ved skifte vil bensinforbruker nok øke.
Drivstoffanlegg: Lukt! Bruk nesen og lukt etter bensin. Følg slange fra tank til forgasser, sjekk at slangene ser hele og pene ut, ikke morkne. Sjekk av slangeklemmer (klemmer godt og har ikke rust). Se etter fukt. Dersom det er lekkasje eller morkne slanger skal disse skiftes umiddelbart.
Vi har to forgasser typer: fallforgasser og vakumforgasser.Dersom det ikke er bensinmåler kan man kjøre "på" tripptelleren.
Lekkasje på drifstoffanlegget kan føre til at fothvilerne blir glatte, noe som kan føre til farlige situasjoner.
3. Kraftoverføring
Kardang: Oljeskift en gang i året, ellers vedlikeholdsfritt. Sjekkes for oljelekasje.
O-ring kjede: Mest vanlig nå, smøres minst en gang pr uke.Smøres mens kjede er varmt (etter en liten kjøretur) slik at olja kommer godt inn i. Et godt vedlikehold kjede kan vare 30-40 000 km. Kjedelåsen (om dette finnes) må monteres i kjøreretning. Viktig: om låsen åpner seg kan den lage stor skade på girkassen om den er montert feil vei. Kjedet må strammes etterhvert, dødgangen 2-4 cm.
Stramming(sporing): Hjulet kan justeres, sjekk at det står rett. Den innerste mutteren er justeringsskruen. Ofte er det streker som du kan se om det står rett på, eller du kan sikte fremfra (gå foran da bakdekket ofte er størst).
Reim: Se at det ikke er sprekker eller brudd på remmen. Hold remmen fri for olje og smuss. Sjekk at reima klatrer fint ved å rulle bakdekket (så på midtstøtta). Dersom remma klatrer på tannhjulet kan dette være en indikasjon på at bakhjulet står skjevt montert.
Sidestøtte: start sykkelen med støtta nede, sett sykkelen i gir, da skal motoren stoppe.
4.Forgaffel
Du kan sjekke forgaffelen ved å først trykke inn frembremsa, så presse sykkelen hardt ned. Den ska da komme opp igjen, og gå litt ned igjen. Støtdemperen er sannsynligvis oljedempet, sjekk gaffelen for oljeringer (lekkasje). Støtdemperen må tørkes av etter hver tur for å minste slitasjen på den. Påfylling av olje skjer i bunnen.
Ved lekkasje kan man risikere at man bunnen støtdemperen, noe som kan skade sykkelen, og i verste fall føre til at du kjører av veien.
5.Støtdempere og fjæring bak
Du kan også sjekke støtdemperen bak slik jeg forklarte med forgaffelen. Man setter seg hardt ned på sykkelen, og den skal komme opp og stå i ro med en gang! Sjekk at den er festet ordentlig i enden av gaffelen til rammen.
Konsekvens ved kjøring med dårlige støtdempere: du kan få wobbling og få mindre veigrep.
6.Styring/oppheng
Sjekk av styret: Dra styret hardt mot deg for å se at det sitter godt. Sjekk de 2 styrelagrene (øvre og nedre).
Sjekk av nedrestyrelager: Hold sykkelen ned bak (fin jobb for sensor) og ta tak nederst på gaffelen(støtdemperen). Skyv og trekk mot deg for å sjekke eventuell slark i nedre styrelager.
Sjekk av øvrestyrelager: Hold to fingre under øvre styrelager, press sykkelen forover (med forbremsa inne), dersom det klyper i fingrene er det slark/slitasje.
La forhjulet stå i lufta, la styre falle mot hver side. Knepping tyder på at lageret er slitt. Ta en lett kontroll på demper (les pkt 4).
Sjekk bakramme/svingarm (se pkt senere).
Sjekk sporing (også omtalt tidligere).
Slark i styrelager kan medføre wobbling, upresis kjøring. Nb: nedre styrelager kan justeres.
7.Sikkerhetskontroll Hjul, dekk og hjulstilling bak.
Samme kontroll som forhjul.
Hjullager bak: ta tak i dekket og vri det frem og tilbake, slitasje vil merkes som slark.
Forklar litt om sporing (gå foran sykkelen 10-15 meter og sikt inn mot sykkelen... se at det er rett).
8.Sikkerhetskontroll Lys og batteri.
Sett på tenningen, sjekk at alle lys fungerer (baklys, hovedlys, bremselys (med både fotbrems og forbrems), instrumentbelysning, ladelys, oljelys, parklys, fjernlys, blinklys...). Kontroller at alle lykteglass er hele (ikke sprekker). Reflekser skal være CE-merket. Nødstoppbryter brukes kun i nødstilfeller, ellers brukes nøkkel. Batteri skal etterfylles med destillert batterivann, og være ordentlig festet til sykkelen. Polene skal smøres med syrefri vaselin eller lignende, og selvsagt ikke ha irr på kontaktpunktene. Ikke noe lurt å få gnister eller åpen flamme om du har batteriet åpent (knallgass).
Feil isatt hovedpære kan blende møtende traffikanter.
9.Sikkerhetskontroll Ramme og svingarm
(jeg begynner å gå lei nå ice)
Er festet bak fothvilerne, og går bakover til støtdemperen og hjulfestet. Sjekk for slark ved å ta tak i dekket og forsøk å dra det frem og tilbake. Må også være fritt for skader og sprekkdannelser.
10.Forbrems
3 trykkprøver:
1.Lett trykk, hold bremsen inne og se om det bobler i bremseveska = lekkasje.
2.Hardt trykk (så hardt man klarer). Tåler ikke systemet dette har vi en lekkasje.
3.Pump med bremsa for å sjekke om vi har luft i systemet. Dersom hendelen går like langt inn hver gang, og ikke lugger er alt ok.
Bremsevæska skal tåle 260-270 grader, den halveres etter ett år (derfor er det viktig å skifte den hvert år). Veskenivået må ikke være under lower merket! Væsken skal også være klar, ikke brun.
Dødgang: Nebbgapen skal være ca 2-3mm
Vandring: Hendelen skal ha en maks vandring på 2/3 deler før full bremseeffekt, og være kuleformet på enden.
Slanger: sjekk nippel på hendel, følg slangen ned mot skivene,ta på skjøter og sjekk etter sprekker eller lekkasje.
Klosser: sjekkes at er innenfor godkjenning, når det er 1mm MÅ vi skifte dem (er ofte merker på skivene, når disse er slitt bort må de skiftes). Bruk gjerne lommelykt da det ofte er vanskelig å se.
Skive: innenfor minimumstykkelse, står ofte anngitt på skiven (banket inn).. [4mm]
Håndbrems: kan ikke justere bryteren, hør etter klikket, da skal bremselyset lyse. Bremselyset skal lyse når du presser bremsa lett inn, men sykkelen skal fortsatt kunne rulles forover.
Dersom bremsenivået er på minimum må du sjekke etter lekkasje, sjekke skiver, og etterfylle.
11.Bakbrems
Skal tåle 100kg trykk. Sjekk veskebeholder. Før 2/3 vandring skal vi ha 100% bremseeffekt. Dødgang slik som på forbremsa. Bremsebryteren kan justeres her.
Konsekvens av å kjøre med 1mm bremsebelegg: kan få varmgang i skivene, kan slite på skivene.
12.Bekledning
Hjelm: Skal være merket med godkjenningsmerket E. Ikke ha klistermerker.Skal sitte godt på hodet, nesten ubehagelig trang den første tiden. Kan kontrollere at hjelmen sitter godt ved å vri den fra side til side. Hakestroppen skal være enkel og åpne/lukke. Det skal ikke være noen skader på hjelmen. Fortell om de ulike hjelm typene og fordeler/ulemper med dem (vi har flere tråder om dette på forumet). Viktig med god lufting og du skal vite hvordan du betjener ventilasjonen under kjøring.
Klær: krav at klærne ikke skal kunne smelte, brenne eller rives ved velt. Godkjent kjøredress. Unngå vide bukseben som kan hekte seg fast.
Hansker: beskytte mot kulde og skader
Fottøy: må rekke over ankelen, og støtte foten godt.
Håper du lærer litt av dette ice, tok helvetes lang tid å skrive
Men som sagt jeg har mista linkene 
