Med lite plass til rådighet fikk vi nøye oss med cerveza. Middag ble skinke-på-boks fra Norge, ferdiglaget omelett og litt grønnsaker for vitaminene sin skyld. Servert på fri-campen ved ett uttørket og nedtappet Boadella Reservoar
Google maps kombinert med satellitt foto er fantastisk hjelpemiddel i jakten på fricamp spotter. Ved en avstikker fant vi en helt perfekt plass for 3 telt og vi var ikke de første som tok oss til rette etter sporene rundt oss
Morgenen etter møter oss med ett støvdempende regnskur. Jeg er ute av teltet i 7-draget og fyrer primus for morgenkaffe
Det er noe helt eget å våkne opp med frokostkaffe i stolen, knyst stille, bare suset av vinden De andre er ikke langt etter. Frokosten består av kaffe samt rester fra gårsdagens middag, ille enkelt men helt innafor.
Når vi sikter opp mot Roc del Pou henger tåken stadig tykkere over oss. Grusveien er av den løse og sleipe sorten som snirkler seg oppover fjellsiden. Utsikten på toppen var helt upåklagelig
Mens de andre nyter utsikt, justerer jeg på nytt kjedet som henger som en tørkesnor 
Det er ikke mange km siden sist justering i Sanfront. Den ubehagelige sannheten demrer om att dette er ren 1.hjelp - Ett nytt bør snart på plass snart, gjerne i går
Tempoet detter litt av naturlige årsaker, det tar på ganske mye å kjøre grus og steinurer gjennom Europa. I tillegg er vi ikke med i noe race. Men både is og ett par kaffestopper blir det etter vi kom over grensen til Frankrike, hvor sjarmerende små landsbyer passeres.
Etappen på fransk side var asfalt her også, men til gjengjeld noe som stedvis kan klassifisere som en go-kart bane
Over til Spania og til høyre, her møter grusen oss når passet Collada Fonda starter. Nydelig klamrer veien seg fast i åssidene og med lite trafikk gjør det dagen og opplevelsene enda bedre
Etter noen høydemeter må kleslaget justeres, passet er rundt 1900meter og med lavt skydekke blir det kjølig siden vi nå skriver september. Vel nede i Setcases, viser Booking att 15minutter unna ligger Camprodon og Hotel Cims Camprodon. Siden vi allerede er så nære kjører vi like godt ned til stedet. Hele Camprodon var 1vei kjørt og ett mareritt å navigere seg i. Det hele ender med jeg tar sjansen og blåser i både skilter og 1-veikjøringer
Hotellet? De hadde akkurat gitt ifra seg sitt siste rom ](./images/smilies/eusa_wall.gif "Brick wall"){kind=small}
Ikke annet å gjøre enn å sikte mot Esclat nede i gata, fast på tampen av hver dag var en tur om matbutikken. Arne hadde spottet en camping plass rett nede i gata vi bestemmer å sjekke ut. Càmping Conca de Ter hadde alt vi trenger - telt plass, dusj og burger restaurant
Vi er som vanlig de siste som kryper til køys på campingplassen. Verdensproblemer løses på løpende bånd mens potetgull, øl, rom og whiskey nytes lenge etter det er mørkt 
I løpet av dagen etter er målet å nå Andorra. Av flere grunner, sjekke ut om det er noe kupp å finne i en av de mange motorsykkel eller elektronikk butikkene samt min 690 desperat trengte nytt kjede og drev. Det er skremmende hvor fort 690´n kan knaske i seg en drevpakke
I Andorra fantes det en KTM forhandler, den eneste i Gud-vet-hvor-mange-mils-omkrets. Jeg satset på de hadde både deler og verktøy jeg kunne låne. Fullføre ferien var ikke mulig sånn det så ut nå, enda mindre var sjansen for å nå hjem. Det er skremmende fort enn kan glemme en haltende sykkel, enn bør være tilbakeholden med gassen på, når enn har så nydelige spor og natur som her. Men KTM´en var ikke sen med å klage om jeg forsvant for langt inn i drømmeland
I en nasjonalpark dukker dette opp
Tegnene er internasjonale nok men spansk tekst er det verre med, ikke att fransk eller katalansk hjalp noe mer akkurat
Google translate var bare å glemme, her i parken var det dødt for signaler. Etter å snakket med flere lokale ender vi med å forstå det er bare å kjøre, vissnok var det stengt vinterstid. Parken er virkelig flott, selv om veiene var stedvis veldig vasket ut av nedbør. Med dagens noe dårlige tidsplan ble det naturlig nok få stopper. Ikke hjalp det når vi svinger ut på N-260, det navnet vekker gode minner fra sist vi var her
Vi nyter tilværelsen og gladgasser oss vestover gjennom laaaaange slakke svinger langs dalføret. Smilet går trill rundt hele inni hjelmen og livet leker som aldri førRaskeste vei inn mot Andorra og Andorra la Vella, trafikken er som sist – Helt forferdelig, ikke att det stopper oss
Hotel Tudel viser seg å verken kunne kjøre til døren eller har parkering i nærheten. Vi låner lett og ledig parkering til ett nabohotell mens vi laster av syklene og får de etter hvert trygt inn i ett parkeringshus
Alle har vi våre ritualer, mens vi har fasiliteter bedre enn normalen på denne turen nytes luxusen i form av barbering og klesvask gjøres.
Dagen etter vinker vi farvel til Arnfinn, hjemlengselen tar over og han vender nesen hjemover. Jeg kan ikke si meg annet enn litt imponert over å gi seg i kast med en slik tur med mindre enn 1 sesong med en Yamaha 660 og minimalt med gruserfaring
Jeg og Arne leter frem til Multimoto S.A. den lokale KTM forhandleren. Mandag morgen rett etter åpningstid entrer jeg butikken og legger frem min utfordring. Tilbakemeldingene på Google ga forhandleren mye skryt - Jeg fikk en heller noe lunken mottagelse. Halvinteressert finner butikkens eneste person etter eviglang tid 2 drev, kjede var det verre med. Ringer ett par andre forhandlere uten napp. Snakker litt med seg selv, tar en tur i kjelleren, kommer opp, før han på nytt tussler ned.
Ingenting forhastes med, her har vi god tid. Så skjer det noe, de har ett kjede liggende som kaaanskje kan kappes i riktig lengde. Jeg kunne gladelig gjøre jobben og jeg kunne låne verktøy. Ekspeditøren har en veldig gebrokken engelsk. Han forsvinner ned i kjelleren en stund. Jo kjør ned, så lot det seg ordne
Verkstedet var av den gamle sorten, med skjel. Fancy løftebukker og merkeverktøy fantes ikke her. Men en erfaren verksmester som snakket katalansk som er språket i Andorra, spansk og ett par gloser engelsk.
Etter kroppsspråk, plystrelyder, stadig språkutfordringer og helt tydelig oppgitt over turister endte det med han tok på seg nesten hele jobben
Regningen lød på €182 for delene, jobben bød de på. Dermed var de 2 siste ukene av ferien reddet. Fantastisk service en mandag morgen
Etter 1/2 dag i kjelleren på verkstedet dro vi inn i Spania igjen og tok den alternative ruten inn i Andorra, over fjellene. Det bød på en liten klatreutfordring av de sjeldne
Veldig glad for vi ikke avsluttet gårsdagen med en sånn etappe!! På nytt tråler vi oss inn og gjennom Andorra la Vella´s trafikk kaos. Kommer oss ut og mot den berømte smuglerruten inn i Spania
Barnslige som vi er, måtte vi selvfølgelig leke oss i den berømte ”vannkryssingen”
Er du i området, så få den med deg, det er en utrolig vakker rute gjennom fjellene til den lille landsbyen Tor.
Siden vi kom oss på veien sent blir det ikke mange km i dag og ender på ett hotell i Rialp, som lå perfekt til rett ved ACT sporet.
Det er noe merkverdig når enn sjekker inn som motorsyklist på ett hotell. Hvor ofte får enn ett rom rett ved heisen, uten å måtte gå korridorer og trapper rundt halve hotellet? Hotel Condes del Pallars var intet unntak, til gjengjeld tilbøy de parkering i bakgården rett ved inngangen.
Late som vi er drasser vi med oss alt på en gang, her skal vi ikke gå 2 ganger. Mens vi kommer oss forbi resepsjonen og nedover korridorene som ett annet pakkesel. Ikke mindre oppmerksomhet får vi når mine støvler knirker forj&#*ig nok til å vekke de døde
Vi er på det stadiet att jeg la merke til Arne ved flere butikk besøk brått stoppet opp ett par sekunder for så å komme etter, ikke helt uten grunn. Da så folk att han sto stille mens knirkingen forsatte Vel vel, ut og ned veien morgenen etter. Rekker 1 U-sving før vi er på riktig avkjøring, oppover lia bærer det, en nydelig utsikt nedover dalen vi kom ifra.
Brått møter vi skilt som ikke er å ta feil av, selv om jeg verken snakker eller leser spansk. Etter kropps språket til en lokal som kjørte forbi var dette ikke veien å satse på.
Veien gjennom en nasjonalpark var tydeligvis nylig blitt stengt. Jeg sendte en mail til ACT med bilde og fikk hyggelig svar dagen etter att det var noen andre som samme dag hadde sendt en lik mail, de skulle oppdatere ruten
Ikke annet enn å back tracke til hovedveien C13. Foruten 3 trivelige avstikkere fra hovedveiene, ble dagen tilbrakt med fast dekke under hjulene. Pyreneene er helt fantastisk, med go-musikk på øret slår det ikke feil
Vi entrer Castejón de Sos, brått husket vi hvor vi vinket farvel til Arnfinn sist gang vi var i Pyreneene. En sjarmerende landsby, øl og pottis hadde den lokale butikken. Arne bedriver sykkelvask mens jeg ser etter ett sted å sove
Hotel Diamó lå rett over veien, bak kirken. Å finne veien de 150 luft-meterene ble litt utfordring, men frem kom vi til slutt. Rommet var av luxus utførelsen, med altan og greier.
Jeg tar meg i å brått skamme meg over hvor raskt det er mulig å forvandle ett rent og flott rom til ett sted hvor det flyter av kjøreklær, bagger osv
Middagen ble av den litt påkostede sorten - Spegris og potet
Det var den møreste Nassenøff jeg har vært borti, med 2 øl var det akkurat passe porsjon. Desserten i form av rom og ett par klyper pottis ventet på hotellet
Dermed la vi turen innom Intermarché SUPER for litt bunkring av middag. De store Intermarché - butikkene har ett aldeles utmerket utvalg av mat som vi nordboere bare kan drømme om 
