Re: Pyreneene og Spania - Ett sensommer eventyr 2019
Posted: 11 Sep 2019 00:14
Hotellet i Menton, med tre stjerner var det ingenting å si på
Att "hotellet" var bygd om til småkryp-inn-leiligheter uten engang lampett skjermer var noe helt annet... Men vi skulle nå bare sove der og gode gamle ojda vet da råd for slikt noe..
Ett av målene med Menton var å gjennoppleve fjordårets sin legendariske blåskjell middag og det leverte i år også
En tur langs den franske rivieraen er noe helt for seg selv. Strender, bilparken, bygninger og yachtene med priser opp mot budsjettet til en middels liten norsk kommune. Trivelig er det og kan varmt anbefales
Rett etter Menton kom det tre biler mellom oss, jeg lå bakerst og stresset ikke så mye med det. Ojda og jeg hadde begge samme ruten på gps´en. Men det å faktisk følge gps´en er en annen sak, spesielt når de henger seg opp noen sekunder pga alle de høye bygningene
Mer skulle ikke til før ojda og Arnfinn var på vei oppover i fjellene og jeg langs kysten mot Monaco.
Det å finne tilbake til hverandre etter noe sånt er ikke det letteste i verden, godt over en time senere var vi igjen samlet midt i Nice
Da gjenstod en sjarmøretappe mot Cannes, trodde vi. Skjebnen ville dog noe helt annet... Det viste seg att hovedgaten langs kysten var stengt av pga ett løp for mosjonister All trafikk ble styrt om en annen gate på innsiden og vipps var verdens største og tregeste trafikk kork ett faktum
Etter å sett hva lokalbefolkningen gjorde tok vi samme løsningen, nemlig tråsykkel traseen langs trikkeskinnene, som lå helt
ubrukt Att det kom en og annen fotgjenger imot fikk heller være, turistene først
Der vi ikke kom opp på sykkel traseen, ble selve trikke sporet tatt ibruk. Skal enn komme noe sted her i verden må enn være litt kreativ noen ganger. Ut av trafikk korken og siste rest ned mot Cannes ble en fornøyelse
Med tiden imot oss og i måtte igjen bruke motorveien ned til Pyrineene, som er turens egentlige mål.
Fra Perpignan, nær grensen mot Spania, siktet vi sør-vest over mot Spania og Puigcerdà. N116 veien leverte virkelig varene, lange perfekt doserte svinger
En av gatene i Villefranche-de-Conflent, en borg/middelalderby vi tilfeldigvis kom over
med is-damer
Gårsdagen endte i Puigcerdà, etter en anbefaling fra hotell eieren endte vi på en restaurant med lokal mat.
"Pig foot" på menyen fant vi ut måtte prøves - Smakte aldeles utmerket
Dermed startet vi på den spanske delen av Pyrineene. Ojda hadde kommet over en rute som gikk i en rundtur på Fransk og Spansk side av fjellkjeden.
"Highlights of the Pyrenees" ruten så veldig lovende ut, så hvorfor finne opp hjulet på nytt?
Vestover, delvis på kryss og tvers, har de to siste dagene gått. på noe av det mest svingete av veier jeg noen sinne har kjørt på! Rett strekkene vi var igjennom, den første hele dagen her nede, de kan telles på en hånd. Mil etter mil gikk i en eneste karusell av spagetti svinger...
Passene virker litt annerledes enn Alpe pass. Her går veiene i en slakkere stigning og følger fjellene mer langs/rundt fjellsidene enn Alpenes serpentiner og rettstrekker oppover mot toppen på passene.
Litt vanskelig å forklare, men zoom nedpå Locato linken så får enn en ide om veiene, de er ikke å forakte
Arnfinn sin ferie går mot slutten og skulle han nå hjem tidsnok, måtte det bli ett tårevått farvel i Castejón de Sos. Han satt nesa mot N230 nordover mot Toulouse.
Dermed ble Bruspulverguttene til 2, jeg og Ojda forsatte vestover på vår rute mot Biscayabukten og Picos
Hvilke pass som er kjørt i Pyrineene har jeg fullstendig mistet oversikten over. Her teller vi kun kvalitets tid i salen, ikke ant km eller pass
Att "hotellet" var bygd om til småkryp-inn-leiligheter uten engang lampett skjermer var noe helt annet... Men vi skulle nå bare sove der og gode gamle ojda vet da råd for slikt noe..
Ett av målene med Menton var å gjennoppleve fjordårets sin legendariske blåskjell middag og det leverte i år også
En tur langs den franske rivieraen er noe helt for seg selv. Strender, bilparken, bygninger og yachtene med priser opp mot budsjettet til en middels liten norsk kommune. Trivelig er det og kan varmt anbefales
Rett etter Menton kom det tre biler mellom oss, jeg lå bakerst og stresset ikke så mye med det. Ojda og jeg hadde begge samme ruten på gps´en. Men det å faktisk følge gps´en er en annen sak, spesielt når de henger seg opp noen sekunder pga alle de høye bygningene
Mer skulle ikke til før ojda og Arnfinn var på vei oppover i fjellene og jeg langs kysten mot Monaco.
Det å finne tilbake til hverandre etter noe sånt er ikke det letteste i verden, godt over en time senere var vi igjen samlet midt i Nice
Da gjenstod en sjarmøretappe mot Cannes, trodde vi. Skjebnen ville dog noe helt annet... Det viste seg att hovedgaten langs kysten var stengt av pga ett løp for mosjonister All trafikk ble styrt om en annen gate på innsiden og vipps var verdens største og tregeste trafikk kork ett faktum
Etter å sett hva lokalbefolkningen gjorde tok vi samme løsningen, nemlig tråsykkel traseen langs trikkeskinnene, som lå helt
ubrukt Att det kom en og annen fotgjenger imot fikk heller være, turistene først
Der vi ikke kom opp på sykkel traseen, ble selve trikke sporet tatt ibruk. Skal enn komme noe sted her i verden må enn være litt kreativ noen ganger. Ut av trafikk korken og siste rest ned mot Cannes ble en fornøyelse
Med tiden imot oss og i måtte igjen bruke motorveien ned til Pyrineene, som er turens egentlige mål.
Fra Perpignan, nær grensen mot Spania, siktet vi sør-vest over mot Spania og Puigcerdà. N116 veien leverte virkelig varene, lange perfekt doserte svinger
En av gatene i Villefranche-de-Conflent, en borg/middelalderby vi tilfeldigvis kom over
med is-damer
Gårsdagen endte i Puigcerdà, etter en anbefaling fra hotell eieren endte vi på en restaurant med lokal mat.
"Pig foot" på menyen fant vi ut måtte prøves - Smakte aldeles utmerket
Dermed startet vi på den spanske delen av Pyrineene. Ojda hadde kommet over en rute som gikk i en rundtur på Fransk og Spansk side av fjellkjeden.
"Highlights of the Pyrenees" ruten så veldig lovende ut, så hvorfor finne opp hjulet på nytt?
Vestover, delvis på kryss og tvers, har de to siste dagene gått. på noe av det mest svingete av veier jeg noen sinne har kjørt på! Rett strekkene vi var igjennom, den første hele dagen her nede, de kan telles på en hånd. Mil etter mil gikk i en eneste karusell av spagetti svinger...
Passene virker litt annerledes enn Alpe pass. Her går veiene i en slakkere stigning og følger fjellene mer langs/rundt fjellsidene enn Alpenes serpentiner og rettstrekker oppover mot toppen på passene.
Litt vanskelig å forklare, men zoom nedpå Locato linken så får enn en ide om veiene, de er ikke å forakte
Arnfinn sin ferie går mot slutten og skulle han nå hjem tidsnok, måtte det bli ett tårevått farvel i Castejón de Sos. Han satt nesa mot N230 nordover mot Toulouse.
Dermed ble Bruspulverguttene til 2, jeg og Ojda forsatte vestover på vår rute mot Biscayabukten og Picos
Hvilke pass som er kjørt i Pyrineene har jeg fullstendig mistet oversikten over. Her teller vi kun kvalitets tid i salen, ikke ant km eller pass