Etter 6 dager på veien er det på tide med en kort oppdatering fra Bruspulverguttene...
Sommeren har gått vanvittig tregt og hadde det ikke vært for jeg skulle møte Arnfinn i Moss kl11 på mandag hadde jeg stått på Hjortneskaia i Oslo tidlig mandag formiddag og trippet. Så reisesjuk som i år kan jeg ikke huske å ha vært.
Etter å kommet oss i land i Kiel, geleidet Ashland følget rett til Louis. En innerveske til sidekofferten og muligens ett par goretex støvler sto på lista. Støvlene var kun å få i str små og ingen innerveske på lager
Nuvel, trøsteshopping må til og hanskehylla ble saunfart. Alt som var interessant fantes i str veldig liten eller hinsides stort. Men hva kan enn forvente når sesongen er på hell - for noen...
Ett sted sydover i Tyskland. Enn trenger ikke Kriega, givi eller boxer motor for å dra på tur
Hærligheten var forøvrig britisk registrert
Første natt var booket i Eppelheim, så vi hadde en jobb å gjøre. 670km med ævtoban skulle forseres og inspiseres første dagen. Ren transportetappe gjennom Tyskland.
Arnfinn som egentlig hadde meldt avbud for hele turen, hadde fått 10 dager tilgjengelig for tur. Disse dagene må brukes med stor omhu. Dermed ble dag 2 også transport videre forbi Basel i Sveits. Hva nå dette vignette - saken sveitserene maser om er vi litt usikre på, men sykkel er gratis i Norge og "Autopass" fila på motorveien her nede gjorde jobben nok en gang
Motorvei ble etterhvert byttet ut med litt mindre veier og etter en aldri så liten feilnavigering fra Ashland havnet vi utpå noen
meget smale og trivelige veier.
Geneve hadde vi friskt i minne fra fjoråret, men i år slapp vi å bryte det som finnes av trafikkregler. Nå var det knapt kø gjennom byen. Vi havnet i Annemasse, en av forstandene til Geneve og starten på Route des Grande Alps. Som skulle kjøres i reprise
Ruten er like fantastisk i år også, fjoråret holdt knapt en dag under 27grader. I år er temperaturen mye mer behagelig, all
turist trafikk er borte og vi har veiene nesten for oss selv
Det var ikke bare vi som syntes det var guffent med tre pluss, stiv kuling og regn over Col de l'iseran. Men fotografering må
til. Følget med 2 endurosykkler og tre følgebiler sto pent ved siden av å huttret og frøs i vinden.
I all år iver etter Alpepass ble overnattning helt glemt bort, å når vi først sjekket endte vi opp på ett fasjonabelt hotell i
Valloire. 3 stjerner og en fantastisk middag i restauranten som hadde flytende åpningstider. Biff, fisk og øl gikk ned på høykant
Col d'Izoard er ett annet av høydepunktene på Grande Alps, litt mer trivelige forhold her og noen flere folk Menton og en ny runde med blåskjell og pommes frites var ett av målene i år. Skulle vi få det til ble siste del av Grande Alpes byttet ut med straka vegen mot rivieraen.
Lei oss var vi ikke når dette var ett av synene som møtte oss litt etter vi brøt ut av alpe ruten
Fotosesjon måtte til i Menton
og selvfølgelig blåskjell
Rommet, som ifølge Booking.com skulle være ett tre stjerners hotell hadde ikke engang lampeskjermer. Att hotellet var bygd om til små leiligheter er en helt annen historie.. Men Arne har vært på tur før og vet da råd for skarpt lys
Å for de som måtte lure, så langt har det nesten ikke vært en eneste feilnavigering i år
En og annen ekstra runde i rundkjøringene har det vel vært, å muligens en u sving eller to