Nå som hverdagen er tilbake er det dags å oppsummere.
@kant1: Joda, kjærringe dro kjensel på meg
, og dekkene, TKC70 virker å fortsatt ha godt med mønster. De funka fint på både vått og tørt føre.
Målet som påvirket rutevalget var først og fremst Transfaragasan og Buzludzha. Alpene var en grei måte å kombinere å slå følge med Bjørn, som skulle til Spania samt å få med seg noen alpepass på kjøpet. September er måneden etter fellesferien i sentraleuropa og har ofte helt greit vær. Men i år funka det ikke. Litt irriterende, men greit nok.
Dette var mitt første møte med østre del av Europa. Det var en positiv opplevelse. Vi reiste for å se høye fjell og store bygninger. Man tenker på Romania hver gang man ser en tigger sitte på trappa fremfor samvirkelaget. Landet vi møtte opplevde vi som et velfungerende samfunn med vennlige og gjestfrie mennesker, lite som minnet om fillehaugene som sitter fremfor butikken hjemme.
På en tur som dette blir det også transportetapper. De er ikke så givende, og oppleves som noe man bare vil bli ferdig med. Vi gjorde transporten til en tur i turen, dvs. vi stoppet hyppig for pauser og hygga oss underveis. Vi hadde kommunikasjon mellom hjelmene, og det funka stort sett greit.
Om jeg hadde en tryllestav hadde jeg nok korta ned på transporten, men totalt sett hadde vi mange positive opplevelser også underveis til og fra, så det skremmer meg ikke fra å gjøre det en gang til.
For hjemturen via Tyskland vurderte vi tog fra München, men de gikk kun på lørdag. Vi vurderte også diverse fergeløsninger, men alle alternativene ville koste ekstra tid i forhold til vår reiserute. Vi såg ingen grunn til å betale ekstra for å komme senere fram.
Rapporteringen underveis via telefon var litt knotete i starten, men etter noen dager funka det greit.
I tillegg til underholdning funka det også som dagbok for undertegnede, og bidro til å formidle inntrykkene mens de var ferske.
Vi hadde ingen problem med syklene 2 x 1200GS og en FJR1300. Kardangsykler alle tre. Det eneste vi gjorde med syklene var å fylle bensin og følge med oljenivået.
For egen del dro jeg med stor toppkoffert. Ikke fordi jeg trengte plassen, men greit å ha ekstra plass til kjøreutstyr ved parkering. Plassen ble benyttet kun et par ganger.
Grønt kort ble ikke etterspurt langs ruta vi kjørte, men ville kanskje bli etterspurt ved eventuelt uhell.
Sist, men ikke minst, vil jeg takka for alle innspill og oppmuntringer underveis. Det inspirerte til å skrive videre, samt at enkelte innspill bidro til vårt rutevalg og ytterligere opplevelser underveis.
Takk for følget.
Rettet: Skrivefeil
