Her kommer komplett referat fra alpeturen min i år, med alle 4 delene kopiert og limt inn fra "bloggen" min.
viewtopic.php?f=23&t=16770Alpene 2017Klokka er 05:30 den 13 Juli, alarmen står på for fullt. Sykkelen ble pakket kvelden før og jeg er klar for å kjøre på tur..Men først en snartur på jobb. Fikk lurt meg til å begynne på jobb klokka 07:00 i dag så jeg kunne komme meg avgårde i 3 tida. Helt i orden, det var tross alt veldig travelt og det passet dårlig at jeg hadde valgt nettopp denne dagen for å kjøre avgårde. Jeg kikker ofte på klokka og når den slår 3 er vi ikke klar til å avslutte..Et par timer og et Dolly Dimples pizzastykke senere er jeg endelig på vei, NÅ er turen i gang. Fra Killingøy setter jeg kursen mot Årsvågen fergekai. Ut av Karmøytunellen merker jeg at noe ikke er som det skal være..Bakdekket har alt for lite luft, sataan. Kjører videre og kommer meg nesten til Susort før jeg må stoppe. Fram med luftpatronene fra Biltema og fyll opp..Holder greit frem til jeg kommer til Stavanger, da er det tomt igjen. Dette her har jeg faen ikke tid til, blir stopp opp til flere ganger langs bensinstasjoner og en kjapp tur innom Biltema i Egersund og kjøper med meg ventilverktøy. Strammer på ventilen og denne var litt løs. Tårer blir omgjort et smil og jeg kjører videre. Gleden varer ikke evig og jeg stopper oftere og oftere for å fylle luft. Kommer meg omsider til Kristiansand og får sjekka Facebook og med litt hjelp bestemmer jeg meg for å ta turen til Motorsyklisten avd Kristiansand, nemlig de som åpner tidligst.
Neste morgen, sola skinner og jeg klorer på døra hos Motorsyklisten 45 min før de åpner. De har heldigvis satt fram litt oransj porno i butikkvinduet som jeg får hvile øynene på. Nå har jeg jo tid å sjekke forsikringspriser og slikt..1090 og 1290 er tall som er plantet i hodet mitt, i lag med ord som Santander, lån og glede. Litt før 9 ankommer førstemann og jeg får forklart situasjonen min for han. Vestlending på tur, punktert slange og en ferge som går til Danmark 16:45. Med et smil om munnen sier han at selvfølgelig skal de få fikset det, de har det travelt, men vis jeg er kyndig nok til å ta av bakhjulet selv så blir alt lettere for dem og meg, og selvsagt billigere. Hjulet er demontert, slange er byttet og ny slange er på plass. Glad og fornøyd går jeg opp til kassa for å betale imens mekanikeren skal avbalansere og slikt. 350 kroner?? For en ny slange og jobben er jo nesten gitt vekk!! Jeg tar turen ned til mekanikeren som kommer meg i møte med et blikk jeg ikke liker så veldig godt. Dårlige hjullagre, men de har nye og kan bytte på 20 min. Supert, få det bytta, kan jo ikke kjøre med ødelagte hjullagre, som ble byttet for 10000 km siden.
I det han skal banke på plass de nye lagrene finner vi ut hvorfor, navet er ødelagt. Med noen solide slag med hammeren får vi ordna det slik at det funker, i alle for en liten tur..Jeg skal jo bare til Alpene. Hjulet blir fort satt på plass i avbalanseringsmaskinen..."Når du kjører, merker du noe risting?". Skjeiv felg, sikkert kommet fra de milene med minimalt med lufttrykk. Den er ikke så aalt for skjeiv, så vi gir faen og han avbalanserer dekket så godt som mulig. Strake vegen opp til kassa, kjøper med meg en kjedespray og er klar for å dra opp gullkortet. 600kr for å bytte 2 hjullagre, 1 kjedespray og jobben. Tanken på gullkortet forsvinner fort og jeg betaler med et smil. Hyggelige priser og ekstrem god service kunne jeg betalt det dobbelte for.
Det er jo fortsatt leenge til båten går så jeg kjører en liten tur og tar en stopp i gågata for å ta en liten gåtur. Rukka, 25 grader og masse folk = en elv av svette. Bestemmer meg for å kjøre til fergekaien og finne noe skygge der. Ikke noe særlig spennende som skjer her, ikke en eneste norsk motorsykkel så langt øyet kan se. Blir fort noen colaflasker og et par dårlige wienerpølser i kiosken. Båten kommer og jeg er første sykkelen ombord, stropper fast sykkelen og tar en liten sjekk på de andre motorsyklistene bak meg..HER er det potensiale for å drive stroppekurs, faen for et kaos.
Hadde bestilt meg bord på buffeten ombord, og det angrer jeg ikke på. Betalte rundt 300kr og får da sitteplass under hele overfarten, gratis mat, drikke osv..Når det er buffet så er det jo viktig å spise såpass at de ikke tjener noe på meg, jeg var nok i alle fall på god veg..Tenkte også at jeg skulle få det litt fredlig ombord på ferga da jeg tross alt skulle kjøre til Flensburg i ettertid. Den freden varte helt englands mest pratesyke mann satt seg på nabobordet, han kom nettop fra en 5 ukers tur igjennom Norge i Land Roveren sin og jeg fikk vel et godt referat fra hver uke..
Vel framme i Hirtsals, med sår i ørene og vondt i hodet satte jeg kursen for Flensburg. Det var fint vær så det var jo strake vegen. Den ene motorsykkelen fra ferga kan umulig være glad i livet sitt. 3 ganger glemte han å sjekka blindsonen og biler måtte bråbremse da han slengte seg ut i venstre fila for å kjøre forbi..At dette her gikk bra kan ikke jeg forstå, den mannen må ha brukt opp flaksen sin for de neste årene. Lite som skjedde videre, ankom hotellet, tok en kjapp kvelds og rett til sengs. Neste morgen står transportettappen for tur. Kjedelig dag, 96mil på Autobahn med unntak av at jeg kjørte rundt Hamburg for å slippe køen. Det ble stopp i Munchen, her var det parkering i garasje så sykkelen ble kjørt her, tok med meg noe klær, en kjapp dusj og rett i resturanten som lå side-om-side med hotellet. Nå begynte liksom den gode følelsen å komme, jeg visste at dagen etter var det ikke noe stress, alpene var et par timer unna, været skulle være på topp. Og best av alt, jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville, når en er helt alene på tur er det litt enklere å ta en sjefsavgjørelse.
Neste morgen var jeg grusomt tidlig oppe, nå var jeg klar. Men først, bensin! Laaange køer på bensinstasjonen så det tok vel en halvtime før det ble min tur, men det gjorde absolutt ingenting, jeg visste hva som ventet på meg. I dag var det Zell am Ziller, Gerlospass, Grossglockner Det var først her ved denne bensinstasjonen at smilet kom fram og en virkelig begynte å se fjellene i horisonten. Her på bensinstasjonen i Irchenberg:
En liten time senere var jeg på plass og jeg kom endelig opp i litt høyder. Det ble en del stopp, dog uten å ta så masse bilder, dette måtte bare nytes. Været var perfekt, pittelitt skyer på himmelen men det tåler da en vestlening. Jeg tror jeg traff ganske godt med ruteplanleggingen min, med god hjelp fra Alpentourer.com og litt sniktitting i rutene til andre. I det jeg ankommer Grossglockner begynner jeg å kjenne meg igjen fra bilder og youtube filmer. Her ble det en liten strekk på føttene før jeg med glede betalte 25€ for å kjøre over. Oppover disse vegene får en fort horn i pannen, BMWen danser seg gjennom svingene i et helt fantastisk landskap. Når jeg endelig tror jeg er på toppen og skal til å parkere sykkelen ser jeg jo at det går an å kjøre enda lenger opp på en veg belagt med brostein. Kjører opp på toppen og lander rett i turistfella. Spaserer til topps, tar noen bilder før jeg skal ta en kjapp tur innom souvenirsjappa for å se om det er noe som er verdt å ta med seg..500kr fattigere kjører jeg videre. Har bestilt meg overnatting i nærheten av Brunico, så da går turen den vegen. Ut av en tunnell blir det bråbrems, her står det faen meg en rev, midt i veien og gir fint faen i både biler og sykler som kommer kjørende. Får tatt noen bilder av den før den prøver å snike seg inni en bil som står med døra open..Tror kanskje denne her har fått litt mat fra turistene ja..
Jeg kjente at det begynte å rumle i magen, så begynte å tenke litt på mat. Sjekka litt kart og GPS og fant ut at det var en resturant på grensa fra Østerrike til Italia, nærmere bestemt Staller Sattel. Rett før jeg kom til resturanten var det en liten innsjø med veldig blått vann som jeg bare måtte ta bilder av, fant fort ut at dette var standaren her nede. En liten kilometer senere ankommer jeg resturanten og tar en råsjans og bestiller en "knödel", enklere forklart som komle, det ligna i alle fall. Smakte veldig godt, og med den utsikten fra resturanten ble det ikke noe verre. Staller Sattel er et pass med veldig smal veg, veldig ulikt Grossglockner som jeg kjørte for kun noen timer siden. Mot slutten av hårnålene kommer jeg til en stor innsjø med en fin campingplass. Hadde det ikke vært for at jeg hadde bestilt overnatting hadde jeg nok satt opp teltet her, rett og slett nydelig! Videre går turen til hotellet, og jeg har allerede nå bestemt meg for at det blir nok en tur til neste år! Etterhvert går turen til hotellet, og rett i nærheten får jeg tak i en skikkelig god biff, og selvsagt øl.
Denne morgenen våkner jeg tidlig, veeldig tidlig. Kikker på klokka og den viser ikke mer en rundt 5 om morgenen. Prøver å sove litt til, men det er ikke så lett, det er varmt, lyst og jeg er veldig svett der jeg ligger i senga. Frokosten åpner ikke før før 07:00 så jeg tenker det er veldig lite vits i å stå opp med en gang. Jeg ender opp med å se på reviews av adventuer sykler og klokka blir nærmer seg stygt frokosttid og jeg kommer meg opp, tar en kjapp dusj og går ned til frokost iført en lekker joggebukse, skitne joggesko og den fineste t-skjorta jeg hadde med meg, altså den med bilde av en F650GS Dakar på. I det jeg kommer inn i frokostsalen skjønner jeg kjapt at her hører faen ikke jeg hjemme. Her sitter de ikledd dyre skjorter, dresser og med klokker de kunne kjøpt seg en flett ny R1200GSA for. Jaja tenker jeg, hver sin smak..Frokost skal jeg i alle fall ha. Sulten som jeg er tar jeg den største tallerken og lesser på. Et lite lass med forskjellig pålegg, majones og 3 rundstukker, så vidt det er plass på tallerken. Får litt høyt blodtrykk når jeg finner ut at de ikke har melk til frokosten, det er jo tross alt det viktigte under frokosten, så da blir det jo eplejuice. Frokosten går ned på høykant og jeg skal til å gå, men i det jeg reiser meg opp får jeg øye på et kakebord, til FROKOST? Blir litt sjokoladekake før jeg endelig får kommet meg ut herfra, sikkert noen kilo tyngre. Kan jo ikke bruke hele dagen på å spise, skal jo faktisk ha det gøy og.
Fyrer opp Locatoen for å vise alle andre hvor gøy jeg har det, for min egel del er ikke så viktig. Når sykkelen er ferdig pakket er det bare til å gi gass å komme seg ut av dette sosseparadiset. Temperaturen er perfekt og humøret er på topp så dette må jo bli en god dag. Til å begynne må jeg slite med litt motorvei og slikt for å komme til der jeg skal. Langs vegen må jeg fylle bensin og svinger innom den som ligger nærmest første reisemål for dagen. Jeg får nesten ikke parkert før det kommer en liten italiener i 120 km/t og begynner å peike på pumpa og snakker italiensk til meg. Får åpna tanklokket og da begynner han faen meg å fylle på bensin for meg. Jeg bare står der og ser på med store øyner og lurer på hva i alle dager det er som skjer. Jeg hadde tydeligvis parkert på en av pumpene de tok betalt for å fylle på for deg. Var ikke mange kronene det kostet så da får det gå for denne gang. Når vi går inn for å betale kommer det 2 svarte Aprilia Caponord, begge med effektanlegg og blålys.
Tøft at politiet kommer på såpass heftige sykler, slik er det ikke i Norge.
Slår av en liten prat med dem før jeg kjører videre. Jeg setter kursen mot Passo Giau og det tar ikke lange tiden før de suser forbi meg igjen, skal jo få lov til å ha det gøy de og. Jeg stopper ved to små innsjøer før jeg begynner på oppstigningen for å ta noen bilder. Her var det turgåere absolutt overalt og det skjønner jeg, naturen var rett og slett nydelig i området!
Finner for ut at det er alt for varmt å stå i ro så jeg kjører videre, dette var siste stopp før Passo Giau. Det er heldigvis noen minutter med kjøring til svingene starter, for her er det lurt med varme dekk! Fy faen for noen svinger oppover her, her fikk den stakkars Dakaren kjørt seg. Bak meg ligger det en ZX10R, han kjører til slutt forbi meg på den ene sletta. Jeg la jo merke til at fothvilerene var nedi at par plasser, men det var tydeligvis ikke godt nok for han. Nedi buksa kjenner jeg at jeg begynner å bli våt, om jeg har pissa på meg selv eller om det er svette, eller noe aner jeg ikke. Det kan være hva som helst. Det er varmt å kjøre veldig aktivt så det blir en stopp på toppen. Jeg parkerer ved siden av han karen på Kawasakien og skal gå inn for å få meg noe å drikke da han hykker tak i meg og jeg forventer en aldri så liten skjennepreken. Karen er tysk og det er bare et stort glis hos han. "Holy shit you drive like a maniac on that small motorcycle, very cool!!". Det var da ikke sååå brutalt tenker jeg og går inn for å kjøpe meg noe cola, her må jeg kjøles ned. Kommer ut og tar en kikk på dekkene. Joda..De har fått blitt gode og varme i kantene. Tar meg en halvtimes pause her, tar bilder og kikker på litt sykler som kommer og går. Utsikten er nydelig og jeg kunne egentlig bare kjørt hjem nå, jeg hadde nok vært stornøyd med kun det lille jeg har fått med meg!
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg lar karen på den blå sykkelen her kjøre videre, han vet jo tross alt ikke hva som venter på han, disse syklene er jo allergiske mot alpene. Hvem vet, plutselig står han nedi de fine svingene med gåen kardang.
Nedover passet legger jeg meg bak storebror til Dakaren, nå skal jeg nyte naturen litt og ikke bare gi gass. Han har med seg passasjer så da går det i en grei fart nedover. Vi skiller lag ved et kryss og jeg stopper ved en bensinstasjon for å sjekke lufttrykket, her var alt som det skulle så da var det bare å gi gass. Jeg kommer innpå en smal, svingete vei hvor jeg tar det litt rolig, kjører jeg av veien her har jeg nok tid å ringe hjem og si at jeg blir frakta hjem i kiste, så langt var det ned.
Måtte selvsagt stoppe ved et utsiktspunkt, her var det potensiale for å sende en video snap hjem til a mor.
Videre går turen til Val Gardena, en plass som jeg har store forventninger til etter anbefalinger fra både kollegaer og andre motorsyklister. En veldig fin plass med og et morsomt pass før en var framme. Jeg skjønner godt at folk liker seg her! Jeg er jo ikke så veeeldig flink å ta masse bilder, så det ble ikke så mye bilder herfra, men fint var det uansett. Dere får heller oppleve det selv.
Grei temperatur i sola, men glad for at jeg hadde Rukka dressen med meg.
Før jeg kjører videre blir det en liten matstopp hvor jeg får i meg en liten burger. En mann i min stilling må ha litt skikkelig næring når han er på tur. Etter et bedre måltid går turen mot Jaufenpass, blir en veldig lang stopp på toppen her, må jo oppdatere de hjemme om at jeg er i live, ta noen bilder og så ender jeg opp å snakke med noen svensker i nærmere 2 timer før jeg kommer meg avgårde. Tror det var mange lokale helter som satt i resturanten på toppen her, det var i alle fall flere ganger det kom folk både på bakhjul og framhjulet forbi, selvsagt med stor jubel fra de som så på. På vei nedover igjen var det nok samme gjengen som kjørte forbi meg, dårlig tid hadde de i alle fall.
Det begynte å bli litt sent, så jeg måtte få bestilt meg hotell. Dagen før hadde jeg fått anbefalt Posthotel Pfunds av en som har kommet med masse gode tips til turen, så da ble det overnatting her. Jeg hørte rykter om buddeier og øl, så da var egentlig valget veldig lett, det skal ikke mer til for å lure meg.
Men før jeg kasta meg i øla måtte jeg først kjøre Passo Rombo / Timmelsjoch. Nok et alpepass som kan anbefales fra meg, nydelig utsikt og passelig med svinger. Her må du betale noen kroner for å komme igjennom, men det er det vel verdt! Ved bomstasjonen er det også et museum jeg kunne tenkt meg å tatt turen innom, men her var det desverre stengt. Til neste tur har jeg lyst å sette av litt tid for å ta en liten runde her inne, det så veldig lovende ut fra vinduene i alle fall.
Jeg så på klokken at det begynte å bli sent så jeg satte opp farten litt og kom meg til Pfunds. Inne på hotellet snakket de ikke mye engelsk så det tok litt ekstra tid, men det får heller gå, utsikten var som jeg ble lovet. Rett før jeg vurderte og begynne å snakke norsk så de i alle fall ikke forsto noe som helst.
Med i prisen var det visstnok middag på hotellet, men her var jeg 10 minutter for sein så jeg fikk et lite avslag og fikk anbefalt et sted i nærheten de kanskje trodde var åpent. Først var det opp på rommet for å få meg en dusj og slikt. Asså, dæven for et rom. 1 stooor dobbeltseng, stue med 2(!!) TVer, stor terrasje, bad på størrelse med stuå våres her hjemme. Jaja, dette var nok noe mer luksusgreier på vintertid kan jeg tenke meg. Jeg hadde glemt å handle meg øl så det ble desverre ingen drite- og dusjøl (Toven og Freddy
), men heller et halvt glass med Jegermaister som jeg hadde kjøpt på danskebåten. Fikk til slutt somla meg ut og fant et sted med mat. Jeg var jo selvsagt for sen her og, men fikk krangla meg til en øl og 1 schnitzel. Grei nok mat, men har aldri hatt sansen for schnitzel så det var ikke noe høydare for min del. Maten ble fort slukt og jeg kom meg tilbake til baren på hotellet, av diverse grunner. Kom i prat med et par engelskmenn på KTMer her nede og vi ble vel sittende til de stengte. Det gikk noen øl denne kvelden og vi bestilte taktisk slik at budeia fikk maange turer til bordet til slutt.
Det er tidlig morgen og alarmen går som normalt veldig tidlig, her er det absolutt ingen tid å miste. Det er ingen tvil om at gårsdagens øl har satt sine spor i en 22 år gammel kropp, dette blir fort kurert med en svær frokost med x antall glass med melk. Jeg får pakket sammen tingene mine, går ned og pakker sykkelen og kjører til inngangen. Utenfor sitter det et par kjente fjes fra kvelden før, de hadde utsatt avgangen med et par timer, de var visstnok ikke helt i form for å kjøre enda. La gå tenker jeg, de er nok passert 30 så de gamle kroppene deres takler nok ikke inntaket like godt som unge spreke meg. Jeg takker for selskapet og sjekker ut, kaster et siste blikk på budeia og starter dagens etappe. Jeg kjører mot til Imst og fortsetter oppover et boligfelt. Lurer litt på om jeg er på villspor, men fortsetter likevel. Får avkreftet teorien min da jeg treffer på en gjeng med motorsyklister fra motgående felt. Første del av turen går i dag over Hachtenjoch. Veiene her går langs dalen og en har en fantastisk utsikt hele vegen.
Etter noen fantastiske stykker med vei blir det videre mot Furkapass, jeg har hørt masse skryt om dette passet, så jeg har jo høye forventninger. Som de fleste andre alpepass, så er det rett og slett nydelig, fantastiske veger og en nydelig utsikt på toppen. I det fjerne kan jeg skimte noen heftige grusveier som jeg kunne tenkt meg å kjøre på. Til neste år må det vurderes med litt grovere dekk og utfordre meg selv på TET ruta. Har ikke helt lyst å kjøre på utfordrende veger med alt for tung bagasje, TKC70 og på toppen av det hele være helt alene. Uansett så er jeg jo ikke så veldig flink å ta bilder, så det blir et par bilder på toppen før turen går videre. Jeg kjenner nok en gang på magen at det er lenge siden mat. Nå er jeg jo kommet inn i Sveits og stopper ved et hotell for å få meg noe mat. Spiser en overpriset hamburger og får optimalisert væskebalansen med litt cola før turen går videre igjen.
Turens neste mål er selveste Stelvio Pass. De fleste som har vurdert en alpetur har nok hørt om Stelvio pass uendelige ganger, og det er gode grunner til dette! Med en rå utsikt på toppen over de 48 hårnålsvingene og et hav av folk på toppen, kiosker, suvenirsjapper og pølsebuer blir dette litt utenom alle de andre passene. På toppen hadde Ducati stilt ut flere av de nye modellene, men her var det så masse folk at jeg gikk rett forbi. Stelvio Pass er det nest høyeste asfalterte passet i alpene, med kun Col de l'Iseran som er 13m høyere.
Før jeg kommer til Stelvio pass klarer jeg å rote meg inn i noen trange smågater i en liten by som heter Glorenza. Til slutt finner jeg utav hvordan jeg skal komme meg vekk og følger skiltene frem til oppstigningen. GPSen var ikke helt enig med meg, men det var visst en eller annen luring som hadde rotet litt med planleggingen i MyRouteApp... Det er ikke ofte svetten renner og jeg er så konsentrert som på vei opp dette passet, fy faaen så gøy det var. Slapp forbi noen galninger som kom på noen KTM supermotarder, DET må være perfekt verktøy opp disse hårnålene, fort gikk det i alle fall. Den stakkars Dakaren sleit å holde følge oppover og jeg følte jeg manglet et gir mellom første og andre oppover. Jeg har liksom aldri forstått meg på disse folkene som syntes hårnåler er så ekstremt spennende, men denne turen har nok endret litt på det. Det ble bare bedre og bedre etter hvert som teknikken satt seg. På toppen blir det en kjapp tur innom en suvenir sjappe for å få tak i et klistermerkke, noe jeg har kjøpt på et par av plassene jeg har vært på. Finner sikkert en lur plass å feste de en vakker dag.. Det begynner å nærme seg slutten av dagen og jeg begynner å bli skikkelig øltørst, merkelig nok. Har bestilt meg et rom i Bormio. Finner fram til hotellet og dama i resepsjonen forteller at fra rommet har jeg utsikt rett til VM løypa i alpint. Har tilnærmet null interesse for ski vm, men sender et bilde til gamlingen som har vært her under VM for mange herrens år siden. Får slengt klærne i vasken og gitt dem en kjapp vask og hengt dem ut av vinduet før jeg tar meg en dusj og går ut på jakt etter mat og øl. Får anbefalt en biff resturant noen hundre meter unna som også skal ha god øl, så da stoler jeg på resepsjonisten og finner fram til denne. Maten er rett og slett perfekt og det hjelper godt på med en halvliter med noe lokalprodusert øl. Jeg blir sittende å snakke med en gjeng med andre motorsyklister før jeg bestemmer meg for å ta tidlig kveld. Den planen gikk kjapt i vasken, måtte først en tur innom en pub for å få litt ekstra sovemedisin. Ble en Weissbier og en rød øl (!) før jeg rota meg tilbake til hotellet og får litt skjønnhetssøvn før det er påan igjen neste dag.
Neste morgen er det tidlig opp, samle opp klærne som jeg har hengt ut de forskjellige vinduene inkludert den jævla bokseren som hadde bestemt seg for å nesten falle ned av taket. Jeg var skikkelig sulten og leita fram frokostsalen klar for å innta et herremåltid. Det ble aldeles ikke noe herremåltid, italienerene er ikke noe flinke på frokost i det hele tatt. For å få ned frokosten spurte jeg etter melk, joda ingen problem, pisselunka melk skal bli.
Jeg spiste meg til slutt mett på noe slags kjeks eller noe i den duren. Fikk pakka på sykkelen, betalt og durte avgårde i retning Livigno. Jeg var litt sår på leppa og hadde hørt rykter om en skikkelig god krem til dette på det lokale apoteket, svært populært blant de norske skilandslaget visstnok. Før jeg ankom Livigno skulle Passo Foscagno bestiges. Det var liksom ikke samme standard som Stelvio pass, men er ingen tvil om at de vet hvordan de skal tilfredsstille en norsk motorsyklist her nede. Likt som alle andre dagene på denne turen var det varmt og da måtte det bli en stopp på toppen for å ta et par bilder og sende noen snapchater til de stakkarene som var hjemme i drittværet. Videre gikk turen mot Livigno, det ble ingen stopp her, foruten om en bråstopp på grunn av et gammelt ektepar som hadde lyst til å kjøre på meg denne solfylte formiddagen.
Jeg er ikke den flinkeste når det kommer til å stoppe for å ta bilder hele tiden, så det blir fort glemt når en har sola skinner, himmelen er blå og dekkene begynner å krølle seg i kantene. Naturen og veiene her nede kan uansett ikke dokumenteres godt nok i bilder, det må rett og slett oppleves. Det blir ikke noe stopp før jeg ankommer Passo del Bernina, egentlig av den simple grunn at det står en kar med en skikkelig gromsykkel her oppe. Nemlig en svenske på en F650GS Dakar, det blir en liten samtale med han som har vært på MC tur det siste året, slik så det vel egentlig ut på karen også. Han kunne fortelle at sykkelen hadde fungert knirkefritt under hele turen og at han nå var på vei hjem tilbake til hjemlandet. Videre gikk turen til Albula pass for å hilse på kyrne som Olav hadde vært å hilst på for ikke så alt for lenge siden. Vegen ned fra Albula er rett og slett fantastisk og det er ingen tvil om dette er et paradis for motorsyklister.
Jeg får bestilt meg hotell i Andermatt og putrer videre avgårde. Neste pass på lista er Tremola pass. Langs vegen ser jeg en kar som står ved en elv med en fluestang. Det finnes jo et snev av fiskeinteresse hos meg så jeg stopper et lite stykke lenger borte. Ser på et skilt at det må betales for å komme seg videre og det skal også være en skikkelig spektakulær foss her inne. Greit nok tenker jeg og betaler for å se på denne fossen. Dette er jo i Sveits, så det er ikke billig og fossen Er egentlig ikke så spektakulær som de skulle ha det til, tror kanskje de burde ta seg en tur til Norge før de begynner å kreve penger for den bekken som rant nedover. Det eneste vi ikke har er det blåe vannet som skiller seg merkbark ut. Uansett, lesson learned, ALDRI betal for å se på en foss i utlandet igjen. Vegene over Tremola pass er nydelige og jeg går selvsagt for den mest svingete ruta, her var det også lite trafikk så tempoet kan økes et aldri så lite hakk. Jeg forbereder meg på å mishandle sykkelen da neste plass er St Gotthard pass, har hørt rykter om en stakkar på en S1000RR som ikke taklet å kjøre her på grunn av all brosteinen. Jeg kjører og kjører men finner da for faen ikke noe brostein?? Det går til slutt opp for meg at jeg har kjørt på den nye, asfalterte vegen, den samme som stakkaren på S1000RRen gjorde i sin tid. Men det gjør meg ikke noe, jeg skal tilbake samme veg neste dag uansett. Av en eller annen grunn begynner jeg å bli sulten og øltørst igjen så nå er neste stopp Andermatt. Samme sekund som jeg har fått pakket av sykkelen begynner det å regne og tordne. Dette kaller jeg god planlegging. Samme rutine som alltid, opp på rommet, pakk ut, ta en dusj og ut for å få i seg noe mat og
litt øl. Jeg klarer heldigvis å finne fram til nok en resturant hvor servitørene er kledd opp i lederhosen, kvinnelige alle sammen vel og merke.
Jeg bestiller en stor øl og får spørsmålet om jeg vil ha stor eller veldig stor. Går jo da for veldig stor og leser videre på menyen og ender opp med dagens. Det sto ikke noe på engelsk så da ble det bare sånn. Ølen kommer på bordet og den er av størrelsen som det må brukes 2 hender for å bæres. Nå skjønner jeg hva de mente med veldig stor..Forreten kommer og dette er en god salat før biffen ankommer. Sluker salaten og nå kommer servitøren med nok en øl?? "This is the beer that comes with your menu, enjoy" Heldigvis var dette "bare" en 0,5l. Hun ler litt og kommer tilbake med en helt fantastisk biff. På bordet ved siden av meg sitter det en gjeng med engelskmenn og de er som vanlig vemmlige og jeg begynner å bli trøtt. Jeg kan jo ikke gå ifra bordet med mer øl i glasset så da går resten ned på høykant. Dæven så godt det er med øl etter en lang dag i salen.
Likt som alle andre morgener ringer klokka tidlig. Dette alpelivet begynner nesten å bli en rutine nå. Øl hver dag, tidlig til sengs, tidlig opp, rett i frokosten og så bånn gass over nye alpepass. Egentlig en livsstil jeg uten tvil kan leve med fremover. Først på menyen i dag er Susten Pass. Stikkordet her er vel hårnålsvinger og LITE trafikk tidlig på morgenen. Det betyr jo ofte at det vokser horn i pannen på en når en først har begynt å like disse hårnålsvingene. Jeg liker jo å være effektiv når jeg først er på tur og det er ikke noe unntak her heller. I en av de siste får jeg meg en liten støkk med et lite gruslag som ligger i svingen. Det merkes på ræva når jeg får en fin (u)kontrollert sladd ut av svingen. Det blir litt roligere opp til toppen, tatt et par bilder. Jeg ser at det ligger noen faretruende skyer i den retningen jeg skal.
Jeg har vokst opp på vestlandet med regn, storm og tåke halve året så det burde jo ikke bli noe problem, tenker jeg. Før jeg skal inn i veggen av tåke må jeg ha bensin etter en svikt i rutinene dagen før. Stopper ved en bensinstasjon i Interkirchen for å fylle opp. Neida, her blir kortet avvist. Skjønner ikke helt hvorfor, det skal jo være penger. Tar en sjekk i nettbanken og det er ingen tvil om at jeg har nok penger til både bensin og overnatting helt hjem..Gullkortet må da tas i bruk og da starter søren meg pumpa. Nå er jeg klar for flere mil på vegen igjen og kjører avgårde i retning Grimselpass og Furkapass. Disse to har fått skryt for fine utsikter og morsomme veier. Dette er ikke noe jeg har kontroll på. Med et innforjævlig regnvær, tåke og en sikt på 2m frister det ikke akkurat å gi bånn gass. Jeg frykter at det er langt ned vis jeg kjører utenfor. Det er egentlig ikke så mye mer å si om Grimsel og Furka, jeg så ingenting før jeg var på veg ned fra Furkapass igjen..
Det var egentlig bare å komme seg videre på jakt etter finværet, regn har jeg nok av hjemme. Videre var det mot mot San Gotthard pass og Passo del Noeva. Vegene begynte å bli tørre så her var det bare å gi gass. San Gotthard kjørte jeg jo også dagen før, så det har egentlig ikke endret seg så mye siden sist.. Over Passo del Noeva var det overskyet, men tørre veier så jeg var egentlig fornøyd, selv om jeg kunne tenkt meg et par ekstra grader på gradestokken. Det ble riktig nok en lang pause på toppen her hvor jeg kom i prat med en lokal helt som sa at det skulle være bedre i den retningen jeg hadde tenkt meg. Supert tenker jeg og kjører videre. Kommer meg ned på motorveien for litt transport videre. Og han hadde rett, det er ikke mindre en 42 grader der jeg cruiser på motorvegen. Uansett hva jeg gjør så svetter jeg som en gris. Av med hansker, opp med jakken og prøver å stå imens jeg kjører. Det er fortsatt like varmt. MÅ bare ha en stopp innom en bensinstasjon for å få meg noe vann. I sola her viser termostatet 48 grader. DET er varmt det. Det hjelper nok ikke på med ullklær og en svart goretex tekstildress, men la gå.. Heldigvis skal jeg opp i fjellheimen igjen, blir jeg her noe lenger blir jeg stekt levende.
Temperaturen kommer seg heldigvis i det jeg nærmer meg hundepasset, eller St Bernhard passet som det også kalles på fint. Jeg ser ikke noe til bikkjene utenom en schæfer som bestemte seg for at jeg og han var bestevenner. Fra samme vei som jeg kom fra hører jeg et skikkelig rabalder. Opp kommer en Aston Martin, det smeller i eksospottene når den kommer, heftige biler dette her. Han kjører litt videre og parkerer så jeg sniker meg sakte men sikkert etter for å få et bilde av skjønnheten. Ut av bilen kommer 2 unge blondiner i de strammeste kjolene jeg noen gang har sett. Jeg pleier ikke å ha fordommer, men tror ikke noen av de har jobba så ekstremt mye for den bilen.
Resten av dagen blir transport frem til Chamonix. Veldig kjedelig men slipper heldigvis å bli stoppet på grensen, det holder at jeg betaler for tunellpasseringen. Vel fremme i Chamonix finner jeg frem til hotellet og ender overraskende nok opp på en resturant med en øl foran meg. Jeg er ikke særlig god i fransk, så jeg gjør som sist og bestiller dagens, som ikke inneholder en ekstra øl her. Tanken slår meg ikke at franskmennene spier mye rart før sneglene lander på bordet. Jeg spiser som regel det jeg blir servert uten å tenke meg om, men her blir det et minutts stillhet før jeg hiver meg i det. Overraskende nok smakte det veldig godt og sneglene går til bunns. Til hovedrett får jeg servert en skikkelig saftig hamburger. På vei tilbake til hotellet går jeg desverre feil og ender opp på en liten pub for å ta en ekstra øl å sovne på, typisk min uflaks dette her..
Jeg sier meg i alle fall fornøyd med dagen med flere grensepasseringer og skikkelig vestlandsvær med sol, regn, tåke, varme og kulde.
[/url]
Her kan dere se en Triumph som ikke har blitt smittet av alpeviruset enda.. 
Planen for neste dag var egentlig å slappe litt av og ta en tur til topps av Mont Blanc med gondolen, men det er mye skyer så jeg dropper det og fortsetter heller på turen. I dag er det franske fjelltopper på menyen, blant annet Col de Los Saises og Col De L'iseran. På veien opp mot Col de Los Saises tar jeg meg en stopp og ser at det kommer et tog av Porscher et stykke bak meg. Her er det alt fra helt nytt til sikkert en av de første Porschene som ble laget. Må være en klubb som er ute på luftetur. Får så vidt tatt noen bilder og lar hele gjengen passere før jeg kjører videre. Det blir ikke tatt så mange bildene videre før jeg kommer til Cormet de Roselend og en innsjø som ligger like i nærheten. Imponerende hvor fint det er her nede. Også på toppen her går det et par grusveier som går laaangt innover fjellene. Kunne godt tenkt meg en tur her, men igjen så er jeg jo helt alene med en tunglastet sykkel og da må de desverre hoppes over. Det setter jo en liten stopper for stemningen men jeg fortsetter med godt mot til Col De L'iseran, dette er det høyeste asfalterte alpepasset med sine 2770 meter.
På toppen her kommer det en fra Sveits som lurer på om jeg er gal? Blir litt sjokkert da det ikke var helt forventet, men det var ikke verre enn at han ALDRI hadde sett for seg en norsk turist på en en-sylindra sykkel helt der nede. Ikke det at jeg syntes det var så stort, men han tok bilder av både meg og sykkelen. Enda mer imponert ble han da han fikk se bilder fra min ferd tidligere i år på snødekte veger. "You craaazy norwegian!!!" Det er jo litt gøy med sånne reaksjoner og det ble jo litt oppmerksomhet fra noen andre i nærheten også. Jeg sniker meg vekk og skal inn for å kjøpe meg en t skjorte inne på sjappa her. Dama i kassen slår inn intet mindre en 80 euro for en t skjorte som koster 29 euro. Syntes egentlig 29 var mer en nok så jeg sier at det må være en feil, men hu står på sitt og er sikker på at den koster 80, selv om den er priset med 29 euro. Jeg ender til slutt opp med å bli jaget ut og det er vel egentlig bedre enn å betale 80 euro for en t-skjorte..Møkkakjerring..
Jeg kjenner nå at jeg begynner å bli litt lei og stopper ved Mont Cenis for en liten matbit. Det blir en meget god andebiff og iskald cola. Mot slutten av måltidet har jeg tatt en sjefsavgjørelse og bestemmer for å avslutte turen før jeg skulle, hovedsaklig på grunn av at jeg var lei av å farte rundt alene og ikke ha det så veeldig sosialt på kveldene og når jeg stopper, men også på grunn av at været ikke skulle være så bra de neste dagene. Jeg sender en melding til selveste Olav og lurer på om jeg kan hive han og Stian hjemover, de hadde også satt kursen mot Norge samme dag. Vi avtaler at vi skal møtes i Basel. Jeg får klar beskjed om at Dakaren skal få slite med å holde følge med de igjennom Tyskland, men da er det ikke verre enn at jeg tar dem igjen på fergekaien i Danmark. Olav bestemmer seg heller for å overnatte i Sveits så da blir det til at jeg og Stian møtes i Freiburg og kjører videre hjemover neste dag. Etter en 40-50 mil med å henge på en 1190 på Autobahn tror jeg Dakaren har fått kjørt seg nok. Når jeg tar han igjen, forsvinner han faen meg igjen.
På neste stopp er det mat og vi blir ønsket velkommen av den sureste dama i hele Tyskland, som på toppen av alt serverer den dårligeste snitzelen i Tyskland. Ut på autobahn igjen og Dakaren får nok en gang slite med å holde følge frem til neste bensinstasjon. Stian bestiller ferge og jeg hotell og vi takker for turen og kjører nå hver for oss. Jeg stopper i Vejle i Danmark og avslutter turen med nok en øl og en heftig biff på Jensens Bøfhus. Jeg skal ikke så tidlig opp neste morgen, så det blir en eeekstra lang tur innom en pub på veien til hotellet. Her blir jeg sittende med noen dansker frem til stengetid. Koselig gjeng, selv om jeg ikke forsto en dritt av hva de sa, vi hadde det i det minste gøy.
Dagen derpå blir det bånn gass videre igjennom Danmark, ferge og så heim att ho mor. Ølå er klar til jeg kommer hjem og det er egentlig jævlig godt å komme tilbake til min egen seng.
Takk til dere som har lest igjennom og håper dere har kost dere, det er ikke mulig dere får "være med" på tur til neste år igjen!
Sykkelen oppførte seg supert på turen, forutenom starten med punktert hjul og ødelagt nav. En ekstra takk til Motorsyklisten Kristiansand som fikset dette både billig og kjapt slik at jeg kom meg på ferga. Takk for turen til alle "involverte" og alle som har kommet med gode tips underveis, dere vet hvem dere er. Etter denne turen er jeg ikke i tvil om at det blir mange flere alpeturer de kommende årene. Til neste gang vil jeg nok ha noen å kjøre i lag med, men det har heller ikke vært et problem alene og det har vært utrolig lærerikt å ta den første store turen helt alene.
Hva har jeg lært?- Øl smaker best etter en lang dag på sykkelen.
- Du treffer på masse hyggelige folk nedover i Europa.
- Autobahn er helt jævlig, spesielt på en 1-sylindra 650 i 140.
- Øl smaker best etter en lang dag på sykkelen.
- Lokal mat er ikke noe å være redd for.
- Lokalt øl er heller ikke verst...
- Opplevelser som dette får du ikke om du sitter hjemme. Vurderer du noe lignende? Hopp i det, det går fint.
- Øl..
Registrer
Logg inn
FAQ
Søk
