Veteranløp i Ed
Posted: 28 May 2017 02:57
Undertegnede tok en tur til Ed i Dalsland for å titte på det årlige veteranløpet for MC som arrangeres siste helga i mai.
Siden yr varslet fint vær la jeg på en liten ekstra sløyfe og gjorde en dagstur av det.
Løypa ble kjørt i rekkefølge rød-grøn-gul-blå.
Distansen til Ed hjemme fra er normalt ca 16mil, basert på kryssing av Oslofjorden. Men siden fjordtunnelen er stengt måtte jeg kjøre rundt og fikk 5,5 mil ekstra hver vei.
Løpet startet kl 10.00, og målet var å være der en halvtime før.
Mao måtte jeg starte tidlig.
For å komme frem på kortest tid kjørte jeg via E18 til Halden og deretter korteste vei gjennom skogene til Ed.
Yr lovet pent vær, men morgenen åpnet med tåke og +9 grader.
E6 + tåke gjør turen relativt lite spektakulær.
Som bildet indikerer var trafikken liten, så før Halden ble det tid til en liten kaffepause, og deretter var det bare å fortsette å slite dekka på midten.
Tåka letta etter hvert, og i skogsveiene etter Halden tittet solen frem, og da kunne man se flere trær samtidig
Grensepasseringen i skogene er ganske udramatisk.
Her er grense-elva. Ikke helt Rio-Grande...
Etter grensepassering var det enda mere skog.
Eneste forskjellen er at veiene nå har hvit midtstripe...
Dagens mål ble ankommet 45 min før start, så det ble god tid å titte på sykler, gamle, ikke så gamle, blanke, ikke så blanke..
Der ble utdelt 78 startnummer, men der var frafall.
Viser et utvalg.
[url=https://flic.kr/p/CtTCA1]
Etter at alle deltagerne hadde dratt var det dags for litt frokost og deretter fortsette ferden.
Fortsatte videre gjennom skogene retning Håverud (grønn rute).
Sola var nå godt i siget, og etter å ha tatt bilde av Håverud sluse var det dags med kaffe og is.
Slusen er spesiell fordi man har bygget en Aquaduct for å lede vannet. Dalsland kanal snor seg gjennom terrenget og man kan kjøre ganske langt inn i landet med båt. Selv om nyttetrafikken stort sett ikke lenger går vannveien er anlegget holdt ved like og i daglig bruk.
Etter is-økt og slabberas med andre MC-folk som også merka varmen gikk veien videre.
Gul rute tar en gjennom skogene lang Dalsland kanal og har mål Sund, fergekaia på Stora-Le østside.
Starten fra Håverud og nordover er hva Svenskene kaller en Hoj-veg, Brudfjellsvegen.
Skogpartiene blir tidvis avbrutt av små landbyer med gårdsbruk før og etter.
Ved Dals-Långed kyssa veien kanalen, og rakk så vidt å krysse brua før den gikk opp for å slippe gjennom båten som går mellom Håverud og Bengtsfors.
Båten, MS Storholmen, ble bygget 1896 men kom til kanal anlegget 1937. Den bruker 5 timer på turen og går annenhver dag nordover/sørover.
Veien vider gikk, ikke helt uventet, gjennom skogen og etter hvert dukket fergekaia opp.
Ikke helt Kielferga...
Ferga krysser Stora-Le på veien som går mellom Bengtsfors og Halden. Den drar seg etter stålwirer som er spent over innsjøen. spennet er ca 900 m.
Etter fergecruiset var det dags for dagens siste etappe, blå rute. Veien går nordover langs Haldens vassdraget og skråner slakt vest-over mot Rakkestad og Askim, og derifra E18 raka sporet hjem.
Siden Garmin tilbyr rutevalg Svingete vei tenkte jeg å benytte meg av det.
Etter noen km fra ferga ville Garmin plutselig ha meg inn på en grusvei. Strekket var et par km, og man kunne se at den møtte asfalterte veien litt lenger framme. Men man har jo eventyr-sykkel, så greit å se hva tante Sofie maste om.
Etter et par tre hundre meter ble grusveien mindre grusete, for å si det sånn.
Der låg også en busk og sperret veien, men man kjører da traktor...
Siste par hundre meterne ble nesten litt trolsk.
Her ser man asfalteveien i enden.
I nærheten av Aremark var det laget en rasteplass med fine benkegrupper, så kaffen som ikke ble servert på ferga kom frem.
Mens jeg satt og nøt utsikten ble oppmerksomheten fanget av et tre med en merkelig form. En bue midt på stammen.
Skulle vært artig å vite hvorfor akkurat dette ene treet fikk slik en form.
Etter å ha passert Strømsfoss gikk skogen over til dyrka mark.
Det som slo meg var forskjellen på EU-landbruk og EØS landbruk.
Ta en titt noen bilder tidligere og se på forskjellen.
Det er min overbevisning at den Svenske bonden ikke er noe dårligere enn den Norske, så forklaringen må ligge andre steder..
Etter Rakkestad ble det korteste vei til Askim. Der ble det rapportering hjem om ETA og så var det bare å slite dekkene på midten og lytte til musikk de siste milene gjennom Oslo og videre et stykke vestover.
Klokken hadde nå passert 18. og temperaturen hadde sunket fra 27 på det varmeste til par og tyve.
Ja ja, det var vel sommeren for i år. Glad jeg var til stede da den kom
Siden yr varslet fint vær la jeg på en liten ekstra sløyfe og gjorde en dagstur av det.
Løypa ble kjørt i rekkefølge rød-grøn-gul-blå.
Distansen til Ed hjemme fra er normalt ca 16mil, basert på kryssing av Oslofjorden. Men siden fjordtunnelen er stengt måtte jeg kjøre rundt og fikk 5,5 mil ekstra hver vei.
Løpet startet kl 10.00, og målet var å være der en halvtime før.
Mao måtte jeg starte tidlig.
For å komme frem på kortest tid kjørte jeg via E18 til Halden og deretter korteste vei gjennom skogene til Ed.
Yr lovet pent vær, men morgenen åpnet med tåke og +9 grader.
E6 + tåke gjør turen relativt lite spektakulær.
Som bildet indikerer var trafikken liten, så før Halden ble det tid til en liten kaffepause, og deretter var det bare å fortsette å slite dekka på midten.
Tåka letta etter hvert, og i skogsveiene etter Halden tittet solen frem, og da kunne man se flere trær samtidig
Grensepasseringen i skogene er ganske udramatisk.
Her er grense-elva. Ikke helt Rio-Grande...
Etter grensepassering var det enda mere skog.
Eneste forskjellen er at veiene nå har hvit midtstripe...
Dagens mål ble ankommet 45 min før start, så det ble god tid å titte på sykler, gamle, ikke så gamle, blanke, ikke så blanke..
Der ble utdelt 78 startnummer, men der var frafall.
Viser et utvalg.
[url=https://flic.kr/p/CtTCA1]
Etter at alle deltagerne hadde dratt var det dags for litt frokost og deretter fortsette ferden.
Fortsatte videre gjennom skogene retning Håverud (grønn rute).
Sola var nå godt i siget, og etter å ha tatt bilde av Håverud sluse var det dags med kaffe og is.
Slusen er spesiell fordi man har bygget en Aquaduct for å lede vannet. Dalsland kanal snor seg gjennom terrenget og man kan kjøre ganske langt inn i landet med båt. Selv om nyttetrafikken stort sett ikke lenger går vannveien er anlegget holdt ved like og i daglig bruk.
Etter is-økt og slabberas med andre MC-folk som også merka varmen gikk veien videre.
Gul rute tar en gjennom skogene lang Dalsland kanal og har mål Sund, fergekaia på Stora-Le østside.
Starten fra Håverud og nordover er hva Svenskene kaller en Hoj-veg, Brudfjellsvegen.
Skogpartiene blir tidvis avbrutt av små landbyer med gårdsbruk før og etter.
Ved Dals-Långed kyssa veien kanalen, og rakk så vidt å krysse brua før den gikk opp for å slippe gjennom båten som går mellom Håverud og Bengtsfors.
Båten, MS Storholmen, ble bygget 1896 men kom til kanal anlegget 1937. Den bruker 5 timer på turen og går annenhver dag nordover/sørover.
Veien vider gikk, ikke helt uventet, gjennom skogen og etter hvert dukket fergekaia opp.
Ikke helt Kielferga...
Ferga krysser Stora-Le på veien som går mellom Bengtsfors og Halden. Den drar seg etter stålwirer som er spent over innsjøen. spennet er ca 900 m.
Etter fergecruiset var det dags for dagens siste etappe, blå rute. Veien går nordover langs Haldens vassdraget og skråner slakt vest-over mot Rakkestad og Askim, og derifra E18 raka sporet hjem.
Siden Garmin tilbyr rutevalg Svingete vei tenkte jeg å benytte meg av det.
Etter noen km fra ferga ville Garmin plutselig ha meg inn på en grusvei. Strekket var et par km, og man kunne se at den møtte asfalterte veien litt lenger framme. Men man har jo eventyr-sykkel, så greit å se hva tante Sofie maste om.
Etter et par tre hundre meter ble grusveien mindre grusete, for å si det sånn.
Der låg også en busk og sperret veien, men man kjører da traktor...
Siste par hundre meterne ble nesten litt trolsk.
Her ser man asfalteveien i enden.
I nærheten av Aremark var det laget en rasteplass med fine benkegrupper, så kaffen som ikke ble servert på ferga kom frem.
Mens jeg satt og nøt utsikten ble oppmerksomheten fanget av et tre med en merkelig form. En bue midt på stammen.
Skulle vært artig å vite hvorfor akkurat dette ene treet fikk slik en form.
Etter å ha passert Strømsfoss gikk skogen over til dyrka mark.
Det som slo meg var forskjellen på EU-landbruk og EØS landbruk.
Ta en titt noen bilder tidligere og se på forskjellen.
Det er min overbevisning at den Svenske bonden ikke er noe dårligere enn den Norske, så forklaringen må ligge andre steder..
Etter Rakkestad ble det korteste vei til Askim. Der ble det rapportering hjem om ETA og så var det bare å slite dekkene på midten og lytte til musikk de siste milene gjennom Oslo og videre et stykke vestover.
Klokken hadde nå passert 18. og temperaturen hadde sunket fra 27 på det varmeste til par og tyve.
Ja ja, det var vel sommeren for i år. Glad jeg var til stede da den kom
alltid like artig