Denne turen har jeg tenkt pÄ Ä skrive referat fra lenge, men har ikke fÄtt somla meg til det fÞr nÄ.
I 2011 var det klart for en tur som skulle bli minneverdig pÄ flere mÄter. MÄlet for turen var den franske rivieraen og Nice. Det var fire heltente turdeltagere som la avgÄrde fra GjÞvik pÄ to GSXR-1000, en CBR-1100XX og en CBR 929RR.
FÞrste etappe gikk som vanlig fra GjÞvik til Oslo og Color Line i strÄlende vÊr.




Vel ombord sÄ ble mat og show og timene flÞy fort avgÄrde.
Etter frokost og landgang i Kiel fant vi veien ut pĂ„ autobahn. Dette var bare transport for oss, sĂ„ vi holdt farten oppe og lot det stĂ„ til. Vi hadde egentlig tenkt vi skulle ta en stopp rundt WĂŒrzburg, men siden trafikken flĂžt sĂ„ godt sĂ„ havna vi i Neu Ulm fĂžr vi stoppet for kvelden. Da hadde vi tilbakelagt 786km.

Her fant vi fram til Hotel Garni KreuzÀcker.



Med syklene godt parkert og rommene besiktiget var det pÄ tide med mat. Her fikk vi anbefaling om Ä gÄ til vertshuset Schlössle. Dette var et koselig sted med eget bryggeri.

Her fikk vi servert veldig god mat av betjeningen.


PS. De hadde ogsÄ godt Þl der

Etter en liten nattlig sightseeing i nÊromrÄdet var det godt Ä krype til kÞys.
Dagen etter startet med frokost fĂžr vi tok en liten stopp pĂ„ Polo Motorrad i Neu Ulm. Herfra bar det strake veien mot Sveits. Vi kjĂžrte inn i Sveits via Ăsterrike.


Fredrick og Tore beundrer grensestasjonen i Bregenz.

Jeg tok turen til skranken for innkjĂžp av transitbillett.
Da vi kom inn i Sveits mÞtte vi pÄ regnvÊr, sÄ da mÄtte vi hente fram regndressen. Det ble ikke mye regn, men nok til at vi rettferdiggjorde bruk av regndress.
Vi passerte raskt byene Buchs og Chur og satte turen mot San Bernardinopasset. Her fulgte vi elva som blir til Rhinen ved Reichenau-Tamins. Dette er en veldig frodig dal med flat dalbunn og tildels bratte fjellsider.
Sulten meldte seg sÄ vi lette etter en plass for en matbit. Vi prÞvde fÞrst et sted som het Rofflaschlucht. Her fant vi et vertshus som lÄ i en sving. Gikk vi gjennom vertshuset kunne vi komme ut pÄ en terrasse med utsikt over et fossefall.



PÄ grunn av en turistbuss som ankom rett fÞr oss valgte vi Ä lete etter mat andre steder. Det resulterte i at vi kjÞrte tilbake mot den lille byen Andeer. Her kjÞpte vi mat pÄ Hotel Post.




Lunsj med Röstipotet og egg.
VĂŠret varierte litt, men vi satt da ute
Etter mat kjÞrte vi videre mot San Bernardinopasset. PasshÞyden ligger pÄ 2066 moh. Veien opp dit gÄr gjennom en god del hÄrnÄlssvinger og noen fine lengre strekker. Landskapet skifter gradvis karakter jo hÞyere du kommer. Fra frodige dalsider gÄr det over til Ä bli mer en vidde med mye stein.
PĂ„ toppen ligger det en liten restaurant.




Veien ned fra passet byr pÄ fine svinger omkranset av dalsider som varsler at vi nÊrmer oss Ticino, den italienske delen av Sveits. Her blir det varmere og det gir nesten et snev av Middelhavet.








NÄ begynte det Ä bli varmt. Vi hadde bestemt oss for Ä kjÞre til Locarno fÞr vi tok kvelden. Dagens etappe ble pÄ 370 Km.
Vi hadde ikke booket hotell pÄ forhÄnd sÄ det ble litt leiting da vi kom frem.


I Locarno ble vi mĂžtt av palmer og skikkelig sydenstemning

Locarno ligger ved Lago Maggiore.
SjÞen strekker seg inn i Italia. Siden dette er den italienske delen er det italiensk som gjelder som sprÄk her, bÄde muntlig og skriftlig.

Hotellet vi endte opp med var Hotel Excelsior. NÄ var det veldig godt Ä fÄ av seg skinndressen og ta en dusj. Shorts ble foretrukket som klesplagg her nede.
Som vanlig er det ingen vits i Ä bli pÄ hotellet, sÄ vi la i vei for og utforske byen.



Uten mat og drikke duger motorsyklistene ikke, og det var ikke noe problem Ă„ finne et spisested her i byen







Etter en fin kveld pÄ byen fant vi tilbake til hotellet.
Morgenen etter var jeg tidlig oppe for Ă„ ta en liten fotosafari langs strandpromenaden. VĂŠret var fortsatt veldig bra og det var varmt allerede kl.08.00.





Frokosten ble inntatt ute pÄ terrassen.

Etter frokost fulgte vi veien langs Lago Maggiore nordover til Tenero-Contra og Cadenazzo hvor vi svingte av mot Lugano. Vi tok en liten stopp like fÞr grensa til Italia, i det lille stedet Chiasso, for Ä gÄ til innkjÞp av kaldt drikke. Det var ganske sÄ varmt inni skinndressen.
NÄ dristet vi oss ut pÄ det italienske motorveinettet med sine bomstasjoner. Vi er heldige her hjemme sÄ lenge vi slipper Ä betale med motorsykkel i bommene. Det er jo ikke like lett Ä finne frem penger eller kort nÄr du har lommeboka godt pakket ned i tankveska.
Regionen Lombardy, hvor vi befant oss, er som en eneste lang stor slette. Ikke veldig mange hÞydedrag, men likevel er landskapet til tider spennende, i hvert fall de fÞrste milene. Etter at vi hadde passert Milano var det pÄ tide med nok en stopp for Ä kjÞle ned bÄde fÞrer og sykkel. Vi stoppet pÄ Autogrill Dorno. Her ble rast og pÄfyll av nÞdvendig flytende til bÄde mann og maskin.


Vi kjÞrte videre mot Genova. FÞr vi kom dit svingte vi inn pÄ veien med veinr. SP456 mot Mele. Dette for Ä unngÄ evt. kÞer rundt Genova. Og endelig fikk vi vÄrt fÞrste glimt av Middelhavetes blÄ overflate.
MÄtte til en tankstopp til fÞr vi var framme i Nice. Den ble like utenfor San Remo pÄ Bordighera Nord. Det var jo ikke langt igjen til mÄlet men syklene mÄtte fÄ litt pÄfyll. De var ganske sÄ tÞrste




Etter at vi hadde svingt av motorveien kom vi inn i utkantstrÞket av Nice. Det var vel ikke akkurat det jeg hadde forventet. Her var det slitte og forfalne bygninger og mye sÞppel. Tydeligvis har ogsÄ Nice en bakside som ikke er like pen som framsiden.
Vi hadde heller ikke her booket hotell pÄ forhÄnd sÄ vi mÄtte lete litt fÞr vi fant et som var ledig. Hotellet sÄ veldig herskapelig ut og het Hotel Busby. Vel inne pÄ hotellet kunne vi summere opp dagens etappe til 430Km.

Den delen av Nice som ligger ut mot Middelhavet er jo den delen alle har sett pÄ bilder. Lange fine hvite strender, palmer og flotte bygninger. Av de utsagnene synes jeg personlig at den lange fine hvite stranda skuffa. Det var jo bare steiner og ikke sand slik man kan fÄ inntrykk av pÄ bilder. Men vi lot ikke det gÄ ut over humÞret

Her var det mye folkeliv og nok Ä se pÄ. Jeg lar bildene tale for seg selv om hvordan det var.











NÄ hadde ikke feriebudsjettet vÄrt en egen post for casino og spill sÄ vi holdt oss unna det.
Tilbake pÄ hotellet kunne vi oppsummere en veldig bra dag.
Neste dag var det klart for Ă„ begi seg opp i fjellene. Det var jo derfor vi hadde reist hit.
Vi spiste frokost og hentet syklene ut av garasjen, eller vet ikke helt om jeg vil kalle det garasje da

De sto parkert sammen med sĂžppelcontainere som hĂžrte hotellet til.


Vi kunne jo ikke kjÞre fra Nice uten et bilde av syklene pÄ promenaden ut mot havet, sÄ det ble en liten fotostopp der.


Vi kjÞrte langs stranda til flyplassen hvor vi svingte inn pÄ Route de Grenoble. Her fulgte vi dalen innover i landet. Varmen var sÄ hard at vi mÄtte ta flere stopp for Ä finne skygge. En av de ble like nedenfor byen Bonson, som ligger oppe pÄ en Äsrygg.


Siden vi hadde plukket ut Col de La Bonette som fÞrste fjellpass tok vi Route de la Tinée nordover.
Veien gĂ„r nede i dalbunnen omkranset av bratte dalsider. I byen Saint Ătienne De TinĂ©e passet det fint med en drikkepause. Her fant vi en liten restaurant i skyggen.




Etter at vi hadde slappet av i skyggen gikk turen mot Col de la Bonette
http://alpenrouten.de/Bonette-Col-de-la-Route-des-Grandes-Alpes_point59.html .
Col de la Bonette er det 7. hÞyeste asfalterte alpepasset med sine 2715 moh. Det ligger i nasjonalparken Mercantour, pÄ grensen mellom Alpes-Maritimes og Alpes-De-Haute-Provence.
Fra passhÞyden er det mulighet til Ä ta en runde pÄ ca 2 km om Cime de la Bonette. Det bringer deg opp til 2802 meter som er den hÞyeste asfalterte gjennomfartsveien i alpene. PÄ toppen er det ikke mye planter, bare masse stein og en fantastisk utsikt. Vi var heldige med vÊret sÄ det ble en flott tur over passet.












Det krydde av trÄsykkelhelter pÄ veien. Ganske mange som lekte at de var med i Tour de France.
Vi holdt fÞlge med en av disse galningene nedover. Han holdt 70Km/t nedover pÄ tynne hjul og uten annet beskyttelsesutstyr enn sykkelbukse, hjelm og tynne sykkelhansker. Mannen var sikkert gal

Jeg fĂžlte at det var mer riktig bekledning med skinndress, skikkelige stĂžvler, helhjelm og motorsykkelhansker.
Vel nede i dalbunnen stoppet vi i Jausiers og spiste litt pÄ restaurant Le Sans Souci. Her var det bra at de hadde store parasoller over bordene. For nÄ var det nesten uutholdelig varmt. Vi passet ogsÄ pÄ og tanke opp.




Etter en god rast i skyggen kjĂžrte vi videre nordover mot neste pass. Det var Col de Vars.
Col de Vars er 2108 moh. Det er et nydelig pass med fin natur og flotte veier. Det ligger langs Route des Grande Alps eller vei D902.







Tore og Fredrick prater med lokalbefolkningen.

I Guillestre fÞrte en liten feilnavigering til at vi ikke fikk med oss Col de Izoard. Men vi havnet egentlig pÄ samme stedet bare det at vi kjÞrte en kjedelig vei i dalbunnen.
I Briancon kjÞrte vi mot Italia og Montgenevre. Vi hadde tenkt Ä ta en liten matbit her, men fant ingen steder som vi likte, sÄ vi fortsatte videre inn i Italia. Vi hadde tenkt Ä kjÞre passet over Mont Cenis, men det ble det heller ikke noe av grunnet veiarbeid og masse stengte veier.

SÄ etter at vi hadde sjekket bÄde kartbok og GPS endte vi opp med Ä kjÞre Frejustunellen mellom Bardonecchia og Modane. Ikke det Þnskede alternativet, men hvis vi skulle komme oss videre sÄ var det eneste mulighet.
NÄ var det blitt sÄpass langt ut pÄ ettermiddagen at vi stoppet for en matbit i byen Lanslebourg-Mont-Cenis. Det var her vi egentlig skulle kommet ned hvis vi hadde kjÞrt den tenkte ruta. Her spiste vi en burger av noe slag pÄ et litt lugubert spisested. Det sÄ greit ut utenfra, men maten var litt mystisk




Vi gjorde oss raskt ferdig med maten for vi hadde fortsatt igjen et pass i dag. Det var Col de lIseran som gÄr mellom Bonneval sur Arc og Val-d Isere. Dette fjellpasset er 2770 moh. Vi merket at det var seint pÄ dagen da vi kjÞrte oppover, for sola forsvant bak toppene rundt oss og temperaturen sank. Vel oppe pÄ toppen ble det tid til litt fotografering fÞr vi kjÞrte ned igjen pÄ andre siden.






Veien ned fra passet svinger seg pÄ noen fjellhyller hvor du fÄr flott utsikt mot Val-d Isere og Tignes.





Vi hadde heller ikke forhÄndsbooket hotell her, sÄ vi prÞvde det fÞrste vi kom til, og de hadde heldigvis ledige rom.
Hotellet het Les Sorbiers og hadde flott parkeringshus i kjelleren. Her hang de utvendige istapplysene/julelysene fortsatt oppunder taket. Og hotellet hadde en flott trefasade. Det at det var bygget i tre gikk igjen i mange detaljer innendĂžrs.









Vi vÄknet opp til nok en dag hvor vÊret var pÄ vÄr side. Vi hadde bare igjen to fjellpass fÞr vi satte snuta mot Adenau og Ringen. Det var Col de Petit St Bernard og Grand Saint Bernard.
Etter frokost tanka vi opp og kjÞrte videre mot dagens fÞrste pass. Col de Petit St Beranrd er 2188 moh. Vegen oppover gÄr i fine svinger hvor skogen gradvis viker plassen for grasbevokste sletter. Fra toppen av passet er det fin utsikt til Mont Blanc. Det kryr ogsÄ av souverniere med bilde av st. Bernardshunder.






Vi hadde egentlig god tid sÄ vi brukte litt tid pÄ Ä beundre landskap og utsikt. Etter at vi hadde tatt bilde av alle sammen med Mont Blanc i bakgrunnen kjÞrte vi videre nedover mot Aosta. Her var det fin asfalt og flotte svinger. I den nest siste svingen merker jeg plutselig at det skjer noe med sykkelen. Vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig er asfalten fryktelig nÊr visiret pÄ hjelmen og sykkelen og jeg sklir liggende mot autovernet. Farten var heldigvis ikke stor, men stor nok til at sykkelen satte seg fast under autovernet.
Jeg rakk ikke gjÞre sÄ mye sÄ jeg ble med sykkelen helt til det stoppet.

Etter at jeg hadde sjekket at kroppen ikke var altfor skadet, hadde litt vondt i en tommel men det var egentlig alt, sÄ var det tid for Ä se pÄ sykkelen. Det var et sÞrgelig syn der den lÄ med olja rennende. Det kom heldigvis et italiensk par pÄ motorsykkel som stoppet opp og forsikret seg om at alt var ok. De hjalp ogsÄ til med Ä fÄ sykkelen lÞs fra autovernet. MÄtte tre stk til Ä lÞfte/dra og en til Ä dytte pÄ litt for Ä fÄ den lÞs. Da den sto pÄ stÞtta kunne skaden besiktiges. Dette sÄ ikke lovende ut.











Det var mye skader pÄ kÄpa, lykta var lÞs, dekslet over gearkasse hadde sprukket slik at olja rant ut og hendlene var litt skakke. SÄ stemningen var ikke veldig god.
VÄr italienske «venn» hjalp oss med Ä bestille bergingsbil. Det var lurt for firmaet snakket nok bare italiensk.
Mens vi ventet pÄ bergingsbil kjÞrte BjÞrnar og Fredrick videre nedover for Ä se om det var mulig Ä finne en forhandler som kunne se pÄ sykkelen. Tore og jeg undersÞkte svingen og vegbanen for om mulig Ä finne Ärsaken til at det hadde skjedd. Vi fant ingen Äpenbare svakheter i vegbanen. Siden jeg hadde kjÞrt fÞrst sÄ hadde de andre sett det som skjedde og det virket som om forhjulet slapp, og de sa det sÄ ut som om jeg hadde vÊrt pÄ vei til Ä hente den opp igjen, men at den plutselig la seg ned.
BjÞrnar og Fredrick kom igjen uten Ä ha hatt hell med seg sÄ vi ventet pÄ bergingsbilen. Fredrick er utdannet lege sÄ han sÄ kjapt pÄ hÄnda en gang til, og konklusjonen var at ingenting var av. Men vi bestemte at jeg skulle besÞke sykehuset i Aosta for Ä fÄ papirer pÄ det med tanke pÄ evt forsikring.
Endelig kom bergingsbilen. Det var en hyggelig fyr som ikke snakket et klĂžyva ord engelsk. Han kunne bare italiensk.

Han lÞftet sykkelen opp og ville bare legge den pÄ planet, men da fant jeg det riktig med en protest. Fingrer og armer ble brukt for Ä forklare at jeg ikke ansÄ sykkelen som vrak og at han burde frakte den stÄende. Resultatet ble slik :

Det ble en rar tur ned dalen til Morgex hvor de hadde inntauingsplass. Vet ikke om folk har sett den episoden av Top Gear hvor de kjÞrer superbiler i Italia og Richard fÄr havari pÄ sin Noble. Han blir hentet av en begingsbil hvor det ikke snakkes engelsk. Jeg hadde det pÄ samme mÄte. Bergingsmannen skravla ivei og jeg forstod ikke en dÞyt av det han sa. Men jeg tolket noe av det dit at han hadde en Triumph selv og at det ikke var fÞrste gangen han hentet sykler pÄ den strekningen.
Etter avtale om at de skulle frakte sykkelen til Motor America i Aosta dagen etter, betalte jeg 200⏠og overlot sykkelen til bergingsfirmaet.
Vi stablet bagasje pÄ de andre syklene og jeg satt pÄ med Tore ned til Aosta.


Framme i Aosta fant vi fram til sykehuset og jeg gikk til akuttmottaket. Jeg fĂžlte meg litt bortkommen der jeg sto i dĂžra inn dit med skinndress og armen opphengt i et midlertidig fatle.
Siden det ikke var mye engelske skilter bare sto jeg der til det kom en bort til meg og snakket til meg pÄ Italiensk. Heldigvis kunne han litt engelsk sÄ da gikk det litt bedre. Han tok personalia og fylte ut endel skjema. Helsetrygdekortet mitt hadde jeg glemt igjen hjemme sÄ det ble en runde med telefon til norge for Ä fÄ oversendt riktige data pr faks.
Deretter ble det rÞntgen og venting. Endelig ble jeg hentet inn til legen. Legen var en ganske stor dame som ruvet godt bak skrivebordet. Hun snakket heller ikke engelsk og min hjelpende venn fra litt tidligere var som sunket i jorden. Legen pratet som en foss samtidig som hun gestikulerte og pekte. Deretter ville hun se pÄ armen og hÄnda. Hun klemte litt og etter Ä ha sett pÄ bildene fant hun ut at en stÞttegips var pÄ sin plass.
Etter noe som virket som en uendelighet fikk jeg forlate sykehuset med en resept pÄ smertestillende som jeg mÄtte hente pÄ et lokalt apotek.
De andre hadde ventet utenfor, og nÄ var det klart at vi kom oss ikke videre denne dagen. Vi bestemte oss for at det mÄtte bli overnatting her.
Mens de andre sjekket inn pÄ hotellet ringte jeg SOS internasjonal for Ä fÄ benyttet reiseforsikringa.
Dette ble starten pÄ noen timer med mye krangling om hva som de kunne dekke og hva jeg Þnsket. Sykkelen kunne de ikke dekke transport av siden jeg bare hadde delkasko pÄ den. De lurte ogsÄ pÄ om jeg hadde mulighet for Ä komme meg hjem derfra pÄ egenhÄnd. Det var jo ikke akkurat lett. Hanske fikk jeg ikke pÄ meg og skinndressen fikk jeg ikke pÄ meg pga gipsen. Var heller ikke enkelt med hjelmen. SÄ det var utelukket. Det ble til at de skulle ta kontakt neste morgen for avtale om hjemreise. Bagasje var jo ogsÄ et spÞrsmÄl. De ville ikke dekke at jeg hadde med meg kjÞreutstyr og hjelm hjem igjen. De mente at personlig kjÞreutstyr ikke dekkes av forsikringen. Men jeg kunne ha med to kolli bagasje samt hÄndbagasje. Enden pÄ visa ble at jeg lÄnte toppkofferten til Tore. Her stappet jeg inn hjelm, sko, jakka fra skinndressen samt stÞvler. Min egen bag ble utvidet og klÊr jeg ikke trengte ble fordelt pÄ de andre eller kasta. Deretter stappet jeg buksa i bagen sammen med det jeg fikk plass til av klÊr. Tankveska ble hÄndbagasje og der var det jeg hadde av ladere og kamera samt toalettsaker og ei jakke.

Apoteket var ikke langt unna viste det seg. Bare rett over gata. De medisinene jeg fikk der var sikkert ganske effektive, men jeg turte ikke ta de da var bÄde trekant og andre advarsler pÄ de. SÄ dÄrlig var jeg da ikke







Etter en sen middag i nĂŠrheten av hotellet tok vi kvelden.
Morgen etter vÄkna vi til nok en dag med nydelig vÊr. Sykkelen skulle ankomme til Motor America kl 10 sÄ vi hadde litt tid fÞr vi reiste dit.




Jeg satt pÄ med Tore bort til Motor America. Vi kom dit i god tid fÞr sykkelen ankom. Bergingsfirmaet hadde nok et alternativt syn pÄ tid

Jeg fikk tid til Ä ta en telefon til forsikringa og de hadde fortsatt ikke funnet ut hvordan de skulle fÄ meg hjem. Er det mulig tenkte jeg.
Folka pÄ verkstedet var veldig imÞtekommende og de skulle ta inn sykkelen min og se om de kunne fikse den slik at den var kjÞrbar igjen. Tenkte at det kanskje ble billigere enn hjemme.
Endelig kom bergingsbilen og det var ikke morsomt Ă„ se igjen sykkelen.

Med sykkelen godt plassert inne pÄ verkstedet avtalte vi at jeg skulle ringe om et par dager for Ä hÞre status. Deretter kjÞrte vi tilbake til hotellet og jeg ga de andre beskjed om at de bare mÄtte kjÞre videre sÄ skulle jeg ordne opp her. Visste jo ikke om jeg fikk hjemreise denne eller neste dag.
Det var litt rart Ă„ se de andre kjĂžre videre.

Det ble noen telefonsamtaler til forsikringa fĂžr de fant ut at jeg fikk et fly som gikk om to og en halv time fra Torino. Torino ligger ca 120 km fra Aosta. SĂ„ da var det bare tida og vegen. Taxi ble rekvirert og turen hjem kunne starte.
MĂ„ innrĂžmme at det var vemodig Ă„ reise fra sykkelen der.


Jeg rakk akkurat flyet og fant ut at turen var delt i to. Det ble mellomlanding i Frankfurt.


Flyet ble litt forsinket inn til Frankfurt sÄ jeg fikk bare 20 minutter fra landing til jeg mÄtte mÞte for innsjekk pÄ siste fly, sÄ jeg hÄpet at det ikke var langt til gaten. Det gikk bra siden den gaten var like ved der jeg kom inn pÄ terminalen.
Da jeg kom til OSL var det bare Ä vente ved bagasjebÄndet. Jeg ventet og ventet og ventet men ingen bagasje kom.
Ett besÞk i skranken avslÞrte at bagasjen min ikke hadde blitt lastet over pÄ det nye flyet sÄ den hadde ikke blitt med. Jeg fikk forsikringer om at bagasjen ville komme med budbil hjem til GjÞvik.
Bagasjen min dukket opp dagen etter. Sykkelen ble ikke reparert i Italia for de «fikk ikke tak i deler»

SĂ„ uka etter reiste jeg ned til Aosta med varebilen min og hentet sykkelen.
Sykkelen ble bygget opp igjen med kÄpe fra Kina og deler kjÞpt pÄ eBay. Den ble som ny
