MC-forumet.no

Siden det nærmer seg vår og sesongstart for de fleste hjemme i Norge, så tar jeg sjansen på å legge inn noen bilder fra en liten mc-tur jeg hadde på søndag; fra en del av verden som kanskje ikke er så kjent for de fleste. Jeg har bodd på Øst-Java i Indonesia siden februar i år og det tok ikke mange dagene før kjørelysten tok overhånd. En liten motorsykkel ble dermed innkjøpt nærmest på impuls. Da jeg bor i en by med ca 5 millioner innbyggere, høy luftfuktighet, 30-35 grader året rundt, tett trafikk og ymse luftkvalitet, er det en befrielse å hive seg på sykkelen å ta seg en tur til fjells. I høyden er det en langt mer beghagelig temperatur, flott natur og mulig å puste inn litt frisk luft. Jeg har kjørt en del bil og motorsykkel i Indonesia de siste årene, så jeg begynner så smått å bli vant med både venstrekjøring og forstå at det er et visst system i alt trafikkaoset....

Dagens tur gikk til Bromo–Tengger–Semeru nasjonalpark på Øst-Java. Dette er et imponerende vulkanmassiv ca 12 mil fra Surabaya hvor jeg bor. Jeg har vært her flere ganger tidligere, men dette blir første gang på motorsykkel. Det ble avgang hjemmefra 5.30 om morgenen for å slippe unna den verste trafikken ut av byen, samt å ha mest mulig tid til fjells da det blir mørkt allerede i 6 tiden på kvelden. Det er fremdeles midt i regntiden her men vanligvis kommer ikke regnet før ut på ettermiddagen; da kan det imidlertid bli ganske så heftige regnskyll og oversvømte veier.

De første to timene av turen går på relativt kjedelig hovedvei, men heldigvis uten altfor mye trafikk. Deretter var det å svinge av hovedveien og begynne den bratte stigningen opp mot nasjonalparken som ligger over 2 000 m.o.h. Det går ikke så fort pga. smal og svingete vei, dårlig sikt og tidvis svært dårlig veidekke. Men desto bedre tid til å nyte landskapet underveis....

20170326_1 by kstodle, on Flickr

Vi bestemmer oss for å kjøre direkte opp til det høyeste og mest populære utkikkspunktet i nasjonalparken (2 770 m.o.h). På grunn av veistandarden er det bare motorsykler og lokale firehjulstrekkere som kjører helt opp. Selv om været ikke var helt optimalt denne dagen er utsikten likevel fantastisk.





Bromo vulkanen midt i bildet er fremdeles aktiv, men det går trapp (!) opp til kraterkanten.



Før vi fortsatte turen ble det litt kaffe og mat i en lokal kafe. Den hadde vel neppe fått godkjentstempel av det norske mattilsynet, men godt med noe varmt i kroppen...



Deretter var det å fortsette turen ned til sand/askesletten i det store vulkankrateret og bort til Gunung Bromo.











Stort sett hardpakket sand på ”hovedveien”, men med noen løse sandpartier innimellom. Ikke noe problem med ”adventure” sykkelen min...



I Indonesia er det litt mer liberalt når det gjelder motorisert ferdsel i utmark (også midt i nasjonalparken!). Det var ganske mange små offroadere som kjørte rundt i sandynene; kommer nok til å vurdere å kjøpe eller evt. leie en slik en ved en senere anledning....



Litt mer mat og kaffe før vi startet turen hjemover. Uansett hvor man er på Java er man aldri langt unna matservering. Å ta med mat og drikke på tur er derfor helt unødvendig.



Ca 5 mil hjemmefra startet regnet så det ble en heller fuktig avslutning på turen; får vel vurdere å kjøpe meg regnklær snart....

Locatoweb link til ruten finnes forøvrig her: https://locatoweb.com/map/single/223097058

Det blir garantert flere turer i dette området senere. I tillegg planlegger jeg ”øyhopping” østover i Indonesia når regntiden er over. Men før den tid tar jeg meg en tur tilbake til Norge; må jo selvfølgelig få med meg HPR i år også

Fantastisk

Det så utrolig spennende ut!

Har ikke så mye forhold til Indonesia, annet enn at vi har skipet en del stållaster til Surabaya opp gjennom årene

Rett og slett strålende fortalt og magiske bilder Dette må du gjøre langt mer av kjenner jeg. Etter jeg så den moped episoden til Top Gear, når de kjørte gjennom Vietnam. Så har jeg alltid hatt lyst å oppleve den kanten av verden på 2 hjul. Dette er jo bare helt suverent.

Takk for at du deler, gleder meg til å hilse på igjen på HPR

Flotte bilder og fin logg
Har selv vært i Surabaya (mellomlanding med lokalfly og vannhullstopp mellom Kaimana og Singapore).

Når jeg ser tohjulsreiseskildringer fra fjerne himmelstrøk må jeg innrømme at det røsker kraftig i eventyrlysten min

Takk for flott tilbakemelding fra dere alle! Det er vel ca 17.000 øyer i Indonesia og jeg har bare vært på en håndfull så langt. Det bør derfor være gode muligheter for flere flotte turer fremover....og kanskje noen reisereferat også

Tøfft, hva er det du kjører rundt på dernede? Må da være minst 500ccm,
noe som vel er gigantisk nedover der, og skaper masse oppmerksomhet

Flotte og uvandte bilder, selv ser jeg fram til første exklusjon til Grebbestad med mellomlanding i Strømstad,. Dæ gjilt dæ å

LordShaft wrote:Rett og slett strålende fortalt og magiske bilder Dette må du gjøre langt mer av kjenner jeg. Etter jeg så den moped episoden til Top Gear, når de kjørte gjennom Vietnam. Så har jeg alltid hatt lyst å oppleve den kanten av verden på 2 hjul. Dette er jo bare helt suverent.

Takk for at du deler, gleder meg til å hilse på igjen på HPR

Regner med at jeg blir værende i Norge noen måneder i sommer. Satser på at vi treffes på HPR og kanskje også på andre turer i løpet av sesongen! Mye god inspirasjon og turforslag i reiseskildringene dine

ojda wrote:Tøfft, hva er det du kjører rundt på dernede? Må da være minst 500ccm,
noe som vel er gigantisk nedover der, og skaper masse oppmerksomhet

Flotte og uvandte bilder, selv ser jeg fram til første exklusjon til Grebbestad med mellomlanding i Strømstad,. Dæ gjilt dæ å

Sykkelen er bare en Honda CBR 250 RR.... da 95% av tohjulingene er scootere på 100-150 ccm er den jo likevel gigantisk i forhold

Du får ha god tur til Grebbestad

RogaR wrote:

ojda wrote:Tøfft, hva er det du kjører rundt på dernede? Må da være minst 500ccm,
noe som vel er gigantisk nedover der, og skaper masse oppmerksomhet

Flotte og uvandte bilder, selv ser jeg fram til første exklusjon til Grebbestad med mellomlanding i Strømstad,. Dæ gjilt dæ å

Sykkelen er bare en Honda CBR 250 RR.... da 95% av tohjulingene er scootere på 100-150 ccm er den jo likevel gigantisk i forhold

Du får ha god tur til Strømstad

Grebbestad om jeg må få be

Utrolig tøft. Takk for referatet

RogaR wrote: Regner med at jeg blir værende i Norge noen måneder i sommer. Satser på at vi treffes på HPR og kanskje også på andre turer i løpet av sesongen! Mye god inspirasjon og turforslag i reiseskildringene dine

HPR er spikret, ordnet meg ferie i perioden! Så der må du bare stille mannsterkt

Jeg er åpen for det meste av turer, så det kan du nesten bare regne med
Takk for det, artig at folket finner glede av skribleriene mine.

Flotte bilder og reiseskildring ! Venter spennt på neste bolk

Del 2 – Malang & Jemplang

Forrige ukes tur til fjells gav mersmak. Jeg bestemte meg derfor å ta en tur opp til samme område igjen, men denne gang via en annen rute (https://locatoweb.com/map/single/233097853).

Det tar vanligvis ca 1 - 1,5 timer å komme seg ut av de mest tettbygde byområdene. Denne dagen begynte det derimot ikke så bra. Jeg hadde ikke kjørt mer enn halvtimen før det var bom stopp i trafikken. Da var det bare å legge seg på hjul på de lokale tohjulingene via fortau, grøftekanter, parkeringsplasser og på kryss og tvers mellom rekker av biler og tungtrafikk. Da skjønner man fort fordelen med å ha en liten sykkel her nede, da jeg selv med min lille 250 kubikker sliter med å holde følge med de små scooterne mellom bilene. Det kan jo også nevnes at tunge motorsykler har en ganske heftig importavgift her i Indonesia; en ny BMW R1200 GSA koster rundt 450 000 kr !

Etter en stund var det klart hva som var årsak til trafikkorken; en lastebil hadde veltet og stengte halve veibanen. Dette er dessverre ikke et uvanlig syn i trafikken her; for å utnytte lastekapasiteten maksimalt er indonesere svært ”flinke” til å stable i høyden med heller vinglete og ustabil last som resultat.

Etter et par timers kjøring møter jeg på dette skiltet; da er det bare å hoste ut eksosfylte lunger og finne frem smilet.



I helgene er det svært populært for byfolk å reise opp hit, men siden det er vanlig ukedag er det lite trafikk.





De vulkanske fjellmassivene er til dels stupbratte, og veien snirkler seg oppover til over 2000 moh. mellom to vulkaner.



På grunn av det kjølige klimaet (les norsk sommertemperatur) i høyden dyrkes det som for indonesere er ”eksotiske” frukt og bær – epler og jordbær . Det minner jo litt om Hardanger med fruktutsalg i hver eneste sving!

Første mål for turen er byen Malang. For ca ett år siden startet en gruppe studenter fra et lokalt universitet et utviklingsprosjekt i et av byens slumstrøk. De allierte seg med en malingfabrikk og satte i gang med å male....











Jeg ble sittende og prate med den parkeringsvakten etter rundturen i byen. Fordelen med å reise alene er at man lettere kommer i kontakt med de lokale. To kroner i inngangsavgift til ”fargebyen” og for parkering i et par timer er overkommelig .



Det er nok ikke så mange utenlanske turister som kjører alene på disse veiene. Det er mange smil og undrende blikk uansett hvor jeg stopper.



I stedet for å returne hjem bestemte jeg meg for å kjøre opp fjellsiden til nasjonalparken jeg besøkte forrige uke, men denne gang via en annen rute. Veistandarden opp fjellet er ganske varierende spesielt nå i regntiden - hullete asfalt, stein, sementheller og stedvis gjørme fra små jordskred.











Ingen tvil om at det er et svært aktivt vulkansk område...



Jeg kjører til jeg kommer til inngangsporten til nasjonalparken, og velger å snu her da det begynner å bli sent og mørke skyer truer i horisonten. Myndighetene begynner å forstå at det er penger å hente fra turister. Inngangsavgiften en har økt fra 50 kr til 200 kr i løpet av et par år...de lokale slipper unna med et par tiere.



En kopp kaffe med frodig utsikt før jeg returnerer hjemover.



Jeg slipper ikke unna regnet i dag heller. Det skal ikke lange regnskyllet til før veiene begynner å bli elver og trafikken begynner å stoppe opp. Jeg søker raskt tilflukt i et skur for å skifte til nyinnkjøpte regnklær, så jeg klarer å holde meg forholdsvis tørr til jeg kommer meg hjem denne gang.

[/url]

Veldig bra reiseskildring

Den farge-landsbyen var fin og unik, kan sikkert videreutvikles som mål for fotointeresserte turister.