Årets ferie, NN
Posted: 21 Jul 2016 23:46
Innledning
Undertegnede og sjøla har snakket lenge om å se NN fra MC-setet.
I år skulle det skje. Første plan var å kjøre til Lofoten. Etter hvert dukket der opp behov for å oppholde seg i Kirkenes noen dager, så da justerte vi planene. Jeg ”frakta” da sykkelen opp fra Østlandet til Kirkenes og sjøla reiste opp med fly.
Etter noen dager fortsatte vi så reisen vestover.
Reiseruta i LocaToWeb http://locatoweb.com/map/single/130475675
Transportetappe
Ruta var planlagt å gå gjennom Sverige, så kjappest mulig vei til E4, som følger Svenske kysten oppover til Finskegrensen. Se kart.
Starta tidlig en søndags morgen. Skulle møtes i Kirkenes tirsdag midt på dagen, så dette ga meg 2 ½ dag på å kjøre 220 mil til Kirkenes. Peace of cake.
Yr varsla pent vær så jeg starta ut med sommerhansker og stor optemisme. Det holdt nesten til Ørje. Alle sluser åpna seg, så en liten pause for justering av kjøreutstyr var påkrevet.
Regnet holdt seg i en times tid før det letna. Jeg gadd ikke stoppe så lenge det regna, men etter det tørka opp var det dags for en pause. Kjørte inn på en rasteplass, og der stod det kun ett bord m/benk. Plassen var allerede opptatt av et eldre par som kjørte svensk registrert bobil.
Før jeg fikk spurt ble jeg invitert til bordet, og det ble en hyggelig halvtime med kaffe og prat. Da fruen gikk på toalettet måtte herren innrømme: han kjørte sykkel han og, men fruen ville ikke være med sykkelen, så nå var han dømt til å kjøre en ”tråkig bobil”. Ville helst kjøre MC.
Bør nevnes at det ble sagt med glimt i øyet. Virka ikke som om gubben led.
Når man kjører hele dagen er kosthold viktig. En diett bestående av brøskiver og sjø-mat slår aldri feil
Dagen var enda ung og der gjensto mange mil før kvelden. Sakte men sikkert nærmet jeg meg E4 ved Gӓvle. E4 begynte som 4 felts vei med god flyt. Men etter et par mil gikk 4 felt til 3, og veien ble delt av midtdeler.
Midtdeler, mer og mindre sammenhengende fra Malmø til Haparanda.
Dags å ta en pause igjen, samt finne ut hvor langt jeg skulle kjøre før det ble kveld.
På Booking.com fant jeg et godt tilbud i Umeå, og det passa bra med tida.
Videre nordover gikk det i vekselvis 1 og 2 filer i kjøreretningen, og kjøringen ble veldig stakato. Skiltene sa 110, men mange, også vanlige personbiler, fant det for godt å kjøre i 80. Veien skiftet mellom 1 og 2 filer med 3-4 km mellomrom, så man kom forbi, men det ble litt masete. Tok en pause når det gjensto et par timer. I det jeg kjørte inn på en bensinstasjon kjørte der en fyr ut derifra på en 1200VFR.
Etter bensinfylling kaffe og justering av væskebalanse var det å hive seg ut i stampingen igjen.
Etter kort tid gikk veien innom et tettbebygd strøk med trafikklys, og plutslig kom Hondaen sigende forbi bakfra. Sykkelen var Svensk, så jeg tenkte at jeg kunne henge meg på og se hvordan de lokale gjorde det. Kjørte pent og pyntelig ut av by’n og kom atter ut på motorveien. Kjøringen til Svensken begynte å bære preg av at han ikke ønsket å ha en GS på slep, og før vi visste ordet av det rant milene på. Det hele kuliminerte med en omkjøring rett før Umeå. Vi ble omdirigert til en liten skogsvei.
Etter vi kom tilbake på E4 var det avkjøring til Umeå, og Svensken svingte av til et hotell. Men først stoppet han og hilste, før han fortsatte.
Det hele ble en hyggelig avslutning på kvelden, og jeg innbiller meg at Svensken har et litt annet syn på GS etter dagens hendelse
Neste dag, mandag, begynte med god frokost før det bar ivei på E4 på nytt. Svenskene har jaggu meg laget en midtdeler som strekker seg fra Malmø til Haparanda.
Ikke mye å si om dagen. Begynte med vekslende vær. Etter Finskegrensa ble pasert var det slutt på mittdelere. Trafikken avtok og flyten ble bedre. Før jeg fikk sukk for meg satt jeg i Rovaniemi og tid for sen lunch.
Opptelling av akkumulert mygg så langt.
Vurderte om jeg skulle fortsette videre helt til Kirkenes, men madammen skulle ikke komme før tirsdags formiddag. Dessuten var der ikke plass på hotellet i Kirkenes. Derimot fant jeg plass i Ivalo, og kunne da kjøre de siste 25 milene på tirsdags formiddag.
Dermed kunne jeg ta meg god tid i Rovaniemi, nyte lunchen og ta kaffi etterpå. Var der et par timer. Rulla videre i halv seks tiden for å ta de siste 30 milene. Nå regnet det ganske bra, men nesten ingen trafikk på veien. Ankom Ivalo rundt kl åtte, dvs ni finsk tid. Var bare tida og veien for å komme seg i restauranten før de stengte.
I det jeg tømte sykkelen noterte jeg at den minste kofferten tok inn vann. Har BMWs originale innervesker, så alt var tørt. Men irriterende i allefall.
Mens jeg satt i baren etter et godt måltid begynte jeg å filosofere rundt koffertene til BMW.
Tyskerne, stolte byggere av noen av de flotteste krigsskip verden hadde sett, Tirpiz, Blücher, Bismark etc, og over 900 ubåter. Hvordan kunne det gå at byggere av slike flotte skuter ikke greide å lage noen lusne alukofferter uten lekasje?
Ett stykke ned i den andre ølen kom svaret av seg selv: Alle de flotte skipene tok jo også inn vann!! Det var jo slik tyske fartøy var! Så det de kan er å bygge vanntette innretninger som tar inn vann. MAO koffertene er bygget etter beste tyske tradisjon.
Etter denne åpenbæringen var det dags å sove, og neste morgen fortsatte med regn.
Regntung start på dagen
Nå skulle jeg bare kjøre 25 mil og være fremme i Kirkenes i løpet av formiddagen.
Finsk landevei fortsatte videre 6-7 mil før det var dags å svinge inn på veien som går mellom vannene som utgjør Inari sjøen. Dette er den eneste veien i Finland jeg kjenner til som er moro å kjøre på. Så jeg tok det piano og nøt turen. Første gang jeg kjørte denne veien var det en hullet enfelts grusvei. Nå er det en fin asfaltert vei i god stand.
Veien mellom vannene som utgjør Inari-sjøen.
Mange idylliske steder i skogen.
Finnene har også bygd ut diverse fasiliteter inne i skogene og prøver å holde liv i turisme med fokus på friluftsliv. Fra avstand kunne det se ut som om dette var vellykka.
Etter hvert dukket Norske grensa opp. Stoppet ved brua i Neiden for å se om der var aktivitet i kulpen ved fossen, siden det er sesong for Käpälä-fisket. Ikke så mye aktivitet så jeg fortsatte de siste milene inn og var på hotellet i Kirkenes ved 11 tiden.
Fossen ved brua i Neiden
Etter hvert dukket Munkefjord opp
Siste vann før Kirkenes heter "Førstevann". Er vel en refleksjon av at jeg kjørte feil vei.
De neste dagene gikk til en del nødvendige ærend.
Men det ble også tid til en obligatorisk Harrytur til Finland, og obligatorisk stopp på Neiden fjellstue, vide kjent for sin variant av Lappebiff.
Det heter Lappebiff. Ikke finnbiff, skavet reinkjøtt etc.
Lenger sør, hvor de ikke tørr si Lapp eller Neger benyttes andre navn, men her er det Lappebiff som gjelder.
Traff også på gamle kjente, og heiv meg på den ukentlige onsdagsturen til den lokale MC-klubben. Traff også her på flere gamle kjente.
Om noen av Kirkenes-gutta leser dette så vil jeg benytte anledningen til å takke for en hyggelig kveld sammen med en super gjeng.
Rakk også en tur innom grensemuseet, hvor en av hovedatraksjonene er en Russisk Il-2 Stormovik.
Ikke så kjent i vesten.
En meget operativ flymaskin som var godt armert og tålte mye juling.
2 x 40mm kanoner penetrerte lett panseret på tyske stridsvogner.
Kanonene var bygget enkelt men robust, i tråd med Russisk tradisjon
Servotabber på balanseror gjorde flyet svært manøvrerbart.
Var i Kirkenes frem til lørdags morgen,
Undertegnede og sjøla har snakket lenge om å se NN fra MC-setet.
I år skulle det skje. Første plan var å kjøre til Lofoten. Etter hvert dukket der opp behov for å oppholde seg i Kirkenes noen dager, så da justerte vi planene. Jeg ”frakta” da sykkelen opp fra Østlandet til Kirkenes og sjøla reiste opp med fly.
Etter noen dager fortsatte vi så reisen vestover.
Reiseruta i LocaToWeb http://locatoweb.com/map/single/130475675
Transportetappe
Ruta var planlagt å gå gjennom Sverige, så kjappest mulig vei til E4, som følger Svenske kysten oppover til Finskegrensen. Se kart.
Starta tidlig en søndags morgen. Skulle møtes i Kirkenes tirsdag midt på dagen, så dette ga meg 2 ½ dag på å kjøre 220 mil til Kirkenes. Peace of cake.
Yr varsla pent vær så jeg starta ut med sommerhansker og stor optemisme. Det holdt nesten til Ørje. Alle sluser åpna seg, så en liten pause for justering av kjøreutstyr var påkrevet.
Regnet holdt seg i en times tid før det letna. Jeg gadd ikke stoppe så lenge det regna, men etter det tørka opp var det dags for en pause. Kjørte inn på en rasteplass, og der stod det kun ett bord m/benk. Plassen var allerede opptatt av et eldre par som kjørte svensk registrert bobil.
Før jeg fikk spurt ble jeg invitert til bordet, og det ble en hyggelig halvtime med kaffe og prat. Da fruen gikk på toalettet måtte herren innrømme: han kjørte sykkel han og, men fruen ville ikke være med sykkelen, så nå var han dømt til å kjøre en ”tråkig bobil”. Ville helst kjøre MC.
Bør nevnes at det ble sagt med glimt i øyet. Virka ikke som om gubben led.
Når man kjører hele dagen er kosthold viktig. En diett bestående av brøskiver og sjø-mat slår aldri feil
Dagen var enda ung og der gjensto mange mil før kvelden. Sakte men sikkert nærmet jeg meg E4 ved Gӓvle. E4 begynte som 4 felts vei med god flyt. Men etter et par mil gikk 4 felt til 3, og veien ble delt av midtdeler.
Midtdeler, mer og mindre sammenhengende fra Malmø til Haparanda.
Dags å ta en pause igjen, samt finne ut hvor langt jeg skulle kjøre før det ble kveld.
På Booking.com fant jeg et godt tilbud i Umeå, og det passa bra med tida.
Videre nordover gikk det i vekselvis 1 og 2 filer i kjøreretningen, og kjøringen ble veldig stakato. Skiltene sa 110, men mange, også vanlige personbiler, fant det for godt å kjøre i 80. Veien skiftet mellom 1 og 2 filer med 3-4 km mellomrom, så man kom forbi, men det ble litt masete. Tok en pause når det gjensto et par timer. I det jeg kjørte inn på en bensinstasjon kjørte der en fyr ut derifra på en 1200VFR.
Etter bensinfylling kaffe og justering av væskebalanse var det å hive seg ut i stampingen igjen.
Etter kort tid gikk veien innom et tettbebygd strøk med trafikklys, og plutslig kom Hondaen sigende forbi bakfra. Sykkelen var Svensk, så jeg tenkte at jeg kunne henge meg på og se hvordan de lokale gjorde det. Kjørte pent og pyntelig ut av by’n og kom atter ut på motorveien. Kjøringen til Svensken begynte å bære preg av at han ikke ønsket å ha en GS på slep, og før vi visste ordet av det rant milene på. Det hele kuliminerte med en omkjøring rett før Umeå. Vi ble omdirigert til en liten skogsvei.
Etter vi kom tilbake på E4 var det avkjøring til Umeå, og Svensken svingte av til et hotell. Men først stoppet han og hilste, før han fortsatte.
Det hele ble en hyggelig avslutning på kvelden, og jeg innbiller meg at Svensken har et litt annet syn på GS etter dagens hendelse
Neste dag, mandag, begynte med god frokost før det bar ivei på E4 på nytt. Svenskene har jaggu meg laget en midtdeler som strekker seg fra Malmø til Haparanda.
Ikke mye å si om dagen. Begynte med vekslende vær. Etter Finskegrensa ble pasert var det slutt på mittdelere. Trafikken avtok og flyten ble bedre. Før jeg fikk sukk for meg satt jeg i Rovaniemi og tid for sen lunch.
Opptelling av akkumulert mygg så langt.
Vurderte om jeg skulle fortsette videre helt til Kirkenes, men madammen skulle ikke komme før tirsdags formiddag. Dessuten var der ikke plass på hotellet i Kirkenes. Derimot fant jeg plass i Ivalo, og kunne da kjøre de siste 25 milene på tirsdags formiddag.
Dermed kunne jeg ta meg god tid i Rovaniemi, nyte lunchen og ta kaffi etterpå. Var der et par timer. Rulla videre i halv seks tiden for å ta de siste 30 milene. Nå regnet det ganske bra, men nesten ingen trafikk på veien. Ankom Ivalo rundt kl åtte, dvs ni finsk tid. Var bare tida og veien for å komme seg i restauranten før de stengte.
I det jeg tømte sykkelen noterte jeg at den minste kofferten tok inn vann. Har BMWs originale innervesker, så alt var tørt. Men irriterende i allefall.
Mens jeg satt i baren etter et godt måltid begynte jeg å filosofere rundt koffertene til BMW.
Tyskerne, stolte byggere av noen av de flotteste krigsskip verden hadde sett, Tirpiz, Blücher, Bismark etc, og over 900 ubåter. Hvordan kunne det gå at byggere av slike flotte skuter ikke greide å lage noen lusne alukofferter uten lekasje?
Ett stykke ned i den andre ølen kom svaret av seg selv: Alle de flotte skipene tok jo også inn vann!! Det var jo slik tyske fartøy var! Så det de kan er å bygge vanntette innretninger som tar inn vann. MAO koffertene er bygget etter beste tyske tradisjon.
Etter denne åpenbæringen var det dags å sove, og neste morgen fortsatte med regn.
Regntung start på dagen
Nå skulle jeg bare kjøre 25 mil og være fremme i Kirkenes i løpet av formiddagen.
Finsk landevei fortsatte videre 6-7 mil før det var dags å svinge inn på veien som går mellom vannene som utgjør Inari sjøen. Dette er den eneste veien i Finland jeg kjenner til som er moro å kjøre på. Så jeg tok det piano og nøt turen. Første gang jeg kjørte denne veien var det en hullet enfelts grusvei. Nå er det en fin asfaltert vei i god stand.
Veien mellom vannene som utgjør Inari-sjøen.
Mange idylliske steder i skogen.
Finnene har også bygd ut diverse fasiliteter inne i skogene og prøver å holde liv i turisme med fokus på friluftsliv. Fra avstand kunne det se ut som om dette var vellykka.
Etter hvert dukket Norske grensa opp. Stoppet ved brua i Neiden for å se om der var aktivitet i kulpen ved fossen, siden det er sesong for Käpälä-fisket. Ikke så mye aktivitet så jeg fortsatte de siste milene inn og var på hotellet i Kirkenes ved 11 tiden.
Fossen ved brua i Neiden
Etter hvert dukket Munkefjord opp
Siste vann før Kirkenes heter "Førstevann". Er vel en refleksjon av at jeg kjørte feil vei.
De neste dagene gikk til en del nødvendige ærend.
Men det ble også tid til en obligatorisk Harrytur til Finland, og obligatorisk stopp på Neiden fjellstue, vide kjent for sin variant av Lappebiff.
Det heter Lappebiff. Ikke finnbiff, skavet reinkjøtt etc.
Lenger sør, hvor de ikke tørr si Lapp eller Neger benyttes andre navn, men her er det Lappebiff som gjelder.
Traff også på gamle kjente, og heiv meg på den ukentlige onsdagsturen til den lokale MC-klubben. Traff også her på flere gamle kjente.
Om noen av Kirkenes-gutta leser dette så vil jeg benytte anledningen til å takke for en hyggelig kveld sammen med en super gjeng.
Rakk også en tur innom grensemuseet, hvor en av hovedatraksjonene er en Russisk Il-2 Stormovik.
Ikke så kjent i vesten.
En meget operativ flymaskin som var godt armert og tålte mye juling.
2 x 40mm kanoner penetrerte lett panseret på tyske stridsvogner.
Kanonene var bygget enkelt men robust, i tråd med Russisk tradisjon
Servotabber på balanseror gjorde flyet svært manøvrerbart.
Var i Kirkenes frem til lørdags morgen,