Page 6 of 6

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 10 May 2017 16:16
by Epylypzon
Har skrevet reisebrev til BMW bladet, og kan vel liksågodt kopiere det inn her. Skal få redigert og lagt inn litt bilder etterhvert.

Reisebrev Russland 2016
Omtrent siden vi kjøpte adventure sykler har vi hatt lyst til å kjøre i Russland, enten mongol rally med bil, eller motorsykkeltur. Etter å ha kjørt til Hellas og hjem i 2014 via Bosnia, Albania osv ble vi bare enda mer gira. Etter en "rolig" tur til alpene i 2015 var det på tide å sprenge grensene litt i 2016. Vi drar til Russland.. Gjennom vinteren leste vi en del på nettet, så på youtube og bilder. Mai kom, det var på tide å ordne med visum. Vi sendte pass, bilder og søknad til Pasvikturist i Kirkenes. Tiden gikk, men endelig. Den 3.juni kom hentemelding fra posten om rekommandert brev, visumene hadde kommet tilbake, i orden :) 14.juni bestilte vi ferge, 25. juni, fra Stockholm til St. Petersburg via Tallin. Andre papirer vi ordnet med før avreise var internasjonalt førerkort og greencard.
Turen startet altså med ferge til Russland, kjøring nordover til Murmansk, helst på mye grusveier. Via Nordkapp, Lofoten og Kystriksveien hjem igjen. Være hjemme ca 3 1/2 uke etter start. Vi hadde også planer om å få med oss Riddu Riđđu festivalen på vei hjemover. En musikk-kulturfestival i Kåfjord i Troms som samler samer og andre utfolk fra hele verden.

I dagene før avreise var det pakking og klargjøring av syklene som stod på timeplanen, Tom på sin trofaste AfricaTwin og jeg på min GS800.

Endelig var dagen kommet, sola skinner, vi er begge klare for tur. En liten RedBull på vårt faste avreisested Statoil Stange før avreise. I dag skulle vi bare kose oss og kjøre til Stockholm, hvis man kan kalle det å kjøre motorvei for kos da. Temperaturen stiger idet vi kjører inn i Stockholm, det i sammen med at jeg begynner å få lite bensin på tanken gjør at sykkelen stopper (er nok lufting til tanken som er tett, men det skjer kun når det er veldig varmt). Og det har skjedd noen ganger før, så ingen panikk. Kom frem til ST Peter Line`s fergekai, fikk sjekket inn og stilt oss i kø for ombordkjøring. Vel inne på ferga bar det opp på lugaren for å få av seg kjøreklærne før vi gikk opp på dekk for en etterlengtet pils i varmen. Først da får jeg følelsen av å være på tur. Fergeturen tar 36 timer (innom Tallin), så det ble kanskje litt sent i seng første natta. Men det gjorde jo ikke så mye. En liten tur innom gamlebyen i Tallin for mat og drikke.
Så.. Det er mandag morgen, vi våkner, gnir oss i øynene, der ser vi Russland for første gang gjennom lugarvinduet, dette blir rått tenker vi. På vei gjennom tollen er det litt papirarbeide, man må importere sykkelen, skjemaet var jo såklart på Russisk, men heldigvis var det en bak oss i køa som kunne oversette for oss. Jeg måtte en tur inn på kontoret for å forklare dem hvor vi skulle kjøre(liste opp byer på vei nordover), mens dem gikk igjennom sykkelen.


Endelig var vi inne i Russland, vi gikk inn på terminalen igjen for å finne minibank, alltid greit med litt cash i lomma. Jeg er jo litt hockey interessert, så vi måtte kjøre forbi ice palace St. Petersburg, ettersom Patrick Thoresen har spilt her. Så skulle vi finne ett hotell, ingen overnattinger var planlagt på forhånd, utenom at vi visste at vi skulle ha ei natt i st Petersburg og noen i Murmansk. Vi var ute å spiste litt, før det ble tidlig kvelden. Døra inn på hotellrommet hadde ikke blitt brutt opp bare en gang....
Tirsdag, og vi skulle begynne å kjøre nordover, dagen før hadde det vært helt greit vær, men i dag bøtta det ned. Vi stoppet først på ett gedigent kjøpesenter, taben min hadde begynt å ikke ville ta imot minnekort, så jeg måtte få kjøpt en kortleser. Så forsatte vi noen mil før vi igjen stoppet, for litt mat og uttak/veksling av penger. Ikke lenge til vi kom ut på bygda.
Vi kjørte av asfaltveien for å kjøre litt på grus, tom hadde undersøkt litt på forhånd. Før vi endte opp i Priozersk. Her ble det tørk av klær osv som var gjennomvåte. En tur ned i baren ble det også, der satt 2 andre motorsyklister som vi så ankom hotellet litt etter oss. Den ene en ukrainer (Vladimir) og den andre en estlender(Vassili). Vi tok noen øl sammen mens vi utvekslet ruteplaner osv. De ga oss gps posisjon til ett Motohostel litt lenger nord som de skulle til neste dag. De inviterte oss med.


Når vi hadde fått stått opp hadde dem allerede dratt. Vi kledde på oss og dro, med Motohostel som destinasjon. Det ble litt gruskjøring denne dagen, endelig :) Det som skulle være hovedveien opp til Suoyarvi var triste greier, minnet mest om å kjøre på bløt sement. Nå var vi virkelig på bygda, husene veldig dårlige, og bilene var ikke alltid nye de heller. Når vi tilsutt kom til posisjonen vi hadde fått oppgitt kjørte vi rett forbi før vi stoppet og kjørte tilbake. Det som møtte oss var en stor rød port like utenfor en landsby. De hørte nok duren vår fra innsiden, porten åpnet seg når vi nærmet oss. Der var Vassili og Vladimir kommet en stund før oss. Vi ble godt tatt imot av han som drev stedet, vi delte ett helt lite hus sammen med de 2 andre. Tom måtte skru og sjekke litt på AT`en, framdrev inkl festet begynte å bli dårlig. vi tok oss en dusj, rimelig primitivt tillaget. De 2 andre MC folkene sa de skulle til ett MC treff i Teriberka, nord for Murmansk. Dette hadde vi også fått med oss på horizons sin facebook side. Vi hadde også lyst til å dra dit. Planene våre videre var ikke helt like med de andre sine, så vi regnet ikke med å se dem igjen før treffet.
Morgenen kom, jeg våknet ganske tidlig. Vassili og Vladimir holdt på å pakke på motorsyklene sine. Tom lå fortsatt å sov mens jeg tok farvel. Vi kom nok til å sees igjen på treffet. Tiden gikk, jeg satte meg ned for å studere kart mens jeg ventet på at tom skulle våkne. Vi måtte kjøre tilbake til landsbyen for å fylle bensin før vi fortsatte nordover. Noen hundre meter lenger ned i veien lå en Lada på taket, som ikke var der kvelden før. Her hadde det nok vært nattekjøring. Ingen personer å se, så vi lo litt og kjørte videre. Bensinstasjonene her var rimelig godt sikret mot ran, tykt gitter foran vinduer, og ei luke man leverer penger gjennom. Like før vi skulle til å dra derfra kommer politiet, ganske brukbart bevæpnet. Passkontroll, og spørsmål om hvis vi skulle. Så god tur videre.
Vi kjørte nordvest over, lange dårlige veistrekker. En del sand, fin grus. Av og til noen veldig små landsbyer. I en av dem stopper vi for å kjøpe litt lunsj. Vi gikk alltid inn etter tur, slik at en stod igjen ved syklene. Mens tom er inne kommer en sivil bil, men ganske ny. Ser fort at det er «militæret». Ny runde med sjekk av pass og hvor vi skal. De er litt mer ivrige enn politiet, de er også på telefon med noen. Dette tok litt tid, prøvde å forklare på kart og gps hvor vi skulle. Men fikk beskjed om at der fikk vi ikke lov å kjøre. Så etter litt fikk vi dra videre, da kjører vi rett nordover. Enda flere lange strekker med sandveier. Vi passerte ett område hvor de holdt på å kjøre til nye masser og planere. Ett sted var det tydeligvis søppelfylling,, så mye søppel i naturen har jeg aldri sett før…. Etter langt og lenge, det begynner å bli litt ut på ettermiddagen så kommer vi til en bensinstasjon. Vi er usikre på hvor lenge vi skal kjøre den dagen. Militæret kommer nok en gang, samme runde med pass og hvor vi skulle. Vi spurte om det var hotell i området, det var det vist. Men å forklare veien var ikke så lett. Så det endte med at de viste veien frem. Tror aldri vi hadde funnet det selv. Så ut som alt annet enn det det var. Jeg skulle gå for å høre om de hadde rom, durer inn ei dør som jeg da tror er hotellet (gjennom metalldetektor slik man ser på flyplasser).. Dette var visst ikke hotellet, men leiligheter. Hotellet var rundt hjørnet. Det så enda mer shabby ut. Jeg gikk opp trappen til resepsjonen, der satt ei eldre dame som ikke kunne ett eneste ord engelsk. Men ved litt skriving på lapper kom vi tilslutt frem til at dem hadde ett dobbeltrom. Ja takk.. I denne landsbyen turte jeg ikke annet enn å ta av all bagasje på sykkelen.
Vi gikk en tur på butikken, kjøpte litt mat og noen øl. Veldig billig her. Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellrommet, lading av batterier og tømming av minnekort.


Neste dag fant vi ut at vi skulle komme oss nordover, for vi regna med det kom til å gå med tid ute på Kolahalvøya. Vi valgte også å kjøre motorvei så mye som mulig, da vi var usikre på hvor lenge framdrevet til tom holdt. Og vi ville veldig gjerne få kjørt noen vanskelige strekker ute på kola. Det ble derfor kjøring rett østover til E105 som er hovedveien mellom ST. Petersburg og Murmansk. Denne var nybygd, her kan man fint kjøre R sykkel uten problemer. Vi passerer polarsirkelen, og en ting er i hvert fall sikkert. Her i Russland gjør man ikke så stort ut av slike ting som hjemme i Norge, kun en enkel markering. Ikke noe stort shoppingbygg. Etter ett godt stykke begynte jeg å få lite bensin, bensinstasjonen vi kom til var tom for bensin. Så man måtte bare håpe om at det holdt til neste. Jeg hadde med ei 3 literskanne som sikkerhet. Noen km før neste bensinstasjon stoppet sykkelen, jeg orket ikke fylle, så bare vugget litt på sykkelen så fyrte den igjen. Stod å vrikka på sykkelen mens jeg kjørte, det i sammenheng med nedoverbakke gjorde at jeg kom helt frem. I Russland er det slik at man må betale for bensin før man fyller, ikke alltid like enkelt å beregne hvor mye man trenger, men vi traff som regel ganske bra. Denne gangen også, det ble vel igjen noen få kroner tilgode denne gangen, men vi tenkte. Det går bra. Men da tok det ikke lang tid før vi hørte dama inne på bensinstasjonen snakket i høyttaleren ute, vi skjønte ingen ting. Hun snakket i den igjen. Vi skjønte ingen ting. Jeg måtte inn å bruke toalettet, da vinket hun på meg, jeg måtte selvfølgelig få med meg de få rublene som var tilgode.
Vi kjørte til Kandalaksha for å finne overnatting. Her så vi første Statoil bensinstasjon i Russland, det var som å komme inn i hvilken som helst norsk stasjon. Til og med Diplom is hadde dem. En ivrig og noe beruset russer, som skulle prøve både motorsykler og hjelm. Etter litt søking på hotels.com fant vi overnatting noen km utenfor byen, ikke helt enkelt å finne da kartet ikke stemte helt. Men fant det tislutt. Tydeligvis ett "skihotell". Der ble det innkjøpt noen øl fra resepsjonen før vi fant rommet vårt. En dusj og noen øl før vi la oss.

Neste morgen skinner sola nok en gang, vi har kun hatt 1 dag med dårlig kjørevær hitten til. I dag skulle vi kjøre utover Kolahalvøya, så langt vi kommer. Dagen starter med at vi kjører tilbake til byen for å proviantere. Å jeg saumfarte alle bensinstasjoner og kiosker etter papirkart. Det hadde jeg enda ikke funnet tilsalgs. Tilslutt fant jeg!!!! Når jeg kommer ut igjen fra butikken står tom å snakker med Vassili og Vladimir. Vi snakker og ler litt, snakker om videre rutevalg. Vi skal kjøre mellom Umba og Revda forteller vi, da bare ler dem(crazy guys). Det går ikke engang med våre små sykler sier dem. Vel vel, vi får prøve. Etter litt kjører vi østover, veien er bra asfalt. Vi stopper i Umba for å fylle bensin. Videre derfra kjører vi noen små sideveier før vi nok en gang kjører ut på asfalten igjen. Noen mil senere går veien over til grov pukk for så å bli sandvei. Det går rimelig greit. Ca 1 mil før Varzuga tar vi av mot Kuzomen, veien begynner først som hard og fin sandvei, men blir bare verre og verre. Tilslutt er det bare løs sand. Et helvete å kjøre i når det er første gang man prøver. I tillegg er det noe som ligner på veps som surrer i "hundretalls" rundt hodene våre. Det gjør at jeg ikke tørr å åpne visiret, det dugger, det koker i topplokket. Et lite helvete spør du meg. Tom så ut til å takle det rimelig greit. Men, det han hadde skjønt som ikke jeg gjorde var at dette var store fluer.... Jeg har ikke vepseallergi, men å få 10 veps inn i hjelmen tok jeg ikke sjansen på. Endelig så åpner det seg, vi kommer frem til en strand. Jeg spinner ned sykkelen for å parkere, jeg er utslitt, må hvile! Etter litt hvile og kikk på kartet og fotografering hiver vi oss på syklene igjen. Videre østover skal vi. Det er nå mye bedre å kjøre, lange sanddyner, noen biler, noen telt. Tilslutt er det ikke mer vei, vi er ved utløpet til elva Varzuga. Lenger øst kommer man ikke uten å bruke båt. Endelig!!! Ett delmål på turen. Her blir det naturligvis fotografering før vi kjører litt tilbake for å finne campsite. Vi kjører opp på sandbanken å begynner å sette opp telt. Tom får lyst til å bade i kvitsjøen, jeg slenger meg med. En avslappende kveld på stranda med matlaging. Idet vi er på vei til å krype inn i teltet kommer en beruset russer gående mot meg, han stopper opp og vil snakke, problemet er bare at han ikke kan engelsk, og jeg kan i hvert fall ikke russisk. Kommunikasjonen foregår noe kronglete med google translate. Jeg tror jeg fikk hvor vi kom fra og hvor vi var på vei.
Litt fotografering før jeg finner soveposen.. Det ser ut til å bli nok en dag med bra vær, å det ble det.


Vi våkner nok en gang til flott vær, ganske tidlig, vi er ferdige til å kjøre 06:15, stranda ligger der med noen bilspor (vi hadde sett kvelden før at det kjørte biler der), sikkert artig å kjøre der tenker vi. Som sagt så gjort. Tom slenger litt rundt på AfricaTwin`en før vi setter kursen videre på noe som skal være en "strandvei". I første omgang gikk den rett og slett på stranda. Så kjørte man over ett dike før den gikk ved siden av. Vi kom ut igjen på hovedveien, og satte kursen mot Varzuga. En kort fotostopp før vi snur og kjører tilbake mot Umba igjen. Der blir det en is og litt påfyll av vann. Vi starter så på den harde veien mot Revda. Her skal man visst tilslutt kunne kjøre langs nedlagt jernbanetrasè.
Veien starter ganske greit, det er jo slike veier vi har vært på utkikk etter. Noen små bekker og ødelagte broer må forseres. Noen velt blir det også. Vi ser noen spor i veien, ingen av oss kan vel kalle oss for villmarkseksperter, men er det bjørnespor vi ser? Jaja, vi får bare kjøre. I noen områder er det veldig mange våte partier, med en del store usynlige steiner og noe som ser ut som lastebilfelger. dvs. Man ser dem om man står rett over. Vi kommer til ei stor og bred elv, med ei nedbrent bro... Hvordan skal vi komme oss over? Vi kjører litt til, å finner en vei/elvekryssingspunkt. Jeg husker ikke eksakt, men det må ha vært 30-40 meter over. Vi parkerer motorsyklene og vader over for å finne best spor. Vannet når noen steder til litt opp på lårene mine. Her kan det bli kjedelig å bikke sykkelen å fylle den med vann... Kamerastativ og kamera blir plassert på andre siden, så er det bare å starte kryssinga. Jeg først, det går faktisk ganske bra. Full jubel når jeg er over. Så er det Tom sin tur, i starten går det bra, men han treffer en stein å kommer litt ut av kurs. Det ender med at han kiler seg fast. Vi prøver å dytte han over, men da presser steinen på kjedeglideren, slik at kjedet hopper av. etter litt krongling får vi det på igjen og han kommer seg trygt over. Klokka har blitt 15:15 når vi begge er over, vi tar en kort pause før vi kjører videre. Nye partier med vann. Og i hver ende av vannet ligger det tømmerstokker. Ikke lett å komme seg over. Men det går. Vi kommer til en liten landsby, om man kan kalle det det. Endelig er vi tilbake til sivilisasjonen tenker vi, men neida. På andre siden starter "helvete" igjen. Hadde man vært litt tøffere i kjørestilen hadde det sikkert gått greit. Eller vært litt høyere i lortefallet. Når fremhjulet mitt løftes 5 cm når jeg ikke ned. Det blir en del fastkjøring og dytting her. En gang stod jeg så fast at vi ikke klarte å få den opp før vi hadde tatt av bagasje og tatt oss 10 min hvile. Jeg var på nippet til å trykke på "sos" knappen på spot`en. gang på gang tror vi at vi er ferdig med slik vei, men så kjører vi 100 meter på tørr grunn før det er det samme igjen. Klokka er 18:15 når vi er ute at de våte områdene. Når jeg kikker i loggen på gps`en og spotten så har vi på det verste brukt 3timer og 45 minutter på 24km... Inkl pustepause. Ingen annen matstopp enn sjokolade og brus for å få opp energien. Nå kommer vi inn på et annet element. Sandvei med en haug store steiner, vi tror syklene kommer til å dette ifrahverandre. Så tilslutt ser vi en flyplass på gps en, her må det finnes asfalt videre. Vi kjører inn på asfalten, aldri har jeg vært så glad for å kjøre på det. Vi gasser oss over stripa, men neida. I andre enden er det nok en gang sand og store steiner. Ikke før 1-2 mil senere kommer vi inn på noe som kan kalles hovedvei. 20:00 står det på klokka da, vi har vært på veien siden 06:15... Vi kjører inn til Kirovsk å finner ett hotell. Klokka er passert 21. Vi er slitne..... På utsiden ser det ikke så veldig fint ut, men på innsiden ser det ut som hvilket som helst 5 stjerners andre steder i Europa. Vi booker oss inn for 2 netter, neste dag trengs for hvile og vask og tørk av motorsykkel klærne. Jeg får av meg motorsykkel klærne, tar dem med til badekaret for å vaske dem. Litt mat som jeg hadde i bagasjen og rett i seng.. Dagen etter sover jeg lenge, Tom hadde vært oppe for frokost, det orket ikke jeg. Jeg finner heldigvis ett tørkerom, så da bruker jeg dagen til vask av vanlige klær. vi møtes for litt mat og en øl eller to på ettermiddagen før vi på nytt finner senga.


I dag skal vi kjøre fra Kirovsk via Revda og til Murmansk, dagen starter med å pakke på sykkelen. Mens jeg gjør det kommer en full russer forbi, vi skjønner ikke hverandre, men vi ler og smiler. Dagen starter på asfalt vei men etter hvert så kjører vi inn på den nedlagte jernbanetraseen. Vi kjører noen km på den, men svinger av å tar sidevei. Så gøy var det ikke å riste i filler. Igjen er veiene av sand, har enten vannhull eller store steiner, mil etter mil. Noen steder har dem nok prøvd å gjøre veien bedre med tømmerstokker, som til slutt har gått i oppløsning. Stikkerennene her stikker opp. Store metallrør. Vi bytter litt på å kjøre på den nedlagte jernbanen og "veien" ved siden av. Noen steder langs jernbanen ligger noen små bygg med atomkraft symbol på dørene. En plass vi hadde tenkt å ta en elvekryssing turte vi ikke annet enn å humpe oss over jernbanen. Det var ganske dypt og stri strøm. Ved ei ødelagt bro tørr vi heller ikke annet enn å kjøre tilbake å krysse via jernbanen. Tom ble litt "irritert" for at han ikke hadde tatt opp kamera litt før, da hadde han fått bilde av meg med skikkelig lyn rett over/bak meg. Like før Revda åpner himmelen seg, det bøtter ned. Heldigvis er det bare ei kort og avkjølende skur. Vi stopper på bensinstasjonen for å tanke og drikke litt vann. Resten av ettermiddagen går med til å kjøre inn til Murmansk på asfaltveier før vi finner rom på SAS hotellet. Her stod det 20 andre mc`er. Vi tar en dusj og går ned i baren for å ta noen øl og spise mat. Vi skulle ha ett par netter her. Her er også ett par andre nordmenn, folk fra Kirkenes som var her for service på bil osv. Dagen etter bare slapper vi av på hotellet, før vi blir med en fra Kirkenes ut på middag, som var litt kjent i byen. I en hotellresturant møter vi på Kurt fra Drammen som er på motorsykkeltur med kona og sin R1200GSA. Neste dag har vi egentlig planer om å kjøre videre, så vi kjører opp på ett monument oppe på åsen for å kikke litt først. Vi stopper på MC Donalds på vei ut av byen for å spise mat. Der blir vi usikre. 1.Skal vi dra til Lakselv på "midtnattsrock", 2. dra langt nordøst for Murmansk å ta ei natt før vi kjører på mc treff i Teriberka,3. eller skal vi ta ei natt til i Murmansk for så å bli med på omvisning på båten Lenin før vi kjører i gruppe ut mot mc treffet. Det blir til at vi kaster kron og mynt om alternativ 1 og 3. Det blir 3. Så da er det å lete etter et nytt hotell. Det finner vi ganske greit, det viser seg å være samme hotell som Kurt bor på. Vi parkerer syklene, tar oss en dusj p tusler en tur ned på kaia. Jeg er ivrig med kamera når vi går i en gangbro over jernbanestasjonen, etter litt kommer ei vakt bort til meg. Jeg må slette "alle" bilder av ett tog jeg har knipsa.... Jaja tenker vi å går tilbake til hotellet. Så må vi ha mat, det ender med at jeg må bestille 3 biffretter. Det var jo så små porsjoner, og så fryktelig godt! Dagen etter kjører vi ned på kaia, det kommer motorsykler i hopetall. Av alle slag. Vi blir med ombord på "Lenin" for omvisning og et foredrag vi ikke skjønte noe av. Men litt stort var det sikkert, for media var der å dekket det. Så kjørte vi ut mot Teriberka på treff. Idet vi ankommer treffplassen får vi øye på Vladimir og Vassili, vi blir bedt om å campe ved siden av dem. De hadde slått seg ned sammen ,med 4-5 andre dem kjente. Det ble ett lystig lag, vi fikk mat og vodka. Så mye vi trengte (kanskje litt for mye). Noen fikk nok til og med mer enn oss, for det var noen som ikke engang hadde funnet igjen teltet sitt. Vladimir og Vassili må kjøre videre, så jeg tar avskjed med dem. Nå var det nok siste gang jeg traff dem på denne turen. Etter noen timer, og vi var kjørbare bestemmer vi oss for at vi også skal kjøre herfra. Enda så hyggelig det var måtte vi videre. I 17 tiden forlater vi treffområdet med kurs for Kirkenes. Litt trist å vite at man snart skal forlate dette flotte landet å kjøre motorsykkel i. Vi tar en kort stopp i Murmansk for å kjøpe litt elde varer. Må jo i hvert fall ha med kvota. Det er kanskje 3-5 mil mellom byene mellom Murmansk og norskegrensa, og de byene som er der ser ut til å være rene militærleire. 1 sjekkpunkt må vi igjennom på veien men det var ingen problemer. Klokka er 22:50 idet vi er på siste sjekkpunkt som ligger 1 mil ifra norskegrensa. Tilslutt kommer ei vakt ut, han forstår ikke engelsk og må hente sjefen. Sjefen kommer ut, men beklager. Grensa er stengt. Dere må komme igjen i morgen. Jaha, hva gjør vi nå? Dere får kjøre tilbake til Nikel, der er hotell. Ok sier vi å snur. Vi finner ikke noe direkte hotell, men det skal være der ifølge gps/google maps. Tom går inn for å sjekke om de har ledig rom, det har dem. Vi bærer ikke av all bagasje, å det uroer meg litt ut over kvelden, strøket så ikke helt trygt ut. Det gjør at jeg ganske ofte er i vinduet så fort jeg hører folk utenfor. Vi legger oss tilslutt for å sove, på ett noe herja hotellrom, med flekker både her og der..


Syklene stod der like urørte dagen etter, vi kjører mot grensa igjen. Den er åpen nå :) Når vi ankommer storskog så er det ny runde med å importere syklene ut av Russland, det går ganske greit, men de vil ta en kikk på bagasjen min. På Norsk side gjorde dem ikke stort annet enn å sjekke passene våre. Det er nå søndag, og klokka har enda ikke passert 12. Vi kjører en tur opp til Grense Jakobselv før vi kjører til flyplassen for å hente ei pakke til Tom. Nytt drev og drevfeste til sykkelen hans. Natta tilbringer vi i Kirkenes. Jeg får med meg EM finalen i fotball på hotellrommet mens tom sjekker den lokale puben. Nå tror jeg at jeg har skrevet nok. Og vi er i Norge igjen, ikke like spennende å lese om. Men jeg kan si litt.
Fra Kirkenes kjører vi nedom 96 høyden ned i pasvik før vi kjører E6 mot Tana bru, en liten tur innom Finland er vi å. Jeg får kjøpt meg en skikkelig samekniv her. Vi kjører over ifjordfjellet før vi finner camping i Lakselv. En kamerat av meg er stasjonert på Banak, som flyver i 330 skvadronen. Vi får en omvisning her, veldig artig! Morgenen etter starter med at han tar en overflyving over campingen vår, helt rått. Vi skal mot Nordkapp i dag, turen starter i fint vær, men i det vi nærmer oss Honningsvåg blir det bare dårligere og dårligere vær. De siste kilometerne til Nordkapp ser vi knapt 10 meter foran oss. Det blir ikke mye å se på platået, så vi går tilbake til syklene igjen klare for å dra. Da letter tåka, å vi på nytt går mot platået. Tror du ikke tåka kommer inn på ny, å vi rekker ikke se noe da heller. Vi blir lei, kler på oss å drar. Når vi kommer til Olderfjord er vi slitne og våte. Slår opp teltet og går rett i "seng". Neste dag kjører vi E6 til Manndalen hvor vi skal på festival. På veien dit så drar jeg kjensel på en motorsykkel og en som står å fisker. Jo da, det er en av de 4-5 kammeratene til Vassili og Vladimir. Han kjører med oss til villcampen han og 2 andre har. Vi hilser på å får litt te, men dessverre må vi videre til festivalen. Vi blir 2 netter på festivalen før vi kjører videre, nå mot Lofoten. Vi kjører ut på Senja og tar ferge mellom Gryllefjord og Andenes. Her er vi usikre, skal vi kjøre natta igjennom å få dårlig vær dagen etter, eller skal vi bare kjøre så lenge vi orker? Vi gjør sistnevnte. Dvs. at vi sent på kvelden kjører ned gjennom Andøya, i 23.30 tiden kommer vi til Sortland, her tar vi en burger på Esso før vi kjører videre. E85 ned til Gullesfjordbotn også E10 utover mot Lofoten. i 3 tiden på natta kjører vi ut til Henningsvær for å knipse litt bilder, så ut på E10 og videre utover. 05 er vi i Å i Lofoten. 06:30 går ferga til Bodø, den hopper vi på. Her finner vi ett hotell hvor vi får sjekke inn på på morgenkvisten. Jeg sover til i 13-14 tiden, da går brannalarmen på hotellet. Merkelig nok våkner jeg, etter å ha vært oppe så lenge og sovet så lite. Jeg får ikke sove igjen, så jeg tar en dusj, hopper i taxi å setter kursen til luftfartsmuseet. Er her noen timer, prøver også å kjøre i flysimulator. Når jeg er tilbake på hotellet har Tom stått opp. Vi går ut for å spise og drikke. Det er ikke ofte jeg har opplevd at kvinner i 40 årene er så beruset at dem blir kasta ut av brune puber, men det fikk jeg oppleve her. Morgenen etter kjører vi via Saltstraumen før vi kaster oss ut på E6 sørover. Vi har innsett at det ikke blir noe av kystriksveien. Jeg har også kjørt en del av den før i sammenheng med BMW treffet i Saltstraumen. Mens vi står inne på ett Museum rett nord for Mo i Rana kommer plutselig en av de 3 russerne som vi hadde møtt på treffet i Teriberka og på villcamp rett nord for Manndalen inn. Han er veldig fortvilt. Han har kommet bort i fra kammeratene sine, får ikke kontakt med dem på telefon. Vet ikke engang om telefonen hans virker i Norge, det sammen med at han er stum gjør det ikke bedre. Men han kjører videre. Når vi kommer til Mo i Rana så stopper han oss. Han får ta følge med oss derfra, han har fått sende sms til kammeratene sine med telefonen min. Når vi kommer til Mosjøen så får han kontakt med dem. De er i Trofors. Det passer ganske bra. Rett nord for Trofors skal vi også campe. Far til Tom og en kamerat av han er der, de har kjørt for å ta følge med oss resten av turen. Vi kjører ned til Trofors og bensinstasjonen for å få gjenforent de 3 russerne før vi snur å kjører tilbake til campen. Litt mat og godt drikke før vi går til sengs. Far til Tom og kammeraten kommer seg i veien litt før oss. Vi orker ikke stresse slik. Det blir E6 strake veien til Støren før vi tar av mot Røros. Rett før Haltdalen har dem funnet camping. Vi stopper også der. Koser oss med øl og mat. Så, er vi kommet til siste dag av denne eventyrlige turen. Den går via Røros, over Tylldal på RV30 ned til Åkrestrømmen, og videre på vestsiden av Storsjøen. Vi kjører ut på RV3 igjen ved Rena. Nå er det bare sjarmøretappen igjen. 19:30 har jeg parkert på gårdsplassen hjemme. 26 dager på tur, 6579km etter jeg dro hjemmefra. For en fantastisk tur vi har hatt!



Ole Christian Kristiansen 01.03.2017

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 10 May 2017 18:20
by Kant1
Fy flate, for en tur og for en opplevelse.
Som jeg skreiv i fjor sommer.... utrolig tøft å dra syklene ut i sånne omgivelser så langt fra folk.
Tusen takk for at du deler... tror jeg må ha tak i den BMWbladet :thumleft

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 10 May 2017 19:37
by mekkern
Skikkelig bra. :thumleft
Kurt skal forresten tilbake til Russland, det var helt klart det var det beste stedet han hadde vært.. :D

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 11 May 2017 12:33
by Epylypzon
Kant1 wrote:Fy flate, for en tur og for en opplevelse.
Som jeg skreiv i fjor sommer.... utrolig tøft å dra syklene ut i sånne omgivelser så langt fra folk.
Tusen takk for at du deler... tror jeg må ha tak i den BMWbladet :thumleft
Takk :) Det var ganske artig ja :) Det kommer visst over de 2 neste utgivelsene.
mekkern wrote:Skikkelig bra. :thumleft
Kurt skal forresten tilbake til Russland, det var helt klart det var det beste stedet han hadde vært.. :D
Du kjenner han ja? Det skal jeg også :) Men først tror jeg det blir Bulgaria / Romania osv.

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 11 May 2017 13:50
by Palma
Hadde jeg vært 25 år.....
Fantastisk tur ser det ut til. Artig å se at de "tøffe" opplevelsene går i samme potten og alt blir en fin tur :) :thumleft Gleder meg til bilder :)

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 11 May 2017 16:44
by mekkern
Epylypzon wrote:
mekkern wrote:Skikkelig bra. :thumleft
Kurt skal forresten tilbake til Russland, det var helt klart det var det beste stedet han hadde vært.. :D
Du kjenner han ja? Det skal jeg også :) Men først tror jeg det blir Bulgaria / Romania osv.
kjenner og kjenner-de fleste som kjører MC er jo ganske "åpne" og Kurt og kona er ikke noe unntak.
snakket noen ganger med ham/dem etter de kom hjem og det var entusiasme for ny tur ja...
de var også veldig fornøyde med prisnivået på "utebespising".

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 11 May 2017 23:27
by Epylypzon
mekkern wrote:
Epylypzon wrote:
mekkern wrote:Skikkelig bra. :thumleft
Kurt skal forresten tilbake til Russland, det var helt klart det var det beste stedet han hadde vært.. :D
Du kjenner han ja? Det skal jeg også :) Men først tror jeg det blir Bulgaria / Romania osv.
kjenner og kjenner-de fleste som kjører MC er jo ganske "åpne" og Kurt og kona er ikke noe unntak.
snakket noen ganger med ham/dem etter de kom hjem og det var entusiasme for ny tur ja...
de var også veldig fornøyde med prisnivået på "utebespising".
Det var veldig billig. Den ene kvelden spiste jeg 3 biffretter(litt små porsjoner, og mye pasta i dagene før) og drakk noen øl. Det kostet nok mindre enn 1 biff her hjemme, uten at jeg husker eksakt pris.

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 11 May 2017 23:33
by tshansen
Denne var utrolig hard for meg å lese :shock: :shock: Litt lese, skrive og vansker må du vite :lol:

Jeg får kopiere teksten inn i et word dokument å lage litt større mellom linjene :thumleft Får kose meg med denne til morra kaffen \:D/

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 12 May 2017 11:57
by Epylypzon
LordShaft wrote:Denne var utrolig hard for meg å lese :shock: :shock: Litt lese, skrive og vansker må du vite :lol:

Jeg får kopiere teksten inn i et word dokument å lage litt større mellom linjene :thumleft Får kose meg med denne til morra kaffen \:D/
Det skjønner jeg godt. Hvis du gir meg helga skal jeg kanskje ha fått ordnet litt på det. Bare kopierte fra word, og da ble det slik.
Kanskje jeg får inn noen bilder i løpet av neste uke.

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 18 Sep 2017 20:45
by Epylypzon
[youtube][/youtube]

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 19 Sep 2017 19:49
by Gielas
:thumleft
"Grustur i øst" blekner litt i forhold =D>

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 20 Sep 2017 10:13
by Epylypzon
Gielas wrote::thumleft
"Grustur i øst" blekner litt i forhold =D>

:thumleft :thumleft

Re: Russland 2016 - Reisebrev

Posted: 20 May 2021 09:30
by intruder
Epylypzon wrote: 10 May 2017 16:16 Har skrevet reisebrev til BMW bladet, og kan vel liksågodt kopiere det inn her. Skal få redigert og lagt inn litt bilder etterhvert.

Reisebrev Russland 2016
Omtrent siden vi kjøpte adventure sykler har vi hatt lyst til å kjøre i Russland, enten mongol rally med bil, eller motorsykkeltur. Etter å ha kjørt til Hellas og hjem i 2014 via Bosnia, Albania osv ble vi bare enda mer gira. Etter en "rolig" tur til alpene i 2015 var det på tide å sprenge grensene litt i 2016. Vi drar til Russland.. Gjennom vinteren leste vi en del på nettet, så på youtube og bilder. Mai kom, det var på tide å ordne med visum. Vi sendte pass, bilder og søknad til Pasvikturist i Kirkenes. Tiden gikk, men endelig. Den 3.juni kom hentemelding fra posten om rekommandert brev, visumene hadde kommet tilbake, i orden :) 14.juni bestilte vi ferge, 25. juni, fra Stockholm til St. Petersburg via Tallin. Andre papirer vi ordnet med før avreise var internasjonalt førerkort og greencard.
Turen startet altså med ferge til Russland, kjøring nordover til Murmansk, helst på mye grusveier. Via Nordkapp, Lofoten og Kystriksveien hjem igjen. Være hjemme ca 3 1/2 uke etter start. Vi hadde også planer om å få med oss Riddu Riđđu festivalen på vei hjemover. En musikk-kulturfestival i Kåfjord i Troms som samler samer og andre utfolk fra hele verden.

I dagene før avreise var det pakking og klargjøring av syklene som stod på timeplanen, Tom på sin trofaste AfricaTwin og jeg på min GS800.

Endelig var dagen kommet, sola skinner, vi er begge klare for tur. En liten RedBull på vårt faste avreisested Statoil Stange før avreise. I dag skulle vi bare kose oss og kjøre til Stockholm, hvis man kan kalle det å kjøre motorvei for kos da. Temperaturen stiger idet vi kjører inn i Stockholm, det i sammen med at jeg begynner å få lite bensin på tanken gjør at sykkelen stopper (er nok lufting til tanken som er tett, men det skjer kun når det er veldig varmt). Og det har skjedd noen ganger før, så ingen panikk. Kom frem til ST Peter Line`s fergekai, fikk sjekket inn og stilt oss i kø for ombordkjøring. Vel inne på ferga bar det opp på lugaren for å få av seg kjøreklærne før vi gikk opp på dekk for en etterlengtet pils i varmen. Først da får jeg følelsen av å være på tur. Fergeturen tar 36 timer (innom Tallin), så det ble kanskje litt sent i seng første natta. Men det gjorde jo ikke så mye. En liten tur innom gamlebyen i Tallin for mat og drikke.
Så.. Det er mandag morgen, vi våkner, gnir oss i øynene, der ser vi Russland for første gang gjennom lugarvinduet, dette blir rått tenker vi. På vei gjennom tollen er det litt papirarbeide, man må importere sykkelen, skjemaet var jo såklart på Russisk, men heldigvis var det en bak oss i køa som kunne oversette for oss. Jeg måtte en tur inn på kontoret for å forklare dem hvor vi skulle kjøre(liste opp byer på vei nordover), mens dem gikk igjennom sykkelen.


Endelig var vi inne i Russland, vi gikk inn på terminalen igjen for å finne minibank, alltid greit med litt cash i lomma. Jeg er jo litt hockey interessert, så vi måtte kjøre forbi ice palace St. Petersburg, ettersom Patrick Thoresen har spilt her. Så skulle vi finne ett hotell, ingen overnattinger var planlagt på forhånd, utenom at vi visste at vi skulle ha ei natt i st Petersburg og noen i Murmansk. Vi var ute å spiste litt, før det ble tidlig kvelden. Døra inn på hotellrommet hadde ikke blitt brutt opp bare en gang....
Tirsdag, og vi skulle begynne å kjøre nordover, dagen før hadde det vært helt greit vær, men i dag bøtta det ned. Vi stoppet først på ett gedigent kjøpesenter, taben min hadde begynt å ikke ville ta imot minnekort, så jeg måtte få kjøpt en kortleser. Så forsatte vi noen mil før vi igjen stoppet, for litt mat og uttak/veksling av penger. Ikke lenge til vi kom ut på bygda.
Vi kjørte av asfaltveien for å kjøre litt på grus, tom hadde undersøkt litt på forhånd. Før vi endte opp i Priozersk. Her ble det tørk av klær osv som var gjennomvåte. En tur ned i baren ble det også, der satt 2 andre motorsyklister som vi så ankom hotellet litt etter oss. Den ene en ukrainer (Vladimir) og den andre en estlender(Vassili). Vi tok noen øl sammen mens vi utvekslet ruteplaner osv. De ga oss gps posisjon til ett Motohostel litt lenger nord som de skulle til neste dag. De inviterte oss med.


Når vi hadde fått stått opp hadde dem allerede dratt. Vi kledde på oss og dro, med Motohostel som destinasjon. Det ble litt gruskjøring denne dagen, endelig :) Det som skulle være hovedveien opp til Suoyarvi var triste greier, minnet mest om å kjøre på bløt sement. Nå var vi virkelig på bygda, husene veldig dårlige, og bilene var ikke alltid nye de heller. Når vi tilsutt kom til posisjonen vi hadde fått oppgitt kjørte vi rett forbi før vi stoppet og kjørte tilbake. Det som møtte oss var en stor rød port like utenfor en landsby. De hørte nok duren vår fra innsiden, porten åpnet seg når vi nærmet oss. Der var Vassili og Vladimir kommet en stund før oss. Vi ble godt tatt imot av han som drev stedet, vi delte ett helt lite hus sammen med de 2 andre. Tom måtte skru og sjekke litt på AT`en, framdrev inkl festet begynte å bli dårlig. vi tok oss en dusj, rimelig primitivt tillaget. De 2 andre MC folkene sa de skulle til ett MC treff i Teriberka, nord for Murmansk. Dette hadde vi også fått med oss på horizons sin facebook side. Vi hadde også lyst til å dra dit. Planene våre videre var ikke helt like med de andre sine, så vi regnet ikke med å se dem igjen før treffet.
Morgenen kom, jeg våknet ganske tidlig. Vassili og Vladimir holdt på å pakke på motorsyklene sine. Tom lå fortsatt å sov mens jeg tok farvel. Vi kom nok til å sees igjen på treffet. Tiden gikk, jeg satte meg ned for å studere kart mens jeg ventet på at tom skulle våkne. Vi måtte kjøre tilbake til landsbyen for å fylle bensin før vi fortsatte nordover. Noen hundre meter lenger ned i veien lå en Lada på taket, som ikke var der kvelden før. Her hadde det nok vært nattekjøring. Ingen personer å se, så vi lo litt og kjørte videre. Bensinstasjonene her var rimelig godt sikret mot ran, tykt gitter foran vinduer, og ei luke man leverer penger gjennom. Like før vi skulle til å dra derfra kommer politiet, ganske brukbart bevæpnet. Passkontroll, og spørsmål om hvis vi skulle. Så god tur videre.
Vi kjørte nordvest over, lange dårlige veistrekker. En del sand, fin grus. Av og til noen veldig små landsbyer. I en av dem stopper vi for å kjøpe litt lunsj. Vi gikk alltid inn etter tur, slik at en stod igjen ved syklene. Mens tom er inne kommer en sivil bil, men ganske ny. Ser fort at det er «militæret». Ny runde med sjekk av pass og hvor vi skal. De er litt mer ivrige enn politiet, de er også på telefon med noen. Dette tok litt tid, prøvde å forklare på kart og gps hvor vi skulle. Men fikk beskjed om at der fikk vi ikke lov å kjøre. Så etter litt fikk vi dra videre, da kjører vi rett nordover. Enda flere lange strekker med sandveier. Vi passerte ett område hvor de holdt på å kjøre til nye masser og planere. Ett sted var det tydeligvis søppelfylling,, så mye søppel i naturen har jeg aldri sett før…. Etter langt og lenge, det begynner å bli litt ut på ettermiddagen så kommer vi til en bensinstasjon. Vi er usikre på hvor lenge vi skal kjøre den dagen. Militæret kommer nok en gang, samme runde med pass og hvor vi skulle. Vi spurte om det var hotell i området, det var det vist. Men å forklare veien var ikke så lett. Så det endte med at de viste veien frem. Tror aldri vi hadde funnet det selv. Så ut som alt annet enn det det var. Jeg skulle gå for å høre om de hadde rom, durer inn ei dør som jeg da tror er hotellet (gjennom metalldetektor slik man ser på flyplasser).. Dette var visst ikke hotellet, men leiligheter. Hotellet var rundt hjørnet. Det så enda mer shabby ut. Jeg gikk opp trappen til resepsjonen, der satt ei eldre dame som ikke kunne ett eneste ord engelsk. Men ved litt skriving på lapper kom vi tilslutt frem til at dem hadde ett dobbeltrom. Ja takk.. I denne landsbyen turte jeg ikke annet enn å ta av all bagasje på sykkelen.
Vi gikk en tur på butikken, kjøpte litt mat og noen øl. Veldig billig her. Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellrommet, lading av batterier og tømming av minnekort.


Neste dag fant vi ut at vi skulle komme oss nordover, for vi regna med det kom til å gå med tid ute på Kolahalvøya. Vi valgte også å kjøre motorvei så mye som mulig, da vi var usikre på hvor lenge framdrevet til tom holdt. Og vi ville veldig gjerne få kjørt noen vanskelige strekker ute på kola. Det ble derfor kjøring rett østover til E105 som er hovedveien mellom ST. Petersburg og Murmansk. Denne var nybygd, her kan man fint kjøre R sykkel uten problemer. Vi passerer polarsirkelen, og en ting er i hvert fall sikkert. Her i Russland gjør man ikke så stort ut av slike ting som hjemme i Norge, kun en enkel markering. Ikke noe stort shoppingbygg. Etter ett godt stykke begynte jeg å få lite bensin, bensinstasjonen vi kom til var tom for bensin. Så man måtte bare håpe om at det holdt til neste. Jeg hadde med ei 3 literskanne som sikkerhet. Noen km før neste bensinstasjon stoppet sykkelen, jeg orket ikke fylle, så bare vugget litt på sykkelen så fyrte den igjen. Stod å vrikka på sykkelen mens jeg kjørte, det i sammenheng med nedoverbakke gjorde at jeg kom helt frem. I Russland er det slik at man må betale for bensin før man fyller, ikke alltid like enkelt å beregne hvor mye man trenger, men vi traff som regel ganske bra. Denne gangen også, det ble vel igjen noen få kroner tilgode denne gangen, men vi tenkte. Det går bra. Men da tok det ikke lang tid før vi hørte dama inne på bensinstasjonen snakket i høyttaleren ute, vi skjønte ingen ting. Hun snakket i den igjen. Vi skjønte ingen ting. Jeg måtte inn å bruke toalettet, da vinket hun på meg, jeg måtte selvfølgelig få med meg de få rublene som var tilgode.
Vi kjørte til Kandalaksha for å finne overnatting. Her så vi første Statoil bensinstasjon i Russland, det var som å komme inn i hvilken som helst norsk stasjon. Til og med Diplom is hadde dem. En ivrig og noe beruset russer, som skulle prøve både motorsykler og hjelm. Etter litt søking på hotels.com fant vi overnatting noen km utenfor byen, ikke helt enkelt å finne da kartet ikke stemte helt. Men fant det tislutt. Tydeligvis ett "skihotell". Der ble det innkjøpt noen øl fra resepsjonen før vi fant rommet vårt. En dusj og noen øl før vi la oss.

Neste morgen skinner sola nok en gang, vi har kun hatt 1 dag med dårlig kjørevær hitten til. I dag skulle vi kjøre utover Kolahalvøya, så langt vi kommer. Dagen starter med at vi kjører tilbake til byen for å proviantere. Å jeg saumfarte alle bensinstasjoner og kiosker etter papirkart. Det hadde jeg enda ikke funnet tilsalgs. Tilslutt fant jeg!!!! Når jeg kommer ut igjen fra butikken står tom å snakker med Vassili og Vladimir. Vi snakker og ler litt, snakker om videre rutevalg. Vi skal kjøre mellom Umba og Revda forteller vi, da bare ler dem(crazy guys). Det går ikke engang med våre små sykler sier dem. Vel vel, vi får prøve. Etter litt kjører vi østover, veien er bra asfalt. Vi stopper i Umba for å fylle bensin. Videre derfra kjører vi noen små sideveier før vi nok en gang kjører ut på asfalten igjen. Noen mil senere går veien over til grov pukk for så å bli sandvei. Det går rimelig greit. Ca 1 mil før Varzuga tar vi av mot Kuzomen, veien begynner først som hard og fin sandvei, men blir bare verre og verre. Tilslutt er det bare løs sand. Et helvete å kjøre i når det er første gang man prøver. I tillegg er det noe som ligner på veps som surrer i "hundretalls" rundt hodene våre. Det gjør at jeg ikke tørr å åpne visiret, det dugger, det koker i topplokket. Et lite helvete spør du meg. Tom så ut til å takle det rimelig greit. Men, det han hadde skjønt som ikke jeg gjorde var at dette var store fluer.... Jeg har ikke vepseallergi, men å få 10 veps inn i hjelmen tok jeg ikke sjansen på. Endelig så åpner det seg, vi kommer frem til en strand. Jeg spinner ned sykkelen for å parkere, jeg er utslitt, må hvile! Etter litt hvile og kikk på kartet og fotografering hiver vi oss på syklene igjen. Videre østover skal vi. Det er nå mye bedre å kjøre, lange sanddyner, noen biler, noen telt. Tilslutt er det ikke mer vei, vi er ved utløpet til elva Varzuga. Lenger øst kommer man ikke uten å bruke båt. Endelig!!! Ett delmål på turen. Her blir det naturligvis fotografering før vi kjører litt tilbake for å finne campsite. Vi kjører opp på sandbanken å begynner å sette opp telt. Tom får lyst til å bade i kvitsjøen, jeg slenger meg med. En avslappende kveld på stranda med matlaging. Idet vi er på vei til å krype inn i teltet kommer en beruset russer gående mot meg, han stopper opp og vil snakke, problemet er bare at han ikke kan engelsk, og jeg kan i hvert fall ikke russisk. Kommunikasjonen foregår noe kronglete med google translate. Jeg tror jeg fikk hvor vi kom fra og hvor vi var på vei.
Litt fotografering før jeg finner soveposen.. Det ser ut til å bli nok en dag med bra vær, å det ble det.


Vi våkner nok en gang til flott vær, ganske tidlig, vi er ferdige til å kjøre 06:15, stranda ligger der med noen bilspor (vi hadde sett kvelden før at det kjørte biler der), sikkert artig å kjøre der tenker vi. Som sagt så gjort. Tom slenger litt rundt på AfricaTwin`en før vi setter kursen videre på noe som skal være en "strandvei". I første omgang gikk den rett og slett på stranda. Så kjørte man over ett dike før den gikk ved siden av. Vi kom ut igjen på hovedveien, og satte kursen mot Varzuga. En kort fotostopp før vi snur og kjører tilbake mot Umba igjen. Der blir det en is og litt påfyll av vann. Vi starter så på den harde veien mot Revda. Her skal man visst tilslutt kunne kjøre langs nedlagt jernbanetrasè.
Veien starter ganske greit, det er jo slike veier vi har vært på utkikk etter. Noen små bekker og ødelagte broer må forseres. Noen velt blir det også. Vi ser noen spor i veien, ingen av oss kan vel kalle oss for villmarkseksperter, men er det bjørnespor vi ser? Jaja, vi får bare kjøre. I noen områder er det veldig mange våte partier, med en del store usynlige steiner og noe som ser ut som lastebilfelger. dvs. Man ser dem om man står rett over. Vi kommer til ei stor og bred elv, med ei nedbrent bro... Hvordan skal vi komme oss over? Vi kjører litt til, å finner en vei/elvekryssingspunkt. Jeg husker ikke eksakt, men det må ha vært 30-40 meter over. Vi parkerer motorsyklene og vader over for å finne best spor. Vannet når noen steder til litt opp på lårene mine. Her kan det bli kjedelig å bikke sykkelen å fylle den med vann... Kamerastativ og kamera blir plassert på andre siden, så er det bare å starte kryssinga. Jeg først, det går faktisk ganske bra. Full jubel når jeg er over. Så er det Tom sin tur, i starten går det bra, men han treffer en stein å kommer litt ut av kurs. Det ender med at han kiler seg fast. Vi prøver å dytte han over, men da presser steinen på kjedeglideren, slik at kjedet hopper av. etter litt krongling får vi det på igjen og han kommer seg trygt over. Klokka har blitt 15:15 når vi begge er over, vi tar en kort pause før vi kjører videre. Nye partier med vann. Og i hver ende av vannet ligger det tømmerstokker. Ikke lett å komme seg over. Men det går. Vi kommer til en liten landsby, om man kan kalle det det. Endelig er vi tilbake til sivilisasjonen tenker vi, men neida. På andre siden starter "helvete" igjen. Hadde man vært litt tøffere i kjørestilen hadde det sikkert gått greit. Eller vært litt høyere i lortefallet. Når fremhjulet mitt løftes 5 cm når jeg ikke ned. Det blir en del fastkjøring og dytting her. En gang stod jeg så fast at vi ikke klarte å få den opp før vi hadde tatt av bagasje og tatt oss 10 min hvile. Jeg var på nippet til å trykke på "sos" knappen på spot`en. gang på gang tror vi at vi er ferdig med slik vei, men så kjører vi 100 meter på tørr grunn før det er det samme igjen. Klokka er 18:15 når vi er ute at de våte områdene. Når jeg kikker i loggen på gps`en og spotten så har vi på det verste brukt 3timer og 45 minutter på 24km... Inkl pustepause. Ingen annen matstopp enn sjokolade og brus for å få opp energien. Nå kommer vi inn på et annet element. Sandvei med en haug store steiner, vi tror syklene kommer til å dette ifrahverandre. Så tilslutt ser vi en flyplass på gps en, her må det finnes asfalt videre. Vi kjører inn på asfalten, aldri har jeg vært så glad for å kjøre på det. Vi gasser oss over stripa, men neida. I andre enden er det nok en gang sand og store steiner. Ikke før 1-2 mil senere kommer vi inn på noe som kan kalles hovedvei. 20:00 står det på klokka da, vi har vært på veien siden 06:15... Vi kjører inn til Kirovsk å finner ett hotell. Klokka er passert 21. Vi er slitne..... På utsiden ser det ikke så veldig fint ut, men på innsiden ser det ut som hvilket som helst 5 stjerners andre steder i Europa. Vi booker oss inn for 2 netter, neste dag trengs for hvile og vask og tørk av motorsykkel klærne. Jeg får av meg motorsykkel klærne, tar dem med til badekaret for å vaske dem. Litt mat som jeg hadde i bagasjen og rett i seng.. Dagen etter sover jeg lenge, Tom hadde vært oppe for frokost, det orket ikke jeg. Jeg finner heldigvis ett tørkerom, så da bruker jeg dagen til vask av vanlige klær. vi møtes for litt mat og en øl eller to på ettermiddagen før vi på nytt finner senga.


I dag skal vi kjøre fra Kirovsk via Revda og til Murmansk, dagen starter med å pakke på sykkelen. Mens jeg gjør det kommer en full russer forbi, vi skjønner ikke hverandre, men vi ler og smiler. Dagen starter på asfalt vei men etter hvert så kjører vi inn på den nedlagte jernbanetraseen. Vi kjører noen km på den, men svinger av å tar sidevei. Så gøy var det ikke å riste i filler. Igjen er veiene av sand, har enten vannhull eller store steiner, mil etter mil. Noen steder har dem nok prøvd å gjøre veien bedre med tømmerstokker, som til slutt har gått i oppløsning. Stikkerennene her stikker opp. Store metallrør. Vi bytter litt på å kjøre på den nedlagte jernbanen og "veien" ved siden av. Noen steder langs jernbanen ligger noen små bygg med atomkraft symbol på dørene. En plass vi hadde tenkt å ta en elvekryssing turte vi ikke annet enn å humpe oss over jernbanen. Det var ganske dypt og stri strøm. Ved ei ødelagt bro tørr vi heller ikke annet enn å kjøre tilbake å krysse via jernbanen. Tom ble litt "irritert" for at han ikke hadde tatt opp kamera litt før, da hadde han fått bilde av meg med skikkelig lyn rett over/bak meg. Like før Revda åpner himmelen seg, det bøtter ned. Heldigvis er det bare ei kort og avkjølende skur. Vi stopper på bensinstasjonen for å tanke og drikke litt vann. Resten av ettermiddagen går med til å kjøre inn til Murmansk på asfaltveier før vi finner rom på SAS hotellet. Her stod det 20 andre mc`er. Vi tar en dusj og går ned i baren for å ta noen øl og spise mat. Vi skulle ha ett par netter her. Her er også ett par andre nordmenn, folk fra Kirkenes som var her for service på bil osv. Dagen etter bare slapper vi av på hotellet, før vi blir med en fra Kirkenes ut på middag, som var litt kjent i byen. I en hotellresturant møter vi på Kurt fra Drammen som er på motorsykkeltur med kona og sin R1200GSA. Neste dag har vi egentlig planer om å kjøre videre, så vi kjører opp på ett monument oppe på åsen for å kikke litt først. Vi stopper på MC Donalds på vei ut av byen for å spise mat. Der blir vi usikre. 1.Skal vi dra til Lakselv på "midtnattsrock", 2. dra langt nordøst for Murmansk å ta ei natt før vi kjører på mc treff i Teriberka,3. eller skal vi ta ei natt til i Murmansk for så å bli med på omvisning på båten Lenin før vi kjører i gruppe ut mot mc treffet. Det blir til at vi kaster kron og mynt om alternativ 1 og 3. Det blir 3. Så da er det å lete etter et nytt hotell. Det finner vi ganske greit, det viser seg å være samme hotell som Kurt bor på. Vi parkerer syklene, tar oss en dusj p tusler en tur ned på kaia. Jeg er ivrig med kamera når vi går i en gangbro over jernbanestasjonen, etter litt kommer ei vakt bort til meg. Jeg må slette "alle" bilder av ett tog jeg har knipsa.... Jaja tenker vi å går tilbake til hotellet. Så må vi ha mat, det ender med at jeg må bestille 3 biffretter. Det var jo så små porsjoner, og så fryktelig godt! Dagen etter kjører vi ned på kaia, det kommer motorsykler i hopetall. Av alle slag. Vi blir med ombord på "Lenin" for omvisning og et foredrag vi ikke skjønte noe av. Men litt stort var det sikkert, for media var der å dekket det. Så kjørte vi ut mot Teriberka på treff. Idet vi ankommer treffplassen får vi øye på Vladimir og Vassili, vi blir bedt om å campe ved siden av dem. De hadde slått seg ned sammen ,med 4-5 andre dem kjente. Det ble ett lystig lag, vi fikk mat og vodka. Så mye vi trengte (kanskje litt for mye). Noen fikk nok til og med mer enn oss, for det var noen som ikke engang hadde funnet igjen teltet sitt. Vladimir og Vassili må kjøre videre, så jeg tar avskjed med dem. Nå var det nok siste gang jeg traff dem på denne turen. Etter noen timer, og vi var kjørbare bestemmer vi oss for at vi også skal kjøre herfra. Enda så hyggelig det var måtte vi videre. I 17 tiden forlater vi treffområdet med kurs for Kirkenes. Litt trist å vite at man snart skal forlate dette flotte landet å kjøre motorsykkel i. Vi tar en kort stopp i Murmansk for å kjøpe litt elde varer. Må jo i hvert fall ha med kvota. Det er kanskje 3-5 mil mellom byene mellom Murmansk og norskegrensa, og de byene som er der ser ut til å være rene militærleire. 1 sjekkpunkt må vi igjennom på veien men det var ingen problemer. Klokka er 22:50 idet vi er på siste sjekkpunkt som ligger 1 mil ifra norskegrensa. Tilslutt kommer ei vakt ut, han forstår ikke engelsk og må hente sjefen. Sjefen kommer ut, men beklager. Grensa er stengt. Dere må komme igjen i morgen. Jaha, hva gjør vi nå? Dere får kjøre tilbake til Nikel, der er hotell. Ok sier vi å snur. Vi finner ikke noe direkte hotell, men det skal være der ifølge gps/google maps. Tom går inn for å sjekke om de har ledig rom, det har dem. Vi bærer ikke av all bagasje, å det uroer meg litt ut over kvelden, strøket så ikke helt trygt ut. Det gjør at jeg ganske ofte er i vinduet så fort jeg hører folk utenfor. Vi legger oss tilslutt for å sove, på ett noe herja hotellrom, med flekker både her og der..


Syklene stod der like urørte dagen etter, vi kjører mot grensa igjen. Den er åpen nå :) Når vi ankommer storskog så er det ny runde med å importere syklene ut av Russland, det går ganske greit, men de vil ta en kikk på bagasjen min. På Norsk side gjorde dem ikke stort annet enn å sjekke passene våre. Det er nå søndag, og klokka har enda ikke passert 12. Vi kjører en tur opp til Grense Jakobselv før vi kjører til flyplassen for å hente ei pakke til Tom. Nytt drev og drevfeste til sykkelen hans. Natta tilbringer vi i Kirkenes. Jeg får med meg EM finalen i fotball på hotellrommet mens tom sjekker den lokale puben. Nå tror jeg at jeg har skrevet nok. Og vi er i Norge igjen, ikke like spennende å lese om. Men jeg kan si litt.
Fra Kirkenes kjører vi nedom 96 høyden ned i pasvik før vi kjører E6 mot Tana bru, en liten tur innom Finland er vi å. Jeg får kjøpt meg en skikkelig samekniv her. Vi kjører over ifjordfjellet før vi finner camping i Lakselv. En kamerat av meg er stasjonert på Banak, som flyver i 330 skvadronen. Vi får en omvisning her, veldig artig! Morgenen etter starter med at han tar en overflyving over campingen vår, helt rått. Vi skal mot Nordkapp i dag, turen starter i fint vær, men i det vi nærmer oss Honningsvåg blir det bare dårligere og dårligere vær. De siste kilometerne til Nordkapp ser vi knapt 10 meter foran oss. Det blir ikke mye å se på platået, så vi går tilbake til syklene igjen klare for å dra. Da letter tåka, å vi på nytt går mot platået. Tror du ikke tåka kommer inn på ny, å vi rekker ikke se noe da heller. Vi blir lei, kler på oss å drar. Når vi kommer til Olderfjord er vi slitne og våte. Slår opp teltet og går rett i "seng". Neste dag kjører vi E6 til Manndalen hvor vi skal på festival. På veien dit så drar jeg kjensel på en motorsykkel og en som står å fisker. Jo da, det er en av de 4-5 kammeratene til Vassili og Vladimir. Han kjører med oss til villcampen han og 2 andre har. Vi hilser på å får litt te, men dessverre må vi videre til festivalen. Vi blir 2 netter på festivalen før vi kjører videre, nå mot Lofoten. Vi kjører ut på Senja og tar ferge mellom Gryllefjord og Andenes. Her er vi usikre, skal vi kjøre natta igjennom å få dårlig vær dagen etter, eller skal vi bare kjøre så lenge vi orker? Vi gjør sistnevnte. Dvs. at vi sent på kvelden kjører ned gjennom Andøya, i 23.30 tiden kommer vi til Sortland, her tar vi en burger på Esso før vi kjører videre. E85 ned til Gullesfjordbotn også E10 utover mot Lofoten. i 3 tiden på natta kjører vi ut til Henningsvær for å knipse litt bilder, så ut på E10 og videre utover. 05 er vi i Å i Lofoten. 06:30 går ferga til Bodø, den hopper vi på. Her finner vi ett hotell hvor vi får sjekke inn på på morgenkvisten. Jeg sover til i 13-14 tiden, da går brannalarmen på hotellet. Merkelig nok våkner jeg, etter å ha vært oppe så lenge og sovet så lite. Jeg får ikke sove igjen, så jeg tar en dusj, hopper i taxi å setter kursen til luftfartsmuseet. Er her noen timer, prøver også å kjøre i flysimulator. Når jeg er tilbake på hotellet har Tom stått opp. Vi går ut for å spise og drikke. Det er ikke ofte jeg har opplevd at kvinner i 40 årene er så beruset at dem blir kasta ut av brune puber, men det fikk jeg oppleve her. Morgenen etter kjører vi via Saltstraumen før vi kaster oss ut på E6 sørover. Vi har innsett at det ikke blir noe av kystriksveien. Jeg har også kjørt en del av den før i sammenheng med BMW treffet i Saltstraumen. Mens vi står inne på ett Museum rett nord for Mo i Rana kommer plutselig en av de 3 russerne som vi hadde møtt på treffet i Teriberka og på villcamp rett nord for Manndalen inn. Han er veldig fortvilt. Han har kommet bort i fra kammeratene sine, får ikke kontakt med dem på telefon. Vet ikke engang om telefonen hans virker i Norge, det sammen med at han er stum gjør det ikke bedre. Men han kjører videre. Når vi kommer til Mo i Rana så stopper han oss. Han får ta følge med oss derfra, han har fått sende sms til kammeratene sine med telefonen min. Når vi kommer til Mosjøen så får han kontakt med dem. De er i Trofors. Det passer ganske bra. Rett nord for Trofors skal vi også campe. Far til Tom og en kamerat av han er der, de har kjørt for å ta følge med oss resten av turen. Vi kjører ned til Trofors og bensinstasjonen for å få gjenforent de 3 russerne før vi snur å kjører tilbake til campen. Litt mat og godt drikke før vi går til sengs. Far til Tom og kammeraten kommer seg i veien litt før oss. Vi orker ikke stresse slik. Det blir E6 strake veien til Støren før vi tar av mot Røros. Rett før Haltdalen har dem funnet camping. Vi stopper også der. Koser oss med øl og mat. Så, er vi kommet til siste dag av denne eventyrlige turen. Den går via Røros, over Tylldal på RV30 ned til Åkrestrømmen, og videre på vestsiden av Storsjøen. Vi kjører ut på RV3 igjen ved Rena. Nå er det bare sjarmøretappen igjen. 19:30 har jeg parkert på gårdsplassen hjemme. 26 dager på tur, 6579km etter jeg dro hjemmefra. For en fantastisk tur vi har hatt!



Ole Christian Kristiansen 01.03.2017

Det er regnvær ute....hadde tenkt å kjøre Mjøsa Rundt men det blir nok å fordrive tiden på sofaen på tur til Russland med Epylypzon....

Bli med da vel =D>