Europaturen 2015 - med El Quattro Fantastico
Posted: 05 Oct 2015 23:36
Alpeturen 2015
Med El Quattro Fantastico
Det var en gang.....for lenge siden
For vel 6 år siden, begynte jeg å prate om at jeg hadde lyst å ta turen nedover i Alpene. Jeg gjorde ganskje seriøse planer av det, men måtte trekke meg i siste liten 2 ganger pga familiere ting.
Men i år, i år slo det jaggu meg til.
Jeg, Onkel, Bamsefar og Stian bestemte oss for å reise på tur nedover kontinentet. Vi hadde også gleden av å stifte bekjenskap med Marton og Roald som er like glad i et visst sykkelmerke som Onkel :sleepy Men mer om dette underveis
Jeg var på jobb dagen før dagen. Hadde avtale med Olav og Stian at jeg skulle møte hos Olav, sparke litt dekk å fortsette videre derfra.
Første bilde på turen, her var det mye forventninger. Nypolert sykkel, nøye pakket, og fint vær. Kunne en få det bedre?
Vel fremme på tunet til Onkel var alt ved det normale Ingen ting klart. Mannen så ut som han nettopp hadde krabbet ut av drømmeland.
Etter den obligatoriske "spark i dekkene" fikk jeg omsider Olav til å sale opp sykkelen sin. Fruen til Olav var hyggelig nok å servere både kaffe og Pepsimax mens jeg ventet. Hadde også en veldig hyggelig prat med Svigerfar!
Onkel sender meg tydelige signaler tidlig på turen. Hvordan, eller hva er det han egentlig vil
Det skal sies at de har funnet seg en jævlig fin plass lengst ute i gokk... Tar du til høyre litt før kommer du til Blåfjell, rett til høyre for Mummiedalen
Jeg husker ikke hva klokken ble, men når vi omsider kom oss på veien, gikk det straka veien til Odda. Olav måtte fikse noe småtteri i huset han har der før vi kunne trille videre mot turens første overnatting.
Som noen har sett før, så har det kommet ett bilde eller to på internett av den lille stoppen i Odda.
Det er igrunn fint lite å fortelle om turen over fjellet. Det kom litt regn, vi kjørte med minst mulig pauser. Her var det bare å komme seg fram å begynne den virkelige turen. Selvfølgelig måtte vi ha en liten turist session når vi passerte Tungvann fabrikken på Rjukan
Olav hadde ordnet med overnatting hos Busa Trond. Å her var det ikke småtteri som ble servert. Vi kom til duk å dekket bord. Den flotte middagen, drikke av det vi måtte ønske, samt kake og jordbær servert med sukker/limeskall og vaniljesaus. Dette har jeg aldri prøvd før. Men SATAN så godt dette var
Jeg er utrolig takknemelig for den gjestfriheten som møtte oss hos Busa og kona hans! Jeg er helt målløs enda. Ojda kom også å hilse på, før han returnerte å skulle møte oss før vi kjørte inn på båten. Stian tok veien til noe famile greier.... Men etter å ha blitt bedre kjent med han, så lurer jeg faktisk litt på om det var noe helt annet som skjedde i drammen
Fantastisk utsikt fra hagen på BusaStrand
Jeg fikk jo tidlig bekreftet denne turen at Olav, ja Olav han snorker. Han snorker noe inn i det helvete
Vi fikk gleden av å dele dobbeltseng første natten. Det ble vel bare med den ene natten. Olav er heldigvis en raus mann som tar langt mer hensyn enn han liker å innrømme selv. Han er muligens en liten pus innerst inne
Ojda har vært på båten før, så han kunne understreke at det ikke hadde noen hensikt å møte på båten før klokken 13. Så selv om vi var tidlig oppe tok vi oss god tid før vi samlet troppene.
Båten er båten, det er bare å spenne biken fast, ta med seg pakket sitt å komme seg opp på lugaren å skifte... å det i et jævlig tempo. For her skulle det drikkes pils i baren Jeg fikk gleden av å dele lugar med Ojda. Han kunne bekrefte at han ikke snorket, så det valget var igrunn selvskrevet
Vi måtte selvfølgelig skåle med sjampis!!! Det skulle vise seg at Olav hadde betalt sitt siste avdrag på den berykta "skatten" :prf
Måtte jo selvølgelig ta noen bilder på båten, det var alt for mange timer å slå ihjel. Både en runde i taxFree'en, en tur på soldekk å kjøpe burger. Ja tiden kunne vel strangt talt ikke gå fort nok. Alle var like kjørekåt og klar for sommerens desidert største eventyr. Nå var vi altså igang. Turen var offisielt igang
Olav hadde funnet kjærligheten i Weisbier og skulle ikke ha mat. Han mente det var mer en nok mat i godt øl. Der er jeg forsåvidt enig med han. Men kroppen min, samt de to andre trengte litt næring mellom 14 (båten gikk) 21 (middag var reservert)
Olav hadde et noe slørete blikk i det vi skulle trylle i oss dagens middag. Stian, som skulle vise seg å være ekstremt selektiv i hva han puttet i trynet fikk litt ekstra oppmerksomhet fra servitrusene. jeg vet ikke om de syns litt synd på han, siden han ikke likte noe på dessert kartet
Creme brulet eller hvordan det skrives, var ikke noe særlig. Lollipop is, med seigmenn og litt annet dill derimot. Det var kanon suksess. Stian har ekstremt rafinert gane å
Vi var igrunn tidlig i seng. Vi skulle jo tross alt opp å kjøre en del mil dagen etter. Marton og Roald skulle igrunn møte oss på louis i Kiel, men siden de var forsinket pga noe feil på en av syklene. Ble vi enig om at de bare møtte oss i Rotenburg. Hvor vi skulle tilbringe første natten i Tyskland. Det var vel drøye 60 mil fra Kiel til Rotenburg. Å det gikk stort sett non stop på autobahn. Lite spennende og høyt tempo. Jeg har aldri kjørt på Autobahn før, så for meg var dette helt oki, den første timen. Etter dette var det bare fætte kjedelig. Siden både jeg og Stian hadde relativt begrenset innhold i tankene våre, la vi stoppene til ca hver 20 mil. Helt greit igrunn.
Det er en ting som tyskerne imponerer stort med. Det er at de kan å kjøre motorvei. Samt renholdet på de mange bensinstasjonene/truck stoppene. Kunne jo spise maten din fra de dassene nedover :yeyeye
Vel fremme i Rotenburg, hastet det litt å få sjekke inn. Var ikke mange minuttene vi hadde å gå på. Samt at de HELVETES gps'ene har en tendens til å løke seg noe jævlig når du trenger de som mest. Noe vi fikk oppleve MYE på turen
Ojda kastet seg av sykkelen å gikk siste meterne. Vi ble hindret av noe veiarbeid å litt usikkerhet rundt akkruat hvor rommene lå. Var noen leiligheter Ojda hadde forhåndsbestilt. Etter mye fram og tilbake, kom vi oss endelig på rommet.
Fikk kastet fra oss bagasjen, skiftet i en fei... Vi var tørst og sulten. Det var bare å komme seg ut i gamlebyen å finne seg et lokalt vannhull som serverte noe vi kunne trykke i trynet.
Rotenburg skulle vise seg å være en utrolig fin by. Hvertfall gamlebyen. Etter en god burger, ett par weissbier gikk vi tilbake på rommene. Marton og Roald hadde enda ikke kommet seg fram. Så Olav satt oppe å ventet på de, mens resten gikk til sengs. Vi hadde bestilt frokost til 8 morgen etter. Da skulle turen gå videre gjennom Østerike og over grensen til Slovenia. Vi skulle bo i en liten bygd, kalt Kranjska Gora. Olav, Marton og Roald skulle videre på trompet dager i Neukrichen.
Vi våknet til en helt nydelig morgen. Solen gløttet så vidt inn gjennom vinduet som stod på full lufting med et par godt utsvetta kjøresko i vinduskarmen Ikke rart vi sov godt den natten.
Stian gjorde sine obligatoriske morgenrutinger på telefonen (les= snap, face og tinder) Ojda gikk rundt seg selv en 4 - 5 ganger og jeg, som den eksemplariske ungdommen jeg er, pakket kriega veskene mine og gjorde meg klar til frokost.
Det er første gang jeg har fått servert frokost på denne måten. Var jo nesten som å være på besøk hjemme med ho mor
Skinke, ost, og syltetøy er vist det mest vanlige å ha på frokosten nedover. Her fikk jeg mitt første møte med Marton og Roald. Et par vennlige håndtrykk, litt skuling på hverandre så stod praten løst. Å for noen røverhistorier disse gutta åpnet med Det skulle bli mye latter og morro fra de gutta der. Trompet kameratene gledet seg naturligvis veldig til dagene de skal tilbringe med alle i hele verden som kjører samme merke som de
Vi tre andre, som fortsatt hadde litt forstand igjen. Vi gledet oss naturligvis til mil på mil med svingete vei! Noen lurer nok sikkert på hva Stian med sin rafinerte gane spiste til frokost... La oss si det slik. Nutella damer og herrer, Nutella er en life saver.
Jeg mener vi ble enig om å slå følge forbi Munchen, da skulle trompet kvartetten ta hardt styrbord i en rundkjøring å vi skulle fortsette rett fram.
Også denne dagen ble preget av transport etappe. Her var det bare å bite tennene sammen, å forberede seg på nye 60 mil, stort sett på motorvei
Roald er ikke alltid like lett å få med på bilder, han hadde løpt avgårde for å tenne seg en av de mange sigarettene på turen :knegg
Marton sin Rocket imponerte meg. Helvete for en maskin. For ikke å snakke om lyden i denne store "amerikanern"
På samme rasteplass møtte vi to dansker, som hadde 2, tilsynelatende hauggamle triumpher.
Med hjelmer som minner meg om hoppuka fra 1980, så kan dere tenke dere resten. Gjennomført. Noe sier meg at de skulle samme veien som 3 andre i følget :mk
Vi fortsatte med livet som innsats (hvertfall skal vi tro de hjemme) på Autobahn. Milene suste avgårde og det er igrunn lite å rapportere, bortsett fra et par kule biler som kom susende i ytterste fila :[-o<
6 ble til 3 plutselig. Mens gutta tydeligvis hadde svingt av, eller rota seg bort hang jeg og stian på onkel reisende mac! Ojda viste trygghet og kontroll bak roret på skuten. Jeg vet ikke hvordan søknadsprossesen var på å ta over kapteinsbindet i 3 dager. Men dette hadde nok gutta ordnet med på forhånd.
Vi stoppet på en rasteplass, fikk i oss litt mat og fylt syklene en siste gang før vi skulle erobre Slovenia. Ojda kunne fortelle at det vi så i horisonten var første smak av alpene :prop: vi stod der igrunn alle 3 med litt gåsehud og drømte oss vekk noen minutter.
Midt i middagen kom det er vanvittig spetakell. En splitter ny Lamborghini Aventador å Jeg var ikke vanskelig å be. Tok med meg kamera å tenkte jeg skulle spørre om å få ta noen bilder av vidunderet.
Problemet var bare at jeg kunne bare litt tysk som jeg har lært på diverse filmer og fra tekstene til rammstein. Og han som eide bilen kunne ikke et kvekk engelsk. Så vi sto der å pratet på hver vår måte, men merkelig nok forstod vi mye av det som ble sagt. Han var så snill at han åpnet dørene, så jeg fikk se å ta bilde inni. Litt kul opplevelse. En dag. En dag... Så skal jeg kjøpe meg en slik
En liten stopp for å betrakte begynnelsen av Alpene, samt justering av ruten i gps'en. Oslo Losen hadde ikke overlatt noe til tilfeldighetene.
Vi kan vel si at alle var trøtt og lei av Motorvei. Det gir ikke veldig mye å ligge i timesvis å dundre i 160 km/t. Så ruten ble satt til svingete vei og satan så mye morro vi hadde på disse strekkene. Gudene må vite hvor vi var i verden. Men en ting viste vi alle 3... Vi er på vei mot slovenia
Vi bor jo i Norge. Hvor imponerende er det med daler å fjell liksom. Har alpene noe vi ikke har sett fra før Det var liksom mye av det, men burde vi senke forventningene litt? Fjellene formet seg mer og mer rundt oss, det ble igrunn klarere og klarere for oss.... Dette er helt sinnsykt, å vi har ikke en brøkkdel av dette hjemme!
Å en annen ting som må skrytes av, og sikkert blir nevnt flere ganger i dette referatet. Veistandaren!!! Det er så bra veier, skilting og asfalt kvalitet nedover her. Helt sinnsykt. Alle som har kjørt nedover her vet nok hva jeg prater om. Det er helt sinnsykt. Å er der gjort noe som helst veiarbeid i nærheten, er det skiltet i bøtter og spann med fare for grus. Nok om det... Vi nærmet oss nok en gang kvelds overnattingssted.
Kranskja Gora Her hadde også Losen vår forhåndsbestilt. Hos en familie han hadde bodd med tidligere når han har vært på disse kanter. Å dra meg i aftensangen! Her var det bare å ta av seg hatten. FOR ET STED!
Mannen som møtte oss, snakket veldig godt engelsk. det var meldt regn, så han kjørte bilen sin ut av garasjen så vi fikk sette syklene våre inne :prf Det hadde vel ikke skjedd i Norge hehe. Å riktig nok, akkurat i det vi trillet inn siste sykkelen, kom regnet. Å det kom i bøttevis i ca 30 min før det lettet igjen.
Vi fikk velkomstdrink i hagen, en lokal rødvin om jeg ikke husker feil, og litt chips. Smakte aldeles utmerket. Ojda spurte om det var mulig å kjøpe noen pils av herren. Han var dessverre tom, men kunne kjøre oss ned på bensinstasjonen så vi fikk kjøpt litt der. Enstemmig JA! Jeg kastet meg inn i passasjer sete på en noe sliten peugeot 206, uten dempere, tidenes strammeste eim av wonderbaum og selvfølgelig... Polka på popanlegget Jeg måtte bite meg i tungen to ganger for å ikke begynne å le! Men det hører med til historien, at denne karen var utrolig hyggelig å gjorde alt i sin makt for at vi skulle ha det så bekvemt som mulig. Her blir jeg definitivt å dra tilbake.
Det var jo et typisk vinterski sted dette. Å huseier kunne fortelle at datteren var olympisk eller vm mester, var hvertfall noe i den duren der. hukommelsen er ikke som den en gang var.
Etter å ha slukt i oss ett par pils hver, fikk vi det travelt med å komme oss ned til den lokale resturanten for å få oss litt sen middag. Det ble litt av en kulinarisk sjeldenhet. Vi var jo tross alt i et nytt land og hadde uendelig av muligheter utifra menyen. Det ble selvølgeig Pizza
Det ble tidlig kveld i dag også. Vi krøp i seng... jeg fikk gleden av å ligge i dobbeltseng med Stian. Han har vært for godt vant til å ligge alene. For helvete han var romfrekk... jeg håper det var albuen jeg kjente
Opp og hopp.... Klokken er 07:00 og gutta skal nok en gang ut på sykkelen. Men i dag er annerledes fra de andre dagene. I dag skal vi kjøre for å kose oss, ikke bare kjøre transport etappe :prf Men gleden er kortvarig. I det jeg setter meg opp i sengen, streker meg og fyller lungene med luft, brekker jeg meg av den intense rumpelukten som har fylt rommet i løpet av natten. Den ene lager mere dufter enn den andre. Godt blandet med sure sko, svett kjøreutstyr og noe duftlys som står innerst i ene hjørnet. Fy faen.... Det lukter Bulgarsk Horehus :sick:
Det var bare å løpe gjennom dusjen, pakke veskene sine og komme seg ut. Ut i frisk luft....!!
Litt venting på de andre, litt planlegging av ruten videre før vi kom oss avgårde. Vi ble vel forespurt om vi skulle ha frokost, men Ojda viste om en liten restaurant på vei opp første passet vi skulle kjøre. Så det takket vi høffelig nei til.
Jeg vet ikke hva som var på loftet der, men når jeg satt å redigerte kunne det se ut som jeg hadde funnet Quasimodo Noe var det hvertfall på det loftet som tittet fram.
Gikk ikke lange tiden før alle var klar. kjapp tur innom bensinstasjonen før det bar til fjells. Å for noe veier. Litt preg av telehiv, noe min sykkel ikke satt pris på i det hele tatt. Stian gliste fra øre til øre og kunne ikke forstå hva jeg pratet om. Jeg tilbydde meg å bytte sykkel, men det ville han ikke høre snakk om :scratch
Tid for frokost. Helt ut av det blå, så dukket restauranten som ojda hadde planlagt at vi skulle spise på. Veiene her ga virkelig rom for å kjøre inspirert. Hadde du ikke vist at det var der hadde du nok blåst rett forbi.
Fantastisk lite sted med utrolig god Snitzel Gutta bestilte noe så frekkt som en omelett :scratch mens kroppen min ropte etter noe mere seriøs kost
Litt ventetid på maten, men i slike omgivesler, hva gjør vel det?
Vi "haster" rolig videre. svinger på svinger og gliset blir ikke stoppet av ørene. det går faen meg helt rundt. Jeg får faktisk litt gåsehud bare av å skrive om det.
Ojda forklarte ydmykt at vi måtte ta turen opp på "platået" på Mangart Road. En serverdighet i Slovenia, og natur reservat eller hva faen som stod på det skiltet Dette ville vel kanskje være noe av det flotteste vi kom til å oppleve på turen.
Å det er jeg faktisk ikke så uenig i. Det var mye opplevelser på turen. Men det var noe helt spesielt med dette stedet, men det kommer mere om straks. Først et lite bilde på vei opp.
Mye fin natur, masse fine trær osv.
Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det! Å jeg er faktisk helt enig. Men selv alle verdens bilder fanger ikke den majestetiske følelsen en har når en opplever så storslått natur. De avstandene, høyden og de sinnsyke fjellene å langt øyet kan se... Jeg var rett og slett målløs. Nå kommer det en liten serie med bilder uten tekst. Satser på at noen taler for seg selv. Så skal jeg prøve å legge inn noen ord i etterkant.
Vi er altså kommet oss opp på toppen av det berykta platået. Jeg så på Ojda, selv om jeg ikke kjenner han så godt, fikk han seg en god bjørneklem! Takk, takk for at du tok oss med på dette!!! :notworthy:
Dette var et lite utvalg av mange bilder... Det er virkelig vanskelig å fange følelsen av hva vi så oppe på dette platået på film. Vi var stum av beundring alle tre! Å da har ojda vært her før
Veiene opp gir ikke rom til annet en ytterst forsiktighet. Det var utrolig svingete, smalt og periodevis mye stein i veibanen. Men en hadde ikke mulighet til å kjøre noe fortere her uansett. Det var så mye å se. Rett og slett et lite eventyr på taket av Slovenia. Dette ligger også helt på grensen til Italia. Så en ser inn i både italia og østerike fra dette platået.
Det var overraskende lite folk der oppe. Heldigvis. I følge Ojda så var vel dette et av de mindre komersielle "passene"
Vel turen måtte gå videre igjen. Vi kjente jo på det å stå stille alt for lenge hadde vi ikke veldig lyst til. Vi var jo der for å kjøre også. Vi rullet samme vei ned igjen, temperaturen var helt fantastisk og solen gløttet mellom minimalt med skyer.
Vel nede i neste kryss, måtte vi ha en liten pep talk om hvor vi skulle spise neste gang. Jeg lot som sagt ikke et øyeblikk av stillestans gå ifra meg. Så jeg var raskt oppe med kamera igjen
Vi plottet ruten videre. Nå sto Italia for tur. Jeg husker ikke helt hvor vi kjørte, og hvordan veien var herfra, men jeg husker vi kom nedover i en dal. Å der kom en lukt som umulig å ta feil av.... 3 sultne karer kjørte med andre ord etter luktesansen, ikke gps'en.
ooohhh yes, nygrillet høns. Jeg er faen meg sikker på at vi kjente lukten mange mil før vi kom til selve stedet. Det var helt utrolig :prf Det passet jo også oss utmerket siden vi ikke hadde spist på en del timer. Jeg kan ikke forstå annet en at omelett gutta var veldig sulten igjen. :knegg
Vi var ikke eneste syklene som hadde funnet veien til den lokale grillstua
Ikke forstår jeg et kvekk Italiensk, men det var tydelig at de gutta her kunne fortelle om gode forhold for sin idrett. Med gestikuleringen og ansiktutrykkene fikk jeg inntrykk av at noe hadde skjedd med ene syklisten på turen.
Maten, høne med pommes frits smakte utmerket. Det kan ikke akkurat sammenlignes med nygrillet kylling på spar hjemme Å er det lov til å klage når en har slik utsikt fra spisebordet? :yeyeye
Å her så er ting litt usikkert. Jeg vet vi drev å rotet rundt i Italia. Å skulle finne en plass å bo, men hukommelsen min er helt blank i forhold til hvor vi bodde. Jeg kommer ikke på verken navn eller stedet. Men jeg husker derimot veiene vi kjørte før vi kom fram. Herregud for et eldorado av svingete vei. Det var akkurat som å kjøre på bane. Mil på mil med flikk flakk svinger langs en elv, eller muligens flere elver :yeyeye
Her kom virkelig egenskapene i min sykkel frem :twisted Jeg klarte rett og slett ikke styre meg. Endelig var det min tur å skinne. En av de få gangene jeg kjørte fra gutta boys på turen
Omsider, etter nok en del kav med den forbanna gps'en. Fant vi endelig hotellet vi hadde booket. Mannen i resepsjonen kunne ikke et kvekk engelsk. Men hadde en datter som var relativt stødig i utaskjærsk. Å det samme kan vel sies om fasongen på denne jenten. Dra meg i aftensangen. Jeg å Stian hadde store problemer med å holde øynene unna :twisted
Trang topp som hun hadde vokst utav lenge før puberteten. Å noe dongeri greier som ikke overlot veldig mye til fantasi. Det skulle ikke vært min datter som gikk kledd som det der :orefk
Grunnen til at vi måtte tyte med datteren var for at vi lurte på om det var langt til nærmeste supermarket. Så det var mulig å få kjøpt seg noe godt å drikke, samt spise. Jeg kan ikke huske at vi spiste noe middag har
Det gikk hvertfall varme tanker til Trompet kvartetten som sikkert koste seg på sin måte på trompet dagene. Men jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg skulle ønske vi kunne hatt de med oss. For dette er noe jeg unner alle å oppleve. Også var det litt spesielt å seile med halvt mannskap. Oslolosen oste av selvtillit og ledet oss trygt på vår vei, men det var liksom noe som manglet. Vi var igrunn alle enige i det :prf
Neste morgen var vi tidlig oppe, måtte få i oss frokost før vi startet en lengre dag på sykkel. I dag måtte vi sette kursen tilbake mot Zell em see. Vi hadde bare 3 dager på egenhånd før vi skulle gjennforenes med Kaptein på den hvite svane, med pinky og pelle!
Stian hadde funnet en masse svingete vei på google maps, som var en liten avstikker fra den planlagte ruten. Vi hadde ikke noe sånn fastsatt plan. Det var mer bare hvor vi burde satse på å overnatte hver natt i forhold til videre kjøring. Også plaget det meg litt av og til at det var jeg som satt diverse begrensninger. Jeg slet med mer enn 35 mil om dagen, skulle jeg ha en koselig ferie jeg også. Sorry gutter!
Nok om det, vel oppe på veien Stian hadde funnet stod der en tidtager og et esel Jeg trodde faen meg eselet var falskt til å begynne med. Det stod dønn stille alt for lenge. Akkurat i det jeg skulle ta på det flyttet det litt på ene øre hehe.
Etter å ha lest meg litt opp på bildet jeg tok, kunne dette se ut som en gammel smugler vei av noe slag. Litt usikker, men det var utrolig spektakulert. Samt så lurer jeg på om dette er en etappe i Giro di Italia??
Her måtte vi ha en liten pust i bakken. Fortelle noe skrøner, tømme tanken og beundre det flotte landskapet.
Det pågikk noe sykkelritt. Å gutta så jævlig peist ut i bena når de kom i "mål"
Jeg forstår godt at disse selvpinerne var gåen i bena. Det var langt ned å kjøre for oss. Bare tanken på å TRØ opp igjen gjorde at jeg fikk litt appelsinhud i fisen
Det begynte å bli lovlig mange mil siden vi hadde fylt bensin sist. Så her var det bare å plotte inn nærmeste bensinstasjon på gps'en. Komme seg til pumpene å få litt speed juice i tankene. Men det er en festlig sak rundt om på landeveien. Slike artige helvetes satans #"$%$##" selvbetjente pumpesystem som ingen forstår en drit utav!!!
Å når der ikke finnes skygge, samt temperaturen kryper oppover gradestokken, så blir lunta desto kortere
Stian så at jeg var i ferd med å gå i fullstendig kok. Han hadde sett av vi nettopp hadde passert en liten restaurant, så han foreslo at vi fikk regulert blodsukkeret på største mannen i reisefølget
Å jaggu er jeg glad vi gjorde det. Akkurat i det vi hadde parkert syklene Lynte og Tordnet det noe helt sinnsykt. Nå kom drit været!!!
Det øste ned. Jeg hadde funnet tilholdsted under en tog overgang.
Helt greit å få i seg en liten matbit nå. Det ble nok en gang..... vent på det!! Pizza :prf Menyen var på Italiensk, så dette ga jo litt utfordringer i forhold til hva en skulle bestille. Jeg og Ojda kjørte safe.... Mener på Dr. Otker har noe greier her i norge i frysedisken som kunne minne om det som stod i menyen Stian derimot. Med sin rafinerte gane. Han skulle bestille noe som han likte på en meny som like godt kunne vært skrevet på mandarin
Pizzaen kom på bordet. Å Stian ble sittende å måpe, mens vi andre lo solidarisk av vårt eneste medlem som krevde litt ekstra ressurser Han hadde faen meg klart å bestille Pizza med rukkola salat og røkt laks. HAHAHA jeg tror jeg dauer. Men jeg hadde ikke hjerte til å se han sitte der tårevåt i øynene. Så jeg delte min på midten og fikk 50/50
Til min store overraskelse var dette veldig godt. Aldri smakt laks på pizza før!
Det var bare å tråkke seg inn i regndressen. Det så ikke akkurat ut som det hadde planer om å gi seg med det første :sorry Vi diskuterte litt fram og tilbake i forhold til hvordan vi skulle komme oss til Zell em See. Der nok en gang skulle bli fult lag igjen Å komme seg hit, uten å kjøre Großglockner Hochalpenstraße skulle vise seg å være vanskelig. Om ikke vanskelig så hvertfall en jævlig lang omvei. Vi visste alle hvor Olav gledet seg til dette passet, så i solidaritet til han, ville vi prøve å unngå dette. Men vi måtte nok bare nødt å pløye gjennom. Men det regnet så jævlig at vi hadde egentlig ikke den helt store gleden av å oppleve et slikt plass. Et slikt pass, skal oppleves når det er fint vær!!
Så første del av stykket gjemte jeg meg godt ned på biken, å sørget for at minst mulig vann skulle sige inn i halsen.
Men før vi kom så langt, skulle vi over et lite pass, som jeg heller ikke finner igjen på kartet. Fine svingete veier hvor jeg virkelig fikk kjenne hvor godt Angel Gt dekkene holdt på vått underlag.
Stian velger å ta seg en blås, mens vi landskaps og natur horene får tilfredstilt vårt behov. Alle med forskjellige uvaner må du forstå
På vei nedover her, kom over over et helt fantastisk skue. Jeg er usikker på om det var del av et natur reservat eller hva det var for noe. Der stod hvertfall at vi skulle være på vakt for bjørn :scratch Hørtes ikke det noe sært ut tenkte vi?
Uansett hva vi måtte passe oss for, så var det vakkrt som fy. Jeg slet litt med å gjennskape fargene. Men det var helt urolig flott.
Herfra begynte det nok en gang å regne noe helt sinnsykt. Himmelen åpnet seg på skikkelig Bergens vis! Eneste stoppet vi hadde, var vel i betalingsluken til Großglockner passet. 24 Euro takk
Noe stivt tenkte jeg.... Men tok ikke mange svingene før jeg forstod og lett kunne betalt enda mere for å krysse her å
Her var vi kommet gjennom tunnelen, vi hadde vært å sett Kaiser Franz-Josef-Haus & Panoramarestaurant, men det bøttet så jævlig ned, samt at det viste 4 grader på gradstokken. Så ble ikke tatt noe voldsomt med bilder på den siden, vi visste at i morgen skal det bli fint vær, og vi skal kjøre samme strekket en gang til. Så jeg sparte filmen til da
Men så har det seg slik, at når det regner. Skyene ligger tungt over dalene. Ja da blir en helt magisk stemning. Selv om vi var våt, litt trøtt og klar for å komme fram. Måtte vi stoppe når vi fikk litt opplett. Måtte ha noen bilder av det ekstremt flotte landskapet.
Gutta krutt i farta...
Som dere skikkert forstår, kan dere bare forestille dere hvor sinnsykt vi gledet oss til morgendagen. Da skulle vi kjøre samme ruten, motsatt vei... Å helvete så vi gledet oss.
Men først skulle vi ned til Zell em See å finne rom for natten. Her hadde vi blitt enig om at vi skulle møtes før vi la turen videre. Vi kom til et koselig lite krypinn med flere syklister. Stort rom, men en JÆVLIG trang dusj/toalett... det så ut som de var montert inne i et vanlig skyvedørs skap. Døren var der etter. Å det var ikke mye lyder som ble isolert fra rommet og du slapp å overlate noe til fantasien
På vei inn i Zell em See, fikk jeg øye på en Asiatisk restaurant. Det hadde vært mangel på kulinariske sjeldenheter så langt på turen. Så jeg dro fram talerøret og bestemte oss for å gå dit. Jeg ante noe misnøye i gruppen, men jeg stod på mitt. I dag blir det Ching Chong food!
Det var igrunn en flott by, vi måtte gå noen minutter. Et kjapt søk på goolge maps kunne fortelle at restauranten lå ca 15 min gange unna. Jeg har heldigvis fått utdelt langt bedre stedsans enn folkeskikk. Så her tok Hansen føringen.
Åjada.... riktignok traff jeg rett på spikern.
Vi fikk oss hver sin pils. Vi fikk bestilt and hele gjengen. Jeg, med Thailand fortsatt friskt i minne hadde store forventninger til dette stedet.
Er ikke sikker på om jeg kan si det samme om reisefølget mitt
Men dette er virkelig en av de plassene det skulle vise seg at jeg traff. Ikke bare traff jeg midt i blinken. Jeg tok med meg trofeet og trofeedamen i samme rennet. Dette var enkelt forklart..... MunnKnull!!! å
Med hver sin Shinga Beer. Sprøstekt And vil jeg påstå at dette var det aller beste måltidet vi hadde på turen. Jeg får vann i munnen når jeg skriver om det. Jeg tror gutta er enig. Selv Stian som helst ville bestille blekksprutpølse og chips. Sorry Stian, men du blir å få høre det i hele turrapporten. Mye pga det som skjedde i Sveits. Men det får du fortelle om selv hvis du ønsker
Kvelden kom fort, natten var på vei, og vi skulle være klar tidlig når Olav å følget hans kom. Vi var alle klar over hvor kjørekåt Olav var, så vi bestemte oss for å være helt sikre på at vi skulle stå klar når han rullet inn på plassen
Men full mage, full blære, godt fornøyde med dagen. Gikk vi tilbake på rommet. Tok oss en whiskey på rommet mens vi pratet med månemannen. Nok en perfekt dag dag. Dette eventyret hadde knapt nok startet og opplevelsene stod i kø!!! Herregud for en investering i egen helse :prf
Med El Quattro Fantastico
Det var en gang.....for lenge siden
For vel 6 år siden, begynte jeg å prate om at jeg hadde lyst å ta turen nedover i Alpene. Jeg gjorde ganskje seriøse planer av det, men måtte trekke meg i siste liten 2 ganger pga familiere ting.
Men i år, i år slo det jaggu meg til.
Jeg, Onkel, Bamsefar og Stian bestemte oss for å reise på tur nedover kontinentet. Vi hadde også gleden av å stifte bekjenskap med Marton og Roald som er like glad i et visst sykkelmerke som Onkel :sleepy Men mer om dette underveis
Jeg var på jobb dagen før dagen. Hadde avtale med Olav og Stian at jeg skulle møte hos Olav, sparke litt dekk å fortsette videre derfra.
Første bilde på turen, her var det mye forventninger. Nypolert sykkel, nøye pakket, og fint vær. Kunne en få det bedre?
Vel fremme på tunet til Onkel var alt ved det normale Ingen ting klart. Mannen så ut som han nettopp hadde krabbet ut av drømmeland.
Etter den obligatoriske "spark i dekkene" fikk jeg omsider Olav til å sale opp sykkelen sin. Fruen til Olav var hyggelig nok å servere både kaffe og Pepsimax mens jeg ventet. Hadde også en veldig hyggelig prat med Svigerfar!
Onkel sender meg tydelige signaler tidlig på turen. Hvordan, eller hva er det han egentlig vil
Det skal sies at de har funnet seg en jævlig fin plass lengst ute i gokk... Tar du til høyre litt før kommer du til Blåfjell, rett til høyre for Mummiedalen
Jeg husker ikke hva klokken ble, men når vi omsider kom oss på veien, gikk det straka veien til Odda. Olav måtte fikse noe småtteri i huset han har der før vi kunne trille videre mot turens første overnatting.
Som noen har sett før, så har det kommet ett bilde eller to på internett av den lille stoppen i Odda.
Det er igrunn fint lite å fortelle om turen over fjellet. Det kom litt regn, vi kjørte med minst mulig pauser. Her var det bare å komme seg fram å begynne den virkelige turen. Selvfølgelig måtte vi ha en liten turist session når vi passerte Tungvann fabrikken på Rjukan
Olav hadde ordnet med overnatting hos Busa Trond. Å her var det ikke småtteri som ble servert. Vi kom til duk å dekket bord. Den flotte middagen, drikke av det vi måtte ønske, samt kake og jordbær servert med sukker/limeskall og vaniljesaus. Dette har jeg aldri prøvd før. Men SATAN så godt dette var
Jeg er utrolig takknemelig for den gjestfriheten som møtte oss hos Busa og kona hans! Jeg er helt målløs enda. Ojda kom også å hilse på, før han returnerte å skulle møte oss før vi kjørte inn på båten. Stian tok veien til noe famile greier.... Men etter å ha blitt bedre kjent med han, så lurer jeg faktisk litt på om det var noe helt annet som skjedde i drammen
Fantastisk utsikt fra hagen på BusaStrand
Jeg fikk jo tidlig bekreftet denne turen at Olav, ja Olav han snorker. Han snorker noe inn i det helvete
Vi fikk gleden av å dele dobbeltseng første natten. Det ble vel bare med den ene natten. Olav er heldigvis en raus mann som tar langt mer hensyn enn han liker å innrømme selv. Han er muligens en liten pus innerst inne
Ojda har vært på båten før, så han kunne understreke at det ikke hadde noen hensikt å møte på båten før klokken 13. Så selv om vi var tidlig oppe tok vi oss god tid før vi samlet troppene.
Båten er båten, det er bare å spenne biken fast, ta med seg pakket sitt å komme seg opp på lugaren å skifte... å det i et jævlig tempo. For her skulle det drikkes pils i baren Jeg fikk gleden av å dele lugar med Ojda. Han kunne bekrefte at han ikke snorket, så det valget var igrunn selvskrevet
Vi måtte selvfølgelig skåle med sjampis!!! Det skulle vise seg at Olav hadde betalt sitt siste avdrag på den berykta "skatten" :prf
Måtte jo selvølgelig ta noen bilder på båten, det var alt for mange timer å slå ihjel. Både en runde i taxFree'en, en tur på soldekk å kjøpe burger. Ja tiden kunne vel strangt talt ikke gå fort nok. Alle var like kjørekåt og klar for sommerens desidert største eventyr. Nå var vi altså igang. Turen var offisielt igang
Olav hadde funnet kjærligheten i Weisbier og skulle ikke ha mat. Han mente det var mer en nok mat i godt øl. Der er jeg forsåvidt enig med han. Men kroppen min, samt de to andre trengte litt næring mellom 14 (båten gikk) 21 (middag var reservert)
Olav hadde et noe slørete blikk i det vi skulle trylle i oss dagens middag. Stian, som skulle vise seg å være ekstremt selektiv i hva han puttet i trynet fikk litt ekstra oppmerksomhet fra servitrusene. jeg vet ikke om de syns litt synd på han, siden han ikke likte noe på dessert kartet
Creme brulet eller hvordan det skrives, var ikke noe særlig. Lollipop is, med seigmenn og litt annet dill derimot. Det var kanon suksess. Stian har ekstremt rafinert gane å
Vi var igrunn tidlig i seng. Vi skulle jo tross alt opp å kjøre en del mil dagen etter. Marton og Roald skulle igrunn møte oss på louis i Kiel, men siden de var forsinket pga noe feil på en av syklene. Ble vi enig om at de bare møtte oss i Rotenburg. Hvor vi skulle tilbringe første natten i Tyskland. Det var vel drøye 60 mil fra Kiel til Rotenburg. Å det gikk stort sett non stop på autobahn. Lite spennende og høyt tempo. Jeg har aldri kjørt på Autobahn før, så for meg var dette helt oki, den første timen. Etter dette var det bare fætte kjedelig. Siden både jeg og Stian hadde relativt begrenset innhold i tankene våre, la vi stoppene til ca hver 20 mil. Helt greit igrunn.
Det er en ting som tyskerne imponerer stort med. Det er at de kan å kjøre motorvei. Samt renholdet på de mange bensinstasjonene/truck stoppene. Kunne jo spise maten din fra de dassene nedover :yeyeye
Vel fremme i Rotenburg, hastet det litt å få sjekke inn. Var ikke mange minuttene vi hadde å gå på. Samt at de HELVETES gps'ene har en tendens til å løke seg noe jævlig når du trenger de som mest. Noe vi fikk oppleve MYE på turen
Ojda kastet seg av sykkelen å gikk siste meterne. Vi ble hindret av noe veiarbeid å litt usikkerhet rundt akkruat hvor rommene lå. Var noen leiligheter Ojda hadde forhåndsbestilt. Etter mye fram og tilbake, kom vi oss endelig på rommet.
Fikk kastet fra oss bagasjen, skiftet i en fei... Vi var tørst og sulten. Det var bare å komme seg ut i gamlebyen å finne seg et lokalt vannhull som serverte noe vi kunne trykke i trynet.
Rotenburg skulle vise seg å være en utrolig fin by. Hvertfall gamlebyen. Etter en god burger, ett par weissbier gikk vi tilbake på rommene. Marton og Roald hadde enda ikke kommet seg fram. Så Olav satt oppe å ventet på de, mens resten gikk til sengs. Vi hadde bestilt frokost til 8 morgen etter. Da skulle turen gå videre gjennom Østerike og over grensen til Slovenia. Vi skulle bo i en liten bygd, kalt Kranjska Gora. Olav, Marton og Roald skulle videre på trompet dager i Neukrichen.
Vi våknet til en helt nydelig morgen. Solen gløttet så vidt inn gjennom vinduet som stod på full lufting med et par godt utsvetta kjøresko i vinduskarmen Ikke rart vi sov godt den natten.
Stian gjorde sine obligatoriske morgenrutinger på telefonen (les= snap, face og tinder) Ojda gikk rundt seg selv en 4 - 5 ganger og jeg, som den eksemplariske ungdommen jeg er, pakket kriega veskene mine og gjorde meg klar til frokost.
Det er første gang jeg har fått servert frokost på denne måten. Var jo nesten som å være på besøk hjemme med ho mor
Skinke, ost, og syltetøy er vist det mest vanlige å ha på frokosten nedover. Her fikk jeg mitt første møte med Marton og Roald. Et par vennlige håndtrykk, litt skuling på hverandre så stod praten løst. Å for noen røverhistorier disse gutta åpnet med Det skulle bli mye latter og morro fra de gutta der. Trompet kameratene gledet seg naturligvis veldig til dagene de skal tilbringe med alle i hele verden som kjører samme merke som de
Vi tre andre, som fortsatt hadde litt forstand igjen. Vi gledet oss naturligvis til mil på mil med svingete vei! Noen lurer nok sikkert på hva Stian med sin rafinerte gane spiste til frokost... La oss si det slik. Nutella damer og herrer, Nutella er en life saver.
Jeg mener vi ble enig om å slå følge forbi Munchen, da skulle trompet kvartetten ta hardt styrbord i en rundkjøring å vi skulle fortsette rett fram.
Også denne dagen ble preget av transport etappe. Her var det bare å bite tennene sammen, å forberede seg på nye 60 mil, stort sett på motorvei
Roald er ikke alltid like lett å få med på bilder, han hadde løpt avgårde for å tenne seg en av de mange sigarettene på turen :knegg
Marton sin Rocket imponerte meg. Helvete for en maskin. For ikke å snakke om lyden i denne store "amerikanern"
På samme rasteplass møtte vi to dansker, som hadde 2, tilsynelatende hauggamle triumpher.
Med hjelmer som minner meg om hoppuka fra 1980, så kan dere tenke dere resten. Gjennomført. Noe sier meg at de skulle samme veien som 3 andre i følget :mk
Vi fortsatte med livet som innsats (hvertfall skal vi tro de hjemme) på Autobahn. Milene suste avgårde og det er igrunn lite å rapportere, bortsett fra et par kule biler som kom susende i ytterste fila :[-o<
6 ble til 3 plutselig. Mens gutta tydeligvis hadde svingt av, eller rota seg bort hang jeg og stian på onkel reisende mac! Ojda viste trygghet og kontroll bak roret på skuten. Jeg vet ikke hvordan søknadsprossesen var på å ta over kapteinsbindet i 3 dager. Men dette hadde nok gutta ordnet med på forhånd.
Vi stoppet på en rasteplass, fikk i oss litt mat og fylt syklene en siste gang før vi skulle erobre Slovenia. Ojda kunne fortelle at det vi så i horisonten var første smak av alpene :prop: vi stod der igrunn alle 3 med litt gåsehud og drømte oss vekk noen minutter.
Midt i middagen kom det er vanvittig spetakell. En splitter ny Lamborghini Aventador å Jeg var ikke vanskelig å be. Tok med meg kamera å tenkte jeg skulle spørre om å få ta noen bilder av vidunderet.
Problemet var bare at jeg kunne bare litt tysk som jeg har lært på diverse filmer og fra tekstene til rammstein. Og han som eide bilen kunne ikke et kvekk engelsk. Så vi sto der å pratet på hver vår måte, men merkelig nok forstod vi mye av det som ble sagt. Han var så snill at han åpnet dørene, så jeg fikk se å ta bilde inni. Litt kul opplevelse. En dag. En dag... Så skal jeg kjøpe meg en slik
En liten stopp for å betrakte begynnelsen av Alpene, samt justering av ruten i gps'en. Oslo Losen hadde ikke overlatt noe til tilfeldighetene.
Vi kan vel si at alle var trøtt og lei av Motorvei. Det gir ikke veldig mye å ligge i timesvis å dundre i 160 km/t. Så ruten ble satt til svingete vei og satan så mye morro vi hadde på disse strekkene. Gudene må vite hvor vi var i verden. Men en ting viste vi alle 3... Vi er på vei mot slovenia
Vi bor jo i Norge. Hvor imponerende er det med daler å fjell liksom. Har alpene noe vi ikke har sett fra før Det var liksom mye av det, men burde vi senke forventningene litt? Fjellene formet seg mer og mer rundt oss, det ble igrunn klarere og klarere for oss.... Dette er helt sinnsykt, å vi har ikke en brøkkdel av dette hjemme!
Å en annen ting som må skrytes av, og sikkert blir nevnt flere ganger i dette referatet. Veistandaren!!! Det er så bra veier, skilting og asfalt kvalitet nedover her. Helt sinnsykt. Alle som har kjørt nedover her vet nok hva jeg prater om. Det er helt sinnsykt. Å er der gjort noe som helst veiarbeid i nærheten, er det skiltet i bøtter og spann med fare for grus. Nok om det... Vi nærmet oss nok en gang kvelds overnattingssted.
Kranskja Gora Her hadde også Losen vår forhåndsbestilt. Hos en familie han hadde bodd med tidligere når han har vært på disse kanter. Å dra meg i aftensangen! Her var det bare å ta av seg hatten. FOR ET STED!
Mannen som møtte oss, snakket veldig godt engelsk. det var meldt regn, så han kjørte bilen sin ut av garasjen så vi fikk sette syklene våre inne :prf Det hadde vel ikke skjedd i Norge hehe. Å riktig nok, akkurat i det vi trillet inn siste sykkelen, kom regnet. Å det kom i bøttevis i ca 30 min før det lettet igjen.
Vi fikk velkomstdrink i hagen, en lokal rødvin om jeg ikke husker feil, og litt chips. Smakte aldeles utmerket. Ojda spurte om det var mulig å kjøpe noen pils av herren. Han var dessverre tom, men kunne kjøre oss ned på bensinstasjonen så vi fikk kjøpt litt der. Enstemmig JA! Jeg kastet meg inn i passasjer sete på en noe sliten peugeot 206, uten dempere, tidenes strammeste eim av wonderbaum og selvfølgelig... Polka på popanlegget Jeg måtte bite meg i tungen to ganger for å ikke begynne å le! Men det hører med til historien, at denne karen var utrolig hyggelig å gjorde alt i sin makt for at vi skulle ha det så bekvemt som mulig. Her blir jeg definitivt å dra tilbake.
Det var jo et typisk vinterski sted dette. Å huseier kunne fortelle at datteren var olympisk eller vm mester, var hvertfall noe i den duren der. hukommelsen er ikke som den en gang var.
Etter å ha slukt i oss ett par pils hver, fikk vi det travelt med å komme oss ned til den lokale resturanten for å få oss litt sen middag. Det ble litt av en kulinarisk sjeldenhet. Vi var jo tross alt i et nytt land og hadde uendelig av muligheter utifra menyen. Det ble selvølgeig Pizza
Det ble tidlig kveld i dag også. Vi krøp i seng... jeg fikk gleden av å ligge i dobbeltseng med Stian. Han har vært for godt vant til å ligge alene. For helvete han var romfrekk... jeg håper det var albuen jeg kjente
Opp og hopp.... Klokken er 07:00 og gutta skal nok en gang ut på sykkelen. Men i dag er annerledes fra de andre dagene. I dag skal vi kjøre for å kose oss, ikke bare kjøre transport etappe :prf Men gleden er kortvarig. I det jeg setter meg opp i sengen, streker meg og fyller lungene med luft, brekker jeg meg av den intense rumpelukten som har fylt rommet i løpet av natten. Den ene lager mere dufter enn den andre. Godt blandet med sure sko, svett kjøreutstyr og noe duftlys som står innerst i ene hjørnet. Fy faen.... Det lukter Bulgarsk Horehus :sick:
Det var bare å løpe gjennom dusjen, pakke veskene sine og komme seg ut. Ut i frisk luft....!!
Litt venting på de andre, litt planlegging av ruten videre før vi kom oss avgårde. Vi ble vel forespurt om vi skulle ha frokost, men Ojda viste om en liten restaurant på vei opp første passet vi skulle kjøre. Så det takket vi høffelig nei til.
Jeg vet ikke hva som var på loftet der, men når jeg satt å redigerte kunne det se ut som jeg hadde funnet Quasimodo Noe var det hvertfall på det loftet som tittet fram.
Gikk ikke lange tiden før alle var klar. kjapp tur innom bensinstasjonen før det bar til fjells. Å for noe veier. Litt preg av telehiv, noe min sykkel ikke satt pris på i det hele tatt. Stian gliste fra øre til øre og kunne ikke forstå hva jeg pratet om. Jeg tilbydde meg å bytte sykkel, men det ville han ikke høre snakk om :scratch
Tid for frokost. Helt ut av det blå, så dukket restauranten som ojda hadde planlagt at vi skulle spise på. Veiene her ga virkelig rom for å kjøre inspirert. Hadde du ikke vist at det var der hadde du nok blåst rett forbi.
Fantastisk lite sted med utrolig god Snitzel Gutta bestilte noe så frekkt som en omelett :scratch mens kroppen min ropte etter noe mere seriøs kost
Litt ventetid på maten, men i slike omgivesler, hva gjør vel det?
Vi "haster" rolig videre. svinger på svinger og gliset blir ikke stoppet av ørene. det går faen meg helt rundt. Jeg får faktisk litt gåsehud bare av å skrive om det.
Ojda forklarte ydmykt at vi måtte ta turen opp på "platået" på Mangart Road. En serverdighet i Slovenia, og natur reservat eller hva faen som stod på det skiltet Dette ville vel kanskje være noe av det flotteste vi kom til å oppleve på turen.
Å det er jeg faktisk ikke så uenig i. Det var mye opplevelser på turen. Men det var noe helt spesielt med dette stedet, men det kommer mere om straks. Først et lite bilde på vei opp.
Mye fin natur, masse fine trær osv.
Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det! Å jeg er faktisk helt enig. Men selv alle verdens bilder fanger ikke den majestetiske følelsen en har når en opplever så storslått natur. De avstandene, høyden og de sinnsyke fjellene å langt øyet kan se... Jeg var rett og slett målløs. Nå kommer det en liten serie med bilder uten tekst. Satser på at noen taler for seg selv. Så skal jeg prøve å legge inn noen ord i etterkant.
Vi er altså kommet oss opp på toppen av det berykta platået. Jeg så på Ojda, selv om jeg ikke kjenner han så godt, fikk han seg en god bjørneklem! Takk, takk for at du tok oss med på dette!!! :notworthy:
Dette var et lite utvalg av mange bilder... Det er virkelig vanskelig å fange følelsen av hva vi så oppe på dette platået på film. Vi var stum av beundring alle tre! Å da har ojda vært her før
Veiene opp gir ikke rom til annet en ytterst forsiktighet. Det var utrolig svingete, smalt og periodevis mye stein i veibanen. Men en hadde ikke mulighet til å kjøre noe fortere her uansett. Det var så mye å se. Rett og slett et lite eventyr på taket av Slovenia. Dette ligger også helt på grensen til Italia. Så en ser inn i både italia og østerike fra dette platået.
Det var overraskende lite folk der oppe. Heldigvis. I følge Ojda så var vel dette et av de mindre komersielle "passene"
Vel turen måtte gå videre igjen. Vi kjente jo på det å stå stille alt for lenge hadde vi ikke veldig lyst til. Vi var jo der for å kjøre også. Vi rullet samme vei ned igjen, temperaturen var helt fantastisk og solen gløttet mellom minimalt med skyer.
Vel nede i neste kryss, måtte vi ha en liten pep talk om hvor vi skulle spise neste gang. Jeg lot som sagt ikke et øyeblikk av stillestans gå ifra meg. Så jeg var raskt oppe med kamera igjen
Vi plottet ruten videre. Nå sto Italia for tur. Jeg husker ikke helt hvor vi kjørte, og hvordan veien var herfra, men jeg husker vi kom nedover i en dal. Å der kom en lukt som umulig å ta feil av.... 3 sultne karer kjørte med andre ord etter luktesansen, ikke gps'en.
ooohhh yes, nygrillet høns. Jeg er faen meg sikker på at vi kjente lukten mange mil før vi kom til selve stedet. Det var helt utrolig :prf Det passet jo også oss utmerket siden vi ikke hadde spist på en del timer. Jeg kan ikke forstå annet en at omelett gutta var veldig sulten igjen. :knegg
Vi var ikke eneste syklene som hadde funnet veien til den lokale grillstua
Ikke forstår jeg et kvekk Italiensk, men det var tydelig at de gutta her kunne fortelle om gode forhold for sin idrett. Med gestikuleringen og ansiktutrykkene fikk jeg inntrykk av at noe hadde skjedd med ene syklisten på turen.
Maten, høne med pommes frits smakte utmerket. Det kan ikke akkurat sammenlignes med nygrillet kylling på spar hjemme Å er det lov til å klage når en har slik utsikt fra spisebordet? :yeyeye
Å her så er ting litt usikkert. Jeg vet vi drev å rotet rundt i Italia. Å skulle finne en plass å bo, men hukommelsen min er helt blank i forhold til hvor vi bodde. Jeg kommer ikke på verken navn eller stedet. Men jeg husker derimot veiene vi kjørte før vi kom fram. Herregud for et eldorado av svingete vei. Det var akkurat som å kjøre på bane. Mil på mil med flikk flakk svinger langs en elv, eller muligens flere elver :yeyeye
Her kom virkelig egenskapene i min sykkel frem :twisted Jeg klarte rett og slett ikke styre meg. Endelig var det min tur å skinne. En av de få gangene jeg kjørte fra gutta boys på turen
Omsider, etter nok en del kav med den forbanna gps'en. Fant vi endelig hotellet vi hadde booket. Mannen i resepsjonen kunne ikke et kvekk engelsk. Men hadde en datter som var relativt stødig i utaskjærsk. Å det samme kan vel sies om fasongen på denne jenten. Dra meg i aftensangen. Jeg å Stian hadde store problemer med å holde øynene unna :twisted
Trang topp som hun hadde vokst utav lenge før puberteten. Å noe dongeri greier som ikke overlot veldig mye til fantasi. Det skulle ikke vært min datter som gikk kledd som det der :orefk
Grunnen til at vi måtte tyte med datteren var for at vi lurte på om det var langt til nærmeste supermarket. Så det var mulig å få kjøpt seg noe godt å drikke, samt spise. Jeg kan ikke huske at vi spiste noe middag har
Det gikk hvertfall varme tanker til Trompet kvartetten som sikkert koste seg på sin måte på trompet dagene. Men jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg skulle ønske vi kunne hatt de med oss. For dette er noe jeg unner alle å oppleve. Også var det litt spesielt å seile med halvt mannskap. Oslolosen oste av selvtillit og ledet oss trygt på vår vei, men det var liksom noe som manglet. Vi var igrunn alle enige i det :prf
Neste morgen var vi tidlig oppe, måtte få i oss frokost før vi startet en lengre dag på sykkel. I dag måtte vi sette kursen tilbake mot Zell em see. Vi hadde bare 3 dager på egenhånd før vi skulle gjennforenes med Kaptein på den hvite svane, med pinky og pelle!
Stian hadde funnet en masse svingete vei på google maps, som var en liten avstikker fra den planlagte ruten. Vi hadde ikke noe sånn fastsatt plan. Det var mer bare hvor vi burde satse på å overnatte hver natt i forhold til videre kjøring. Også plaget det meg litt av og til at det var jeg som satt diverse begrensninger. Jeg slet med mer enn 35 mil om dagen, skulle jeg ha en koselig ferie jeg også. Sorry gutter!
Nok om det, vel oppe på veien Stian hadde funnet stod der en tidtager og et esel Jeg trodde faen meg eselet var falskt til å begynne med. Det stod dønn stille alt for lenge. Akkurat i det jeg skulle ta på det flyttet det litt på ene øre hehe.
Etter å ha lest meg litt opp på bildet jeg tok, kunne dette se ut som en gammel smugler vei av noe slag. Litt usikker, men det var utrolig spektakulert. Samt så lurer jeg på om dette er en etappe i Giro di Italia??
Her måtte vi ha en liten pust i bakken. Fortelle noe skrøner, tømme tanken og beundre det flotte landskapet.
Det pågikk noe sykkelritt. Å gutta så jævlig peist ut i bena når de kom i "mål"
Jeg forstår godt at disse selvpinerne var gåen i bena. Det var langt ned å kjøre for oss. Bare tanken på å TRØ opp igjen gjorde at jeg fikk litt appelsinhud i fisen
Det begynte å bli lovlig mange mil siden vi hadde fylt bensin sist. Så her var det bare å plotte inn nærmeste bensinstasjon på gps'en. Komme seg til pumpene å få litt speed juice i tankene. Men det er en festlig sak rundt om på landeveien. Slike artige helvetes satans #"$%$##" selvbetjente pumpesystem som ingen forstår en drit utav!!!
Å når der ikke finnes skygge, samt temperaturen kryper oppover gradestokken, så blir lunta desto kortere
Stian så at jeg var i ferd med å gå i fullstendig kok. Han hadde sett av vi nettopp hadde passert en liten restaurant, så han foreslo at vi fikk regulert blodsukkeret på største mannen i reisefølget
Å jaggu er jeg glad vi gjorde det. Akkurat i det vi hadde parkert syklene Lynte og Tordnet det noe helt sinnsykt. Nå kom drit været!!!
Det øste ned. Jeg hadde funnet tilholdsted under en tog overgang.
Helt greit å få i seg en liten matbit nå. Det ble nok en gang..... vent på det!! Pizza :prf Menyen var på Italiensk, så dette ga jo litt utfordringer i forhold til hva en skulle bestille. Jeg og Ojda kjørte safe.... Mener på Dr. Otker har noe greier her i norge i frysedisken som kunne minne om det som stod i menyen Stian derimot. Med sin rafinerte gane. Han skulle bestille noe som han likte på en meny som like godt kunne vært skrevet på mandarin
Pizzaen kom på bordet. Å Stian ble sittende å måpe, mens vi andre lo solidarisk av vårt eneste medlem som krevde litt ekstra ressurser Han hadde faen meg klart å bestille Pizza med rukkola salat og røkt laks. HAHAHA jeg tror jeg dauer. Men jeg hadde ikke hjerte til å se han sitte der tårevåt i øynene. Så jeg delte min på midten og fikk 50/50
Til min store overraskelse var dette veldig godt. Aldri smakt laks på pizza før!
Det var bare å tråkke seg inn i regndressen. Det så ikke akkurat ut som det hadde planer om å gi seg med det første :sorry Vi diskuterte litt fram og tilbake i forhold til hvordan vi skulle komme oss til Zell em See. Der nok en gang skulle bli fult lag igjen Å komme seg hit, uten å kjøre Großglockner Hochalpenstraße skulle vise seg å være vanskelig. Om ikke vanskelig så hvertfall en jævlig lang omvei. Vi visste alle hvor Olav gledet seg til dette passet, så i solidaritet til han, ville vi prøve å unngå dette. Men vi måtte nok bare nødt å pløye gjennom. Men det regnet så jævlig at vi hadde egentlig ikke den helt store gleden av å oppleve et slikt plass. Et slikt pass, skal oppleves når det er fint vær!!
Så første del av stykket gjemte jeg meg godt ned på biken, å sørget for at minst mulig vann skulle sige inn i halsen.
Men før vi kom så langt, skulle vi over et lite pass, som jeg heller ikke finner igjen på kartet. Fine svingete veier hvor jeg virkelig fikk kjenne hvor godt Angel Gt dekkene holdt på vått underlag.
Stian velger å ta seg en blås, mens vi landskaps og natur horene får tilfredstilt vårt behov. Alle med forskjellige uvaner må du forstå
På vei nedover her, kom over over et helt fantastisk skue. Jeg er usikker på om det var del av et natur reservat eller hva det var for noe. Der stod hvertfall at vi skulle være på vakt for bjørn :scratch Hørtes ikke det noe sært ut tenkte vi?
Uansett hva vi måtte passe oss for, så var det vakkrt som fy. Jeg slet litt med å gjennskape fargene. Men det var helt urolig flott.
Herfra begynte det nok en gang å regne noe helt sinnsykt. Himmelen åpnet seg på skikkelig Bergens vis! Eneste stoppet vi hadde, var vel i betalingsluken til Großglockner passet. 24 Euro takk
Noe stivt tenkte jeg.... Men tok ikke mange svingene før jeg forstod og lett kunne betalt enda mere for å krysse her å
Her var vi kommet gjennom tunnelen, vi hadde vært å sett Kaiser Franz-Josef-Haus & Panoramarestaurant, men det bøttet så jævlig ned, samt at det viste 4 grader på gradstokken. Så ble ikke tatt noe voldsomt med bilder på den siden, vi visste at i morgen skal det bli fint vær, og vi skal kjøre samme strekket en gang til. Så jeg sparte filmen til da
Men så har det seg slik, at når det regner. Skyene ligger tungt over dalene. Ja da blir en helt magisk stemning. Selv om vi var våt, litt trøtt og klar for å komme fram. Måtte vi stoppe når vi fikk litt opplett. Måtte ha noen bilder av det ekstremt flotte landskapet.
Gutta krutt i farta...
Som dere skikkert forstår, kan dere bare forestille dere hvor sinnsykt vi gledet oss til morgendagen. Da skulle vi kjøre samme ruten, motsatt vei... Å helvete så vi gledet oss.
Men først skulle vi ned til Zell em See å finne rom for natten. Her hadde vi blitt enig om at vi skulle møtes før vi la turen videre. Vi kom til et koselig lite krypinn med flere syklister. Stort rom, men en JÆVLIG trang dusj/toalett... det så ut som de var montert inne i et vanlig skyvedørs skap. Døren var der etter. Å det var ikke mye lyder som ble isolert fra rommet og du slapp å overlate noe til fantasien
På vei inn i Zell em See, fikk jeg øye på en Asiatisk restaurant. Det hadde vært mangel på kulinariske sjeldenheter så langt på turen. Så jeg dro fram talerøret og bestemte oss for å gå dit. Jeg ante noe misnøye i gruppen, men jeg stod på mitt. I dag blir det Ching Chong food!
Det var igrunn en flott by, vi måtte gå noen minutter. Et kjapt søk på goolge maps kunne fortelle at restauranten lå ca 15 min gange unna. Jeg har heldigvis fått utdelt langt bedre stedsans enn folkeskikk. Så her tok Hansen føringen.
Åjada.... riktignok traff jeg rett på spikern.
Vi fikk oss hver sin pils. Vi fikk bestilt and hele gjengen. Jeg, med Thailand fortsatt friskt i minne hadde store forventninger til dette stedet.
Er ikke sikker på om jeg kan si det samme om reisefølget mitt
Men dette er virkelig en av de plassene det skulle vise seg at jeg traff. Ikke bare traff jeg midt i blinken. Jeg tok med meg trofeet og trofeedamen i samme rennet. Dette var enkelt forklart..... MunnKnull!!! å
Med hver sin Shinga Beer. Sprøstekt And vil jeg påstå at dette var det aller beste måltidet vi hadde på turen. Jeg får vann i munnen når jeg skriver om det. Jeg tror gutta er enig. Selv Stian som helst ville bestille blekksprutpølse og chips. Sorry Stian, men du blir å få høre det i hele turrapporten. Mye pga det som skjedde i Sveits. Men det får du fortelle om selv hvis du ønsker
Kvelden kom fort, natten var på vei, og vi skulle være klar tidlig når Olav å følget hans kom. Vi var alle klar over hvor kjørekåt Olav var, så vi bestemte oss for å være helt sikre på at vi skulle stå klar når han rullet inn på plassen
Men full mage, full blære, godt fornøyde med dagen. Gikk vi tilbake på rommet. Tok oss en whiskey på rommet mens vi pratet med månemannen. Nok en perfekt dag dag. Dette eventyret hadde knapt nok startet og opplevelsene stod i kø!!! Herregud for en investering i egen helse :prf