jhn skrev:
"Ă
snike seg unna" ved lyge pÄ seg fysiske eller psykiske problemer var aldri et alternativ for meg, jeg er en nogenlunde Êrlig fyr som synes det er vanskelig Ä lyge. Men jeg tok meg rett og slett fri nÄr jeg fÞlte for det, sÄnn ca annenhver uke, noe jeg gÄ beskjed om kom til Ä skje. Det fÞrte jo til utallige dÞgn i "bua" som var et mye triveligere rom enn mitt vanlige 4-mannsrom. Det gikk helt fint Ä spasere ut derfra ogsÄ om man timet det bra. Jeg foretrakk faktisk "enerommet"
Ă
kjÞpe seg fri vurderte jeg aldri. Drittsekkene som satte opp vaktlister til fordel for sine bemidlede venner, og pÄ bekostning av andre folks venner fortjente ikke mine penger
Jeg ble idÞmt 69 dagers rest-tjeneste, men det klarte arbeidsgiver Ä fÄ meg fritatt fra dagen etter at resten av gutta reiste hjem. Alt i alt en ganske sÄ fin og "fri"tjeneste, men meningslÞs og bortkastet tid for en som var vant til tjene egne gode penger og reise mye.
Det var som en et Ärs uÞnsket pause fra et rikt og spennende liv
Da har vi nok litt forskjellig syn pÄ det
NÄ var det ikke befalene og de som satt opp vaktlistene som fikk pengene mine, men andre soldater som var livredde for Ä ikke komme hjem pÄ helgeperm til ho mor grunnet en vakt. Jeg visste godt hvem disse var og sÄ fort disse ble satt opp pÄ vakt, sÄ kom dem til meg og betalte seg fri. SÄ klart var det hÞyeste bud som vant. En gang fikk jeg faktisk hele 3.000 spenn for Ä stÄ til sammen 4 timer vakt en helg. Men det gjorde at dem kom seg hjem.
Jeg lÄnte ogsÄ bort penger enkelte gaanger til noen som var nÞdne. I en militÊrleir klaarer man ikke sÄ lett og stikke av sÄ jeg var trygg pÄ og fÄ tilbake pengene. SelfÞlgelig med renter. Jeg er jo ikke noen vandrende minibank heller
Ved siden av en god dose oppsparte midler og pengene man fikk som soldat, sÄ klarte jeg meg rett sÄ bra
