Og likevel ble dere gift ... merkelig dameBikeridr wrote:Ode to Joy, siste sats i Beethovens 9. er alltid en "höjdare".jhn wrote:
Ifølge fruen er det visst slik at om man liker klassisk musikk som ungdom (jeg kjøpte Beethovens 5. på vinyl og fraktet den hjem på styret på mopeden (altså min 49cc store Suziku ER 50), så er man psykopat. Jfr "A Clockwork Orange". Nuvel, klassisk musikk har vært i min interesse siden jeg var 14 og fikk høre Tchaikovskijs 1812-overtyre (som jeg selvsagt har i en rekke formater). Deretter har det bare ballet på seg.
Ja, og så vil jeg gjerne får legge til en av mine favoritter da
[youtube][/youtube]
Jeg er ikke så bevandret innen klassisk musikk, men noe kjenner jo. Men jeg nyter mye av det, når det kommer litt tilfeldig ... jeg setter det nesten aldri på selv.
Settingen har mye å si. For meg er musikk best .. eller virker sterkest når man opplever sammen med andre.
Når man ser hvordan det griper folk omkring seg, virker musikken sterkere for meg også.
Sølvguttene o.l gir meg ikke det samme som f.eks 1812 .... men jeg likte Gullguttene på 70-tallet
Så har man alle rockeband som, når de har oppnådd en viss anseelse, skal ha med seg symfoniorkester .. det er sjelden vellykket i mine ører. Billig triks. Populisme på høyt plan
Man polerer rocken, tar lliksom bort brodden og grumser til den klassiske musikken
Den Neil Young videoen hadde ikke vært det samme med Egil Monn Iversen og KORK som backingband
Mens jeg skrev dette hørte jeg på din landsmann