Den vennen som spurte meg om stempler, nevnte dette med forgasser og flottĂžr, ja.
Det blir bare ord for meg (ante ikke at det ikke er forgasser pÄ alle sykler engang), men det er kjekt Ä se det svart pÄ hvitt at det uansett ikke skader sykkelen. Takk for info.
SĂ„ til sĂžndagen!
Ă
rets siste kosetur ble en variert og kjÞlig nytelse pÄ 13,5 mil alt i alt.
FĂžrst ble E6 valgt helt bort og byttet ut med âgamleveienâ mellom Skedsmokorset og Nittedal.
Denne veien er mildt sagt ruglete, og fine svinger og diverse bakker har den ogsÄ.
Her passerer man bl.a.
WÊrhaug gÄrd, hvor 25 hester tragisk nok brant inne for en drÞy ukes tid siden.
Litt makabert Ă„ nevne det, kanskje â men jeg syntes liksom fremdeles at lukten av stekt kjĂžtt hang igjen akkurat der.
Men fremdeles drives det mye med hest langs denne veien, sÄ se opp for hestemÞkk. Her er det ogsÄ helt nÞdvendig Ä se opp for grus, jord og hÞyrester. Hele Äret.
Veien beveger seg videre mot
Nittedal kirke.
Jeg synes faktisk egentlig at den gjÞr seg best pÄ avstand, sÄnn utseendemessig sett.
Etter Hagan satte jeg nesa mot Riksvei 4, og lurte pÄ om jeg skulle tusle oppover mot Hakadal og se hvor jeg havna. Men nei, Oslo ropte hÞyere, sÄ jeg passerte gamle kjente trakter for sykkelens del (den har tidligere bodd pÄ Skytta) og fulgte Trondheimsveien nedover til Sinsenkrysset. Det er sÄ gÞy Ä bare loke rundt sÄnn, uten Ä helt ha bestemt seg for hvor man skal hen! Denne sÞndagen havnet jeg aller fÞrst i Nydalen. Storo-omrÄdet var velsignet tomt for biler, i motsetning til pÄ hverdager. Her kjÞrer jeg stadig vekk med bil, og stÄr og stamper i kÞ bÄde i og utenfor rushtiden. I dag derimot:

Men det vrimlet med fotgjengere! De gikk jo omtrent i kĂž oppover langs Akerselva.
Det forstÄr jeg i grunnen godt, for det er sabla flott turomrÄde, bÄde til fots og til sykkel.
Fin natur, men ogsÄ noen fascinerende bygninger.

Jeg tuller ikke nÄr jeg sier at folk gÄr i kÞ.

Det bygges ikke slikt i Oslo lenger ...

Etter Ä ha forsert fartshumper pÄ skrÄ i Gjerdrumsveien, fartshumper som er lagt midt i svingene med sÄnn hvit epoxy-greier oppÄ og alt sammen (de som har konstruert disse har IKKE tatt lappen pÄ mc!!

), fant jeg veien oppover forbi KjelsÄs igjen, og oppover Maridalen.

Jeg var ikke alene om det heller.
Jeg ble enda mer sikker pÄ at "halve Oslo" var ute pÄ tur, enten pÄ trÄsykkel, pÄ hest, pÄ rulleski, eller med litt spesielle biler:

Maridalen har et par "mÞrke svinger" som ikke tÞrker opp noe sÊrlig. Om hÞsten klistrer det seg med blader der, og svingene blir sleipe. Det blir liksom ikke bedre av Ä finne diverse myke trafikanter i veikanten rett rundt neste sving, derfor vil jeg klassifisere innersving mot hÞyre et eksempel pÄ dÄrlig sporvalg.
Det blir ikke det spor bedre av Ă„ finne slike svinger:


SÄ da fikk jeg heller trÞste meg med vÊret, selv om de vakre farvene stort sett har blÄst vekk for sesongen.

Maridalen har ogsÄ en liten severdighet, som nok fungerer som turmÄl eller rasteplass for enkelte.

PÄ vei nedover Maridalen igjen, hadde jeg egentlig bestemt meg: Grava neste. Men sÄ skal jeg bare...
MÄtte innom en butikk og proviantere til middag. Greit nok. Men fÞr det ... skal jeg besÞke Grefsenkollen, tro?
Befinner meg pÄ vei i retning Sinsenkrysset, tar en gedigen U-sving der og freser tilbake til Grefsen. Finner riktig vei, og kosekjÞrer i hÄrnÄlssvinger i til tider bratte motbakker. OgsÄ her vrimler det av fotgjengere. For noen masochister...!
Grefsenkollen var intet unntak denne sĂžndagen; jeg var ikke alene der heller.

Men det var gÞy Ä mÞte kjentfolk der oppe! Venner som ikke har fÄtt med seg nyheten om min MC-entusiasme, og slipper haka loddrett ned nÄr de fÞrst har sett sykkelen, likt synet av den, tusla bort mot utsiktskanten, ser meg tusle bortover - og kjenner meg igjen. "Er det deeeeg?? Er den diiiin??" Hehe. Jeg er liksom ikke noen "show-off"-type, men det der var nÄ litt gÞy, da.
Grefsenkollen og resten av turen skal jeg skrive mer om seinere, pliktene kaller her ...