Rookie på veien

[Jeanette]

Så utrolig kjedelig at du skulle få enda en velt, også på siste tur før parkering Veit hvor surt det er, så du får bare være glad for at det ikke gikk mer utover deg!

[Relax]

Leit med velt, Rookie , men den største skaden er nok på stoltheten din
Man lærer litt hver gang, gjør man ikke
Det er når vi blir for trygge at vi gjør de dumme feilene..fordi vi ikke kontrolere så mye som før..( sier han som unlot og sjekke at støtta var ordentlig nede når han skulle parkere på betongen i garasjen i fjor ..over 300 kg sykkel knaset ned, men ved hjelp av en snill nabo fikk jeg dyret opp igjen)

Og,,by the way,,,du skriver forbanna bra!

[Juliet]

Jeg synes du skriver utrolig bra, fortsett med det!
Det er noen erfarne og kloke hoder her inne som sier det kun finnes to grupper mc-førere; de som har velta og de som ikke har velta ennå...dvs at du fra neste sesong er kommet et hakk lenger i erfaringen
Jeg derimot....

Det er nok ikke dumt å stalle nå nei, jeg har nesten gjort det selv, mangler bare litt småplukk før teppet går ned. Det er skummelt nå med at det er glatt på veien i skyggepartier mye av dagen, vått løv og nokså kjølig å kjøre. Men ja det ER hjerteskjærende å pakke bort favoritthesten sin for en tid....

[Baron von Waffel]

Hvis man skal holde seg til utsagn fra diverse vise menn og kvinner om at alle skal velte før eller siden, så vil jeg sterkt anbefale å øve på å rette opp sykkelen igjen. Jeg føler meg i hvert fall tryggere som fører når jeg vet at jeg i verste fall, ved velt i rundkjøring eller hva det skulle være, kan få sykkelen på hjula igjen uten hjelp.

[Josie]

Den løftelista til SoloTwin. den var bare knallbra
kjempefint Baron von Waffel at du kom med den
Må nesten bort og go'prate med kompisen om ikke vi skal trene på å få opp mopeden i tilfelle jeg skulle finne på å kopiere Prookie. velta non ganger med CB'n til brodern i hine hårde dage, men den 100-kubiker'n var kanskje 100 kg? tror han snakka no om det og etter ensommer i silo'n til opphavet hadde tøtta muskler, selv om hun var skikkelig sur for å måtte bruke skoleferien til å lempe rågras i silo'n istedet for til ferie. og brodern var sur og forbanna på søstra si i fjorten dager, minst, etter at jeg hadde skrapa opp ene sidedekslet. idioten forlangte tilogmed at jeg skulle betale et nytt akkurat som at det var min feil at de hadde kjørt veiskrapa akkurat den dagen? til slutt fant vi et klistremerke og satte over, STP eller GT eller no i den duren, men det var mye ufred i heimen etter det stuntet ja. mamma kjefta bare verre noen gangr for å få roa gemyttene såpass at vi fikk spist middag i sånn nogenlunde ro. mendet var vi jo vant med, hu hadde skrata oss opp før for det a kallte manglende søskenkjærlighet
er det ingen som vet om det finnes noen videoer på nettet som viser sånne teknikker? finnes jo absolutt alt mulig på nettet i dag, og noe av det vil jeg absolutt ikke vite at finnes

PS Baron von Waffel, blir du veldig lei deg hvis jeg kaller deg Waffelbaronen? det derre von-opplegget blir så stivt og formelt, og dere advokater er da ikke så stive utafor arbeidstid? er noen innom her noen ganger, og de er iallfall ikke stive når de går igjen

[Baron von Waffel]

Alle variasjoner av mitt navn godtas. Jo flere variasjoner jeg beslaglegger, jo færre er det plass til med nick som ligner mitt

[Prookie]

Takk for fine tilbakemeldinger, da. Det inspirerer jo til å holde det gående.
Når det gjelder stoltheten, så tror jeg den bare har godt av å få seg et par nesestyvinger iblant.
Det hjelper en til å få beina på bakken igjen. Bokstavelig talt.

Legge ned sykkelen kontrollert på mykt underlag, og øve seg på å løfte den?
Det hørtes faktisk ikke så dumt ut. Men med min uvitenhet kjenner jeg panikken kommer krypende igjen, hva med bensinen, liksom? Under velten min i går fikk jeg noen dråper på asfalten, og pluggene ble visst våte.
Risikerer man ikke slike problemer igjen, hvis man driver og legger ned sykkelen i tide og utide?

Og så ER det godt å ha venner. Skikkelige venner, som omtrent får kobla inn mavefølelsen når noe har skjedd, og som dukker opp sånn helt ut av det blå, akkurat når du trenger dem som aller mest.
Venner som kan berolige og trøste med gjenkjennelse, og betro seg om at det å miste sykkelen i bakken, det har de også klart. Venner som begynner å stille de rette spørsmålene og endelig skjønner HVOR dårlig det egentlig står til med motor-kunnskapene ("Du vet hva et stempel er, ikke sant?" "N...nn...ei." "Oooookei....") og gir håp om snarlig undervisning i all vennskapelighet. Venner som åpner armkroken og gir nærhet og trøst, som løfter opp og setter føtter på fjell. Jo, jeg er nå heldig tross alt.

[Baron von Waffel]

Sykkelen skal tåle å legges ned. Klart det kan flyte litt bensin rundt omkring. Og siden det gir mye høyt plassert vekt vil jeg anbefale å øve med lite bensin på tanken uansett. Da renner det ikke ut av tanklokket. Har du forgasser så kan det bli litt kluss der med at bensinen renner ut av flottørkammeret. Men dette er bagateller som ikke skader sykkelen.

[Prookie]

Den vennen som spurte meg om stempler, nevnte dette med forgasser og flottør, ja.
Det blir bare ord for meg (ante ikke at det ikke er forgasser på alle sykler engang), men det er kjekt å se det svart på hvitt at det uansett ikke skader sykkelen. Takk for info.

Så til søndagen!

Årets siste kosetur ble en variert og kjølig nytelse på 13,5 mil alt i alt.

Først ble E6 valgt helt bort og byttet ut med ”gamleveien” mellom Skedsmokorset og Nittedal.
Denne veien er mildt sagt ruglete, og fine svinger og diverse bakker har den også.
Her passerer man bl.a. Wærhaug gård, hvor 25 hester tragisk nok brant inne for en drøy ukes tid siden.
Litt makabert å nevne det, kanskje – men jeg syntes liksom fremdeles at lukten av stekt kjøtt hang igjen akkurat der.
Men fremdeles drives det mye med hest langs denne veien, så se opp for hestemøkk. Her er det også helt nødvendig å se opp for grus, jord og høyrester. Hele året.

Veien beveger seg videre mot Nittedal kirke.
Jeg synes faktisk egentlig at den gjør seg best på avstand, sånn utseendemessig sett.

Etter Hagan satte jeg nesa mot Riksvei 4, og lurte på om jeg skulle tusle oppover mot Hakadal og se hvor jeg havna. Men nei, Oslo ropte høyere, så jeg passerte gamle kjente trakter for sykkelens del (den har tidligere bodd på Skytta) og fulgte Trondheimsveien nedover til Sinsenkrysset. Det er så gøy å bare loke rundt sånn, uten å helt ha bestemt seg for hvor man skal hen! Denne søndagen havnet jeg aller først i Nydalen. Storo-området var velsignet tomt for biler, i motsetning til på hverdager. Her kjører jeg stadig vekk med bil, og står og stamper i kø både i og utenfor rushtiden. I dag derimot:


Men det vrimlet med fotgjengere! De gikk jo omtrent i kø oppover langs Akerselva.
Det forstår jeg i grunnen godt, for det er sabla flott turområde, både til fots og til sykkel.
Fin natur, men også noen fascinerende bygninger.

Jeg tuller ikke når jeg sier at folk går i kø.


Det bygges ikke slikt i Oslo lenger ...


Etter å ha forsert fartshumper på skrå i Gjerdrumsveien, fartshumper som er lagt midt i svingene med sånn hvit epoxy-greier oppå og alt sammen (de som har konstruert disse har IKKE tatt lappen på mc!! ), fant jeg veien oppover forbi Kjelsås igjen, og oppover Maridalen.


Jeg var ikke alene om det heller.
Jeg ble enda mer sikker på at "halve Oslo" var ute på tur, enten på tråsykkel, på hest, på rulleski, eller med litt spesielle biler:


Maridalen har et par "mørke svinger" som ikke tørker opp noe særlig. Om høsten klistrer det seg med blader der, og svingene blir sleipe. Det blir liksom ikke bedre av å finne diverse myke trafikanter i veikanten rett rundt neste sving, derfor vil jeg klassifisere innersving mot høyre et eksempel på dårlig sporvalg.
Det blir ikke det spor bedre av å finne slike svinger:



Så da fikk jeg heller trøste meg med været, selv om de vakre farvene stort sett har blåst vekk for sesongen.


Maridalen har også en liten severdighet, som nok fungerer som turmål eller rasteplass for enkelte.


På vei nedover Maridalen igjen, hadde jeg egentlig bestemt meg: Grava neste. Men så skal jeg bare...
Måtte innom en butikk og proviantere til middag. Greit nok. Men før det ... skal jeg besøke Grefsenkollen, tro?
Befinner meg på vei i retning Sinsenkrysset, tar en gedigen U-sving der og freser tilbake til Grefsen. Finner riktig vei, og kosekjører i hårnålssvinger i til tider bratte motbakker. Også her vrimler det av fotgjengere. For noen masochister...!

Grefsenkollen var intet unntak denne søndagen; jeg var ikke alene der heller.

Men det var gøy å møte kjentfolk der oppe! Venner som ikke har fått med seg nyheten om min MC-entusiasme, og slipper haka loddrett ned når de først har sett sykkelen, likt synet av den, tusla bort mot utsiktskanten, ser meg tusle bortover - og kjenner meg igjen. "Er det deeeeg?? Er den diiiin??" Hehe. Jeg er liksom ikke noen "show-off"-type, men det der var nå litt gøy, da.

Grefsenkollen og resten av turen skal jeg skrive mer om seinere, pliktene kaller her ...

[Relax]

Thanks for sharing!

[Josie]

Jøss Er det så pent rundt Oslo? hadde jeg aldri trodd. har liksom bare sett mitt barndoms Senja og deler av Nord-Norge og så sveits og Frankrike da. tenker bare på Oslo som ei eneste stor gryte av alskens rart, ikke på at det faktisk kan være pent der.

[Prookie]

Oslo er ei skikkelig gryte, ja - godt og blandet, mye rusk og rask, noe gammelt som har fått stå i fred, noe av det igjen med virkelig ærverdig, historisk storhetssus over seg. Mange små, helt spesielle detaljer drukner nok i gryta. I så måte har jeg fordelen av å være innflytter; jeg har ikke vokst opp her. Dermed evner jeg kanskje å se byen med litt "nye" øyne i forhold til de innfødte. Jeg har en del landskapsbilder liggende, som jeg er riiimelig fornøyd med, men jeg tror ikke jeg skal overstrø bloggen min her med det - skal forsøke å beholde MC-fokusen littegranne. Landskapsmotiver tatt på MC-tur unngår vi imidlertid ikke. Sånn, så er folket advart på forhånd.

[Prookie]

Her er flere glimt fra "gryta".

Man kan tro det er en søvnig liten by nede på Telemarkskysten eller noe, men neida - det er Maridalsvannet med Grefsen-området bak.

Og etterpå gikk altså turen opp på toppen av den kollen.

Der ser det slik ut:

Inne er det selskapslokaler med historisk sus, veldig flott til lukket selskap av typen bryllup og andre store feiringer.
I helgene er kafeen åpen for besøkende, enten for middag eller for "bare en kaffe". Anbefales virkelig; utsikten er uslåelig.
På godværsdager om sommeren er det fantastisk å dra hit selv om det er stengt, da tar man bare med seg mat og drikke selv, og har piknik i det grønne.

Fra Grefsen tok jeg peiling på Tyrigrava, for det begynte å nærme seg sol-går-ned og da blir det kaldt.
Men den solnedgangen så ut til å bli en av de vakre, så E6 frista ikke. Da tar man en omvei ... Hey, jeg kjører jo Diversion, for svingende.

Noen glimt fra midt nedi gryta, Gamlebyen:






Her er det blanding av svært nytt, og VELDIG gammelt.
Ruinene er av Clemenskirken, trolig bygd rundt år 1000.

Fra Gamlebyen er veien kort opp til Sjøkrigsskolen, og DET er et yndet sted å stå når solnedgangen begynner å bli farverik!



Jeg er veldig fascinert av det bygget i seg selv, jeg da.







Jeg blir beskyldt for å ha sans for detaljer ...



Overblikk over "gryta" får man også derfra.
Selv håper jeg inderlig at den containerhavna forsvinner ...


Siste stopp er nok et velkjent sted for de fleste som har vært på Grava.

Ikke fristende å bade i dag, iallfall. Hode og hjerte roper "Neste år, neste år..."
Både når det gjelder bading, mer kosekjøring, flere bilder, mer lærdom, mer kunnskap, flere vennskap, opplevelser - 2009 blir fin, ikke sant?

[Josie]

Hyggelig, Prookie med flere bilder fra Oslogryta
og 2009 blir fint ja, men 2008 har ikke vært så allerverst det heller

[Prookie]

Snakk om væromslag!
Et par glimt fra nabolaget her på Korset i kveld:







Jeg tror det var ei som stalla i grevens tid ...
Vet ikke hva som er kjipest, savnet av sykkelen, eller irritasjonen over SNØ og hvordan den bare lammer trafikken her omkring...:!!