Rookie på veien

[Prookie]

Og når jeg sorterer i bildene på Photobucket'en, så fucker jeg opp linker her inne ...
Derfor legges bildet ut på nytt. Nå skal jeg ikke røre "bøtta".
Lærer stadig noe nytt.


Dessuten har jeg kælva i dag!!

Null fart, heldigvis. Skulle parkere, og - vel, kort fortalt, sykkelen fikk lene seg for langt over på venstre side og jeg greide ikke å holde den oppe.
Smæsj i bakken, og meg på rævva ved siden av. Min kjære tohjuling har synlige hvite merker i lakken, men ingen riper etter det jeg kan se.
Selv er jeg full av stive muskler og vonde muskelfester i hele kroppen, både i låret, hofta, albuen og hånda, og nakke/skulder på motsatt side av kroppen.

Kjiiiiiiiiiiiiipt.
Men jada, jeg vet det - det kunne ha gått verre.

[bandit]

"Kælving" er nesten uunngåelig i starten. Som du sier, det kunne ha gått mye verre. Det er derfor det er lurt å begynne med en litt rimelig sykkel, gjerne uten for mye dyre kåpedeler også (så det er bra du ikke kjører 2008 modell Suzuki Hayabusa)..

Ellers, det viktigste er at det gikk bra med DEG! Sykkelen er på stell på no-time, alle delene kan erstattes

[Ragnhild]

Er flere som sier at de fleste veltene skjer i lave hastigheter. Iallefall har jeg hatt omtrent krypfart hver gang jeg har velta. Klarte jo å velte ørkendyret dagen etter at jeg hent han. Skule svinge inn ved siden av en annen sykkel og tverrstiller forhjulet og her legger sykkelen seg ned til høyre. Asfalt merker på toppdekselet og en masse minuser i mi eiga bok. Og han er jo ikke akkurat så lett å reise opp i gjen.

Og så er det bare to typer motorsykkelførere, de som har velta, og de som kommer til å velte.

Velkommen i klubben

[Prookie]

Jeg må smile, takk for gode tanker - det varmer!

Har snill venn som sier han vil hjelpe meg med å fikse lakken. Poleringsfiks, forsøker det i første omgang. Kan hende det er alt som skal til.
Jeg bussa hjem kvelden etter velten, kroppen var mør og øm og vondt "overalt". Rart med det.
Men i går kveld lufta jeg den hjemover langs E6'en, og tok av til høyre innover Olavsgård.

Må si jeg lurer på hva som går for seg i hodene på enkelte lastebilsjåfører.
Her ligger jeg og pusler på fartsgrensa, og i speilet ser jeg lysene fra en lastebil som skifter felt og legger seg inn et godt stykke bak meg.
Men lysene kommer nærmere ... nærmere ... enda nærmere, veldig nært! Og vi nærmer oss krysset. Avkjøringa med lang høyresving, og 50-sone etter.
Selvfølgelig roer jeg ned farta! Ikke så mye, ikke ennå, det er en stund igjen til krysset, men jeg har lagt meg ned i 80-90. Men gjør lastebilen det?
Nei. Kommer enda nærmere. Hva tenker han? At han bare kan dytte meg? At han sikkert bare kan holde farta, motorsykkelen der framme flytter seg vel? Hæ'rn fløtte...

Jeg trampa på bremsa til ham, jeg. Ikke bare en gang, men NI. Uten å tråkke ned så hardt at jeg bremsa meg selv.
Heftig blinking med bremselyset må ha gjort sitt. Han ble plutselig langt borte bak meg og lot meg få trille i fred der framme.
At jeg nå har henta frem sprittusjen og dekorert refleksvesten min med saftige, svarte bokstaver som sier "HOLD AVSTAND!", kan også ha medvirket. Hva vet vel jeg.

Gid flere sjåfører kunne huske å tenke litt stopplengde iblant.

[Prookie]

Jeg har oppdaget noe nytt.

Jeg er sjenert!!

Pleier liksom ikke å være det til vanlig. Pleier aldri, aaaaldri, å ha problemer med å si hei til nye bekjente.
Og jeg nikker og hilser selvsagt på motorsyklister når jeg kjører, men ...

Her om dagen var jeg ute på tur, og jeg parkerte for å hvile og beundre utsikten på en plass.
Noen meter bortenfor stod det allerede en motorsykkel parkert, og en herremann hadde dratt av seg hjelmen og nøt en sigg.

Parkerte jeg ved siden av ham? Nei, langt ifra. Parkerte langt unna.
Rusla jeg bort og slo av en prat? Niks.
Det ble med et lite nikk da jeg ankom, og så var vi liksom bare på samme sted begge to.
That's it.

Så utypisk meg. Sikkert helt OK oppførsel på sin måte, men likevel - så utypisk meg.
Forunderlig.

[Prookie]

E6 i rushet er skumle greier!
Og kollektivfelt er sikkert kjekt på sine måter, men ... nei, på E6 ut av Oslo er det rett og slett skummelt.

Her triller man forbi Helsfyr langs det som da heter Strømsveien, 2 felt retning ut av byen, tidvis 3 tror jeg, og så kollektivfelt.
Et kollektivfelt som stadig omgjøres til avkjøringsfelt for de som vil av motorveien og f.eks. ned på Ring 3 eller inn på Alnabru eller noe...
Og der hvor Strømsveien møter E6 og etter hvert blir til 4 felter ut av byen pluss kollektivfelt, er det rett og slett renspikket idioti: Kollektivfeltet blir BORTE!

Utfordringene står med andre ord i kø, bokstavelig talt, i rushtrafikken om ettermiddagen.
Her ligger jeg og lurer i ett av feltene, med biler foran og biler bak. Og har god lyst til å skifte felt, for det finnes altså et kollektivfelt der ute til høyre.
Men mine med-motorsyklister driver og tråkler mellom feltene, og befinner seg plutselig oppe på siden av meg. Og er brått forbi. For selv om køa går i 10-20 km/t, kjører disse tråklerne gjerne i både 50 og 60 mellom feltene. At de tør!! Og når jeg har kommet meg over i høyre felt og vil inn i kollektivfeltet, så kommer de jo peisende i høyere hastigheter enn meg, disse motorsyklistene som allerede er der ... ja, så da blir jeg liggende, da.

Men jeg kom meg over i kollektivfeltet til slutt. Bare for å oppdage at det altså tar slutt. Vi tvinges over i feltet til venstre, eller - det vil si - en bilist ville ha blitt tvunget. Buss også, garantert. Men ikke de motorsyklistene som nå lurer bak meg, der jeg triller sakte fremover og lurer på hva i huleste gjør jeg nå. En av dem triller forbi meg på høyre side, og krysser både sperrelinjer og det som er, og presser seg inn i ett av feltene som kommer ned fra Ulven. Neppe spesielt lovlig, men inn i venstre felt slipper jeg visst ikke inn, så jeg følger etter den modige. Flere følger på bak meg. Det er motorsyklister på alle kanter mellom bilene i rushtidskøa nå, så det er rett og slett vanskelig å navigere trygt.

Jeg kom meg da omsider ut av knipa, og fant kollektivfeltet helt ute på høyresiden ved SmartClub. Noen fine kilometer følger, hvor jeg bare vinker ha-det-bra til bilistene til venstre for meg. Men tror du ikke kollektivfeltet forsvinner EN GANG TIL? Uten beskjed! Oppe ved Ellinsgrud og der, der svinger det liksom bare bort fra E6 uten forvarsel, og fanger meg i ei felle. Følger jeg veien oppover, mister jeg litt oversikten over hvor jeg egentlig befinner meg hen. Busser blir ledet inn på en vei hvor det neppe er lovlig for meg å følge, men jeg skulle jo i prinsippet ikke bort fra E6 engang. Grrrr....

Jeg er nok mer pinglete enn jeg hadde antatt. Jeg ble rent skjelven i kroppen av den tråklekjøringsbiten ved Ulvensplitten. Vurderte faktisk et øyeblikk å finne meg ei skulder og bare parkere, men der ute på skuldra kjører de jammen meg også som svin, noen av disse tohjulingene! Og det er sikkert litt elefant-i-glasshus av meg, å nevne det her inne.

Men jeg gleder meg faktisk ikke helt til hjemveien i morra. Den skal også foregå i rushet, samme vei. Og jeg elsker å slippe å sitte i den forbanna bilkøa, men kjenner at det kommer til å ta en stund å opparbeide nerver til å takle dette uten mega-adrenalin-kick og tilhørende skjelvinger.

Så hvis du ser en motorsyklist der i morra ettermiddag, som ser ut til å vingle noe voldsomt bak deg, så er det bare meg som skjelver.
Vær snill med meg.

[Galilee]

E6 i rushet er skumle greier!
Og kollektivfelt er sikkert kjekt på sine måter, men ... nei, på E6 ut av Oslo er det rett og slett skummelt.

Her triller man forbi Helsfyr langs det som da heter Strømsveien, 2 felt retning ut av byen, tidvis 3 tror jeg, og så kollektivfelt.
Et kollektivfelt som stadig omgjøres til avkjøringsfelt for de som vil av motorveien og f.eks. ned på Ring 3 eller inn på Alnabru eller noe...
Og der hvor Strømsveien møter E6 og etter hvert blir til 4 felter ut av byen pluss kollektivfelt, er det rett og slett renspikket idioti: Kollektivfeltet blir BORTE!

Utfordringene står med andre ord i kø, bokstavelig talt, i rushtrafikken om ettermiddagen.
Her ligger jeg og lurer i ett av feltene, med biler foran og biler bak. Og har god lyst til å skifte felt, for det finnes altså et kollektivfelt der ute til høyre.
Men mine med-motorsyklister driver og tråkler mellom feltene, og befinner seg plutselig oppe på siden av meg. Og er brått forbi. For selv om køa går i 10-20 km/t, kjører disse tråklerne gjerne i både 50 og 60 mellom feltene. At de tør!! Og når jeg har kommet meg over i høyre felt og vil inn i kollektivfeltet, så kommer de jo peisende i høyere hastigheter enn meg, disse motorsyklistene som allerede er der ... ja, så da blir jeg liggende, da.

Men jeg kom meg over i kollektivfeltet til slutt. Bare for å oppdage at det altså tar slutt. Vi tvinges over i feltet til venstre, eller - det vil si - en bilist ville ha blitt tvunget. Buss også, garantert. Men ikke de motorsyklistene som nå lurer bak meg, der jeg triller sakte fremover og lurer på hva i huleste gjør jeg nå. En av dem triller forbi meg på høyre side, og krysser både sperrelinjer og det som er, og presser seg inn i ett av feltene som kommer ned fra Ulven. Neppe spesielt lovlig, men inn i venstre felt slipper jeg visst ikke inn, så jeg følger etter den modige. Flere følger på bak meg. Det er motorsyklister på alle kanter mellom bilene i rushtidskøa nå, så det er rett og slett vanskelig å navigere trygt.

Jeg kom meg da omsider ut av knipa, og fant kollektivfeltet helt ute på høyresiden ved SmartClub. Noen fine kilometer følger, hvor jeg bare vinker ha-det-bra til bilistene til venstre for meg. Men tror du ikke kollektivfeltet forsvinner EN GANG TIL? Uten beskjed! Oppe ved Ellinsgrud og der, der svinger det liksom bare bort fra E6 uten forvarsel, og fanger meg i ei felle. Følger jeg veien oppover, mister jeg litt oversikten over hvor jeg egentlig befinner meg hen. Busser blir ledet inn på en vei hvor det neppe er lovlig for meg å følge, men jeg skulle jo i prinsippet ikke bort fra E6 engang. Grrrr....

Jeg er nok mer pinglete enn jeg hadde antatt. Jeg ble rent skjelven i kroppen av den tråklekjøringsbiten ved Ulvensplitten. Vurderte faktisk et øyeblikk å finne meg ei skulder og bare parkere, men der ute på skuldra kjører de jammen meg også som svin, noen av disse tohjulingene! Og det er sikkert litt elefant-i-glasshus av meg, å nevne det her inne.

Men jeg gleder meg faktisk ikke helt til hjemveien i morra. Den skal også foregå i rushet, samme vei. Og jeg elsker å slippe å sitte i den forbanna bilkøa, men kjenner at det kommer til å ta en stund å opparbeide nerver til å takle dette uten mega-adrenalin-kick og tilhørende skjelvinger.

Så hvis du ser en motorsyklist der i morra ettermiddag, som ser ut til å vingle noe voldsomt bak deg, så er det bare meg som skjelver.
Vær snill med meg.

Se deg ut et par ander MC'ister som du synes kjører nogenlunde fornuftig og heng deg på. La en med erfaring 'rydde vei'. De fleste bilister ser en ekstra gang i speilet når først mc'n passerer, så da går det som regel mye greiere for de som kommer like etter. Se alltid framover etter rom hvor det er plass til sykkelen din. Stopp og hindringer kan komme brått på. Hvis du blir tatt igjen av mc'er så slipp dem fram. Jo flere som kjører foran deg, jo mer oppmerksomme vil bilistene være når DU kommer.

Og ikke minst: Senk skuldrene og slapp av. Du vil være mye tryggere om du er avslappet (men forberedt).

[supermons]

Se deg ut et par ander MC'ister som du synes kjører nogenlunde fornuftig og heng deg på. La en med erfaring 'rydde vei'. De fleste bilister ser en ekstra gang i speilet når først mc'n passerer, så da går det som regel mye greiere for de som kommer like etter. Se alltid framover etter rom hvor det er plass til sykkelen din. Stopp og hindringer kan komme brått på. Hvis du blir tatt igjen av mc'er så slipp dem fram. Jo flere som kjører foran deg, jo mer oppmerksomme vil bilistene være når DU kommer.

Og ikke minst: Senk skuldrene og slapp av. Du vil være mye tryggere om du er avslappet (men forberedt).

Veldig godt råd å henge seg på en mer erfaren motorsyklist i køen, har gjort det selv, og føler meg nå veldig trygg på lanesplitting og køkjøring.. Men du må tenke fremover og se hvilke biler som er oppmerksomme og gjøre deg selv lett å se og høre.

I tillegg ville jeg anbefalt deg å montere veltesopper, de kan spare deg for problemer og kostnader hvis du skulle være uheldig en gang til.. Sjekk Jeanette sin tråd for litt mer beskrivelse. (PS: den nederste delen av innlegget, toppen er nok litt intern )

[Prookie]

Og hvordan ser man på motorsyklister hvorvidt de er erfarne eller ikke, der de kommer peisende i tur og orden?

Det gikk mye greiere på fredag. Utrolig nesten, hvor stor forskjell det er på å kjøre ca kl 16 og å kjøre ca kl 17 ut av byen.
Og nå er det slutt på moroa for en stund. Har kjørt MC til og fra jobb hver dag denne uka, og vi har kosa oss og jeg har utvikla meg videre.
Men i kveld satte han foten ned. Noe er galt! Jada, det er en ulyd der, som jeg vel har skrevet om i en annen tråd - den ulyden kan godt ha noe med ei bremseskive å gjøre, det snodige er at den lyden ikke er til stede når sykkelen er kald. Jeg må få sett litt på det der.
Men nå er det fram med lesestoff igjen, for nå tror jeg det har vært litt trøbbel med blandinga av luft og bensin i motoren. Jeg skrudde ned chok'en på vei hjem i kveld, tidsnok trodde jeg, men sykkelen mener visst noe annet. Motoren fusket og harket litt, og så var det stopp. I et lyskryss, hurra. Jeg fikk heldigvis fart på den igjen, nå med litt ulyd i motoren i forhold til normalt. Men den gikk da i det minste, og jeg kunne ikke la den stå der midt i trafikken. Så da ble det noen hundre meters kjøring, før den harka igjen og så var det stopp på et busstopp. Lang oppoverbakke foran meg.
Lot den stå i fred i noen minutter, informerte gemalen hjemme om problemene, og så fikk jeg jammen fart på motoren igjen. Kjente bensinlukt av eksosen. Lot den stå og gå med litt pådrag på gassen, choken fortsatt helt av, salte på og ga meg i kast med bakkene. Mishandling? Kanskje. Men vel oppe var det host og hark på nytt, og bom stopp.

Der står den. Fant en nokså trygg parkeringsplass inne på et gårdstun, utenfor trafikk. Venting og nye forsøk gav ikke resultat. Ringte hjem og bad pent om skyss. Mens jeg ventet, prøvde jeg én gang til, og jammen fikk jeg start igjen. Men nå var ulydene enda sterkere det tikket og raslet liksom der inne, hørtes overhodet ikke frisk ut. Lukten av eksos var også fremtredende, og selv om jeg holdt gassen jevnt, dro motoren tydelig ujevnt. Og til slutt hostet og harket den igjen, før den bare døde ut ...

I kaldt kveldsmørke frister det ikke å stå der og fikle med noe jeg ikke kan. I natt har en god venn gitt meg instruksjoner i dette med å undersøke og eventuelt bytte tennplugger, så kanskje jeg kan lykkes med noe i morgen. Gemalen luftet tanken om å eventuelt få TRILLA dyret hjem ... Det er snakk om noen kilometers strekning, og selv om det ikke er noen voldsomme bakker underveis, kommer det til å bli litt av en utfordring. Så nå krysser jeg virkelig fingre.

[Onsløv]

Bil og tilhenger? EVnt bil og slepetau... det siste er vel kanskje ikke helt optimalt Selv om det funket for å få min sykkel opp av grøften.

[Prookie]

Phuuu... for en tur det ble.
Minnerik, men likevel kjip.
Har skrudd ut tennplugger, studert dem, fotografert og sendt bilde til diagnostiker-kompis, forsøkt å tørke av dem, luftet ut litt damp (fila i noen sekunder) og skrudd pluggene på plass igjen. Fikk ikke start uten chok. Forsøkte til slutt med chok, og da kom den. Men så snart jeg toucha gassen, slokna hele sulamitten igjen. Etter noen slike forsøk fikk vi igjen start og lot den da bare rusle litt, uten gasspådrag og med full chok. Hørtes skikkelig ruskete og uggen ut, jeg har det for meg at den hørtes ut som en totakter, den putra liksom saktere og saktere, malte ikke slik jeg er vant til å høre den ... Og så var det stopp for siste gang i dag. Da sæla vi på med refleksvester og ga oss i dyttinga. Heldigvis har vi 2 biler tilgjengelig, så vi kunne ta bil nr 2 og kjøre bortover og hente bil nr 1 etter å ha trilla dyret hjem. Det er en om lag 3 km lang tur, med en lang men ganske slakk oppoverbakke først, og deretter mye nedover.

I morgen ringer jeg verkstedet jeg har parkert utenfor. Litt kjekt å ha et sånt et rett i nabolaget, men jeg har aldri brukt dem før. Håper de er litt kule og hjelpsomme, da. Så får de litt ekstra reklame i MC-forumet etterpå, og kanskje en potensiell stamkunde.

[Prookie]

7 grader i morges, sa gradestokken. Brrr. I morgen er det lovet 4 grader og regn på morran.
Men jeg skal kjøre bil, for min kjære Preccciousss er parkert hos verksted.
De var ikke så kule som jeg håpa på, men de har nå tatt imot den ... og satset på å få sett på den "i løpet av uka".
Så da finner jeg frem tålmodighetstuben og smører meg litt, og prøver å la det bli fredag før jeg begynner å mase.
I mellomtiden nærmer vinteren seg ... Jeg vil ikke!! Jeg titter allerede lengselsfullt ut vinduet når jeg hører en tohjuling som durer forbi ...

[Prookie]

Brodern er nå morsom.
Jeg fortalte ham om problemene, og han foreslo luftveisinfeksjon eller rusk i halsen, og lurte på om jeg hadde prøvd med skjerf...

Det viste seg at han fikk forbausende rett. Det var på en måte flere årsaker til problemet mitt; problem nr 1 var rusk/bunnslam i bensintanken, problem nr 2 var at bensinslangen mer eller mindre var på vei ut av tanken. Dermed stakk den ikke langt nok opp i tanken lenger, slik at bunnslammet fikk renne nokså fritt videre i systemet og lagde trøbbel i bensinfilteret. Stakkaren fikk rett og slett ikke næring. Ikke rart den ikke ville gå.

Nå har bensintanken vært skrudd av og skylt, nytt bensinfilter er satt inn, og herligheten er blitt henta hjem fra doktor'n igjen.
Skjerf får jeg vel kanskje heller bruke sjøl, nå som høsttemperaturen begynner å bli avløst av vintertemperatur.

Ellers loves det 8 grader og sol på søndag. 8 grader er ikke mye, men jeg har klær. Kanskje det kan bli luftetur?

[Prookie]

Det ble ikke luftetur den søndagen.
Derimot, på torsdagen etter...!
Belønningen for å orke å ta sykkelen i stedet for bilen på vei til jobb, ble at en herlig venninne dukket opp på jobb.
Hun tok meg med til Maridalen, et sted jeg ikke har greid å komme på at jeg burde besøke!
Skam på meg. Etter nesten 10 år i Oslo, hadde jeg enda ikke fattet at dit burde man dra.
Så flott sted, så landlig, og så kort vei fra tette byen!

Dessverre var rushet i full sving da vi kom oss ned fra Maridalen igjen. Vi hadde tenkt oss utover til Grava, men gav opp i rushet og fant oss litt mat i byen i stedet. Bedre lykke neste gang.

Og jeg er skikkelig pysete når det gjelder tråkling i kø og rush og sånt ... omtrent redd for å gjøre noe ulovlig.

[Prookie]

Og så ble det en i-siste-liten-KNALLtur på søndag som var!
Endelig har jeg drista meg ut en tur på Grava.
Sjekket litt kart på Alna for å sikre meg at jeg ikke tok feil av E18 og E6, sikret meg at jeg skulle finne riktig avkjøring - men da jeg fant den, var jo resten "piece of cake"! Stor takk til den som har satt opp så fint skilt ved Tusenfryd-avkjøringen.

Solen og jeg har strålt om kapp, men til tross for solen var det jammen godt å varme hendene på en kaffekopp i solveggen.

Og så, lenge leve ubestemmeligheten. Vingle-Petter fra Fjordland-reklamen kan bare gå og legge seg.
Når venner snapper opp at man har tenkt seg ut på kjøretur, kommer jo invitasjonene ramlende: "Hvis du er forbi her, så stikk nå innom!"
Jeg forlot Grava etter å ha sendt melding til kompis rett i nærheten, men han svarte jo ikke med det første.
Så jeg kjørte avgårde mot E6 igjen, med tanke for å besøke venn på Strømmen. Vel ute ved Klemetsrud fikk jeg lyst til å kjøre en omvei. (Nei, så rart.)
E6 er kjedelig, Enebakk-veien er mye morsommere!

Godt ute i Enebakk fant jeg et tjern jeg har passert flerfoldige ganger, som nå var ekstra nydelig i den lave høstsolen.
Dessverre tar mobilen min for dårlige bilder til at jeg gidder å legge ut forsøkene.
Men da hadde han endelig svart meg, han ute på Holmlia - og jeg var kald allerede, etter de mørke svingene på veien utover Enebakk.
Så da snudde jeg, da. Holmlia neste. Trodde jeg.

Neida, du. Tar man feil vei på Hauketo, havner man fort i Prinsdal. Og vet man ikke om den lille veien over Høgåsen/Toppåsen der, havner man fort i Kolbotn.
Som sagt, så gjort! Litt kartsjekk derfra, så fant jeg den nevnte lille veien over Høgåsen. Og nøt nydelig, arabisk kaffe hjemme hos venner, mens vi skravlet oss fullstendig bort.

Tiden flyr fort i godt selskap, og mens tiden flyr, kryper temperaturen nedover. Iallfall i disse dager.
Da herskapet signaliserte 7 grader ute, kom jeg til å tenke på at natten i forveien faktisk hadde bydd på frost hjemme hos oss.
Best å komme seg avgårde, ja. De 3 milene hjem ble KALDE. Jeg måtte faktisk stoppe på Trosterud for å varme lankene i varmt vann...
Og vel hjemme har jeg bare vranga av meg klærne og hoppa rett i dusjen. Men det hindret meg ikke i å bli forkjøla. Dessverre.
I dag har jeg holdt meg hjemme, halsen er vond og hodet føles fullt av bomull.

Men det var verdt det!!!