Jobbet i Perth og kjørte ned langs sør-vest kysten, bort til Esperance og så tilbake til Perth litt inni landet. Hadde dratt tilbake på dagen om jeg kunne, jeg også
Helt utrolig sted (og jeg så bare et lite hjørne attpåtil!). Som sagt hadde jeg bare mobilen til bilder, men men, de er fine å mimre til uansett
I utgangspunktet skulle jeg jobbe 2 uker og ha ferie ca 2. Jeg hadde lekt med tanken på å leie en MC, men bestemte meg ikke før noen dager i forveien. Plutselig hadde jeg vært i MC-sjappa og kjøpt utstyr, og hos en utrolig ålreit MC-utleier (
http://crmotorcyclerental.com.au/)
Skrekkelig varmt til tider.. av og til kjørte jeg inn på- og ut av rasteplasser uten å stoppe fordi jeg ikke fant noen skygge
Det gjorde det naturligvis bare desto deiligere å komme over en fin strand. Preston beach, ca en time sør for Perth.
Første dagen endte på Dunsborough backpackers', etter å ha besøkt fyrtårnet på Cape Naturaliste.
På dette tidspunktet hadde jeg ikke sett noen kenguruer enda, og var egentlig ikke helt klar over hvor vanlige de var å se. Jeg tenkte kanskje at de var som elgen i Norge, cirka. Derfor gikk jeg tilnærmet i fistel da jeg ble overrasket av en, rett i veikanten, mens jeg sto og leste kart. Husker jeg ropte høyt og tenkte at nå var jeg dagens heldigste motorsyklist. Hadde et "litt" annet forhold til dem et par dager senere, etter å ha måttet bråbremse for dem flere ganger daglig
Neste dag kjørte jeg fra Cape Naturaliste til Cape Leeuwin på Caves' Road. Bare å tenke på det gir meg fyrsninger nå. Helt fantastiske veier, enda mer fantastiske ting å se, og et nytt nivå av den bare-meg-og-motorsykkelen-min-frihetsfølelsen.
Utrolig hvor flotte veier holder seg uten telehiv.
Etterhvert som man kommer lengre sør blir skogene og trærne ganske imponerende. En av tingene jeg likte best med sør-vest-kysten var at lanskapet var så variert. En stund er det ganske øde ørken, så plutselig flotte, svære trær og åser.
Denne dagen endte på Cape Leeuwin, i solnedgang på Australias sør-vestligste punkt, hvor det Indiske hav møter Sørishavet.
Der var det også et stilig, nesten "forsteinet" vannhjul.
"Fine Dining" kaller jeg dette bildet
Fish & chips i en liten by kalt Augusta.
Innså etterhvert at disse skiltene ikke hang der bare for at turistene skulle ha noe å ta bilde av. Tror jeg telte 5-6 ganger hvor jeg måtte bremse hardt for å unngå kenguruer, en av dem litt småskummel hvor jeg kunne ha strukket ut armen og tatt på kenguruen.
En av de finere strendene på turen.. Prevelly Beach, hvor Margareth River renner ut i havet.
Etter dette kjørte jeg litt innover i landet. MC-utleieren hadde anbefalt meg veiene rundt Bridgetown. (Han hadde også påpekt at jeg bare burde fylle 98-oktan, men da tanken nærmet seg 1/4 og dette var eneste bensinstasjon i nærheten kunne jeg ikke være kresen.)
Veiene rundt Bridgetown var helt utrolige de også, ganske mange av dem brukt som rallyetapper.
Etter den lille ekspedisjonen til Bridgetown kjørte jeg sørover igjen. Dette var litt før Walpole, hvor havet kunne skimtes mellom de gigantiske Karritrærne.
Karritrærne er en av de største tresortene som finnes, og kan bli opp til 70 meter høye. Mellom Walpole og Denmark hadde de laget en "treetop walk".
Mange av dem er hule, og ofte kan de brenne i lang tid innvendig etter skogbranner, mens utsiden fortsetter å leve tilsynelatende upåvirket. Ganske interessant.
Masse kenguruer ved Denmark.
På vei mot Albany neste dag.
Tror det var flere idylliske, folketomme strender enn det var biler på veiene.
Masse digre øgler også...
Juletreet på hostellet i Albany
Så endel av disse også, men aldri lenge nok til å ta bilde
Sterling Range (hadde hverken hørt om eller sett dem på kartet, så det var en skikkelig overraskelse å plutselig se dem i horisonten)
Dette var ganske normalt i nasjonalparkene jeg var innom. Du tar en konvolutt, skriver reg.nummeret ditt, legger et par dollar oppi, og legger det oppi den lille postkassa. Mao: husk litt kontanter og en penn hvis du er på disse kanter
Også ganske normalt: "road trains". Mange steder var det flere av disse enn vanlige biler. Ble aldri helt komfortabel med den turbulensen de dro etter seg
Skogbrann og fremmed fauna er ikke populært i Australia, lærte jeg.
På vei videre mot Hopetoun og Esperance.
Overraskende nok er kameler også veldig vanlig i Australia, både ville og beitedyr.
Et av de få hotellene jeg overnattet på i løpet av turen, i Hopetoun som tilsynelatende var en fullstendig spøkelsesby utenom sommerferien.
Bensinstasjonen i Munglinup hadde den beste kaffen på hele turen.
Esperance er antakelig det fineste stedet jeg noensinne har satt mine bein. Dessverre var det litt forblåst og kaldt de dagene jeg var der. (Måtte faktisk innom en MC-butikk og kjøpe en buff!)
Utsikten fra hostellet:
En full scale replika av Stonehenge. Betalte 20 dollar for å labbe rundt der mutters alene i 5 minutter
Avslappende cruising rundt i Cape Le Grande-nasjonalpark.
Ville kenguruer i Lucky Bay (riktignok med et ganske avslappet forhold til turister
). Et av turens høydepunkter!
En "plystrende" stein.
Bakhjulet etter et... interessant... møte med litt grus i en avkjøring. Hadde ikke MCen vært såpass lik min egen Hornet, så tror jeg at jeg hadde gått på ræva.
Endeløs strand i Cape Le Grande.
Mot Perth igjen på en av de siste dagene.
Kreps kokt på lasteplanet av en "Ute". Australia!
November/Desember var visstnok fluesesong. Mye rart endte sine dager på visiet mitt.
Gruveområdet rundt Collie. Hadde jeg hatt noen ekstra dager skulle jeg kjørt via Kalgoorlie, hvor verdens største åpne gruve ligger, men det var grei størrelse på ting rundt Coalfields' Road også.
Historien om hvordan de bygget vanntilførsel fra Perth til gruveområdene er ganske interessant - en nesten utenkelig oppgave på den tiden.
Hele turen var ca sånn:
TL;DR: Sør-vest-kysten av Australia kan anbefales på to hjul!