Skiver MC liv i Thailand. Sesongen 2012 Norge er også i gang

[hansp]

Fint referat! Har knapt kjørt utenfor E6 i Sverige selv, så dette var interessant. Et lite minuspoeng for å nevne at det ble tatt bilder uten å poste noen

PGA tidsklemma er det ikke lastet opp noen biler her ennå.Men det kommer nok

[hansp]

Har lenge tenkt på å skrive litt her igjen, men pga jobb og andre aktiviteter som har tatt all min tid, har det ikek vært tid.
Sommeren 2011 investerte jeg i ny sykkel en Honda Wave 125, til den nette sum av 40 000 Thailandske bath (ca 8000 kr). Betalt kontant og levert på lastebil 2 timer etter at handelen var i boks. Kanskje ikke den mest macho sykkelen men den skal frakte meg ok Kjærsten samt bagasje rundt omkring i Thailand samt brukes til småkjøring. En annen fordel med denne er at den kan repareres overalt. Alle har deler til den og på hvert eneste liie sted finnes det minst ett verksted som kan fikse den. Sykkel med kurv ser vel heller ikke helt bra ut men praktisk er den.
Dagen etter at sykkelen var levert var det klart for første langtur, vi skulle kjøre fra Chayapom til Ban Krot, en tur på rundt 30 mil. Klokken 0800 bar det avgårde. Kvelden i forveien var kartet studert og jeg hadde laget noter. Ikke alle Thailandske veiskilt har "våre" bokstaver men alle veier har nummer så dette skulle gå bra. Må også nevne at det tar ca 3 måneder å få skilter på nye kjøretøy, men i følge forhandleren og mine gode venn som har flere år bak seg på MC i Thailand, er det bare å kjøre uten skilt så lenge man har papirer på forsikring og kvittering fra forhandler på at sykkelen er kjøpt og betalt samt at avgifter er betalt. Men som de sa til meg ha noen hundrelapper i lomma i tilfelle du blir stoppet.
Så bar det avgårde 2 personer og en relativt tung ryggsekk på en 125 ccm uten skilt og med 5 km på telleren. De første 10 milene gikk greit. Men så skulle vi ut en stor hovedvei, og her var det kontroll, alle kjøretøy ble stoppet. Vi hadde ikke lyst til å bli kontrollert, så vi snudde (man vet aldri med politiet der nede) og kjøre inn til tettstedet vi akurat hadde passert. Vi stoppet her og kjærsten min spurte en av de lokale mc heltene om det var mulig å kjøre utenom kontrollen, det var det, han kjørte foran oss og guidet oss via noen sideveier og ut på hovedveien noen hundre meter nedenfor kontrollen.
Ute på denne hovedveien som vi skulle følge de neste 12 milene var det varmt. Solen skinte fra skyfrihimmel der var flatt og gikk stort sette rett fram, sykkelen marsjet greit i mellom 80 og 90 km/t. Mye trafikk, selv om vi kjørte i litt over fartsgrense(80) ville alle forbi oss noe som var ganske slitsomt. Etter 5 - 6 mil var det på tide med bensin samt cola og is. Det var også godt å komme av sykkelen, for det verket i rompa. Salen på en Honda Wave er ikke laget for å kjøre noe særlig mer enn 10 mil pr dag.
Etter at vi hadde fått is og cola og Lille Røde hadde fått bensin var det ut på veien igjen. Etter ett par mil var det ny kontroll, jeg var helt sikker på at vi kom til å bli stoppet, ikke fordi vi hadde kjørt for fort men fordi jeg var utlending og kjørte sykkel uten skilt. Jeg slakket farten og ventet på stoppsignal, men vi ble ikke stoppet. Senere fikk jeg vite at mange av politiene ute på landet ikke kan noe særlig engelsk og derfor syntes det er flaut å stoppe falanger (thailandsk for utlending).
Veien gikk gjennom noen landsbyer, og her gikk det sakte og det hendte at det var lyskryss, det å stå å vente på grønt når det er over 35 pluss er varmt, veldig varmt. Men skal ikke klage på varmen, det er verre å kjøre over fjellet i Norge når det er +2 og sludder.
Etter å ha kjørt på hovedveien veldig lenge så var vi endelig i Prokonchai, og skulle nå ta av og kjøre mot Ban Kroat. det var deilig å komme inn på en mindre trafikkert vei og samtidig vite at nå var det bare rundt 5 mil igjen. Nå gjorde det nemlig veldig vondt i rompa.
Veien gikk nå gjennom ett vakkert landskap med risåkre og frodig skog rundt oss, selv om det verket i kroppen var det flott å kjøre her. Her måtte vi passe oss for dyr som skulle til og fra beite.

Lille Røde rundet 30 mil på telleren og vi var framme på Ban Kroat Garden resort. Dette er et sted som drives av en Sveitser her finnes det rom med dusj svømmebasseng samt restaurant og bar.
Nå var det godt med en øl og en øl til. Vi ble det store samtalsevne i Ban Kroat denne kvelden, vi ble sett på som helt gærne som hadde kjørt så langt på motorbike.
Det ble tidlig kvelden, og vi bestemte oss for at neste dag skulle vi kun kjøre noen få mil lenger ut på bygda for å hilse på familien til kjærsten.
Fortsetter...

[hansp]

Dag to på denne turen ble det kun litt småkjøring ut på landet for å hilse på familien. Pga flommen som hadde vært var en del av den veien borte, så det var laget en midlertidig vei ved siden av, denne omkjøringen bestod av jord og var våt og glatt. Hadde egentlig mest lyst til å bære sykkelen over, men kjørte ut i søla og fikk testet sykkelen offroad egenskaper, som ikke var av de beste, men vi kom da over med æren i behold og søla på både på fører passasjer og sykkel.
Her ser dere den midlertidige veien.
På kvelden ble det Thailandsk grillfest, det ble kjøpt inn mat og drikke, og vi hadde en hyggelig kveld som ble avsluttet med badminton i gata.

Neste dag kjørte vi ut til grensen mot Cambodsja, her lå det en restaurant nede ved vannet som hadde veldig god mat. Her var de ikke vant til at det kom turister, så meny kun på Thai men med bilder. Kjærsten min vet hva jeg liker så hun bestilte, og maten var veldig god.


Resten av dagene her nede i Ban Kruat tok vi det rolig ruslet litt rundt på markedet tok noen korte dagsturer og ble kjent med noen flere Falanger (utlendinger). På bildet mater jeg en 8 mnd gammel elefant
Den siste kvelden vi skulle være her var det fotball landskamp mellom Thailand og Vietnam i byen Buriram som ligger noen mil unna. Hadde nå blitt kjent med en hyggelig kar fra Nederland som ordnet billetter til oss. Så sammen med han og 10 andre tok vi plass på lasteplanet på en av pickup'ene som var leid inn for anledningen og dro på landskamp. Det ble en hyggelig kveld med mye drikke og morro. Det ble også såpass sent at avreisen tilbake til kameraten min som var i huset sitt i byen Tepsatit måtte utsettes en dag. Jeg fant ingen grunn til å kjøre 30 mil på sykkel i 30 – 35 graders varme med hangvover.
En dag forsinket salet vi opp sykkelen og la avgårde med Tepsatit som mål, vi kjente nå veien fra turen ned så det var bare å peise på, og litt utpå ettermiddagen var vi framme. Etter mange timer på sykkelen i steikende sol hadde jeg nå fått skikkelig skille.

I Thailand så nytter det ikke å kjøre med fullt utstyr.Som kammeraten min sa « kjører du i shorts og t-skjorte og holder deg på veien så går det bra, tar du på fullt utstyr så dauer du i løpet av noen timer». Sånn er det bare, så kjøreutstyr her er shorts, t-skjorte og sandaler, hjelm og hansker samt solbriller og gule nattbriller når det mørkner. Vi vet at dette ikke gir rare beskyttelsen men så kjører vi også forsiktige og defensivt. Har nå kjørt mange 100 mil der nede og aldri kommet opp i farlige situasjoner. Dette kommer nok mye av at Thailandske bilister er vant til motorbikes. Ikke som i Norge hvor Norske bilister glemmer oss fra sesong til sesong.
fortsettes