Det store Høst eventyret del.02
Det siste jeg så før jeg la meg i går kveld, en rolig camping... den svake støyen fra mennesker som prater, ler og koser seg på campingen...Veeeel! Det gikk ikke mange timene før unge lovende Hansen våkner av at teltduken pisker han i trynet. Hva i Hel&$"#%.... det blåser, regner og er helt forbanna texas. Hadde det ikke vært for at teltet stod med kortenden mot vinden, hadde det nok røket denne natten.
Det første som slår meg er at teltet er ødelagt... hva gjør du nå? hvor søker du tilflukt? står sykkelen enda? man hører campingstoler og annet knask leke pingpong mellom bobilene som står parkert borte med sanitærbygget. Jeg ser en lysstråle mot teltduken og unger som griner. Den franske familien som hadde telt ved siden av meg, ble tatt på sengen de også.
Det er bare å stupe ut å redde det som kan reddes. Jeg får bardunert opp teltet, jepp i boxer og hodelykt
Når jeg omsider kommer meg inn i teltet igjen, er jeg ferdig dusja og klar for soveposen igjen. Fy faen for en amatør tabbe, men men.... learning by doing.
Etter å ha ryddet ned camp, fått seg en kjapp matbit på Rema ett tusen i Måløy går turen videre mot Geiranger. Jeg kjører videre mot Naustdalsetra og den nydelige grusveien som går over til Bjørkedal.
Fra Måløy og hit er det ikke veldig spennende vei, men akkurat nok svinger til at man koser seg i mellom 80 og 100 på mopeden. Jeg svinger inn på skistadion som ligger i starten på denne veien. Er du i sona kan jeg absolutt anbefale å kjøre her i stedet for Stigedalen. En leken smal grusvei med fantastisk natur rundt.
Det blir noen stopp oppi dalen her. Veien er tidvis veldig "humpete" akkurat som det er små bratte bakker hele tiden, så man kan hoppe og leke seg litt her under kontrollerte forhold, er jeg blitt fortalt
Hørt at det er ganske artig å løfte framhjulet litt på toppen av bakken å wheelie ned. Men slik er naturligvis forbeholdt ungdomen
Jeg fyller på med vann i elven, vet det er snakk om harepest i år... men jeg tar en sjanse. Kaldt, friskt fjellvann..... finnes ikke maken til eventyrsmaken.
Jeg fortsetter ned på E39 og videre på gamleveien mot Fyrde hvor de berømte Paddene er gjort plass til
før jeg fortsetter videre mot Sæbø.
Nok en fantastisk dag på 2 hjul. Helt greit at det er litt lett overskya, det hindrer den verste varmen.
Det er noen minutter til fergen skal gå, så jeg rekker å kikke meg litt rundt i bygda. Hjelpe meg så flott her er. Fjord, høye fjell og storslått natur gjør noe med meg. Vet det arrangeres noe vinter greier her for ski og randonee folket. En eller annen festival som jeg har vurdert å være med på. Ikke umulig at jeg blir å hive meg rundt på dette i vinter.
Peder vinker oss omsider ombord i fergen, asken fra jubben har satt seg fast i natogenseren som har x antall striper og propeller på skuldrene. Når du har den rangen å vinker ombord bilister, da er det ikke mye bemanning
Skuffelsen var stor når jeg hører den automatiske tale greien for sikkerhetsprosedyrene ombord. Hadde et lite håp om en lite show i kiosken hvor Peder gjør som flyvertinnene
Jeg befinne meg i Hjertet av Sunnmørsalpene, rett før jeg triller inn på parkeringen til hotell Union kikker jeg lengselsfullt opp på Slogen, det river i sjela at jeg enda ikke har vært oppe her enda
Vet ikke om dere husker når Truls Svendsen skulle overnatte her på den hurtigrute turen? Det sies at det spøker her, å det har jeg ikke vondt for å tro. Det er noe creepy med hele stedet
Jeg fortsetter turen videre forbi
Lyngstøylvatnet og "oppover" Norangsdalen, hjelpe meg for et skue. Jeg har kjørt her før, men det er lenge siden. Jeg er faen meg like fascinert jeg som turistene er. Helt utrolig hvor mye magisk Norge har å by på rundt om
Jeg kommer meg ned igjen på Fv60 hvor jeg har to alternativer, enten mot Stranda og to ferger før jeg er i Geiranger. Eller kjøre via Stryn og kjøre litt kjedelige Oppstryn før man kommer seg over til Geiranger. Jeg skulle vært innom å handlet litt i Stryn, samt at det tar minst tid. Elle melle, Stryn it is!
Turen fra Hjelle, etter Oppstryn og videre mot Geiranger byr på noen små innslag av eventyr de også. Jeg lar meg ofte fascinere av tanken på hvem
som har bodd her oppgjennom tidene, hvordan områdene ble brukt og hvor hinsides med arbeid det må ha vært å komme seg hit før det var vei
I det jeg kommer ut av siste tunnelen før jeg skal ta til venstre mot Geiranger begynner det å rykke kraftig i fotohånden. Jeg vet jeg har 100vis av bilder fra samme sted før, men jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke gå amok med kamera
Jeg skal opp igjen samme vei i morgen, så jeg trøster meg med den tanken.
Jeg syntes ofte det er artig å ta bilder fra stedene de mest kjente bildene blir tatt. Her er det til tider texas og det går i ett banka kjør på alle mulige språk. Få gir inntrykk av å forstå hverandre, men gestikulering skjønner de fleste
Det er jo lett å se hvorfor de oppfører seg som tullinger å bare MÅ ha et bilde, eller selfie
Jeg "sjekker inn" på Geiranger Camping, som jeg er blitt veldig fan av. Gode sanitær anlegg, gratis wifi som dekker hele plassen og man ligger midt i smørøyet.
Jeg slår av en prat med de tyske jentene som har slått opp telt ved siden av meg og er tydelig interessert i motorsykkel. Jeg er usikker på hvor mye av innholdet i de to vinflaskene som står på bordet som er igjen i flaskene. Men frekvensen på praten kan tyde på at det nærmer seg tomt
Jabbsaft gjør underverker for selv den mest introverte
Det blir ikke så sent i kveld heller, er litt sliten etter forrige natts uvær. Så jeg kryper meg omsider inn i teltet, tryner på puten, oppdaterer sosiale medier og forsvinner inn i trallala land.....zzzzzz
I neste kapittel blir jeg å fortelle litt om hva som skjedde når ryggen min røk, turen videre mot Vågamo og Norske TET.... Følg med
Blir ikke video før i slutten av neste kapittel