Først litt om meg
Jeg er en mann som nærmer meg 30 med stormskritt (det vil si nesten 27 år). Jeg jobber til daglig som kontaktlærer på en ungdomsskole på Jessheim. Jobben som lærer gjør at jeg har veldig lite tid til fritidsaktiviteter (som turer) i ukedager og helger, men fordelen er jo den berømte sommerferien. 8 uker med ferie å fylle åpner opp for ganske mange muligheter til å komme seg langt, og å nyte turen dit. Jeg har hatt en del hobbyer, som pistolskyting, fotografering, akvarium osv., men nå har jeg solgt alt dette og satset alt på motorsykkelen.
Mitt liv på veien
Min motorsykkelkarriere startet høsten 2015. Jeg hadde akkurat fylt 25, jeg hadde nettopp avsluttet studiet. Jeg mistenker at det var et snev av midtlivskrise som traff meg. Plutselig begynte jeg i full jobb, og jeg forstod at mange år med øl i en studentpub skulle byttes ut med foreldremøter og kurs.
Motorsykkel var noe jeg lenge hadde drømt om, men økonomien hadde ikke strukket til i studietiden. Plutselig hadde jeg fått min første ordentlige månedslønn, og jeg forstod at "dette har jeg råd til!". Jeg tok derfor sikkerhetskurset (du vet: Det kurset hvor du betaler for å høre at "du kommer til å dø!"?), og teoriprøven bestod jeg med glans. Jeg rakk et par kjøretimer før snøen kom, og dette var nok til å få meg bitt av basillen. Jeg begynte å snuse på egen sykkel, og jeg forelsket meg veldig i en Suzuki VZ800 Marauder. Plutselig eide jeg motorsykkel, også kom snøen.
Etter mange timer øvelseskjøring og kjøretimer, så var førerkortet i boks i juni 2016. Totalt tilbakela jeg 5000km på Marauderen denne sesongen, men jeg var ikke fornøyd. Sykkelen gikk som ei klokke, og jeg var veldig fornøyd med den. Dessverre satt jeg veldig ukomfortabelt på den, og jeg tok meg i å grue meg til langturer. For det meste kjørte jeg rundt i ring i nærområdet, og jeg følte aldri at jeg kom meg på de turene jeg hadde drømt om. Det ble en liten tur til Danmark, men ellers ble den mest brukt til pendling til jobb. Det var flere årsaker til dette, men først og fremst var sykkelen feil for meg. Det sitter langt inne bare å skrive det, for jeg var veldig glad i sykkelen. Sykkelen ble parkert for høsten, og jeg brukte store deler av vinteren på å drømme om ny sykkel og en bedre sesong 2017.
...Og det ble ny sykkel i 2017! Jeg hadde fulgt med på Finn lenge, og jeg hadde siktet meg inn på en sykkel i Street Fighter-segmentet. Plutselig dukket det opp en Suzuki GSR750 fra 2013 til en fornuftig pris og med riktig ekstrautstyr. Det gjorde veldig vondt å selge Marauderen, men all tvil forsvant da jeg satte meg i salen på GSR-en og startet den opp første gang. Vi ble enige om en pris, og plutselig var den min! Nå står den i garasjen til bestefaren min, og jeg har vært innom flere ganger siden jeg kjøpte den for bare et par dager siden. Først og fremst for å se på den og høre på den, men også for å drømme om alle turene jeg skal på til våren. Denne sesongen skal bli bedre enn den forrige! Dessverre er jeg av typen som ikke klarer å se på noe uten å se potensielle forbedringer, så jeg merker at dette kommer til å bli en dyr vår.
Nå kommer den lange vinteren. Samme dag som jeg kjøpte sykkelen, så begynte det å snø. Det har ikke stoppet siden. Våren virker som et våt drøm for øyeblikket, og jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal holde ut.
Som jeg skrev innledningsvis, så kommer denne bloggen til å handle om turer, opplevelser og erfaringer fra en nybegynner. Mange av dere har helt sikkert kjørt nøyaktig de samme turene, gjort dere akkurat de samme erfaringene osv., men for meg er alt dette nytt. Jeg ønsker å prøve og feile, men selvfølgelig sier jeg tusen takk når noen deler av sin visdom
ordrett det du skrev i posten over,
Kriser har det vært fleire av, men ikkje noe Midtlivskrise 
