Egentlig er det litt teit å selge motorsykkelen bare fordi jeg strøk. Jeg mener: hvis jeg hadde bestått hadde jeg fortsatt hatt A2-sertifikat til oktober 2018. Om jeg består på første forsøk neste år vil jeg ha det til Mai/Juni 2019. Så..egentlig en ubetydelig forskjell i det store og det hele. Det er bare snakk om 1 måned med kjøring. Kanskje 1-2 måneder. Det blir bare unødvendig og veeeldig kostbart å plutselig skulle selge motorsykkel og så ta langkjøring og evt. banekjøring og trinn tre på tung og så kjøre opp på en tung motorsykkel som tross alt vil være annerledes og kanskje litt vanskeligere ettersom de er enda mer følsomme?
Nå som det er 12 timer siden jeg strøk og hodet har roet seg litt ned så tenker jeg at jeg bare må beholde den lille ninjaen min. Jeg visste jo at det smarte valget ville være å vente til neste år, men jeg valgte allikevel å ta sertifikatet i år (eller prøve å ta det i år..). Delvis fordi jeg ville ha sertifikatet fortest mulig og delvis fordi jeg absolutt ikke stoler nok på meg selv til å ha en tung motorsykkel full av potent kraft som skriker etter å bli forløst. Jeg ønsker jo også å bli kjempe god til å kjøre motorsykkel og jeg tror en god måte å nå det målet på er å starte med små sykler og lære å kjøre dem ordentlig og kunne presse de mot grensene. Hvorfor skal jeg plutselig endre mening fordi jeg strøk en gang?
Jeg var ikke god nok denne gangen. Jeg var for nervøs, jeg leste ikke godt nok til sikkerhetskontrollen og jeg jeg var ikke metodisk nok med den daglige sjekken. At ting glepper når jeg er nervøs er jo tross alt et tegn på at det ikke sitter i ryggmargen. Om jeg ikke takler stresset jeg opplever på en førerprøve vil jeg heller ikke takle stresset ute på veien. Om jeg ikke klarer å forholde meg til lovverket og omgivelsene har jeg jo ingenting på en vei å gjøre. Når det er sagt kan jeg det jo egentlig, for jeg har tross alt bil-sertifikatet, men når jeg kjører motorsykkel så blir det foreløpig for mye å forholde seg til og all tankekraften min går til å behandle motorsykkel fremfor å forholde meg til omgivelsene.
Neste år må alle de enkle tingene bli autonome. Jeg kan ikke tillate meg å bli stiv, ikke være bevisst med blikket, ikke få med meg skilt, osv. Jeg må ha kontroll over tankene mine og da
SKAL jeg ha sertifikatet. Kanskje er det ok å stryke, det gjør meg kanskje mer bevisst og det har definitivt gjort meg mer skjerpet. Jeg var ikke god nok, men jeg skal bli god nok.
Her er beskjed fra sensor. Oppgave 1 er krypkjøring og oppgave 5 er unnamanøver. Å vurdere omgivelsene synes jeg er mye vanskeligere.
Se på det som en kjedelig måte å lære av sine feil på. Du vet jo akkurat hva du kan forvente ved neste oppkjøring
. Jeg vet ikke helt jeg..
.
.