I vinter da jeg begynte å tenke på å kjøpe meg litt større grus-sykkel (altså før GS-kjøpet), snekret jeg sammen en dagstur-rute som kunne være en grei «ild-dåp» hvis det evt. skulle bli kjøp av slik sykkel. Ruta var på ca 46 mil hovedsaklig grus, og egentlig litt i lengste laget på slik undelag i mine øyne. Men det kunne jo være en grei test.
I går var tiden inne for å prøve ut denne ruta med GS,n.
Kjørte først litt asfalt oppover til Jømna, før det ble litt grus, og så innom Cirkle-K på Trysilvegen litt ovenfor Elverum. Fant ut at det var greit å toppe opp med bensin, da det er forholdsvis langt mellom stasjonene videre på ruta. Så ble det litt kjedelig asfalt oppover Trysilvegen til Osensjøen, men så bar det ut på grusen igjen.
Svingte oppom Vestby da jeg aldri hadde vært oppi der før, og kom ned igjen omtrent midt på Osensjøens østside.
Artig vei og flott utsikt litt oppi bergesiden øst for sjøen:
20190615_114549 by
biker7, on Flickr
20190615_114703 by
biker7, on Flickr
Nordre Osen ble passert, og ferden gikk videre nordover langs Osdalsveien. Veien her starter som ganske bred grusvei, men blir smalere og trangere når man kommer litt oppover. Dette er også en del av TET-ruta, og jeg skulle følge denne en stund nå.
Ble en kaffestopp omtrent halvveis langs Osdalsveien:
20190615_123821 by
biker7, on Flickr
..og en liten bilde-stopp når jeg nærmet meg slutten av denne strekningen. Sølen-fjella i bakgrunn:
20190615_131109 by
biker7, on Flickr
En liten asfalt-stubb til Elvbrua, og så videre på grus nedover Elvdalen langs Trysilelva. Fint nedover her.
Tok igjen og kjørte forbi en Ducati Multistrada (tror jeg..), som forøvrig var den første sykkelen jeg hadde sett langs grusen. Nesten litt rart når jeg nå befant meg langs TET-ruta på en slik flott dag værmessig.
Men når jeg nærmet meg Engerneset møtte jeg en hel haug med hovedsaklig GS,er.
Fra Engerneset hadde jeg lagt inn en liten vri på TET-ruta opp mot Bittermarka. 2 km oppover Engeren og opp Gløtsjøvegen var planen, og noe jeg også prøvde. Men etter noen hundre meter oppover her meldte jeg pass, for her snakker vi bløt, gjørmete traktorvei og jæævli bratt !
En liten stopp ved Engerneset igjen for en matbit og en titt på kartet, og så ble det «hoved-grusveien» oppover mot Bitter-marka. Meget støvete oppver her, så egentlig glad jeg ikke lå i ræva på noen annen «grus-racer».
Flott oppå fjellet her, og litt dumt det ikke ble noen bilde-stopp.
Kjørte Flendalsvegen til Granåsen, hvor jeg forlot TET-ruta for denne gang og fortsatte mot Trysil.
En liten bensinstopp i Trysil, så vidt innom Trysilvegen, og så ut på grusen igjen. Denne grus-strekningen startet forøvrig med en meget trang bom-passering. For å si det slik, med sidevesker hadde det ikke gått, for jeg var borti med veskeholderne som sitter på sykkelen..
Når man passerer en stengt bom i ene enden på en slik vei, er det også store sjanser for at det befinner en stengt bom i andre enden. Så det var med litt spenning jeg alene bega meg ut på denne 22km lange øde strekningen.
Og når underlaget etter en stund forandret seg til veldig grov grus lagt i temmelig tykt lag, ble ikke saken noe bedre.. Jævli slitsomt å kjøre på, og saken ble vel ikke noe bedre med nesten utslitt 50/50-dekk foran og en gradestokk som nå viste «temmelig varmt»..
Men etter å ha kjørt på «velte-punktet» i noen kilometer, ble endelig undelaget bedre. Og plutselig befant jeg meg i andre enden ved en bom som selvfølgelig også var låst. God plass rundt bommen på ene siden, men var ganske blaut myr nedi der..
Hadde nok så vidt i tankene om det sikreste var å snu og kjøre samme vei tilbake, men faen heller ! Det ville jo være et nederlag
, og noe skikkelig dritt med over 2 mil retur og det tidligere nevnte undelaget..
Etter litt avkledning (bynte nå å bli VARMT), en matbit, og litt nærmere undersøkelser av underlaget nedi grøfta, tok jeg sjansen. Og det gikk bedre enn forventet.
Men litt rart med det, når jeg ikke er helt vant enda med såpass tung sykkel til slike utfordringer.
Egentlig greit å være flere i følge når man roter seg borti slikt på ukjente veier.
Her har GS,n endelig kommet seg forbi bommen.
Bildet lyver nok en del, for var ganske myk og blaut den grønne myra nedi grøfta :
20190615_161038 by
biker7, on Flickr
Så ble det litt asfalt 16 km vestover langs vei 208 (Lutnes-Trysilvegen) , før jeg svingte av på en ny grusvei som skulle ta meg mot Gravberget. Men etter 5km møtte jeg en låst bom som var litt værre.. Sto midt på ei bru uten noen muligheter til å komme rundt.
20190615_164200 by
biker7, on Flickr
Måtte bite i det sure eplet og snu denne gangen. Og litt svett og sliten, og med kvelden som nå nærmet seg, fant jeg ut at det kunne være greit å avbryte gruskjøringa og ta litt raskere veier enn planlagt hjemover. Og etter å ha fjernet foret i jakke og åpnet alle lufte-muligheter, var det egentlig litt godt å få avkjølt seg med fartsvinden langs Trysilvegen.
Når jeg kom hjem i halv sju-tia, sto telleverket på ganske nøyaktig 50mil etter dagens tur.
Ble et par små returer og noen små utfordringer, men det hører jo med på slike turer. Noen flere asfalt-mil enn planen helt på slutten, men også noen mil lengre enn planlagt rute.
GS,n besto denne «fagprøva» med glans.
Så tror nok jeg har truffet greit i forhold til hva jeg var ute etter i forhold til slik «Allrounder». Og den nye salen er faktisk en del bedre enn orginal-salen.
Klart tresmaken kommer litt etter 30-40mil, men går fort over med en liten pause. I tillegg prøvde jeg på denne turen å stå og kjøre litt mere enn jeg er vant til. Men den derre stående kjøringa er ikke noe jeg blir helt forlikt med altså.
Joa, går greit noen minutter innimellom, men får liksom ikke til noen komfortabel stilling synes jeg. Mulig det hadde hjulpet litt med styreforhøyere, men tror kanskje jeg er mest en «sittende sjåfør».
Hvis man feks. ser på filmene av Palma, tsHansen og co ,så virker det jo som at dem står på syklene mere eller mindre hele tia
(sikkert noe «hardcore-image»-greie
), og DA er det jo selvfølgelig ikke noe rart at de ikke klager over vonde ræver/seter heller !