OPPSUMMERING
I løpet av «Alpetur 2018» ble det jo noen erfaringer, både på godt og litt vondt.
Slike turer er jo balsam for sjela mens man koser seg på herlige veier i diverse alpepass og flotte fjellområder. Ihvertfall hvis man er heldig med været.
Men Tyskland er jo et ganske stort land, og det må derfor kjøres over 100 mil før man kommer til «rosinen i pølsa». Klart man kan «pine» seg igjennom på Autobahn i løpet av 2 dager/1 overnatting, men synes for egen del at dette kanskje er i meste laget. Ihvertfall på Tracern. Har tidligere brukt litt mere kapabelt redskap på Autobahn i form av både ZX12R og ZX9R, og disse var nok vesentlig bedre egnet til formålet. Men i alle tilfeller blir Autobahn bare et nødvendig onde i mine øyne. Men skulle jeg velge meg en sykkel av de jeg har hatt som passer greit både på Autobahn og i svingete alpepass, så trur jeg faktisk at jeg setter en knapp på ZX9R,n. Rask og ganske komfortabel på Autobahn, og morsom og lett å håndtere i alpepassene (ca 180 kg tørr).
ZX12R var litt tung i de krappeste svingene, men selvfølgelig en jævel på Autobahn.
Så er det jo selvfølgelig en mulighet å bruke litt lengre tid gjennom Tykland, noe vi delvis gjorde. Men da går det jo enda lengre tid før man kommer ned til «smørøyet». Og de alternative «halvstore» veiene i Tykland man da eventuelt må kjøre for å få tilbakelagt litt distanse, er ikke akkurat så veldig små, spennende og svingete.
Finnes jo selvfølgelig små, artige veier her også, men man oppsøker jo ikke disse i rent «transport-øyemed», da det går litt for lang tid.
Når man så er ferdig med fine dager og kjøring nedi alpe-strøka, så tar man fatt på den lange veien hjemover. Først opp igjennom Tyskland igjen, og evt. slik vi gjorde, gjennom Danmark og Sverige. Vi snakker da minst 190mil transport på hjemturen for vår del. Så jammen går det bort mye tid og mange mil i transport altså.
Vi var borte i 14 dager, og av disse så oppholdt vi oss da 5-6 dager i alpestrøka. Altså mesteparten av turen kan kalles transport. Missforstå meg rett, mye kos med billig mat, øl og andre opplevelser i løpet av disse 8-9 dagene også.
Men i bunn og grunn transportdager. Når det gjelder mil, så ble ca 140 mil tilbragt i alpestrøk av totalt 430 mil. Altså kan 290 mil kalles transport.
Man kan jo selvfølgelig ta ferje delvis hjemover også, både fra Kiel og Danmark. Men tidsmessig er det jo ikke mye å spare. Blir jo også litt mindre antall mil på denne måten (ref. Kielferja), men dreier seg da eventuelt bare om en dags kjørings lengde som da må tilbringes på ei ferje i stedet.
Så mitt poeng er altså at jeg synes det er litt langt å komme seg til «fjellstrøka» sør for Tyskland.
Og spesielt hvis man bare har et par ukers tid til rådighet.
MEN har det jævli ålreit mens man er der da.
Jeg kan også si litt om turister og trafikk. Virker som det blir mere og mere folk nedover.. Kan jo selvfølgelig skylde oss selv litt når vi reiser i kanskje den verste turist-tiden, men ikke alltid man har mulighet til ferie-avvikling tidligere eller senere. Men vi har vært på slike turer på ca samme tidspunkt tidligere, og det har ikke vært så mye trafikk tidligere år. Blir vel kanskje slik med en verden i stadig utvikling.
En god del trafikk på Autobahn, men dette gikk igrunn overraskende bra.
Litt tregt innimellom grunnet veiarbeid, men vi slapp lange køer og total stopp. Noe som var helt greit i varmen. På litt mindre veier i Tyskland var det ofte mye trafikk, spesielt ved tettstedene/byene man kom i nærheten av. Kombinasjonen litt kjedelige veier, masse lyskryss, køkjøring og varme er ikke så gøy på motorsykkel..
I nesten alle pass/fjellveier jeg kjørte så synes jeg faktisk det var overraskende lite trafikk.
Helt topp med andre ord.
Men nedi dalene i «fjellstrøka» er mitt inntrykk litt anderledes. Ofte masse biltrafikk (mange av de turister), lastebiler etc. i begge kjøreretninger. Og så har vi disse bilturistene som skal ligge 20-30 (-40!) km/t under fartgrensa da.
Vil påstå at disse er hovedgrunnen til den trege trafikken her. Greit nok å være på ferietur og titte litt på naturen og omgivelsene. MEN det må da for SVARTE gå ann å titte litt i speilet også innimellom da, og svinge til siden for å slippe forbi køen !!
Men neida, de mener tydeligvis det går helt fint med minst 20-30 kjøretøy i kø bak seg, mens man koser seg i «slowmotion» og bare tenker på seg selv.
Skjerp dere !!
Ble i slike situasjoner produsert noen gloser inni hjelmen på en overopphetet motorsyklist kan man si.
Når det gjelder overnatting, så var det en liten gjenganger at det var litt vanskelig å få rom for natten. Skyldes sikkert delvis at det har blitt mere turisme. Men her kan vi nok sikkert skylde oss selv litt også, da vi satset på overnatting «rett på døra».. Er nok online-bestilling som gjelder i dag, og vil tro det hadde gjort det litt lettere. Enten bestille dagen før eller litt tidlig på avreisedag. Må nok vurdere dette ved eventuelt senere turer i disse områdene.
Vi var vel egentlig heldige med været på denne turen. Stort sett fint kjørevær nedover Tyskland og i alpene. Men det var til tider mere enn varmt nok nedi dalstrøka, spesielt bak tidligere nevnte kø-turister. Og i perioder på vei hjem nordover var det egentlig litt for varmt for en kar som ikke tåler alt for mye varme.
Dette gikk nok litt utover humøret noen ganger, men ikke verre enn at turen totalt sett var verdt det.
Var mye herlig kjøring i fjella nedi sør.
Men ble vel igrunn litt overrasket over den dårlige asfalt-kvaliteten en del plasser. Er nok på tide med oppgraderinger over en del pass.
Kjøremessig må jeg nok si at Grossglockner var i en klasse for seg selv, både når det gjelder asfalt og passe krappe svinger til skikkelig tohjuls-kos.
Verdt de euroene som må betales. Flott kjøremessig er også deler av Giovo- og Stelvio-passset. Men de bratteste, krappeste hårnålene er vel ikke akkurat det helt store rent kjøremessig. Men allikevel veldig artig å kunne «krysse av på lista» disse utrolige konstruksjone både i Østerrike, Slovenia, Italia og litt i Sveits.
Syklene våre fungerte knirkefritt hele turen.
Eneste jeg gjorde med Tracern var å smøre kjedet 4-5 ganger. BMW-Bjørn slapp til og med dette (ref kardang).
Men må vel kunne si at Tracern ikke akkurat er den helt ultimate motorvei-raceren. Den første tiden nedover Autobahn var faktisk ganske slitsom, spesielt for skulderpartiet. Men jeg gjorde nok kanskje en liten tabbe ved å glemme og sette på en litt høyere vindskjerm før avreise.
Litt høyere «Puig Sport» ville nok hjulpet litt. Men fikk justert den lille skjermen min fra laveste til høyeste posisjon, og det hjalp en del. Sittekomfort/sete har jeg jo skrevet litt om i tidligere innlegg.
Kjørte første del av turen med setet i laveste posisjon, men har vel nå desverre funnet ut at dette heller ikke hjelper så veldig mye i lengden.
Fikk heller litt vondere i ryggen på de lengste etappene pga. forandret sittestilling. Så setet ble flyttet tilbake til høyeste posisjon når vi nærmet oss «fjellstrøka» .
I litt lavere hastigheter, mere aktiv kjøring, og pass-kjøring fungerte Tracern veldig bra.
Hadde det vesentlig artigere nå enn sist jeg befant meg nedi slike områder, da på en 40-50 kilo tyngre ZX12R.
Så, blir det alpetur neste år?
Kan vel med temmelig stor sikkerhet si at svaret er nei.
Har hatt en fin tur totalt sett, men er nå mettet for en stund.
Satser nok da heller på tur langs litt mindre trafikkerte vestlandsveier, eventuelt nordover.
For jammen kan det være fint her i Norge også.
Blir det alpetur om 2 år da?
Usikker..
'Følelsen nå er vel at det er litt langt ned til «fjellstrøka».
Hvis man kunne «viske ut» Tyskland fra kartet, så hadde nok situasjonen vært en annen.
Men nå har jo følelser og lyst en tendens til å brått kunne forandre seg, så plutselig er tonen en helt annen.
Og ellers så finns det jo fly og sykler til leie feks. nederst i Tyskland, så dette er jo også en mulighet man kan ha i bakhodet.
Time will show.
2018-jul-17-1-1330-1400-IMG_3548 by
biker7, on Flickr